Dagsavisen 14.07 2008

Ifølge rapporten, er amerikanske etterretningssjefer sterkt bekymret for det omstridte prosjektet. – Hvis den burundiske telefonen får langdistansekapasitet, vil det være mulig for dem å nå kontinentale USA og deler av Canada ved bare å trykke på noen knapper, advarer en av etterretningssjefene.

CIA skal ha tatt skritt for å forsvare landet i tilfelle Burundi skulle ta i bruk telefonsystemet. Og nå, etter avsløringene, vil ikke Washington lenger utelukke et militærangrep mot den burundiske nasjonen for å stanse det kontroversielle programmet.

Vel, slik ble i det minste «etterretningsavsløringen», inspirert av krisen vis-à-vis Iran, nylig presentert på det satiriske amerikanske nettstedet The Onion. Men spøk til side et lite øyeblikk, for etterretning kan være alvorlige greier. I 2003, for kun fem år siden, gikk USA til angrep mot Irak nettopp basert på en etterretningsrapport. Og snart kan Washington komme til å gjøre det igjen – mot Iran.

Ingen kan avskrive behovet for etterretning i internasjonale relasjoner. Hvis et land som Iran, eller for den saks skyld Nord-Korea, får atomvåpenkapasitet, vil det umiddelbart forandre maktbalansen langt utover deres hjemområder. Farlig kan det også bli – i verste fall kan millioner av mennesker bli drept.

Dermed er det åpenbart at en stat søker informasjon bak fiendens linjer. God etterretning kan også hindre krig, ettersom begge sider i en konflikt vil kunne kjenne motpartens kapasitet og konkluderer at ingen vil være tjent med et sammenstøt.

Men i Midtøsten har en i de senere årene sett mange tilfeller der hensyn til etterretning og sikkerhet får regelrett trampe over grunnleggende demokratiske ideer. Nå er ikke Midtøsten velsignet med en overflod av demokratier. Regimet i Syria, for eksempel, bruker nettopp «sikkerhetshensyn» og konflikten med Israel for å rettferdiggjøre den fortsatte unntakstilstanden og undertrykkelsen i landet.

Mangelen på demokrati gjør også at en etterretning ikke alltid kan gjøre en tilfredsstillende jobb. I 1990 gjorde Saddam Hussein bokstavelig talt sitt livs tabbe da han beordret invasjonen av Kuwait. Hans egne etterretningsfolk våget ikke, av frykt for Saddams vrede, å advare ham mot hans egne planer. I Midtøsten finnes det dessverre ikke så mange demokratiske ideer det går an å trampe på.

Men USA, et land med grunnlovsfestede rettigheter og demokratiske valg, er i dag en mektig faktor i Midtøsten. Og en grunnstein i demokratiers beslutningsprosesser er åpenhet, noe som vanskelig kan forenes med etterretningstjenesters krav om hemmeligholdelse. Men når nettopp slik hemmelig informasjon legges til grunn for store beslutninger om krig og fred, som i Midtøsten, kan demokratiet selv komme til å tape.

I angrepet mot Irak i 2003, for eksempel, brukte CIA irakiske opposisjonsgrupper som kilder, grupper som jo ville ha Saddam fjernet. Opposisjonsgruppene overdrev rapportene om irakiske masseødeleggelsesvåpen, og slik endte USA opp i en krig der etterretningen hadde levert premissene – i en hemmeligstemplet rapport.

Eller i Israel, et land der det også holdes demokratiske valg, har få til nå satt spørsmålstegn rundt et angrep mot et mål i Syria i fjor, et angrep som kunne ha utløst en regional krig. I stedet ble saken ble lagt under militærsensuren, men uansett har de fleste israelere så stor tillit til landets etterretning at de vil akseptere «forklaringen» – at målet var en syrisk atominstallasjon. Kanskje var det tilfelle, men etterretningen i Israel har fått makt som kan true de demokratiske beslutningsprosessene. I Israel er de fleste også villige til å akseptere at sikkerhetshensyn gjør at man ikke kan holde en offentlig debatt om landets atomvåpen.

Faren for at beslutningsprosesser i demokratiske land blir underlagt ikke-demokratiske institusjoner vokser nå i forkant av et mulig angrep mot Iran. Informasjonen rundt det iranske atomprogrammet kommer nesten utelukkende fra etterretningskilder. Kanskje er informasjonen riktig, kanskje ikke. Men balansegangen, der demokratiets prinsipper også blir ivaretatt, blir stadig vanskeligere å ivareta. Og jo større trusselen oppleves, jo lettere er det å overbevise om at «tiltak» er nødvendig. Dette er en fare for demokratiet.

