Erling Lae er selvsagt dundrende uenig, han er jo ikke konservativ for ingenting, heller. Og jeg ber tynt om å ikke bli stemplet som konservativ selv om jeg nok må si meg enig med Lae her (og flere - de fleste faktisk - med ham). Det er rett og slett følelsene som tar overhånd.

Men det er ikke uten kvaler jeg slutter meg til de konservatives nedsabling av Rune Gs siste påfunn. For han har jo på en måte et par poeng, rent rasjonelt. Han peker på at gaten bærer navnet til en okkupant og en fiende av 17. mai, og jeg kan ikke annet enn å gi ham rett i at dette er et enormt paradoks. Vi snakker om nasjonens hovedparadegate her.

Anne B. Ragde skal ha for at hun forsøker å være realitetsorientert og pragmatisk i debatten. Hun peker på at vi ville fått veldig mange navnebytter dersom man skulle legge denne type argumenter til grunn. Og jeg kan legge til at det nok ville kostet en anseelig sum penger også. Samtidig er dette et innspill i gaten "vaktmester-argumentasjon" (Dvs. som følgende analogi: Et barn kaster ball på vegg. Vaktmester kommer og sier: Tenk om alle skulle kaste ball på vegg, huset ville jo ramlet ned! Men alle barn kaster ikke ball på vegg. Det er jo bare dette ene barnet som gjør det. Og huset kommer ikke til å ramle ned, heller, for vi er ikke mange nok barn til det), og jeg kjøper vanligvis ikke den type argumenter.

Noen (Erling Fossen) bagatelliserer hele problemstillingen og drar vaktmester-argumentasjonen enda lenger ut med underbygging fra tunge historiske skikkelser, der både St. Olav, Harald Hardråde og Tordenskiold kan risikere å miste sin kredibilitet som navngivere til geografiske steder dersom man skal sile deres vandel og betydning i Norges historie etter Rune G sin mal. Iflg. Fossen.

Men husk nå på - paradokset er mer til stede her enn andre steder, altså i navngivingen av nasjonens paradegate (og vi har tross alt kun en av den), den som forbinder slottet og Kongen med Stortinget - vår lovgivende forsamling som ble født på Eidsvoll og som får feiret sitt virke hvert eneste år når 17.mai-toget tyter oppover Karl Johan med barn og flagg og alt, akkompagnert av vårens løvsprett og nasjonal bunadsstas. Disse andre gatene som har fått navn etter tvilsomme skikkelser i vårt lands historie, er ikke nasjonalsymboler på samme måte. Så den argumentasjonen der faller også i fisk, Erling F. Rent rasjonelt. Beklager.

...

Kjære Rune G, om det nå mot formodning skulle bli slik at dette en vakker dag ender som et forslag som kan ha noe bedre sjanse til å bli vedtatt enn en snøball har til å overleve i helvete, kunne du være så snill å i alle fall foreslå 17.mai-gaten, med en-ending?

(Takk. Det kjentes faktisk litt bedre.)

Og det er ikke en gang 1. april idag, så dagens NRK-nyhet om dette må antas å være en pålitelig faktaopplysning. Istedet for det norske flagget skal man heller ha en ytterst merkelig konstruksjon av noe som kanskje er ment å ligne et våpenskjold fra en riddertid vi vel aldri har hatt her til lands (vikingene var da ikke akkurat riddere, da), og som muligens er et forsøk på å etterape de ulike emblemene som gjerne sitter på f.eks. engelske fotballklubbdrakter. Jeg kan bare ikke med min beste fantasi forstå hvordan i allverden dette utskuddet av en etikett har noen mening som symbolbærer for nasjonen Norge som jo er hva landslagene representerer når de spiller mot andre lands landslag. Og dette er før jeg har ment noe som helst om estetikken som sådan i denne nye klesmerkelappen.

Og hvordan de kan finne på å hevde at dette sentraleuropeiske fabeldyret er noe som er umiddelbart gjenkjennelig som norsk, er meg komplett uforståelig. Norge er dessuten langt fra det eneste landet i verden som har disse tre fargene som sine, så rødt-hvitt-blått kan heller ikke akkurat sies å være noe spesielt for vårt land, snarere tvert imot. Så hvor er det vi finner det genuint norske her, bortsett fra i bokstavene?

I NRK-nyheten står det bl.a. følgende å lese:

 Kun 7 av verdens 50 beste landslag bruker flagget aktivt i emblemet sitt. Og Norge er alene om å utelukkende bruke flagget på drakten.

Jeg tolker det dermed dithen at den viktigste årsaken til emblembyttet slett ikke er å fremheve det norske særpreg, men å være som alle andre. Hva er dette for noe, da? Er flagget vårt plutselig blitt noe vi skal gjemme bort når vi kommer ut i verden, nå?

For idrettsutøverne tror jeg det utelukkende har vært forbundet med stolthet og heder å kunne representere Norge med flagget på brystet, og jeg kan ikke skjønne at flagget skulle være til noe hinder for å kunne hevde seg blant de 50 beste (sitatet over kan nemlig tolkes slik at man mener det kun er de dårlige lagene som bruker flagg på draktene). "Å spille med flagget på brystet" har også vært et markert postivt ladet begrep man nå ikke lenger kan bruke i fotballverdenen for å skape samling og entusiasme om landslagsspill. Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes dette er en slett og sørgelig avgjørelse NFF har tatt i sin iver etter å fremstå som "moderne" og pregløse verdensborgere.

