Sette opp Skolelinux på vår Linux-lab.

Vi har/trenger følgende:

• 15 datamaskiner (to av dem skal være servere)
  En server skal være server 1 (hovedserver og tynnklientserver)
  Den andre skal være server 2 (ekstraserver)
• Tilgang til internett
• 2 svitsjer
• Nettverkskabler mellom alle maskiner og svitsj, mellom server og svitsjer, og mellom internett-tilgang og server.
• Nettverkskort i alle maskiner, 2 i serverne
• InstallasjonsCD for skolelinux (både server, tynnklientserver og arbeidsstasjon finnes på samme CD)

Typer nettverk man kan velge:

• Tynne klienter - booter rett fra nettverk, har ikke egen installasjon.
• Halvtykke klienter - bruker på egne og nettverkets ressurser (ofte noe vanskelig i praksis)
• Arbeidsstasjoner/tykke klienter - kjører alt fra egen maskin

Finne ut hva maskinvare man har

• Dersom man f.eks. har Ubuntu installert:
  sudo dmidecode > asdf.txt # lagrer alll info til en tekstfil
  gedit asdf.txt #leser tekstfilen
• Dersom man ikke har OS:
  Laste ned Hiren's Boot-CD som har mange ulike nyttige verktøy. Bl.a. systemverktøy som kan kjøres rett fra CD'en og som gir en oversikt over all maskinvare i en maskin.

Work log - Installasjon av skolelinux - Hovedserver

1. Fant maskin til server. Koblet til en svitsj, samt noen arbeidsstasjoner til svitsjen.
2. Satte inn installasjons-CD i server, satte i gang installasjon. Valg: Norsk språk.
3. Valg av nettverkskort: Valgte eth0 som kort til internett. (Man får aut. IP fra DHCP-tjener)
4. Profilbilde: Valgte "Hovedtjener" som profil, samt Tynnklienttjener.
5. Auto.partisjonsverktøy: Ja, for denne gang. Store installasjoner med store disker bør ofte ha manuell partisjonering med oppsett av logiske disker.
6. Pakkebrukskartleggingen: Nei
7. Brukere og passord: Rootpassord = <skjult her siden dette publiseres i blogg>. Bruker er "root".
8. Hente pakker: Norsk
9. Mellomtjener (proxy): I dette tilfellet: Nei
   (Programvaren installeres....)
10. Logge inn med bruker og passord
11. Fra terminal:
    uname-a # Gir informasjon om tjener. Får bl.a. meldingen "SMP" som betyr at den støtter flere CU. Ikke vanskelig å bytte kernel dersom man trenger det.
    apt-cache search kernel-image | grep smp # Gir info om hvilke kernel man kan få tak i.
    free # Gir info om minne
    cat /proc/cpuinfo # Gir info om prosessorene
    cat /proc/meminfo # Gir info om memory
12. Tynnklienttjeneren starter siden den har prioritet før hovedtjeneren. Derfor har vi ikke internett-access, pluss at vi ikke har brannmur mellom server og klientene. Man må blant annet definere hovedtjener sin access for at tynnklienttjeneren skal få access også:
    Janis gir en foreløbig løsning på dette i sin blogg.
    Dette løser ikke alle problemene med at tynnklientene skal koble seg til, men det arbeides med saken. Oppderinger publiseres dersom man løser det.

Og som vanlig (Merk! Jeg sier ikke som alltid, det hender jeg bestemmer meg og gjennomfører tingene på blunket, jeg har av og til handlekraft, noe annet rykte vil jeg ikke ha på meg) tok det noen måneder fra jeg bestemte meg, mer eller mindre, til at jeg sendte inn bestillingen for at jeg ønsket det. Det var jo helt klønete av meg, det er jo riktig enkelt, et par trykk på internett, så er bestillingen gjort, og alt blir ordnet.