Men nå tilbake til spøken. En kan le av «telefonsystemet med langdistansekapasitet fra Burundi», men en trenger faktisk ikke å dra lenger enn til Sverige for å finne en vel så skremmende telefonspøk – fra virkeligheten. Riksdagen besluttet nylig å gi etterretningen adgang til alle landets telefonsamtaler, fakser, SMSer og e-poster. Av sikkerhetsgrunner, selvfølgelig. Som i Saudi-Arabia og Kina. George Orwell kunne ikke ha klekket ut en bedre idé. En får i dag bare håpe at de svenske parlamentarikerne ikke våger seg på en slik farlig langdistansetelefonsamtale – som skal ha en kapasitet til å nå helt fram til sentrale deler av Oslo, inkludert kollegaene i Stortinget.

När man ser den här videon, förstår man att Kineser, Koreaner och Japaner, lättare kan ta sitt eget liv i stressade situationer. Ta andra världskriget som exempel, där Japanerna kastade sig ut för stup, skar upp sina magar och sprängde sig själva med granater bara för att slippa bli tillfångatagna. Hedern går före allt. Hjärntvättade ? Jajamensan. Nu generaliserade jag ganska grovt. Men det blir roligare så.

 P.S. Lösenordet verkar inte funka. Skriv www.nordbaren.wordpress.com istället för 20initiativet.se. Då funkar nog lösenordet sen D.S.

-Henka

Via Barone (solo lui!)

Il Padrino
Venerdi' 13
Amistad
Freddy vs Jason
Rambo
Via col Vento

Beh, se non altro ha un certo gusto cinefilo... ma... Freddy vs Jason? Bah, misteri del gossip...

Sembra anche avere una fissa per Sean Connery ed Elizabeth Taylor.

Imperdibili la galleria fotografica e il forum con i commenti dei visitatori.

http://www.imdb.com/name/nm0453535/

E' tutto vero, cliccate QUA!

Ecco il Caro Leader col suo iPodino nuovo fiammante:

Allora Woody Guthrie in un certo senso aveva ragione!

More geetarz, less ICBMs! Will The Circle Be Unbroken!

Qui vediamo un Antonov AN-2 "Colt" Nordkoreano rifornire in volo un quasi contemporaneo Boeing B-52H "Stratofortress" dell'aeronautica statunitense. (clicca x ingrandire)

Qui sotto invece possiamo ammirare il rude profilo del Caro Leader, intento a degustare un pregiato Sauvignon della Valle di Pyongyang. (la funzione d'ingrandimento e' stata disabilitata per ovvie ragioni di statura).

Salute, Hic!

Ebbene cari lettori, oggi si celebra nientepopodimeno che il 65esimo compleanno di Kim Jong Il, in arte CARO LEADER.

Happy birthday sagomaccia!

NORDCOREA: INTERO PAESE CELEBRA 65ESIMO COMPLEANNO DI KIM
PROCLAMI CONTRO RISCHIO AGGRESSIONE USA E RAZIONI EXTRA DI CIBO

Seul, 16 feb. (Adnkronos/Dpa)- L'intera Corea del Nord celebra oggi il 65esimo compleanno del suo leader Kim Jong Il. Immagini televisive da Pyongyang mostrano migliaia di coppie, le donne vestite nei colorati abiti lunghi tradizionali, che ballano nella piazza centrale della capitale. Mostre e concerti sono previsti per solennizzare l'evento, in questo ultimo bastione dello stalinismo praticamente isolato dal resto del mondo. Secondo i media sudcoreani, sono state anche distribuite razioni alimentari extra (di riso e merda? NdA).

Clicca per ingrandire (1041x760)

Eh la Nord Korea...

<baroon> eh, guardate la tempra, il fisico...
<baroon> se al caro leader gli girano, invade tutta la west coast yankee...

Il militare ha poi aggiunto: “Pyongyang appare in lotta con se stessa per riuscire a mantenere il suo vasto esercito. Il mio giudizio è basato anche su un colloquio avuto con la mia controparte cinese, Cao
Gangchuan, che ha visitato Seoul la scorsa settimana dopo un viaggio a Pyongyang”. “Le cause possono essere molte – spiega – tra cui l’aumento del prezzo del petrolio che rende sempre più difficile tenere in piedi strutture come quelle militari, che vivono di energia”.