Det er nesten så det nå like gjerne kan være det samme at landslagsfotball ikke lenger vises på almenkringastingskanalene men kun kan sees gjennom betal-TV. Hvilket minner meg på at jeg skal si opp mitt helt unødvendige abonnement på de sportskanalene. Det er nemlig altfor mye kommersiell fotball på TV.

Jeg synes nok Oslos holdning er et fremskritt fra 2005, da bystyret ikke ønsket at hovedstadens offentlige rom skulle besudles med det samiske flagget, selv om alle de samiske foreningene ønsket dette. For ordens skyld - det samiske flagget ble i 2003 likestilt med det norske som offisielt flagg i Norge. I 2005 var jeg en av dem som bidro til å tømme hovedstadens butikkhyller for det samiske flagget, og jeg troppet opp på Karl Johan iført min Oslo 3-bunad, viftende med både det samiske og det tradisjonelle norske flagget, siden jeg er en høyst legitim bærer av alle disse tre nasjons- og kultursymbolene.

Forøvrig - hvem som er en legitim bærer av hva er jo også en debatt - jeg lar den ligge inntil videre.

I år har en ny flaggdebatt oppstått, i og med at Norsk Innvandrerforums ønske om å tillate utenlandske flagg i 17. mai-toget i Oslo har blitt avvist av årets 17.mai-komité. Både Bergen og Trondheim velger å akseptere andre nasjoners flagg i toget, selv om Os Venstre synes Bergen bør gjøre som Oslo.

Såvidt jeg kan se av ulike debattinnlegg, har mange fremmedkulturelle innvandrere forstått det en del etnisk norske debattanter har bommet på i all sin velmenthet - at 17. mai er en nasjonaldag for feiring av nasjonen Norge. Eller Norges bursdag, som vi gjerne kaller det når vi skal forklare barna hva dette handler om. Og dette har da virkelig ikke noe som helst med folks etnisitet eller hudfarge å gjøre, hverken den ene eller den andre veien.

Det er flere her som ikke er istand til å skille snørr og barter, blant annet Anders Heger i sin faste kommentatorspalte i Dagsavisen lørdag 19.04.08. Jeg er ikke like sikker som Heger på at Wergeland ville vært den første til å bære andre nasjoners flagg i det norske 17. mai-toget i 2008, og synes han burde la være å fremme slike tøvete hypoteser. Det blir bare urent trav i debatten av slikt.

Hvis vi nå kan være enige om at 17. mai er en norsk nasjonaldag, det vil si - at det er Norges bursdag og ingen andres vi feirer i det offentlige rom (ikke en gang min), så kan vi kanskje gå et steg videre i debatten: Hva er en legitim og akseptabel måte å markere denne dagen på?

Jeg mener iallefall veldig klart og tydelig at dagens Oslo-praksis med bæring av det tradisjonelle norske, det samiske og FN-flagget i offisielle barnetog er den eneste meningsfulle flaggbæringen i vårt land på denne dagen. Og jeg insisterer på at det skal være mulig å fremme et slikt standpunkt uten å bli slått i hartkorn med rasister og nasjonalister og annet brunt grums som pipler frem her og der i alt vårt norske.

Det tradisjonelle norske flagget har en udiskutabel særskilt plass på nasjonaldagen - ingen bestrider det. Og FN-flagget er ikke noen nasjons flagg, men et samlende symbol for verdens ulike folkegrupper og kulturer fra de aller fleste nasjoner. Et utmerket symbol for mangfold som burde være tilstrekkelig for å markere inkludering av vårt lands innvandrede befolkning.

Det samiske flagget er et symbol for noe som også er en del av nasjonen Norge - samiske folk og samisk kultur. Dette er endatil en truet minoritetskultur som vi dessuten bør tillate oss å løfte frem i lyset og ta litt ekstra vare på, etter all ugagn og ubotelige skade som har vært forvoldt av norske styresmakter helt siden Kautokeino-opprøret i 1852, via etterkrigstidens forferdelige fornorskingspolitikk i Finnmark v/regjeringen Gerhardsen, og frem til vår tids mer beskjedne feider om flaggbæring i Oslo.

Hva bekledning angår - det er ikke symbolsk i samme grad som et flagg, så jeg mener hver og en bør ikle seg det den enkelte synes passer best når man skal i en stor bursdag. Bunad, sari, kofte, blådress eller ullkjole. Egentlig hva som helst for min del - men det bør kanskje være noenlunde renvasket og helt (dvs. uten huller og revner).

Så - hva skal man gjøre dersom noen gjør noe annet enn det en del av oss synes er mest logisk og riktig, dvs. dersom noen tar med seg andre nasjoners flagg i 17.mai-toget? Er det velment og fredelig - la dem gjøre det. Dette er ikke noe som bør reguleres med lover og forbud - der er jeg enig med Bjørgulv Braanen i Klassekampen. Ikke er det nødvendig å rive små barn ut av toget heller, slik Hege Ulstein i Dagsavisen antyder at Oslos 17.mai-komité vil kunne finne på å gjøre.

Man skal ha respekt for bursdagsbarnet og huske på hvem sin bursdag som feires. Selv barn i småskolealder forstår det som enkelte skribenter i Dagsavisen ikke har fått med seg.

Ha en riktig god, fredelig, mangfoldig og respektfull bursdagsfeiring!