Det var bare det, at for meg innebar dette her "alt blir ordnet" at tiden nærmet seg og ville gå inn i ferien. Jeg hadde lite lyst til å befinne meg i Russland og Sibir, og få Sim-kort i posten i Norge, som plutselig begynte å virke. Så jeg tenkte jeg måtte be dem om å utsette overføringen, om kortet ikke kom i rimelig tid. Jeg så anslaget var sånn cirka akkurat rundt der jeg reiste fra Bergen til Rogaland, og jeg hadde heller ikke noe lyst til å få sim-kort ettersendt til Ganddal, Oslo og Moskva og heile veien te Vladivostok, som vi sier i Rogaland. Så jeg tenkte jeg fikk holde hodet litt kaldt. på denne tiden hadde jeg jo hundrevis av andre jern i ilden også, det er som alltid, ikke som vanlig, jeg hadde jo visa-søknad i svevet, og sjonglerte litt med å kjøpe både datamaskin og fotoapparat per post, og rett rundt der jeg skulle reise, alt dårlig og stilig beregnet.

Så hadde det seg slik, som det alltid er når tingene blir ordentlig irriterende, at det kunne gått helt bra. Sim-kortet kom i god tid, jeg kunne bare ha overført det på helt vanlig måte, trengte ikke gi beskjed om noen ting, alt kunne bli ordnet på vanlig måte. Men slik gikk det ikke, nei, slik gikk det ikke. Da Sim-kortet kom, la jeg ikke merke til det, jeg er nå en gang slik at jeg ikke alltid åpner posten jeg får. I hvert fall ikke med en gang, det kan gå noen måneder, men vanvittig mye mer enn det, pleier det ikke gå. Det skyldes som regel at jeg åpner postkassen på vei hjem, selvsagt, og så har jeg gjerne vært og handlet eller noe, og har bærepose, sånn at brevet eventuelt kommer i annen rekke, og bare blir lagt på bordet eller et eller annet bord, mens jeg tar varene ut av posen, og straks begynner med middagen, for eksempel. Brevet blir glemt, i hvert fall hvis det kan se ut som reklame, som dette brevet jo gjorde, siden det stod en mobiloperatør på forsiden. Bank og mobil og forsikring, det er ofte reklame, er min erfaring. Men denne gangen var det altså min egen operatør, nybestilte, som sende informasjon til meg, eller ikke bare informasjon: Sim-kortet. Uten at jeg fikk det med meg.

Dermed skrev jeg brev til dem, dette må utsettes. Og fikk til svar at det var greit. Så oppdaget jeg at jeg hadde fått dette brevet, sikkert da jeg pakket for å reise hjem, og ba dem straks omgjøre beslutningen, og bytte om så fort som mulig. Men nå gikk det ikke.

Og jeg var i akkurat den sitausjonen jeg så gjerne ville unngå, ombyttingen ville skje engang mens jeg var i Russland, kanskje. Så jeg tok med begge sim-kortene, og reiste. Og mister vel egentlig litt tråden i historien, jeg kjøpte jo en russisk telefon også, og brukte for det meste den, og tenkte at overføringen fikk vente til jeg kom tilbake, og gav sikker beskjed om det også, sånn ble det i alle fall.

Men avslutningen av forrige abonnement, det var gjort, og der var det sendt regning i posten, altså til Bergen. Og jeg som alltid betaler regninger med avtalegiro, automatisk på nettbank, veldig greit, var jo helt uoppmerksom på dette, inntil jeg en dag øst for Sibir fikk en i tonen hyggelig melding fra Chess om at jeg nå måtte betale utestående regning innen i morgen, ellers ville telefonen bli stengt. Det var ikke bra, ikke bra i det hele tatt, og enda mindre bra, siden denne tekstmeldingen tikket inn på tog nummer 31 fra Irkutsk, på vei mot Vladivostok hvor det ville komme frem om to dager. Kanskje ville jeg der kunne komme i kontakt med en datamskin som hadde internett, og kanskje kunne jeg der under gitte omstendigheter komme meg inn på nettbanken. Men disse omstendighetene vil aldri bli gitt, for jeg bruker Skandiabanken, og der må sertfikat lastes ned med engangspassord sendt til - primærnummer på mobiltelefon.