L’impressione del ministro è confermata anche da un’altra fonte militare a Seoul, che dice: “Kim Jong-il ha sempre meno appoggi nel Paese. Prima, quando era al potere il padre, le Forze armate mangiavano, si vestivano e avevano case dignitose. In questo modo, si era formata una élite militare fedele al regime che con pugno di ferro bloccava ogni tentativo di rivolta popolare”. “Ora – continua – in parte per gli sprechi e in parte per il malgoverno del figlio, neanche loro riescono a vivere in maniera decente e si chiedono sempre più spesso se valga la pena continuare a opprimere il loro stesso popolo”. “Continuando di questo passo – conclude – Kim ha due prospettive davanti: una rivolta armata per mano dei generali o la morte fisica dei suoi soldati per fame”.

Fonte: Asia News

Pyongyang (Corea del Nord) - C'è una grossa novità nel budget nazionale 2006 varato dalle autorità nord-coreane, una novità che qualcuno spera possa avvicinare il paese al resto del Mondo. Il piano nazionale di spesa, infatti, quest'anno si fonda su tre priorità, vale a dire: spese militari, spese nel settore agricolo e spese per l'innovazione.

Sebbene il rafforzamento dell'apparato militare rappresenti il 15,9 per cento del totale degli investimenti, una percentuale superiore di molte volte rispetto a quella dei paesi democratici, gli obiettivi espressi dal chairman dell'Assemblea del Popolo supremo, Choe Thae Bok, sono molto ambiziosi e vanno in tutt'altra direzione: entro due decadi la Corea del Nord dovrà trasformarsi in una super-potenza del software. "È urgente - ha dichiarato Choe - costruire un network di informazione nazionale e sviluppare tecnologie di programmazione rapidamente, così da trasformare il nostro paese in una potenza nello sviluppo di software".

La strada può sembrare un tantinello in salita agli osservatori internazionali, viste anche le molte difficoltà frapposte fin qui dall'esecutivo nordcoreano alla diffusione di Internet: oggi in Corea del Nord solo un ristretto numero di funzionari di alto grado ha accesso alla rete e sono pochissime le famiglie che dispongono di un computer a casa. Ma per quanto possa essere ambizioso, il progetto nordcoreano secondo alcuni apre a nuove speranze di riconciliazione con il resto del Mondo.

Il fatto che la rivoluzione digitale entri nella rigida progettazione economica della Corea del Nord secondo alcuni testimonia un "nuovo orientamento" del regime nordcoreano rispetto alle nuove tecnologie. Ma già nel luglio del 2005, quando fu attivato un collegamento in fibra ottica tra le due Coree, tutt'ora formalmente in guerra l'una con l'altra, in molti avevano sperato nell'alba di una nuova era di sviluppo.

Per riuscire nell'intento, Choe spera di coinvolgere i sentimenti patriottici dei nordcoreani ai quali si è appellato affinché sviluppino "una abitudine e un modo di vita dove tutti si diano duramente da fare per apprendere la Scienza e la Tecnologia e diventare uno scienziato ed un tecnico". "Abbiamo dinanzi - ha dichiarato - l'obiettivo importante di sviluppare rapidamente scienza e tecnica ultramoderna, e portare la scienza e la tecnologia della nazione ad un livello più alto in un tempo breve con uno sforzo che si basi sulle potenzialità e le fondamenta esistenti".

Va detto però che nonostante i progressi dell'ultimo decennio il vero problema del paese rimane quello alimentare. Lo scopo principale del nuovo budget, riporta Reuters, è "risolvere il problema cibo completamente", come ha dichiarato il premier nordocreano Pak Pong-Ju.

Fonte: Puntoinformatico.it

<barone> eh, sara' determinante, tutta l'italia guarda la nk...milioni di emigrati nella terra del sol dell'avvenire...

Eh la Nord Korea...

