L'ORÉAL TAR EN MICHAEL JACKSON: I L'Oréals nye hårfargereklame har plateartisten Beyoncé blitt hvit.

Blogger, leserbrev og aviser over hele verden diskuterer nå om L'Oréal, som har HQ i Paris, sliter med et gammeldags verdenssyn.

I deres nye hårreklame med plateartisten Beyoncé Knowles (27) som modell, kan det se ut som om kosmetikkmerket har lysnet huden hennes i Photoshop! Det er grunn til å spørre seg: «WHYYY?!»

Beyoncé, som er født og oppvokst i Texas, regnes som et bra ideal, ikke minst på grunn av sine kjente kurver; et frisk pust i den ellers så uniforme underholdningsindustrien. Dessuten har hun en veldig vakker hudfarge. Nemlig denne:

Hvis det er bevisst fotomanipulering fra L'Oréal sin side, har de sikkert markedsundersøkelser som støtter valget. Muligens identifiserer både svarte og hvite kvinner seg mer med modeller som er lyse i huden når de kjøper kosmetikk? Kanskje L'Oréal ønsker seg de hvite kvinnene som beundrer Beyoncé som kunder?

God only knowles.

Jeg har to problemer med denne reklamen:

1) I en tid der både en kvinnelig og en svart USA-president er blitt en reell mulighet, og hvor gamle fordommer og rollemønstre endelig har begynt å slippe taket verden over, synes jeg det er trist å se at deler av kosmetikkindustrien ikke har klart å modernisere seg og sitt syn på omverden.  Her burde kosmetikk- og moteindustrien ligge langt i forkant, men er dessverre noen ganger det motsatte. Hvis det er tilfellet at L'Oréal har fikset på bildet, og dette backes opp av markedsundersøkelser, synes jeg likevel at nettopp store, internasjonale selskaper som L'Oréal bør bestrebe seg på å bidra til å endre våre holdninger i positiv retning, ikke underbygge skadende, bakstreberske holdninger. Jo større et selskap, desto mer sosialt ansvar bør forventes, og i verste fall pålegges. En skulle tro at L'Oréal og andre firmaer som henvender seg til unge kvinner, ikke ønsker mer stigmatisering av kvinner – uansett hudfarge?

2. Jeg kjenner ikke Beyoncé igjen!

SLÅENDE SKJØNNHET? Enkelte mener at norske jenter er de vakreste i verden. Andre mener de er dørgendes usexy. Hva mener du? Dette bilder viser den norske skuespilleren Julie Ege. 

På denne lenken til Henne.no finner du en video med en rekke intervjuer med diverse journalister & stylister fra siste Oslo Fashion Week (OFW). Som du ser, er de fleste enige om at norske jenter er både grisepene og flinke til å kle seg. Mens andre synes at sine medsøstre er «utrente og usexy» (!).

Hva synes du???

[polldaddy poll="886804"]

Dagens tyksak er endnu en amerikansk model.

Aheh. Detta är omslaget till tidningen Pause. Det är väl liksom inte värre än omslag i regel är. Lättklädd brutta med förföriskt leende och så vidare. Jag är verkligen inte en sådan som brukar lacka på grund av snedvridna ideal och så vidare, har liksom acepterat det som en del av min vardag.

Men varför i helvete har de tryckt upp hennes bröst på det där fruktansvärt vulgära sättet? Det är ju helt uppenbart att hon har för små bröst för tidingens "standarder", men om de nu måste ha en storbystad omslagsflicka så kan de väl fixa till det på ett snyggt sätt. Det där ser ju bara helt bisarrt ut. Det är ungefär som fotosessioner med "tjocka" tjejer, där de redigerar bort en massa och håller på och har sig.

På något sätt tycker jag att det ger ännu mer felaktiga signaler än en vanlig ashet tjej som är normalt överretuscherad. Det är liksom som att säga: "Hej tjockisar/småbystade/whatever, här får ni plats i media. Men vi kommer att göra en klar poäng i att NI INTE DUGER SOM NI ÄR. Fast vi har fortfarande publicerat bilder på er, så vi har gjort vårat i utseendedebatten." Desutom så är tidningarna alltid väldigt noga med att poängtera att modellen ifråga är överviktig.

