Les resten av innlegget og få med dere hele oppdrag Alpha, del 1

Dei stolte korporaler poserer stolt foran kamara (ikkje til stades: Stabekk og Gravdal)

Men det er ikkje berre dei få utvalgte som fortjener ein stor gratulasjon. St. Georg og panserbataljonen hadde nemlig "bursdag" i går på sjølvaste St. Georgs dag, 23 april. I den anledning ble den til vanlig så heilage morgonvasken avbrote av kaffe og kaker i tv stova. St. Georg er nemlig kavaleriets skotshelgen. I følge tradisjoner var St. Georg ein kappadonisk kriger, som levde rundt år 200-300 e. Kr. Han ble skotshelgen for alle som var truet av krig og krigsfare. Legendane framstillar St. Georg som ung yndling til hest, alltid KTS (klar til strid)  mot urett og ondskap.

Og så litt om dagen i dag som omhandla M72, eit panserpenetreringsvåpen. Her lærte me raskt dei rette ildhandgrepa som må til for å kunne forårsake størst mogleg skade. Til dømes skoting frå kneståande, sjå bilete. Som om ikkje dette var nok, har me løpt 15 km. Fyrste gruppa brukte i overkant av ein time. Høyt akseptabelt, tatt vår (kremen av norsk ungdom) fysiske form med i rekneskapet. 

I messa i dag var det chilli con carne, noe vi merket ganske tidlig på dagens 15 km. Til middag var det pinnekjøtt, poteter (Ankre fikk ein sjuk potet, den var svart inni), kålrotstapp og pinnefett. Til dessert var det, tru det eller ei, rød gele med vaniljesaus. 

Dragon Karlsrud gjer korporal Sivertsen fientlige mål.

Brakkesjuka veks på alle måtar, og planane er store for framtida til denne bloggen. Dragon Davidsen ynskjer ein bit av kaka, og kommer med sin eiga variant av fem på gata. Du har kanskje og sett at det har skjedd ting på forsida, ukas feltrykte er det siste av det siste som vi har plukket opp på veg til Stripa. Takk for denne gang!

Dagens visdomsord:

If you want success you better get comfortable with rejection. The most successful people in life are also the world's most biggest failures

To: Opplegget.

Vi ble fortalt i korte trekk om alt det glamorøse ved å delta i førstegangstjenesten (du får en hundrings om dagen, og lærer deg å se lyst på livet selvom du ikke får mat i tre døgn), og hvor mange som ble tatt inn hvert år. En tredjedel av årskullet med gutter, eller 10 000 stk. ble tatt inn hvert år, og vi ble minnet på hvor sinnsykt frivillig jentene har det når de eventuelt blir med i forsvaret: valgfri sesjon, valgfritt å gå videre, tre uker valgfri i tjenesten. Tygg på den, Ottar.

Så tok vi noen tester, hørselstest, synstest, fargeblindhetstest, ryggsjekk og vektmåling. Vi ble også kalt inn til kapteinen for å fortelle hva vi ønsket å komme til i førstegangstjenesten, og nei.. man kan ikke velge blant alt som står i brosjyren om førstegangstjeneste og sesjon, som vi fikk utdelt. To av ønskene mine var hvertfall uaktuelle.

Så en matte- og IQ-test. Det som var litt søtt her var at gruppen på ti mann og ei jente som tok testen sammen bestod av en rekke personligheter. felles var at ingen hadde ork til å svare på spørsmål fra militærmannen som forklarte oss hvordan vi skulle svare på oppgavene. han hadde forklart oss hvor vi skulle krysse av og forklart en eksempeloppgave. "Ola har 14kr, Kari har 19kr. Hvor mange kroner mer har Kari enn Ola?". Som sagt, ingen svarte. Men så, ut av det blå kommer en treg, litt slapp stemme og sier bestemt: "tre."

Vakten (som vi kaller ham fra nå av) ser så bak seg, på spørsmålene og leser eksempelet nøye for seg selv en gang til, før han leser det sagte høyt. Akkurat som istad, men tilføyer "altså 19-14." Den samme stemmen harker, holder litt på det, og bestemmer seg: "fire."