Nåvel, her ute i Russland er jeg jo mer Super-Eivind, enn mitt vanlige, litt sånn ikke alltid helt supre, jeg, jeg ble straks Mr. Fix it, ringte hjem, til en mor som ikke hadde hørt fra meg på et par dager, og som jeg aldri noensinne ringer til, og i alle fall ikke fra utlandet, hvis det ikke er noe aldeles viktig, men det var det jo altså denne gangen, og jeg skar gjennom alle bekymringer med en gang, og forklarte situasjonen. Og mor oppfattet den, ringte Chess, fikk beløpet, betalte det, sendte melding til meg, alt i orden. Sånn kan det gjøres.

Resten av ferien var jeg litt usikker på hvilken tilstand telefonen min egentlig var i, og om jeg skulle fortsette å bruke den på chess, når den egentlig var avsluttet. Jeg forsøkte kort sagt å bruke den minst mulig, og prioriterte den russiske når det knep, også til norske nummer. Dette er forklaringen på hvorfor jeg ikke alltid tok telefonen når den ringte, ikke alltid svarte når det kom melding. Jeg ville rote til regningen med Chess minst mulig.

Så langt kvalifiserer hendelsene og småproblemene til tittelen "Et ikke helt greit skifte av mobiloperatør", men ikke til "Et helt ugreit", det er foreløpig for drøyt. Det skulle komme mer, en liten finale, antydet i posten "Den lange veien hjem" fra forrige onsdag (13. august). Mor og far hadde jo vært litt bekymret da jeg kom til dem i Spania, for jeg hadde jo ikke sendt melding til dem underveis, hele veien fra Øst-Europa til Alicante, de visste ikke engang at jeg hadde kommet ombord i flyet. Så når jeg reiste hjem nå, lovte jeg dem å sende rikelig med meldinger hele veien hjemover. Og de lovte til gjengjeld å sende prisen for et hussalg som blir gjennomført i slekten vår, slike ting er jo spennende. Ingenting gikk som lovet eller tenkt, for på Alicante flyplass mistet jeg all kontakt med alle operatører og nettverk, og fikk det ikke igjen før i dag.

Jeg kunne ikke sende melding til mor og far, og ikke få melding fra dem. Og da jeg kom til Bergen, onsdag forrige uke, 13. august, kunne jeg ikke sende meldinger eller ringe noen, og enda verre, hvis noen sendte til meg, ville det bare se ut som jeg lot være å svare. Tja, jeg har jo strengt tatt bredbåndstelefon, men til den rev jeg ut ledningene en gang i frustrasjon jeg ikke fikk internett til å virke, og dere vet, skal jeg bruke denne telefonen igjen, må jeg sette ledningene inn igjen. I tillegg til alt dette, avskåret fra verden, var jeg også her avskåret fra nettbank, og der hadde jeg også litt av hvert å ordne, blant annet en lei skattesmell.

Men i dag fikk jeg satt inn SIm-kortet fra onecall, og har kontakt med nettverk, og har allerede både mottatt og svart på en del meldinger. Meldinger sendt meg mellom onsdag og i dag er tapt, de kommer aldri frem, tro meg, jeg vet det. Så nå gikk jeg kanskje glipp av mitt livs lykke på grunn av dette her, det er ikke måte på hvem som kan ha sendt meg melding i løpet av denne tiden, og jeg lar ingen bergensninger bremse fantasiene om hva dette kunne føre med seg. Slik gikk det ikke, livlsykken får prøve seg på ny, eventuelt, og hvis det er andre som har sendt melding uten å få svar, så har de forklaringen her.

Nå venter ingen nye problemer inntil neste gang jeg skifter operatør, eller noe annet uforutsett (eller forutsett) dukker opp.