Adesso forse il regime, guidato ora dal figlio Kim Jong-Il, ha compiuto il primo passo verso un assai relativo disgelo. Non ci sono annunci ufficiali ma fonti diplomatiche bene informate hanno ispirato uno scoop all'agenzia di stampa giapponese Kyodo: la Corea del Nord ha inventato le tasse. Inventate perché in una società comunista integrale, e in cui tutto appartiene allo Stato, è semplicemente illogico che lo Stato dia con una mano e tolga con l'altra: le fonti di reddito vengono dalle esportazioni e, quando va, dagli utili della gestione delle risorse nazionali.

Questo non riguarda soltanto i salari ma, e forse ancor di più, i redditi da «proprietà», che in un Paese come la Corea del Nord sono prevalentemente agricoli. Ma il regime sembra avere scavalcato la contraddizione imponendo una tassa sulla terra senza riconoscere la proprietà privata della terra. La formula escogitata si chiama «tassa di utilizzazione del suolo pubblico». Che rimane dunque dello Stato, che viene dato in una specie di appalto ai contadini che debbono allo Stato una parte del raccolto o di altre forme di reddito.

È abbastanza per parlare di «liberalizzazione»? In senso pratico no, ma può significare il cauto indebolimento, se non caduta, di un tabù. Tassare un qualunque reddito individuale significa riconoscerlo e intaccare così il dogma della proprietà collettiva dei mezzi di produzione. I motivi dell'esperimento sono molto probabilmente legati alla necessità di mobilitare al massimo le energie produttive di un Paese che una prolungata crisi economica di sistema ha ridotto ormai a ruolo di uno dei mendichi del mondo.

Sono stati anni di fame nella Corea del Nord, nel senso proprio del termine, con carestia e vittime, dissanguamento anche demografico. In buona parte la popolazione nordcoreana è sopravvissuta grazie agli aiuti della Corea del Sud, formalmente umanitari ma in realtà avanguardia di un processo politico di graduale riavvicinamento fra le due metà di un Paese spaccato dalla più durevole fra tutte le guerre fredde del Ventesimo secolo. Cautamente si pensa (anche se si evita la parola) a una riunificazione, che però non dovrebbe avvenire «alla tedesca», proprio perché l'esempio della Germania ammonisce i governanti di Seul a non caricarsi improvvisamente del peso di una società in fallimento. Gli accordi sono dunque o simbolici o visibili nel campo della politica estera: il progetto di riarmo nucleare ha messo i nordcoreani in cima alla lista, assieme all'Iran e, fino alla guerra, all'Irak dei membri dell'Asse del Male. Una sfida cui Pyongyang risponde mescolando un'accelerazione del programma di riarmo alla trattativa, al fine dichiarato di ottenere uno scambio: rinuncia all'arma nucleare in cambio della rinuncia di Washington a un cambio di regime. In questo gioco si è inserita da tempo la Cina, al tempo stesso mediatrice, protettrice della Corea del Nord e sua paziente «educatrice» sulla via delle riforme. È pensabile che la decisione di introdurre la tassazione sull'utilizzazione del suolo pubblico costituisca una concessione alle pressioni di Pechino. Anche perché c'è una somiglianza fra questo passo e le misure prese in Cina per uscire dalla proprietà collettiva agricola delle Comuni di maoista memoria onde diminuire il divario fra la stagnazione nelle campagne e il tumultuoso sviluppo industriale.

Una precedente avvisaglia si era avuta con l'istituzione in alcune aree al confine sino-coreano di «zone speciali» modellate su quelle istituite da decenni dal governo cinese delle vicinanze di Hong Kong prima della restituzione alla Cina della colonia britannica. La «invenzione» delle tasse pare essere il passo numero due. Anche se come invenzione non è in sé gran che: un contadino che versa al «proprietario» una parte dei frutti della coltivazione è esistito in Occidente per secoli. Si chiamava mezzadro.

di Alberto Pasolini Zanelli

Da Il Giornale

Ecco un fotogramma tratto da "Northkorean Birds", remake del lungometraggio hitchcockiano "Gli Uccelli" (The Byrds, 1963). Nell'immagine possiamo ammirare il barone, mentre viene attaccato da uno stormo di piccioni capitalisti, durante le riprese, avvenute nella capitale Nordkoreana. Notare il volto atterrito del Nostro. Prima della scena, sprezzante, aveva dichiarato: "gli uccelli? Mi fanno 'na sega".