Om folk bara hade hållit sig till de klassika omslagsflickorna så hade allmänheten kunnat anklaga idealen för att vara orealistiska, men nu invaggas folk i en illusion av att idealet som presenteras är mer tillåtande. Men sanningen är tyvärr att de inte så perfekta modellerna är en väldigt liten parantes inom dagens media.

Monica, model fra Brooklyn, New York.

Tal er en amerikansk plusmodel for Model Service Agency.

Liis hører til under Ford Models plusmodellinje, Ford 12+.

Jeg hadde følge med en god kompis, som også er Baron von Bulldog-modell og griseflink pilatesinstruktør – og er én av grunnene til at jeg var i innmari god form. I fjor. Vi var heldige og fikk fete plasser på første rad, i vinkeavstand til min tidligere arbeidsgiver Ellen Arnstad, designlærere og gullrekka av Norges stylister. Kveldens fire non-stop visninger besto av designerne Hild Rief, Fam Irvoll og Anita Leer, samt modisten Åse Strand. Etter pausen viste tidligere Designerspire Iselin Engan.

HILD RIEF: Her fra høstens kolleksjon. Til neste sommer er tema «Pierrot».

HILD RIEF

Hild Rief har bakgrunn som grafisk designer,og har spesialisert seg innen tekstilprint. De tidligste kolleksjonene besto derfor ofte av svært basic snitt, men med stort fokus på ornamentale eller geometriske mønstertrykk på enkle T-skjorter og kjoler. Denne gangen har Hild flyttet fokus utover, og lar komposisjoner, farger, former og mønster få større spillerom. Hun dekorer ikke lenger en T-skjorte – det er de ulike plaggene, tilbehørene og fargene i hvert antrekk som utgjør komposisjonen.

Tema er den triste klovnen «Pierrot», og drar tankene tilbake til pyntedukkene i porselen med sjakkmønstret buksedress fra tidlig 80-tall (og skrekkfilmer fra omtrent samme periode). Jeg er litt usikker på om moteverden er klar for å kaste seg over klovnekragene og den hvite og svarte teatersminken helt enda, og de store blomsterrosettene på kjoler og gensere kjennes litt brukt.

Men her er også mange detaljer som trekker opp, bl.a. hennes nyvri på PLO-skjerfene; himmelblå og rosa, med rosa pomponger, noen veldig klassiske svarte cocktailkjoler og søte røde jakker og kåper. Snittene på klærne var denne gangen mye mer interessante. Jeg liker også de mønstrete veskene godt (selv om det var et eller annet som ikke var helt som det skulle rundt låsen - muligens for lange remmer?).

Hvis vi for et øyeblikk ignorerer Monsieur Pierrot, kan looken for andre gi assosiasjoner til Heath Ledgers siste scenekostyme i Batman, Toulouse Lautrec, stumfilmer og speak-easy klubber. Og kanskje også en liten ladning med Sonia Rykiel og fransk street-fashion. Så selv om temaet for kolleksjonen var litt småskummelt, var kolleksjonen bred, redaksjonell, helhetlig og profesjonelt gjennomført, komplett med en ryddig folder med foto og tegninger av alle plaggene og tilbehørene. Fint presentert.

FAM IRVOLL: Fam frir til barnet i oss: Litt Disney, litt superheltinne og litt Alice i Eventyrland. Og en god del Tokyo street-fashion.

FAM IRVOLL

Det er en sann glede å se Fam Irvolls kolleksjonsvisninger. Ikke bare bobler hvert antrekk og plagg over med gigamengder med fantasi og overskudd, de er også flott laget. Her er ingen løse tråder, og alt sitter perfekt.

I kolleksjonen for neste sommer serverer hun oss en kaloribombe av en visuell fest, der jordbær, glaserte muffins og kakestykker er sentrale dekorelementer, laget i naturlig størrelse i filtliknende stoff, som applikasjoner eller i strikk! Hennes show-stopper på Trendvisningen på tirsdag var en knallrød genser med strikkede iskrempinner, bananer og muffins til prikkede bikinibukser over bringebærrøde tights.

