• Finne et klatrestativ og henge opp ned.
• Ta med gitaren ut, sette seg på et tak og spille en sang.
• Lage en snømann som ikke er en mann, men en flodhest, dinosaur eller et piano.
• Gå en tur på rulleskøyter.
• Sette seg på en buss med bind for øynene og se hvor man havner.
• Ta på regntøy og hoppe i den største sølepytten man finner.
• Finne en gammel vegg og kaste tomater og sjokoladesaus på den.
• Kjøpe blomsterfrø og plante dem i et kar i vinduet.
• Drikke kakao mens man sitter i vinduskarmen og dingler med beina.
• Gå ut på gaten og føre en lengre samtale med en fremmed.
• Se på skyene og finne ut hva de likner på.
• Kjøpe maling og klusse den utover et stort papir med bare hendene.
• Dra på en klesbutikk og prøve klær man aldri kunne tenkt seg å gå med til vanlig.
• Overnatte under stjernehimmelen.
• Skrive en flaskepost og sende den ut på havet.
• Finne en blomstereng og løpe flere runder i et spesielt mønster.
• Flytte sengen til et nytt sted av huset/rommet og sove en natt der.
• Få tak i en flåte eller en båt, ro langt ut og bare ligge der å gjøre ingenting.
• Velge et tema å forske på, ha med en notisblokk hele dagen og skrive ned alle observasjoner om temaet.
• Dra på fisketur.
• Gå på oppdagelsesferd et sted man aldri har vært.
• Samle alt man har av puter, madrasser og dyner i en haug, og ligge der å høre på musikk.
• Besøke denne siden: http://designcharts.com/ og se fantastiske nettdesign.

Har du andre forslag til hva man kan gjøre når tankeboksen er tom? :D

HØRE ELLER GJØRE?

 - Kunnskap ervervet gjennom egen erfaring er ti ganger mer verdt, enn den man blir fortalt av andre.

For i tillegg til å få kunnskaper, så utvikler man evnen til å oppdage. 

Frithjof Nansen

VÅRT INDRE LEDERSKAP

"Siden mesteparten av vår atferd er innlært, har vi også muligheten for å lære noe nytt."    Stemmer det?

DET METODISKE GREPET  

Det metodiske grepet som blir brukt for å utvikle og styrke en motivasjons- og endringsskultur,  er basert på bruk av aksjonsteknikker (learning-by-doing) i kombinasjon med teoretisk innsikt.

De fleste av oss kan verken lese eller lytte oss til en ønsket atferdsendring. Det kreves som regel i tillegg en emosjonell involvering kombinert med en fysisk opplevelse for å lykkes med en reell atferds- og holdningsendring. Aksjons- og psykodramateknikker viser seg å være meget velegnet i slike prosesser.  

Tenkningen som ligger til grunn for prosessen som gjennomføres på Bjørns samlinger bygger på følgende hovedmomenter: 

TRYGGHET er grunnmuren i enhver endringsprosess. 

Dette skapes gjennom enkle sosialiseringsøvelser, - ikke minst med humor og varme.

Deretter kommer faglige innspill under prosessens ulike "holdeplasser" som gir plass for

• engasjement
• egenaktivitet
• refleksjon
• forpliktelse

Samlet vil dette skape grobunn for en HOLDNINGS- OG ATFERDSENDRING.

- Intet vanlig menneske kan verken lese eller lytte seg til atferdsendring. Det er snakk om å legge til rette for "selv-ut-vikling"; det vil si at man vikler-seg-selv-ut av et fastlåst atferdsmønster og over til en ny og - ikke minst - selvvalgt atferd som gavner både den enkelte og fellesskapet. 

Trygghet 

Det er helt vesentlig at deltagerne er villig til å være åpen på hva som skal skje på samlingene. 

Derfor er trygghet viktig da mulighetene for læring er avhengig av dette. Evnen til å konsentrere seg og delta aktivt blir mer lystbetont og inspirerende. 