De siste par dagene har jeg omtalt noen av artiklene på kjendis.no, der Dagbladet tilsynelatende plasserer det som er for dårlig til å ligge på dagbladet.no. Jeg har omtalt både CBS-reporteren som ble anklaget for å ha forført noen i Irak, Abid Q. Rajas dramatiske møte med naturkreftene og en artikkel om en tragisk tatovering. Alle tre ble pinget via Twingly.com, som fører til at tittelen på blogginnlegget dukker opp under artikkelen og kan klikkes og leses. Litt underlig å forklare dere som allerede benytter blogger dette, men likevel.

Uansett. Jeg fikk en masse kommentarer til posten om Raja, og jeg kunne se at det ble linket til bloggen under artikkelen. Det samme gjaldt også artikkelen om hun fra CBS, der jeg var svært kritisk til journalisten som hadde skrevet artikkelen. Den var både tendensiøs og dårlig skrevet, i tillegg til at den avslørte, synes jeg, et slett kvinnesyn.

I dag skrev jeg om kvinnen som tatoverte seg, et tema jeg har tatt opp her tidligere. Jeg benyttet samme fremgangsmåte som jeg alltid gjør, men linken til bloggen dukket aldri opp under artikkelen. Dette var underlig, men slikt hender fra tid til annen. Jeg gikk inn på artiklene om Raja og CBS, og oppdaget at det ikke lenger ble linket til min blogg.. Andre blogger, også svært gamle bloggposteringer, dukket opp - men altså ikke mine. Linkene er fjernet fra artiklene, og nå virker det som om jeg ikke får lov til å lenke fra nye artikler.

Jeg kan ikke konkludere med annet enn at dette er sensur fra Dagbladet/Kjendis.no sin side, og trolig grunnet mitt ofte kritiske syn på innhold, form, tematikk og språk i artiklene som publiseres på disse nettstedene. Ofte er det virkelig slett journalistisk håndverk, men det å påpeke dette eller være uenig, blir altså sensurert. Jeg opplever dette som svært urimelig og et brudd på min rett til å fritt ytre meg, på lik linje som andre, uavhengig av om jeg er enig  eller uenig med nettstedets redaksjonelle linje.

Slik behandling hører hjemme i stater som Nord Korea og Kina, der knebling av opposisjonelle og "annerledestenkende" har vært tradisjon, men å oppleve dette på en norsk nettavis - er urimelig og trist.

Jeg skal være forsiktig med å være FOR bombastisk, men dette ser ikke bra ut Dagbladet, ikke bra i det hele tatt...

Lenkene under her er til  en del artikler hos Dagbladet og kjendis.no for å teste om linkene dukker opp under artiklene, og inneholder ikke noe relatert til denne posten. Jeg beklager hvis du kom hit for å finne konkrete kommentarer om artikler hos Dagbladet/Kjendis.no, men dette er eneste måte å sjekke hvorvidt de linker til meg.

Alle kommentarer mottas med takk.

Update: Når man tar en titt på artikkelen om tatovering på kjendis.no, ser man de fem første blogginnleggene og får informasjon om at det totalt er seks som blogger:

Hvis det finnes flere enn fem, kan man utvide feltet for å se de som ikke vises, i dette tilfellet en ( 1 ) blogg. Når man gjør dette, får man plutselig tilgang til åtte ( 8 ) som blogger om dette, og der dukker jammen mine innlegg opp også. Twingly har åpenbart gjort jobben sin, det er Dagbladet som tilsynelatende sensurerer. Dagbladet, avisen som hevder å drive oppsøkende og avslørende journalistikk, kveler altså kritiske røster:

Det i särklass mest hycklande landet i världen, nämligen USA tog i veckan och stärkte sin tätposition när det gäller att utöva rollen som kontrollgalen storebror och maktfullkomlig polis.

En uppenbarligen paranoid federal domstol beslutade nämligen att amerikanska gränsvakter har full rätt att kopiera all tänkbar information i din dator, mobil och mp3-spelare om Du nu händelsevis skall in i landet. Bäst av allt är att det INTE behöver föreligga någon misstanke what so ever.

De blåa medelmåttorna i detta amerikaniserade land älskar ju som bekant att racka ner på sköna länder som Kina, Kuba, Nord-Korea m.fl. så fort ämnen som yttrandefrihet, integritet och demokrati kommer på tal.

Kina får alldeles för ofta klä skott för att utöva stenhård kontroll över sina medborgare, man kallar även gärna Kina för diktatur o.s.v. För när det gäller att ösa skit över nationer som gärna håller sig till vänster så finns det nämligen ingen hejd.