På hennes egen visning var det tett mellom godbitene, og tilsynelatende ingen bunn. På en genser kjører det en liten bil oppover det ene ermet. På skulderen står det et 10-15 cm. høyt hus. Brystpartiet på selskapskjoler og T-skjorter dekoreres med alt fra dyresnuter til hjerter. Visningen avslutter med en genser med et helt lite hus på forsiden. Modellen åpner husdøren, og viser er fullt innredet dukkehus - i filt? Glad partymusikk, bra styling og høy stemning, og en super kolleksjon. 

ANITA LEER FØR: Anita har beholdt mye av det elegante inntrykket, også for neste sommer.

ANITA LEER

Det har ikke lykkes meg å finne et nytt bilde av Anita Leer sin kolleksjon, ei heller en web-side. Jeg ble derfor nødt til å lime inn et bilde fra en eldre kolleksjon, bare slik at dere ser litt av stilen.

Dette var en langt mer kjølig, elegant og voksen kolleksjon enn de to foregående. Mange pene kjoler, overdeler og skjørt, alt i sobre farger og med fint flyt, men kanskje ikke så originalt. Selv om jeg godt kunne tenkt meg et par av antrekkene, var det ikke noe jeg følte at jeg bare «måtte ha» (og jeg liker å få følelsen at jeg bare «må ha» når jeg ser motevisninger, selv om jeg ikke alltid bøyer etter for mine lyster ;) Her er det uansett en solid grunnmur, men rom for flere sprell.

Les også sakene om moteuka i Dagbladet, bl.a. om Mette-Marit sin snarvisitt til Iselin Engan-showet. I Dagsavisen gir Sissel Hoffengh sitt syn på noen av visningene jeg dessverre ikke fikk med meg.

<< MOODS FOR NESTE SOMMER: Nasjonalromantikk, seilerruter, Hawaii og psykedelia. Bildet er lånt fra bloggen Siljesfashion, hvor du kan lese en full rapport fra Moods-visningen. 

ISELIN ENGAN & MOODS OF NORWAY

Når det gjelder Iselin Engan og Moods of Norway, presenterte førstnevnte en stor samling med baby-doll aktige kjoler, som mange betrakter som en litt utdøende trend for tida. Jeg synes imidlertid at Iselin vanligvis har en egen, poetisk touch over mye av det hun lager. Men akkurat denne visningen så jeg ikke selv, så jeg skal ikke uttale meg. Jeg leste at Mette-Marit dukket opp, bless her!

Moods derimot, seiler videre på sin casual chic-bølge – med sporty, men samtidig dressa klær for livets glade gutter og damer. Mye seilerrutete dresser og shorts og vest for begge kjønn, iblandet noen shiny barock'n'roll-dresser, og en dæsj med Hawaii og psykedelia. En oppskrift som lett kan føre til høy føring av små bobler under skyfri himmel i plettfrie klær, også til neste sommer.

OFW koplet opp designermerkene «Who Knew?!», «Kassert» og «SVIN Clothing» i kveldens første trippelvisning – alle med stort fokus på sub- og ungdomskultur, samt gjenbruk/Third-hand. Disse grunnkonseptene åpner for større frihet både innenfor både designbiten og stylingen, og i disse tilfellene også på musikkfronten, noe som kan gjøre totalopplevelsen mer spennende og inspirerende.

<< WHO KNEW?!: Designes av Ellen Knutsen, som også har egen butikk og systue i Fredrikstad.

WHO KNEW?!

Ballet ble startet av Who Knew?!, som designes av Ellen Knutsen. Third-hand, eller omsøm av 2.nd.-hand klær, har vært Ellens spesialitet i mange år, noe hun mestrer bra. En nesten hel-hvit kolleksjon, sydd sammen av blondegardiner, helsetrøyer og damaskduker m.m., stylet med tribal klistremerketatoveringer. Hadde klærne vært svarte, kunne de godt ha passert som originaler fra Vivienne & Malcolms Kings Road-sjappe SEX, sånn cirka 1975. Jeg likte også tiaraene, laget med Kinderegg-figurer sprayet med sølvmaling. Og pilleeskehattene med Pez-figurer. Bra visning.