Oslo Startups 2008 er starten på et årlig arrangement hvor vi ønsker å vise frem de beste oppstartsbedriftene i Norge og feire de som tør å satse. Hensikten er å skape en arena hvor unge norske entrepenører innen teknologi og design, media, investorer  og teknointeresserte kan møtes for å bygge nettverk, hygge seg og hjelpe hverandre med å lykkes. I tillegg har vi fått med oss noen inspirerende talere, bl.a. Mike Butcher, redaktør for TechCrunch UK og Jon S. von Tetzchner, grunnlegger og administrerende direktør for Opera Software.

Prøver du å skape den neste internasjonale suksesshistorien fra Norge?
Hensikten med arrangementet er å få entrepenører til å møtes slik at vi kan hjelpe hverandre med å lykkes, så dersom du har en spennende startup som du vil vise frem, kontakt oss.

Om du står bak en spennende nysatsing, har vi mange gode muligheter for deg. 15 oppstartselskaper får muligheten til å vise seg frem på såkalte table-top presentasjoner. Fem av selskapene som gjør table-tops får dessuten muligheten til å gi en pitch til alle fremmøtte og en jury. Hver bedrift får fem minutter hver, og vi bruker fem minutter ekstra til en Q&A med juryen. Dette er en veldig god mulighet til å vise seg fram og teste sin idé på et utfordrende publikum. Send en mail til oslostartups@secondbrain.com, så får du vite mer.

Når: 3. september 2008 - kl. 17:00 til det stenger
Hvor: DogA, Hausmannsgate 16 - Hallen og Mezzaninen

Detaljene i programmet er ikke helt klart ennå, men i hovedsak kommer kvelden til å forløpe seg slik:

Kl. 17.00    Dørene åpner
Kl. 17.00 – 18.00 Registrering og mingling
Kl. 18.00 – 18.10 Oslo Startups 2008s initiativtakere ønsker velkommen
Kl. 18.10 – 18.40 Keynote 1: Mike Butcher, TechCrunch
Kl. 18.40 – 19.10 Keynote 2: Jon S. von Tetzchner/Opera Software
Kl. 19.10 – 19.40 TBA
Kl. 19.40 – 20:00 Pause
Kl. 20.00 – 21.15 Pitchingrunde – 5 gründerbedrifter, 5 minutter hver, pluss 5 minutter Q&A
Kl. 21.15 – 01.00 Oslo Startups 2008 After Party med DJ 99 - Mingling, networking, morro

Det koster kun 200 kroner for hele kvelden, men er du en person med stort nettverk og sprer det videre, vil du få en rabatt for hver person du får med deg. Så meld deg på i dag og bli med på årets event! Vi gleder oss allerede.

Bli gjerne med i Facebook-gruppa også.

Knallprogram for sikkerhetstesting og kartlegging av nærliggende nettverk.

Kismac skremmer meg nesten litt med tanke på hvor enkelt noen med en mac kan bryte seg inn i naboens hjemmenettverk uten noen spesielt god peiling på datamaskiner eller hvordan trådløse nettverk fungerer.

Jeg tror mange vil ha stor glede av dette programmet fordi det er utrolig morro hvertfal i begynnelsen. Wep cracking er ikke noe gøy siden det kan ta litt tid, men det å kartlegge kristiansunds trådløse nettverk var en veldig morsom og lærerik opplevelse. Jeg fant blandt annet ut at ca 1/3 av alle nettverkene var ukrypterte, 1/3 hadde wepkryptering og 1/3 hadde WPA og WPA 2 kryptering som er vanskelig å knekke. Og det er faktisk ganske nøyaktiv også.

En kort liste over noen av mulighetene i kismac:

• Nettverks Angrep (Typisk for å få nettverk til å produsere mer pakker)
• Pakkesniffing (Leter etter sårbare pakker som kan inneholde spor om nettverksnøkkelen)
• WEP/WPA Cracking (Innbrudd i trådløse nettverk)
• Kartlegging (Bruker gps til å generere kart over tilgangspunkter)

Det er derimot noen få ting som ikke er så bra med KisMac, det innebygde trådløse nettverkskortet i macbooken min var dårlig støttet så for å få programmet til å virke måtte jeg bruke ett annet nettverkskort som fungerte utmerket bortsett fra at det ikke støttet pakkeinjeksjon. Og det må også sies at programmet er i en alfaversjon og ikke kjempestabilt.