Aktivere og engasjere 

Dette innebærer at deltagerne utfordres gjennom gruppesamtaler, dialoger og enkle øvelser. Man sitter ikke å hører på en foreleser i time etter time, - måtte han/hun være aldri så god og engasjerende. Læring er selv å handle og være aktivt relatert til stoffet.  

Reflektere 

For at læringen skal bli permanent og komme til anvendelse videre i livet er refleksjon viktig. Det innebærer å gjennomtenke betydningen av det man har vært med på og i hvilken grad det vil føre til endringer i atferden.  

Forplikte seg til atferdsendring 

Målet med samlingene er at dise skal føre til økt bevissthet om egen atferd og i hvilken grad deler av den bør endres. Det omhandler både måten å løse arbeidsoppgavene på, samhandlingen med andre og hvilke resultater dette innebærer for fellesskapet. Videre vil livet utenom arbeidssituasjonen også kunne bli påvirket i positiv retning. Deltagerne kan på samlingene ogsp forplikte seg til en nærmere definert atferdsendring som de forteller de andre om. Dermed vet de andre om dette og kan gjennom samhandlingen gi tilbakemeldinger på hvordan dette oppleves.

Jeg vil gjerne avlive myten med en gang: Kurset er ikke slik du tror!

I forkant av kurset hadde jeg masse forestillinger om hva dette kurset var. Ja, for meg holdt det at det var i regi av NAV. Jeg - og kanskje i likhet med mange andre på tiltak gjennom NAV, har ikke akkurat høye tanker om NAV. NAV har et problem med denne innstillingen folk har til dem - men jeg opplever ikke at de tar denne innstillingen eller "rykte" alvorlig, eller er villige til å se granskende på seg selv. De er en service for oss som er på tiltak - men oppleves mer som en herre og master. Noe du frykter og som du må sloss mot. Som noe du må overbevise - typ "storebror ser deg".

Jeg så for meg dette jobbsøkerkurset som et "tvangskurs", hvor mennesker var plassert i påvente av jobb, ufrivillig og umotiverte. Tja, jeg var sågar advart om at dette var et kurs hvor jeg ville bli sittende sammen med en gjeng late asylsøkere som egentlig ikke vil jobbe. Ja, eller i det hele tatt en gjeng slappfisker som hadde problemer med å komme ut i jobb - av ulike årsaker. For meg var denne tanken nedverdigende. Jeg har vært syk fordi jeg har jobbet for mye - så mye at jeg møtte den berømte veggen. Jeg er ikke arbeidsløs fordi jeg ikke VIL jobbe. Jeg er motivert! Jeg er engasjert! Jeg vil ut og leve normalt - jeg vil jobbe overtid! Jeg vil være uavhengig av en etat som jeg har følt at jeg har sloss mot, forsvart meg mot og som har tatt fra meg kreftene mer enn de har styrket dem.

Forundringen var derfor stor når jeg kom på jobbsøkerkurset og opplever at menneskene som går der er store ressurspersoner med en evighet av erfaringer og kompetanse. Flotte nydelige, oppegående mennesker med engasjement, initiativlyst, kreativitet, - og ikke minst - mennesker som er lik deg selv, og som er i samme situasjon som deg selv. De vil jobbe og de vil ha en jobb som de får brukt sin kompetanse, sine erfaringer og sin utdannelse.

Vi som går kurset er i stor grad overlatt til oss selv. Kurset er riktignok ledet av en ansatt i Personalhuset og han er flink til å motivere, komme med gode råd og praktiske løsninger. Han er også den som kanskje holder trådene sammen og som fungerer som en leder for gruppen. Det flotte med dette kurset er at vi får utvekslet erfaringer med mennesker som er i samme situasjon som deg selv. Man ser at de tankene man ofte føler at man er alene om er tanker som også andre har. Noen har tatt tak i ting og kan komme med gode råd om løsninger. Vi oppmuntrer hverandre og vi støtter hverandre. Vi lærer simpelthen av hverandre og selv om vi er forskjellige både i alder, utdanning, mennesketyper og erfaringer så blir ingen satt til siden eller blir sett på som mindre viktige.