KASSERT

Med live DJ, modeller som faktisk liknet på ordentlige mennesker og rikelig med fett earcandy på scenen, ble Kassert en av kveldens mest groovy opplevelser. Tydelig rettet inn mot Hip Hop-miljøet, særlig den vellykkede herredelen av kolleksjonen, bl.a. med baggy knebukser i feit, beige kord og noen superkule, oversized, knallrøde jakker i myke «luksusghettostoffer». Den første kjolen som steg ut på podiet var også en vinner. En liten cocktailkjole sydd opp av noe som så ut som et afrikansk, printet stoff. Veldig fint snitt på den, jeg liker måten korsettoverdelen scooper seg opp fra under brystpartiet og stopper i løse luften. Bra hår og makeup var det også.

SVIN Clothing

Jeg liker villsvinene i logoen til SVIN Clothing, og kolleksjonen har også sine gode sider. Noen av antrekkene er sydd opp i litt nylonaktige gardinstoffer, noe som kanskje ikke ville vært mitt førstevalg om jeg skulle gått til innkjøp av en ny cocktailkjole. Samtidig er det jo litt fint å se litt ekle stoffer få nytt liv i et nytt segment. Mye ballongkjoler og skjørt, og noen av dem bollet seg ut fra rett under brystet. Det ble litt uformelig på noen av antrekkene. En kul liten kåpe i kolleksjonen, skulle jeg derimot gjerne ha tenkt meg. De prikkete kjolene var også fine, og satt veldig pent på modellene. Fint snitt.

ORGANISKE FORMER: Nina Skarra sin kolleksjon for neste sommer. Bilde fra denne saken i MSN Style.

NINA SKARRA 

Nina Skarra sin visning ble servert etter pausen. Og her var det virkelig mye flott å hvile øyene på. Kolleksjonen hennes er mye mer Haute Couture, og det er gøy å se hvordan publikum lener seg fremover i stolene for å forsøke å forstå hva designeren har gjort, for å få det til å se slik ut. En effekt hun har utforsket i mange retninger, er chiffon oppskåret i hundrevis av identiske, organiske former. Sydd tett mot hverandre, får de en vakker bølgende bevegelse når man rører seg i plagget. Noen ganger ser chiffonformene ut som løvtynne pengeblomster i vinden, andre ganger som kronblad. På langsgående ermer får chiffonflakene et utseende som minner om sporene på undersiden av en sopp. Delikate, gjennomsiktige flak, som ligger i perfekt avstand fra hverandre. Lekkert. Noen av plaggene hadde en del løse småtråder, andre overhodet ikke. Hårstylingen var også nydelig.

NYTT DESIGNPROGRAM: Det er Bates United som har designet årets designprogram for Oslo Fashion Week (OFW). Nicely done.

Here we go again...

Høstens Oslo Fashion Week er allerede halvveis, og en mengde norske designere har allerede vist sine kolleksjoner for neste sommer.

Den offisielle åpningen på tirsdag kom en halv dag etter første offisielle visningen, som gikk av stabelen kl. 13:00 samme dag på Posthallen. Æren ble tildelt den etisk bevisste og miljøkjærlige designeren Leila Hafzi, som i senere tid har inngått et samarbeid med Marcus Andrè Green.

LEILA HAFZI

Samarbeidet har blant annet medført et større fokus på print, i dette tilfellet enorme håndmalte leoparder (eller geoparder?) med lubne poter. Kolleksjonen består først og fremst – som tidligere år – av fotside premierekjoler med delikate draperinger i en stil som fusjonerer klassiske, greske gudinnekjoler med kjendistreff på studio 54. Selv om jeg personlig får assosiasjoner til de digre, svarte panterne fra Italian House som står og vokter inngangsdører over hele nedre Frogner. Kanskje litt for mye Roberto Cavalli, og muligens en tanke for sent, men lekkert utført som vanlig fra den norske motebransjens Katharine Hamnett og hennes stilsikre kompanjong. Jeg håper å legge ut bilder fra kolleksjonen i løpet av en dag eller to - sjekk tilbake senere!