Det er opprettet en egen gruppe på LinkedIn for nåværende og tidligere studenter ved NFH. Gruppen nås ved å følge denne linken: http://www.linkedin.com/e/gis/72987/3A73982278E7

For å unngå at hvermansen får tilgang til gruppen må alle medlemmene godkjennes av en administrator før "opptak". Når man først er medlem kan man kontakte alle andre medlemmer direkte, og slik får man lettere inkludert de man faktisk kjenner fra NFH i nettverket sitt.

LinkedIn er et verktøy for å holde styr på bekjente. Det er profesjonelt orientert, og man kan (og bør) holde profilen sin oppdatert når man får nytt telefonnummer, e-post eller ny jobb. Slik blir det lett å holde kontakten med alle kjenner fra studietiden og de du blir kjent med underveis i arbeidslivet. Et nyttig verktøy!

Har du ikke profil allerede kan du opprette en her: www.linkedin.com

Det er i utgangspunktet gratis, men det må betales en sum dersom du ønsker å få tilgang til mer avanserte funksjoner. Undertegnede har ikke betalt noe som helst, og har heller ikke merket noen begrensinger i funksjonaliteten.
Studau

Nettverket "Stoppa FRA-lagen" samler stadig flere tilhengere, og kommentarer i nettaviser, blogger og debattforum er uendelige. I praksis gir loven myndighetene frie hender til å avlytte alt og alle, noe som i ytterste konsekvens vil drepe dialogen på nett, bryte alle personvernlover og endre måten vi bruker på nettet på dramatisk.

Som Jan Omdahl så korrekt uttrykker det: "Innføringen av den svenske signalspaningsloven viser at nasjonale politiske beslutninger lett kan få uoversiktlige internasjonale konsekvenser i det globaliserte nettverkssamfunnet."

Med overskriften i dette blogginnlegget regner jeg med at det står to svenske herrer i lærfrakk utenfor døren min i morgen og drar meg inn i en svart bil med svenske CD-skilter... Hmmm, fikk en tanke. Som PR-byrå lurer jeg på om vi kan kjøpe tjenester fra FRA? En slags avansert medieovervåkning...

På hytta har de et skikkelig værbarometer som forteller, ikke bare om gradene utenfor hytteveggen, men også hvor kaldt eller varmt gradene oppleves, vindstyrke, fuktighet og you name it. Omtrent nok til å gjøre Kristen Gislefoss misunnelig.

Tilbake til tilgjengligheten. Med all verdens kommunikasjonsutstyr er det bare en selv som kan sette grenser for egen tilgjengelighet. Samtidig som det er en frihet, det å kunne jobbe når som helst og hvor som helst, kan tilgjengeligheten også til tider oppleves som et press og stress. Burde jeg logge meg på nå? Forventer noen noe av meg – hele døgnet – eller er det ok å ta en pause og skjerme seg ? For det er det dette handler om. Å skjerme seg. Alle har behov for å koble helt ut fra tid til annen, og det ansvaret er det kun vi selv som kan ta. Oppdrar du kontaktene dine til å vite at du bestandig er tilgjengelig, vil de også kreve mer av deg.

Ingen påske uten en småulykke. Minstemann i familien, en nysgjerrig ettåring som så vidt har lært å gå reiser seg opp og støtter seg på en glovarm peis. Ulykken var et faktum. Vi forsøkte å kjøle ned som best vi kunne men stakkaren skrek og skrek. En lur sjel kom på å ringe til Røde Kors. Vi var jo på fjellet. Og mannskapet innfant seg på hytta bare fem minutter senere. Og fem minutter etter det kom legen. Før vi visste ordet av det befant vi oss i en ambulanse på vei til Drammen sykehus for nærmere sjekk. Og heldigvis gikk det veldig fint. Omfanget av 2. gradsforbrenningen ble kraftig redusert og lillemann har det fint. Til tross for at det ikke var en livstruende ulykke var vi veldig glade for mobiltelefonen den dagen.