NAV har gjort noe veldig bra her. Jeg tror en viktig ting de har tatt tak i er at de har overlatt kurset til en ekstern bedrift. Jeg tror vi alle som går på kurset ville sett og opplevd kurset som ganske annerledes hvis kurset var ledet av en ansatt i NAV.

Arbeidsgivere burde ta direkte kontakt med menneskene på disse kursene. Jeg er overbevist om at de vil få topp motiverte mennesker.

Kurs for prosessledere og konsulenter

 ----- UTSATT OPPSTART -----

Opplevelsesbasert læring og aksjonsteknikker.

- Fortell meg og jeg glemmer.

- Vis meg og jeg husker.

- La meg gjøre, og jeg lærer.

TRE SAMLINGER

1. SAMLING
Teambygging og motivasjon
- Hvordan synliggjøre kompetansen i teamet?
- Hvordan kartlegge individ - gruppe?
- Hvilke metoder finnes for å skape et trygt kommunikasjonsklima?
- Hvordan motivere, lese og bygge opp team, grupper og avdelinger?
- Hvordan vise teamets utviklingspotensial?

 2. SAMLING

Kommunikasjon og endringsvilje

- Hvordan utvikle informasjons- og kommunikasjonsstrategier som huskes og brukes?
- Hvordan forstå og synliggjøre individuelle og organisasjoners nettverk?
- Hvordan ta fatt i en konflikt mellommenneskelig i en organisasjon?
- Hvordan skape endringsforståelse og - evne?

3. SAMLING

Ledelse og coaching

- Coaching-metodikk

- Hvordan utvikle veisøkers sårbare sider?

- Design og gjennomføring av lederutviklingsprogram.

- Hvordan håndtere følsomme tema?

MINIMUM ANTALL : 8 PÅMELDTE

MAKSIMUM ANTALL DELTAKERE ER 15 PERSONER

KURSSTED: OSLO

KURSLEDERE: Erik Larsen og Bjørn Smith-Hald

VITE MER?

Kontakt oss 

smith-hald@online.no eller johne-la@online.no

Hvorfor er jeg ikke motivert til å gå ned noen kilo sånn at jeg kan øke sjansene for å bli gravid? Det er jo helt naturlig at en overvektig kropp ikke er så egnet til graviditet som en normalvektig... det er tungt å være gravid, og naturen passer det kanskje sånn til! Har lest at det kan være snakk om ca 10% nedgang for at det skal hjelpe på fruktbarheten. Nå hadde jeg ikke noe særlig problem med å bli gravid forrige gang, og da var jeg like tung som jeg er nå. Men jeg var veldig sliten etter fødselen. Orket omtrent ingenting. Sånn vil jeg jo ikke ha det en gang til hvis det blir aktuelt! Så jeg burde jo gå ned så mye som mulig før jeg evt blir gravid igjen, og komme meg i så god form som mulig. Det er jo også mer slitsomt med to barn enn med et...

Alt dette vet jeg jo. og jeg vet hva som må til for å nå mitt mål... det er mindre (eller ingenting) sjokolage og godteri, og mer bevegelse/trim. Men jeg kommer ikke igang. Jeg orker ikke tanken på å skulle slitte med sjokolade... vet jo ikke om jeg kan bli fravid en gang, og da har jeg slanket meg til "ingen" nytte... det er tåpelig å si, for helsen har jo nytte av at jeg slanker meg, og jeg ønsker jo å komme i bedre form, sånn at jeg orker mer, og ikke blir så svett og sliten av å gjøre ting vanlige (les slanke) mennesker gjør...

MEN! HVOR FINNER JEG MOTIVASJON???

Sånn som det er nå vil jeg heller være tjukk og infertil og spise sjokolade enn å slutte... tror kanskje ikke riktig på at resultatene vil komme, og dessuten blir jeg redd... som normalvektig kan jeg risikere å bli attraktiv og synlig... det vil jeg ikke... dette er jo beskyttelsen min...!