TIL Å SPISE OPP: Fam sin genser med strikkede muffins og bananer smakte veldig godt midt i alt det svarte, beige og luftslottfargede. Foto av Fam, stjålet fra Facebook-sida hennes ;)

TRENDVISNINGEN

Etter den offisielle åpningen, med konferansier Torbjørn Harr og intro av Pål Vasbotten, gikk selve Trendvisningen i gang – med smakebiter fra årets deltakere. En litt begredelig affære, med mye hummer og kanari. Men kanskje mest kanari. Jeg skulle ønske meg at stylistene og designerne konsekvent plukket ut de mest spennende plaggene fra hver kolleksjon, og styrte unna de mørkeste og mest basic kreasjonene. Men noen stikker seg selvfølgelig ut i positiv forstand, for å nevne noen dyktige ytterpunkter, bl.a. Soak Bikinis badetøy, Iselin Engans luftige chiffonkreasjoner og Fam Irvolls kitschy genser, med påsydde godsaker som is-på-pinne, glaserte muffins og en skrellet banan – i strikk! Og selvfølgelig hennes røde lakksko med snute og ører :)

<< ÅRETS DEBUTANT: Svarte tanker – og muligens en lysende fremtid? – for Kristofer Kongshaug. Bildet er lånt fra Henne.

ÅRETS DEBUTANT

Nykommeren Kristofer Kongshaug viste sine mørke sider, med en blysvart kolleksjon i dekonstruksjonismens tegn. Selvsagt til like dystre toner fra Joy Division. Kolleksjonen hadde likevel flere lyse punkter: Det er bl.a. interessant å se hvordan Kristofer utfordrer konvensjonelle oppfatninger av form og materialer – og spiller på kontraster. Hans plagg kombinerer det kroppsnære med volum, og matt med blankt. En tilsynelatende figurnærkjole i tynt, glinsende svart stoff, lik et insekt, har fått sydd inn luftigere, utenpåliggende flak i langsgående sømmer. De lagvise kreasjonene inviterer til nærmere ettersyn. Ikke alt er like bærbart, men noen av skinnbuksene har definitivt MTV-potensiale. 

MAGGIE WONKA

Stylisten og designeren Cecilie Juvodden er tilbake igjen, etter en pause fra rampelyset. Hun har nå splittet opp kolleksjonen i to deler: «Maggie Wonka» og «Cecilie Juvodden», der førstnevnte står for basedelen og sistnevnte for en mer typete kolleksjon. Dette var dessverre ikke et imponerende comeback, selv om alle plaggene i Maggie Wonka-delen absolutt var bærbare og søte plagg i romantiske snitt, de fleste i sommerlig hvit bomull. Problemet er vel at vi har sett så mye av disse storskjortene og blondekjolene allerede – ja dette har jo pågått helt siden prærieskjørtene ble en landeplage i 2006. Det hjelper heller ikke at H&M og Gina Tricot selger snarlike varianter til et par hundrelapper. Cecilie Juvodden-delen av kolleksjonen derimot var klovnete og oversized, selv om tema var selskapskjoler og topper. Plaggene kom i stoffer som liknet shiny forstoff. Tofargede, sprakende syregrønne/grønne eller røde/rosa kjoler med krager som så ut som marengs. Det første jeg tenkte da jeg så kjolene var kun: CHRISTINE KOHT! (Don't get me wrong, jeg synes Christine er ei kul dame. Nå snakker jeg kun fashion, her...)

Cecilie Juvoddens tidligere kolleksjoner var preget av hennes bakgrunn som stylist, og det var lett å la seg imponere over kolleksjonenes mange kombinasjonsmuligheter innad. Alle plaggene lot seg tilsynelatende mikses, og det var rikelig med accessoirer på catwalkene. Denne gangen har Cecilie «mistet» litt av stylisten i seg. I stedet for å vise kombinasjoner, spennede tilbehørsstyling og variasjonsmuligheter, får vi svært mange nesten like plagg stylet på identisk måte: Kjole med sko (ingen underdel), lang skjorte med sko (plaine jeans under), kortere skjorte med sko (knapt synlig hot-pants under). Her finnes ingen genser til å ta uttapå kjolen/skjorten/den kortere skjorten. Ingen sommerjakke. Ingen veske. Ingen smykker. Ingen egne sko. Ingen hatter. Ingen lag-på-lag varianter. Ingen lek.

Våkne opp, Cecilie - vi vil ha tilbake superstylisten i designeren i deg! We know you can! x

---------------------------------------------------------------------

Her er moteukas offisielle program, spedd på med visningen til Moods. I tillegg har en rekke andre designere valgt å vise sine kolleksjoner utenom programmet til OFW denne uka, bl.a. Batlak og Selvig, som viste på Galleri Riis onsdag kveld.