Takk og pris for tilgjengeligheten!

- Det offentlige må tenke gjennom hvordan man bruker de nye mulighetene, sier Storsul. Det er det ikke bare staten som må. Privatpersoner, næringsliv, offentlige myndigheter og etater, organisasjoner, politiske partier og stiftelser. Alle må de tenke gjennom sin kommunikasjon med omverden.

Facebook eller ikke Facebook, er IKKE spørsmålet
Imidlertid stusser jeg over fremgangen til medieforskningen. I oppdrag fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, skal ikke spørsmålene være om Facebook er en døgnflue eller om sosiale tjenester er i ferd med å ersattte e-post. Dette er helt irrelevante spørsmål. De interessante spørsmålene er:

• Er vi der målgruppen er?
• Tar vi forbrukermakten på alvor?
• Lytter vi til samtalen som foregår på nett?
• Har vi lært oss språket til målgruppen på nett?
• Har vi en helhetlig digitalsosial strategi for kommunikasjon i nye kanaler?

Facebook eller ikke, er derfor irrelevant i seg selv. Det er bare ett medium i jungelen av sosiale nettverk på nett. Det som er viktig er å gjøre seg opp en mening om dette er dette relevant for meg? Vet jeg hvem som snakker om meg, og hva snakker de om? Hvor møtes min målgruppe på nett?

Lytte, engasjere, påvirke
I den rekkefølgen. Det er umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet. Det er umulig å påvirke direkte en målgruppe du ikke har lyttet til og engasjert deg i. Sånn fungerer vi mennesker og sånn fungerer nettet og sosiale medier. I bunn av dette må det ligge en solid strategi som er forankret i foretningmessige, politiske eller organisatoriske målsetinger. Målet er ikke å være på Facebook, bare for å være på Facebook.

Så svaret på spørsmålet som ble stilt om staten skal justere sin informasjonsstrategi, er et rungende JA. Fremgangsmåten derimot må være gjennom grundig arbeid og lytting, og ikke ved å avlede de virkelige strategiske valgene med å stille spørsmål om Facebook.

Erfaring, erfaring, erfaring
I Norge er det ikke mange som har erfaring nok i de nye mediene til å se mulighetene på et strategisk nivå, eller ta de underliggende truslene alvorlig. I GCI Communique har vi jobbet målrettet med det vi kaller Digital Media Relations (DMR) i flere år, hjulpet norske og internasjonale bedrifter med å kommunisere med målgruppen, direkte, hele tiden gjennom nøye planlagte strategiske valg.

Det at norske medier setter likhetstegn mellom inhabilitet og nettverk er vel å dra det litt langt. I vår travle informasjonsalder er nettverkene limet som holder relasjonene sammen over tid og som igjen skal sikre at du over tid har større sjanse for å få f.eks jobben som barneombud.

I følge Wikipedia uttrykker nettverksbygging at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av digitale nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av. I dette tilfellet har deltagerne klart å dra nytte av sitt nettverk, vel og bra det, men dessverre glemte de å være åpne om det i prosessen.

Som Andreas Andersen skriver i sine mediefunderinger: "Dagens it har en sak om at kvinner er like dyktige som menn til å bygge nettverk... Samme dag kjører både VG og Dagbladet forside og multisideoppslag om statsråd Manuela Ramin Osmundsens nettverksbygging... Temmelig ironisk timing!" Mildt sagt. Kanskje er det sånn at menn snakker og skryter av det, mens kvinner holder det for selv, og dermed smeller det mer når det først kommer frem fra kvinner?