Nu pissar USA ordentligt på de demokratiska grundvärderingarna som de säger sig vara så mån om. Land of the free och allt crap de försöker lura i oss.

Således frågar vi oss följande...

• Vad ska de mest USA rövslickande moderaterna säga nu ?  
• Varför försöker VLT mörka detta ?

I 1981 bombet Israel 2 atomreaktorer i Bagdad og stoppet dermed Saddam Husseins atombombeplaner. Og godt var det, ellers er det ikke umulig at den irakiske diktatoren ville ha brukt dem  -  eller i hvert fall ha brukt dem som pressmiddel mot andre stater.

Den 6.9.2007 gjentok Israel bedriften og bombet en hemmelig kjernereaktor ved Eufrats bredder i det østlige Syria. Slik gjorde de en foreløpig slutt på president og diktator Bashar al-Asads utvikling av atomvåpen. Reaktoren var i stand til å produsere plutonium, som kan brukes i atombomber.

Basert på informasjon fra flere kilder var USA og Israel blitt overbevist om at Nord-Korea assisterte Syria i byggingen av reaktoren, som var skjult i ørkenen, og at den ikke var konfigurert for fredelige formål. Reaktorens design lignet mye på Nord-Koreas reaktorer, men var større. Israelske spesialstyrker fant radioaktivt materiale av nordkoreansk opprinnelse på et anlegg i Syria, før det ble bombet av israelske fly. I strid med sine internasjonale forpliktelser hadde Syria ikke informert The International Atomic Energy Agency (IAEA)  om byggingen av reaktoren. Og efter at den var blitt ødelagt var al-Asads regime raske til å begrave bevisene for dens eksistens i en hemmelig dekk-operasjon, der det ble bygget en ny bygning rundt den gamle. Dette bidro til å styrke overbevisningen om at den ikke var planlagt til bruk i fredelig virksomhet.

SIOE Norge minner om at, i januar 2006 avviste Syrias president Bashar Assad en forespørsel fra FN om å møte kommisjonen, som etterforsker drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri. Men Syrias tidligere visepresident Abdul Halim Khaddam  hevdet at syriske myndigheter stod bak drapet.

USA forlanger nå at Syria ”must come clean” overfor verden angående sine ulovlige kjernefysiske aktiviteter. Det syriske regimet støtter terrorisme, utfører aksjoner for å destabilisere Libanon, tillater at utenlandske soldater og terrorister passerer Syrias territorium på vei til Irak, og undertrykker sitt eget folk. Hvis Syria ønsker bedre relasjoner til det internasjonale samfunn bør det sette en stopper for denne virksomheten.

Den vestlige verden har lenge vært alvorlig bekymret for Nord-Koreas kjernefysiske program. Nord-Koreas hemmelige samarbeid med Syria på dette området bekrefter denne bekymringen. Gjennom ”The Six-Party Framework” (Kina, Russland, Syd-Korea, EU, Japan og USA) har det vært gjort forsøk på å oppnå kjernefysisk nedrustning på den koreanske halvøy. USA vil nå forsikre seg om at anriking av uran₂₃₅ og andre kjernefysiske aktiviteter opphører i Nord-Korea.

Byggingen av Syrias reaktor representerte en farlig og destabiliserende utvikling både for regionen og verden for øvrig. Dette spesielt fordi konstruksjonen ble utført i det skjulte og i strid med de inter-nasjonale prosedyrer, som skal bidra til å overbevise verden om et fredelig formål for kjernefysiske aktiviteter. Utviklingen virker som en kraftig påminnelse om at regimer, som støtter terrorisme og bidrar til ustabilitet, ofte samarbeider med hverandre om slike aktiviteter.

Dette viser igjen at det internasjonale samfunn har god grunn til å følge nøye med i Irans virksomhet innen kjernefysikk, og vurdere den risiko som denne aktiviteten medfører for stabiliteten i Midt-Østen. For å møte denne risikoen bør det internasjonale samfunn ta videre skritt for å gjennomføre de resolusjoner, som er vedtatt av FNs Sikkerhetsråd angående Irans kjernefysiske virksomhet.

Europa kan ikke sitte med hendene i fanget og risikere å bli satt under press fra muslimske diktatorer, som benekter at Holocoust fant sted, og som tror at de muslimer som dør i kamp for Allah kommer direkte til Paradiset og Allah, der de vil bli belønnet med 70 jomfruer og kan få drikke så mye alkohol de vil !