 

STED

Oslo Kongressenter (OKS) i Folkets Hus, Youngs gate 11 (hovedarena)

DNB Nor Marmorhallen, Kirkegata 21 (2. arena)

 

TIRSDAG

Kl. 13.00. Pressevisning – Posthallen

Leila Hafzi

Kl. 17.00. Dørene åpnes

Kl. 18.00. Offisiell åpning

Trendvisning

OFW Prisutdeling

Sesongens debutant Kristofer Kongshaug

 

ONSDAG

Kl. 15.00. Separatvisninger

Soak Bikinis

Nårsk – Ivelina Dagsvold

Vatle

Kl. 16.00. Separatvisning

Julius Caesar

Kl. 17.00. Separatvisninger

Regine Mowill

Pling

BaronBaronne

Kl. 17.00. Foredrag – DnB Nor - Marmorhallen

«Magefølelse, miljø og litt moteriktig galskap» ved Tone Skårdal Tobiasson

 Kl. 18.00. Separatvisninger

C. Øberg

Johnny Love

Armando Santos 

Kl. 18.00. OFW trendvisning – DnB Nor - Marmorhallen

Kl. 19.00. Separatvisning – DnB Nor - Marmorhallen

Morami 

Kl. 20.00. Separatvisning

Maggie Wonka

 

TORSDAG

Kl. 17.00. Separatvisninger

Who Knew?!

Kassert

SVIN Clothing

Kl. 18.00. Separatvisning

Nina Skarra

Kl. 18.00. Foredrag – DnB Nor - Marmorhallen

«Magefølelse, miljø og litt moteriktig galskap» ved Tone Skårdal Tobiasson

Kl. 19.00. Separatvisning

Elton & Jacobsen

Kl. 19.00. OFW trendvisning – DnB Nor - Marmorhallen

Kl. 20.00. Separatvisning – DnB Nor - Marmorhallen

Minna Hannila

Kl. 21.00. Separatvisning – Nasjonalmuseet - kunsthallen på Tullinløkka.

FIN

 

FREDAG

Kl. 18.00. Separatvisning

iiS by Siv Elise Seland

Kl. 19.00. Separatvisninger

Hild Rief

Fam Irvoll

Anita Leer 

Åse Strand

Kl. 20.00. Separatvisning

Iselin Engan

Kl. 21.00. (Uoffisiell visning)

Moods of Norway

 

LØRDAG

Kl. 21.00. Separatvisning, Ekeberg Restaurant

Kaare Lund

Kl. 22.00. Fest!

På Ekeberg Restaurant. Kun forhåndskjøp av billletter. Billetter kjøpes på post@platinumagency.no

----------------------------------------------------------------------------

HOTSPOTS

OFW Nightclub

Barbeint er OFWs offisielle nattklubb. Som foregående sesonger så fester designerne og deres gjester på byens hippeste nattklubb. For gjesteliste; kontakt dagens designere eller Barbeint.

OFW Showroom

I foajeen på Oslo Kongressenter har OFW plukket ut noen lovende designere. De alle vil også presentere sin kolleksjon med en visning i løpet av uken.

Åpningstider

Onsdag til fredag kl. 10.00 til 21.00

--------------------------------

Mange nettaviser skriver semidaglige rapporter fra moteuken, bl.a. Dagbladet, Side2 og Aftenposten. Følg med, følg med! & HAVE FUN, GUYS!

August er en amerikansk amatørmodel.

Sara er fra Missouri og vil gerne være plusmodel. Kan hun blive det?

Pro plusmodel fra Canada.

Orta boy uzunlukta olan saçlardır.Hem günlük yaşamda hem de abiye olarak kullanılabilir modellerdir.Aşağıda orta boy saç modeli kesim yapılmış ünlüleri göreceksiniz.

parlak saçlar

Biliyorsunuz yaz aylarında özellikle tatil dönüşü deniz ve güneş şaçlarınızı yıpratıyor.Evde yapabileceğiniz saç maskeleri ile yaz aylarını sorun olmaktan çıkarabilirsiniz.

Yaz aylarında kilolarımıza verdiğimiz önemden saçlarımıza gerekli özeni gösteremiyoruz.Oysa ki güneş,havuz veya deniz suyu,sıcaklık saçlarınıza zarar verir.Donuk gözükmesine,güçsüzleşmesine sebep olur.

