Tømte refererer Centre for Educational Research and Innovation i OECD som har startet et prosjekt som skal kartlegge den nye generasjonens holdninger, forventninger og kompetanse i forhold til undervisning. Dette prosjektet kom opp med 4 hovedutfordringer som skolen står ovenfor:

• Språkbruk. Skal det digitale språket med smileys og sms-språk aksepteres i skolen?
• Hvordan skal utdanningssystemet følge opp elever som har høyere ferdighetsnivå enn læreren?
• Hvordan skal den nye teknologien nyttes for læring når bare fantasien setter grenser?
• Sikkerhet. Hvordan skal skolen forholde seg til at alle miljøer er tilgjengelige i den digitale verdenen.

Disse utfordringene er ikke noe bare skolesystemet må forholde seg til, dette gjelder i høyeste grad også for andre organisasjoner som den nye N-generasjonen er på vei inn i. Skillet mellom utdanning og arbeidsliv er i endring, og etter hvert som teknologiutviklingen går raskere og raskere ligner arbeidslivet mer på en læringsprosess som ikke er så ulik den dynamiske læringssituasjonen hvor menneskene er engasjerte som skolen ønsker å være.

En hovedutfordring for lærerne i skolen er at de er "digitale immigranter", dvs at tilhører generasjonen som ble født før internett. Et kjennetegn ved denne generasjonen er at den prefererer e-post når den skal velge IKT-verktøy mens N-generasjonen foretrekker instant messaging og benytter e-post i mindre grad.

For at skolen skal være i stand til å utvikle seg i takt med samfunnet så krever det bevisstgjøring og kontinuerlig oppdatering av kunnskap hos lærerne. Lærerne trenger ikke å beherske alle de nye teknologiene som dukker opp men de bør iallefall ha et forhold til den digitale hverdagen som elevene befinner seg i. Forhåpentligvis vil da også lærerne være godt utrustet for å gjøre kvalifiserte valg når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. En forutsetning for at dette skal være mulig er at skolen blir tilført ressurser for å kunne oppdatere lærerne på teknologien som er under stadig endring.