Det merkes at det er skolestart på mandag. Du kan fortrenge tanken så mye du bare vil, men faktum presses opp i ansiketet ditt, enten du vill eller ei. Det er timeplaner på nett, klasselister, oppstartsinformasjon, boklister, you name it. Og jeg kjenner at jeg ikke er klar for å starte nå! Nei, det er jeg ikke.

Det har noe med motivasjon og gjøre, det har noe med forventningspress å gjøre. Jeg vet at det ikke er rom for feilskjær i år, det er siste året og det er viktig. Det er utrolig viktig! Og for at jeg skal få hodet over vannet er jeg helt avhengig av at bøkene mine kommer til rett tid. Jeg greier ikke å ta skolen seriøst, jeg greier ikke å engasjerer meg, når vi driver "liksomskole" fordi Djupedal presser fanesaken om gartis skolebøker gjennom til tross for at forlagene sier det ikke er gjenommførbart. I fjor kom den første boken min i slutten av oktober, først en måned senere var boklisten min helhetlig. Det kan ikke skje i år.

Jeg er sulten på å bli ferdig med skolen, jeg er sulten på et friår - nå! Bare det å komme seg litt bort for en stund, få ting litt på avstand, jobbe, få litt nye impulser.

Men jeg jobber med motivasjonen frem til mandag. Jeg gleder meg jo til å se den enorme klassen min igjen, spise is i parken og spille sandvolleyball på stranden. Så trøster jeg meg selv med at alt vil virke litt klarere når jeg får orden på valgfagene i timeplanen min. Jeg krysser fingrene for at jeg skal greie å gi alt i år!

Les kommentaren Rocketapas for de travle før du fortsetter å lese under.

Synd ikke Aftenposten har åpnet for leserkommentarer i dette tilfellet - det hadde vært interessant å lese hva Øya-deltagere har å si til en slik dissektering av deres motivasjon for å dra på festival. Å se på handlinger som del av selvrefleksjonsprosjekter synes jeg passer bra på stadig mer av det som skjer både i mitt eget liv og hos andre.

Det motsatte kan tenkes å være troen på en mer "ren" motivasjon for handling - hvor man sier til seg selv og andre at man gjør dette ut ifra en av ekte interesse,  og at man ville ha handlet sånn og slik selv om man ikke kunne ha referert til handlingen overfor andre verken da det skjedde eller i ettertid. Kanskje koker dette ned til individets relasjon til ulike fellesskap. Det individet finner ut på egenhånd fremstår av en eller annen grunn som mest ekte, mens motivasjon drevet frem av fellesskap ofte virker konstruert, fake. Har du ikke sugd motivasjonen fra eget bryst, lurer tvilen i bakhodet hvorvidt dette er autentisk nok.

Dog er det noe trist over et slikt perspektiv, for hva blir konsekvensen for kollektivene vi alle inngår i? Er en slik form for motivasjonsanalyse et bidrag til økt individualisering og egoisme, eller et gode ved at vi bedre har mulighet til forstå oss selv og fellesskapene? Dette er ikke lett. Det blir liksom feil uansett hvilken retning utviklingen tipper. Med mer individualisme på bekostning av kollektiv, følger potensiell egoisme og ansvarsfraskrivelse. Ved motsatt utvikling trues individualismen og valgfriheten. Individualisme/kollektivisme-dikotomien er kanskje best når den fremstår som en balansegang som bakgrunn for diskusjon og refleksjon.

Tilbake til Øya-festivalen. Det er i kryssningspunktet mellom forståelse av individ og fellesskap at Øya-deltagernes innspill til Aftenposten-kommentaren hadde blitt interessante. Ville analysen blitt forkastet som ukorrekt og kynisk? Ville analysen bidratt til at Øya-deltagerne gikk i seg selv og tenkte over egne valg og preferanser? Det grunnleggende spørsmålet er som følger: Hvorfor drar folk på Øya-festivalen?

(Foto: Amund Østbye)

* Oppdatering: Og nå er det åpnet for kommentarer, ser jeg . Bra!