Bal ve Zeytinyağlı Maske : 5 çorba kaşığı zeytinyağı ve 2 yumurtaya ihtiyacımız var.Zeytinyağı ve yumurtaları karıştırıp saçlarınıza uygulayın.Sonra saçlarınızı bone veya streç ile kapatın.15 dakika kadar bekledikten sonra iyice durulayın.

Temiz ve Parlak Saçlar İçin : Bu maskede bir fincan yeni sıkılmış limon suyu veya sirkeye ihtiyacınız var.Saçlarınıza şampuan uyguladıktan sonar limon suyunu veya sirkeyi saçlarınıza masaj yaparak uygulayın.Bu saçlarınızın parlak görünmesini sağlar.Bu işlemi 2 haftada 1 yapın.Daha sık yapmayın.

Yıpranan saçlar için : Yıpranan saçlar için kullanılacak maskede bir muz,biraz badem yağı ve maden suyuna ihtiyacınız olacak.Muz ve badem yağını karıştırın ve saçlarınıza masaj ile uygulayın.15 dakika kadar saçınızda beklettikten sonra maden suyu ile  durulayın.

Kuru saçlar için : Bir çorba kaşığı bal ve yarım bardak sütü karıştırıp özellikle saç diplerine uygulayın.On beş dakika saçlarınızda bekletin ve şampuan ile yıkayın.

En åkgräsklippare finns i många olika märken, modeller och färger.

Här är en bild på en åkgräsklippare:

Kanske kan gräsklippningen bli ett rent nöje.

STOR: Enkelte kroppsbyggere tar sin kroppsfiksering til det ekstreme. Men hvor stort er egentlig stort nok? 

Det er merkelig hva folk henger seg opp i. Det som for andre synes som en kosmetisk filleting, kan være enormt i eget hode. Mange mennesker går til drastiske tiltak for å pynte på eget utseende.

Det være seg gjennom slanking, trening, anabole steroider, kosthold eller kosmetiske inngrep, for å skaffe seg alt fra større overarmer til pupper - eller til og med pikk. Apropos pikk så jeg en dokumentar om en mann som tok penisforlengelse og penisfortykkelse (phalloplasty) for noen år tilbake. Jeg glemmer den aldri, stakkars mann.

MR. BIG

Den amerikanske mannen i dokumentaren var totalt fiksert på at han måtte ha større pakke, selv om kona hans tryglet ham om å la være. Hun var superfornøyd med varene. Men han ville gjerne føle seg som «en større mann». Etter første operasjon gikk det infeksjon i familiejuvelene. Flere operasjoner og opp i mot en million kroner (!) senere, var hans tidligere normalsiza og velfungerende penis totalt ubrukelig. Mannen ble impotent og penisen var totalt skamfert, han hadde pådratt seg betydelig gjeld, mistet jobben på grunn av alt sykefraværet, mistet huset som han ikke lenger klarte å betale for, og forlatt av kona. Den gråtende mannen kunne under intervjuet fortelle at hele livet hans var blitt ødelagt, og at han burde hørt på kona og latt smågodtet i fred. «Den store mannen» forble, dessverre, aldri mer enn en drøm. Jeg tror jeg gråt en skvett selv.

STOR? «Mr. Big» er blitt et begrep, både blant gutta og damene. Kroppsfiksering har inntatt rollelista.

YOUR BOOBS ARE OK

Andre ganger får fikseringen mindre konsekvenser, men stjeler fremdeles mye tid og tanker. Og kan koste mye smerter. En kvinnelig bekjent av meg innbiller seg at hun har store lår og korte ben. Dama er sylslank, høy og flott, med atletiske, sterke bein. Dritfint i mine øyne. Men for henne er de en irriterende konsekvens av å være veltrent (!). En annen jente jeg kjenner fettsugde lårene sine, fordi hun mente hun hadde ridebukselår. Etter operasjonen var muligens lårene bittelittegrann slankere. Men jeg husker også at hun lå på sofaen med en kjip kroppsstrømpe og tygget paralgin forte i en hel liten evighet, mens hun klagde over all verdens uhumskheter forbundet med inngrepet. Noen jentebekjente har måttet bytte pupper fire ganger, på grunn av komplikasjoner – mens de fleste menn synes å like naturlige pupper like godt.