Folk, som er opptatt av spenning, fyll og sex, har neppe de nødvendige psykologiske bremser for å forhindre en kjernefysisk krig.

Utvikling av atomvåpen i muslimske stater må derfor forhindres med de nødvendige midler.

Som inte låter Ronnebys invånare avgöra om de vill ta emot fler flyktingar i Ronneby,nu är detta ingen märkvärdig fråga då fler kommuner idag stoppat sin flyktingmottagning och sist nu i raden var Helsingborg.Men vi i (sd) Ronneby är inte förvånade då detta är så socialdemokraterna ser sin syn på demokrati.Sedan kan man ju tänka sig att folkomröstningen hade gett de resultat man inte vill ha hos de styrande i Ronneby.För det är många i Ronneby som hade velat rösta.

http://svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=33782&a=1104954&from=rss

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article2385917.ab

http://www.expressen.se/kronikorer/ulfnilson/1.1141287/sverige-haller-pa-att-forsvinna

http://www.svd.se/kulturnoje/nyheter/artikel_1184815.svd

http://www.blt.se/nyheter/tt_inrikes/stor-polisstyrka-bevakade-sd-debatt(608086).gm

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article919527.ab

http://www.skd.se/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080206/NYHETER/246278725

I Torsdags den 24 April KF Eringsboda blev vi grovt påhoppade utav så gott som  samtliga partier förutom (kd) där allt annat debatterades utom vår motion om att låta folket i Ronneby bestämma om de vill ta emot fler flyktingar eller ej.

Först ut var skolnerläggarna och allianssvikarna (fp) med Christian Mahrle "Matjordskrängaren" som bara väste "skäms" och bara gav kritik mot (sd) men motionen kunde han inte besvara.I rask följd kom sen centerns "sätta ner foten" Michelsson inte han kunde heller svara på motionen utan brast ut i en massa kritik mot (sd) som inte hade något med motionen att göra,något svar på avslaget gavs inte.

Därefter äntrade Ronnebys egen komiker scenen,vänsterns Peter Bowin  eller mera känd som "mannen som jagar snälla damer från röda korset".Han var så upprörd i talarstolen så han visste inte vad han skulle ta sig till,sen brast det till slut för honom då han undrade om (sd) skulle dika ut bottenhavet och skapa en kanal mellan Svergie och Finland,sätta upp ett Gunnebostängsel mellan Sverige och Norge samt riva Öresundsbron,vi i (sd) Ronneby kan lugna Bowin att några sånna tankar har inte vi just för tillfället.Sen blev vi beskyllda för att sprida dynga ,jag bollar den tillbaks ,det har vänstern alltid gjort sen de bildades.Detta visar även på vilken nivå man vill föra en debatt.

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=1042&a=765872

http://www.youtube.com/watch?v=0UGnfIBNdBI&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=cnK05lFRO3o

Efter detta träder Carlbrant (rp) upp i talarstolen och även hon besvarar inte motionen och skäl till avslag,nej istället tycker hon det är fel att vi pratar med folket på stan även nämdes att att vi inte hade något stöd märkligt märkligt ?,tydligen vågar inte Ronnebypartiets folk visa sig på stan, är väl där man ska föra debatten och prata med folket ? Vi svergiedemokrater vågar det trots Bowins stenkastande kompisar...

http://www.skl.se/artikel.asp?C=361&A=51427

http://sydsvenskan.se/skane/vellinge/article318797.ece

http://sydsvenskan.se/skane/vellinge/article318710.ece

http://www.val.se/val/val2006/slutlig/K/kommun/10/81/roster.html

Avslutar gör Susanne Lundgren (m) med att kalla vår politik 1800 tals politik och famför kritik mot vår abortgräns men med (kd) kan tydligen Lundgrens kompisar samregera med,de "nya moderaterna" är samma gamla moderater .Märkligt var också att Lundgren förträngt sin kollega Fredrikssons kritiska uttalande liksom Kjell GGs när debatten gick om utökandet utav flyktingmottagande i KF.