Noe Clintonsk over det
Litt omformulert, men med samme budskap: "I did not have a relationship with that woman!" Noe kjent her? En ting vi lærte oss den 26 januar 1998 er å snakke sant og si det som det er med en gang. Det er i grunn hele problemet i saken. Åpenhet er en av grunnstenene i dagens nettverksbygging som foregår i alle samfunnslag og særlig på nett gjennom sosiale fora.

Osmundsen på Facebook
Jeg kan ikke la være å tenke på hvor inhabil hun hadde vært hvis hun hadde vært på Facebook. Tenk deg om hun hadde hatt 1.000 venner der? Hun ville vært død på jobbmarkedet i all fremtid. Heldigvis for henne er det kun en liten gruppe som heter "Vi som støtter Manuela Ramina Osmundsen" med svimlende to (2) medlemmer. Tenk om hun i tillegg var så freidig å ha flere enn ett (1) bekjentskap i LinkedIn? Kanskje har hun gjemt seg i de lukkede nettverkene som for eksempel Underskog? Nei, heldigvis for henne var hun fraværende der også. Nå vet jeg det, hun har selvfølgelig et hemmelig alias. Kanskje secretary007 eller myministry...

VG - en hær mot individet
Jeg kunne for et par år siden lese i VG hvordan man bygger nettverk. Med overskriften "Enkelt på nettet: Bygg nettverk, få ny jobb". Både Manuela Ramin Osmundsen og Ida Hjort Kraby har tydeligvis lest denne artikkel, fulgt rådene og er gode eksempler på at det virker. Jeg er ikke like sikker på at de er trofaste VG-lesere lenger.

Nettverksbygging er mer sentralt enn noen gang, både med hensyn til tilgang på kunnskap og som kanaler til å få seg nye jobber i fremtiden. Pass bare på å gjøre det synlig for allmenheten.

I dag har jeg kjøpt meg en ny nettverksdisk. Det er en Packard Bell NetStore 3500 med 750 GB lagringskapasitet. Den jeg har fra før er helt full så jeg trengte en ny.

Dette er funnene i undersøkelsen:

• 7 % oppgir at de ikke har noen "ekte" venner i nettverket sitt.
• 51 % oppgir at 3 av 10 venner egentlig ikke er venner.
• 84 % oppgir at de legger til eks-kjærester som venner, mens 9 % oppgir at de bruker sosiale nettverk for å sjekke hva eks'en holder på med.
• 42 % godtar ikke folk de blir kjent via jobben som venner. Denne gruppen er altså litt mer selektive.
• 45 % bruker sosiale nettverk for å holde vennene sine oppdaterte på hva de holder på med.
• 19 % bruker sosiale nettverk for å finne nye venner med like interesser som en selv, altså likesinnede. For folk over 45 år er dette en viktig motivasjonsfaktor for over 53 % av brukerne.
• 26 % stoler ikke på sosiale nettverk, men av disse har hele 70 % latt være å stille inn profilen sin på høyeste sikkerhetsnivå.

Undersøkelsen ble gjennomført av moneysupermarket.com, og skrevet om på netimperative.com. Undersøkelsen hadde 2,194 voksne mellom 26 and 28 November 2007. Den ble distribuert online. Tallene skal være representative for voksne (18+) i Storbritannia.

På forsiden WordPress.com ligger det et utvalg av populære blogger og dagens mest populære blogginnlegg. Kommer du inn her er det en måte å presentere/proklamere seg selv på. Men når vi legger til at det finnes 353 000 blogger skal det godt gjøres å bli blant deti mest populære. For innloggede brukere ligger det en kjekk knapp i høyre hjørne med det klingende navnet "Next". Den sender deg videre til neste blogg i listen. Men igjen, hvor stor er sjansen for at du er neste?

Det er ikke til å legge skjul på at hvis du vil ha lesere til siden din må du nok skaffe dem selv. Hvordan man velger å løse det får være opp til den enkelte, men det WordPress hjelper deg i hvert fall ikke. Du kan selvsagt håpe på at jungeltelegrafen tar beina fatt og sprer budskapet ditt.