VARIABLE: Lene Alexandras pupper har en pussig evne til å variere sterkt i størrelse. Men jeg tipper hun lett drar menn uansett.

MODEL BEHAVIOUR

For mange år tilbake datet jeg en herremodell, som også var dørvakt på Stravinsky. Needless to say var han ikke så værst å se på ;) I tillegg slapp han meg gratis inn på klubben – et datingfrynsegode som på den tida var et gigantisk pluss. Men denne kjekkasen hadde en stor lyte. Han hadde nemlig et ENORMT kompleks for at den ene leggen hans var smalere enn den andre. Allverdens ensidig leggtrening hjalp ikke. Den forble mindre enn den andre. Jeg husker at han i lange seanser av gangen kunne stå naken foran et helspeil og stirre granskende på leggene sine, mens han psyka seg selv ut med kommentarer som «den er fremdeles mindre er den ikke? Er det skikkelig tydelig eller? Faen, hadde den bare vært LITT større...»

Men det var ikke den ene, tynne leggen som gjorde ham mindre attraktiv, det var det hang-up'et hans som sto for. Etterhvert ble det derfor stadig færre turer på Stravinsky. Jeg håper for hans skyld at han fikk ordnet opp i problemet sitt. Og da mener jeg ikke nødvendigvis ved å legge inn et implantat, skaffe seg et tivolispeil, slanke den andre leggen, eller slutte som modell kanskje. Men oppe i hodet sitt. Når alt kommer til alt er det jo der det ligger. For å sitere en låt med en ikke ukjent, norsk gitarist:

«You better use what you got, it doesn't matter 'bout your size»

Og da snakker jeg ikke lenger om størrelser på peniser, pupper, lår eller leggmuskler. Men om det som sitter mellom øra. Det er gjerne der menneskers mest attraktive egenskaper befinner seg ;)

P.S.! Fjorårets bestselger «No Body's Perfect» er en bra presang til en tenåring.

Så är fallet inte längre. En utav dem har dock lite svårt att acceptera att inte allt strålkastarljus riktas emot henne längre. Vi kan bara beklaga sorgen Naomi, men även supermodeller blir "gamla" (25 år) och mindre eftertraktade. Passe? Inte Naomi inte. Hon kommer antagligen att hänga kvar tills någon puttar av henne ifrån catwalken. Naomi  ligger, i vanlig ordning, i för att inte bli glömd utav medierna. Det som får igång henne denna gång är att benämningen "Supemodell" används för lättvindigt. Någon som, seriöst, borde ta sig lite mer lättvindigt är hon. 

Enligt Naomi är och förblir den sista supermodellen, den brasilianska amazonen Gisele Bundchen. Efter Gisele kommer vi aldrig mer se en supermodell, menar Naomi.

Det är inte många modeller som når den übermodell status Naomi & co hade under 80- 90 talet. Vad var det som hände efter dem? Var det den "traditionella skönheten" som gick ur modet?  Kom vi plötsligt på att modeller inte var intressanta?

En möjlig teori är att modevärlden inte har lyft fram några "vardagliga" supermodeller efter Gisele. Kan det vara så enkelt att vi har svårt att relatera till dagens toppmodeller? De som har kommit närmst  supermodellsstatus de senaste åren har varit bleka engelskor som Karen Elson och Erin O Connor, karaktäristiska Estländskor som Carmen Kass, och udda öststatstjejer som Natalia Vodianova.

De syns inte i skvallerpressen, skriver böcker (Naomis storverk The Swan var komiskt nog bara dikterad av henne) spelar in B- filmer eller gör träningsvideos. Frågan är vem som kan identifiera sig med dagens osynliga toppmodeller? Naomi lär ha sagt följande om sina arvtagerskor : "They want to make money, which is fine, but I don't know if they have the creative side"

Hur många utav er har hört talas om Raquel Zimmermann och Sasha Pivovara? De är de hetaste modellerna i världen, men totalt okända för allmänheten.

Vad säger du? Är Gisele den sista supermodellen, eller är det bara Naomi som än en gång söker publicitet?

[caption id="attachment_161" align="alignleft" width="500" caption="Raquel och Sasha"][/caption]

Candy er en 19-årig model fra Canada.