"Jag vet knappt om jag vågar säga detta,men vi vet att det kommer hit folk som inte borde vara här"

Roger Fredriksson(m)

"Det går främlingsfientliga strömmningar på torget i Ronneby,folk kommer fram till mig och frågar varför det bara är folk med utländsk härkomst som vistas på torget,som gammal polis känner jag många och de undrar varför inte de har något att göra om dagarna. Vad tänker du göra åt det Jan-Anders"

Kjell GG Johansson(m)

I detta debattklimat väljer vi i (sd) Ronneby att inte bemöta och varför skulle vi ,tala ni alla andra om nu varför Ronnebyborna inte får delta i denna så viktiga fråga ,voteringen slutade 46-3.

http://www.ostran.se/nyheter/kalmar/juholt_saellan_i_talarstolen/(comment)/view

http://lokaltidningen.net/nyheter/nyhet.php/430

Sen blev vi påhoppade med anledning utav partiets förflutna vad nu detta hade med motionen att göra,därför postar jag ett par länkar nedan så ni inte förglömmer övriga partiers förflutna.Kasta sten när man sitter i glashus är nog det värsta man kan göra :-)

http://www.svd.se/kulturnoje/understrecket/artikel_1393209.svd

http://www.gt.se/nyheter/1.1159505/politiker-strippade-tvingades-avga

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article52762.ab

http://www.sr.se/vastmanland/nyheter/artikel.asp?artikel=1664665

http://sv.wikipedia.org/wiki/Statens_institut_f%C3%B6r_rasbiologi

http://svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=8402&a=128600

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article94002.ab

http://www.vitabussar.se/rasbiologi1.htm  

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=2390&a=571583&previousRenderType=1

http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/artikel_258561.svd

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article434637.ab

http://www.svd.se/nyheter/inrikes/artikel_1214379.svd

Ved å gå til denne internettsiden, kan du være med i en verdensomspennende online protestere mot landene som er karakterisert som såkalte internettfiender. Disse er Hviterussland, Burma, Kina, Cuba, Egypt, Etiopia, Iran, Nord-Korea, Saudi Arabia, Syria, Tunisia, Turkmenistan, Uzbekistan, Vietnam og Zimbabwe.

Reporters sans frontières, som den opprinnelig heter, er en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet.

Vi i GCI Communique oppfordrer alle til delta i protesten.

Og for å snakke om noe helt annet, vet du hva favorittfilmene til Kim Jong Il er? Hvis du gjettet Lillefot og vennene hans gjettet du feil. Og merkelig nok er det heller ikke Team America. James Bond og Rambo derimot, synes Kim'ern er topp.

Be afraid. Be very afraid.

Og mens vi snakker om Korea, så minner jeg om at konkurransen "Spot the capitalist country" fremdeles er åpen.

(via Marginal Revolution)

Il barone va in giro vestito tale e quale!

Den russiske webdesigneren Artemii Lebedev kom nylig hjem fra ferie / diktatursafari i Nord-Korea. Til glede for oss europeere som dessverre ikke slipper inn i landet, har han publisert feriebildene sidene på nettet. Her følger et lite utvalg bilder som viser at Nord-Korea slett ikke bare er sult, menneskerettighetsbrudd og kjernevåpen.

Først to bilder som får norske samferdselspolitikere til å sikle: Nord-Korea har nesten ingen bilulykker og aldri bilkøer.

Elektriske piggtrådgjerder rundt alle strendene sørger for at Nord-Koreas badestrender aldri er overfylte. Og dessuten beskyttes innbyggerne mot alle farer som havet kan by på. Som for eksempel lysten til å ta en båttur til Japan.

Store Leder Kim Il-sung satte på 80-tallet i gang byggingen av dette pyramideformede 102-etasjes hotellet med tre roterende restauranter på toppetasjen. På åttitallet gikk over 2 % av BNP med til bygging av dette gigahotellet som etter planen skulle bli verdens største. Men i 1992 stoppet byggingen, i følge uoffisielle kilder som følge av at sementen som var brukt var av dårlig kvalitet.

For å se alle bildene med kommentarer oversatt til engelsk, sjekk ut denne tråden på forumet militaryphotos.net.

OPPDATERING: På disse satelittbildene ser vi dessuten hvor vellykket Nord-Koreas ENØK-satsing har vært.

Noen som vil leke selskapsleken "Spot the Capitalist Countries" med meg?

Link zur Sendung bei Arte

http://de.sevenload.com/videos/l0ApXOM/DIE-VERBREITUNG-VON-ATOMWAFFEN