Orginal quote: "Ability is what you're capable of doing. Motivation determines what you do. Attitude determines how well you do it."

Lee Holz

Da jeg kjøpte denne boken hadde jeg ingen anelse hvor mye den skulle komme til å bety for meg. Etter hva jeg kan huske arbeidet jeg da i et internasjonalt selskap tilknyttet oljebransjen og fikk boken anbefalt av min engelske sjef etter en fortrolig samtale om min videre karriære. Now, discover your strengths ble et vendepunkt for meg.

Boken bygger på Clifton strengthsfinder personlighetstest fra Gallup Oraganization. Passord til testen fulgte med bokomslaget og resultatene utkrysstalliserte de fem sterkeste og mest fremtredende sidene ved min personlighet. Etter en nøyere gjennomgang av bokens beskrivelse av disse fem personlighetstrekkene

ble jeg både glad og trist. Jeg ble glad over at noen våget å løfte sider ved min personlighet som jeg lenge hadde underkjent, opp på en hedersplass. Samtidig ble jeg trist fordi jeg ikke riktig kunne tro det jeg leste. Boken beskrev trekk ved meg selv jeg hadde forsøkt dempe så lenge jeg kunne huske tilbake. Trekk som jeg var lært opp til å tolke negativt fikk plutselig en renesanse. De ble omtalt som positive kvaliteter uten behov for dresur, men heller styring og kontroll. Boken tvang meg tvers gjennom en prosess hvor listen over «ting jeg måtte jobbe med» ble til listen over kvaliteter jeg kunne gjøre meg nytte av! Det var her mitt potensiale var lagret!

Vendepunktet var et faktum og gradvis begynte jeg å akseptere at maksimaliserer, relasjonsbygger, leder, komunikkasjon og initiativtaker var mine sterke sider, mine kvaliteter!

Les boken Now, discover your strengths, ta testen du også og oppdag dine sterke sider og gjør deg nytte av dem! Boken har kommet ut i en ny drakt og heter nå Strengthsfinder 2.0

Anbefalt!

Alle kan kjenne igjen situasjoner hvor en ikke er motivert. Endres tilstanden gradvis fra ikke motivert, til motivert, tenker vi ofte ikke gjennom hva som har løftet oss opp av hengemyren. Vi bare nyter den "nye tilstanden" og glemmer å tenke over prosessen bak.

Psykologen Saul W. Gellerman beskriver grundig hva motivasjon virkelig er. Han tar for seg forskjellen på, og virkningen av ansporende middler. Og kanskje aller best angriper han det vi ofte tror er god motivasjon, men som hverken gir tilsiktet virkning eller langvarig effekt.

Ikke la deg villede av at utgivelsesåret er 1991! Det finnes en rekke nye bøker som omhandler samme tema, men bare et fåtall - om noen i det hele tatt, er så god som denne!

Tema er like relevant i dag som før. Gellerman er grundig i knytningen mellom motivasjon, mennesketype og livssituasjon. Han beskriver de farer som kan ligge på lur ved feil bruk og hvordan du må arbeide systematisk og langsiktig for å oppnå varig effekt.

Det er viktig både som medmenneske og leder å forstå nødvendigheten av, og ha evnen til å motivere. Les boken og oppdag hva motivasjon virkelig er.

Varmt anbefalt!

Bare 4000 ord fordelt på 45 sider med 9 helside illustrasjoner! Det var da lite tenker du kanskje, men la deg ikke lure. Denne lille boken tar minst like lang tid å lese som en tettskrevet vanlig bok. Det er meg det kommer an på leverer mye stoff til ettertanke.

Det er deg det kommer an på hvordan du leser denne boken. Poenget er deg og hvordan du takler dine utfordringer. Du kan faktisk velge hvordan du tenker. Du kan begrense deg selv, men du kan også ville å vinne. Du kan bite over for mye eller ta en ting av gangen. Til slutt vil du kanskje oppdage at dine resultater faktisk avhenger av dine målsettinger og din egen vurdering av deg selv, fordi "det er deg det kommer an på"!

Anbefalt!

God helg!