Nåvel, et matte-geni er jeg selv ikke, og jeg må innrømme at jeg ikke rakk å svare på alle spørsmålene i testen. Men man får jo sin selvfølelse av slikt. Så kom IQ-testen, hvordan man ser mønstre i ting skal bestemme hvor smart man er. Helt OK for meg siden jeg er universalsmart. Det var stort sett det. Jeg er veldig spent på om jeg kommer inn, jeg sa ja takk - men synet er som en muldvarp å regne, så det trakk meg kraftig ned. Jeg blir ikke prioritert som flyger i alle fall.

Dette er bare en liten mini oppdatering på hva som skjer her på Setermoen nå for tiden, vi kommer nemlig tilbake litt senere i kveld med noen store nyheter, som har totalforvandlet vårt syn på noen av våre medsoldater.

I disse dager er det full rulle på skytebanen og innføring i skarpskyter rifler. Det er gøy det! Hvis man treffer. Og det er ikke så lett som det ser ut som på film skal vi fortelle deg. Men øvelse gjør mester, i noen tilfeller. Riflene er nemlig perfekte og det er vi som er problemet. I morgen er det litt innføring i bazooka (M72) og vi gleder oss til å få fyrt av litt ordentlig krutt en gang i fremtiden. 

Men! Kom på besøk til de brakkesjuke litt senere, så skal vi få lagt ut alt om det store som har skjedd her. I mens kan dere kose dere med disse visdomsordene,

It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent, but rather the one most adaptable to change.

Vi holder til på kaserne Senja og tilhører kavalerieskadronen som er en del av panserbataljonen i hæren. Skaperne av denne bloggen er dragon Ankre og dragon Sivertsen. Sammen med 28 (sånn ca) er vi en del av tropp 1, en lett oppklaringsstyrke, først inn, sist ut! Eller noe i den duren. Vi har nå vært her i ca tre måneder og er godt i gang med utdanningen som skal gjøre oss til hardbarka soldater. 

Men fra spøk til alvor. Som du kanskje har gjettet etter å lest overskriften har dette vært en heidundranes lørdag med masse drilling. Filmene vi har sett i dag er: Meet the parents, Meet the fockers, Reign over me, Beowulf, 16 blocks, Minutemen og Pathfinder. Det har også vært finale i farmen, for spesielt interesserte. Vi har nemlig en farmen stjerne i troppen. Han spilte postman, hvis du har sett på. Sivertsen, Ankre, Karlsrud og Finne har jobbet ivrig med logo og slagord til tropp 1, det kaller jeg dedication (på godt norsk). 

Noen har også vært helt borte på stripa i dag, turen gikk antakeligvis til ICA for å kjøpe noen grønnsaker. Det er nemlig viktig å holde seg i form. Men dere er sikkert spente på høre hva stripa er. Stripa er setermoen sentrum, ikke så veldig ulikt the strip, som ligger i Las Vegas. Der har vi 3 utesteder (2 for de under 20), matbutikker, elektroforhandlere, sportsbutikker, narvesen, postkontor og mye annet morro. Det finnes mye gode historier fra stripa, men vi skal ikke fortelle om de nå.

I morgen er en spesielt spennende dag, startpistolen fyrer nok en gang av for det legendariske Reistadløpet. 33 knallharde kilometer i hardt nordlig klima på natoplanker (en udugelig skitype som hører hjemme på museum fra WW2) og militær bekledning og sekk. Løpet er kjent for å skille klinten fra hveten og bare de tøffeste av de hardeste kommer seg over mållinja. Derfor har vi i dag testet bindinger og fått ekspert smørehjelp fra en bonde fra kvinnherad. Dette blir bra. 

Mens noen smører ski og gjør seg klare til i morgen, er andre på hønsejakt på stripa. Men 2 jenter for hver femtiende soldat skilles også her klinten fra hveten. Vi er spente på søndagsrapporten om nattens fangst.

VI glemte nesten å fortelle om hva vi spiste i dag. Å spise er nemlig noe av det viktigste vi gjør her. I dag var det risengrynsgrøt til brunch (som alltid er en fest i seg selv), ostepanetter med poteter og grønnsaker til middag. OG (hold dere fast) PISTASJKRONEIS til dessert. God stemning. Bilde kommer senere. 

17p/15p Slutt 

I løpet av de neste månedene her på kaserne Senja vil vi fortelle litt om hva som skjer utenfor tjeneste, men det er ikke så mye så vi kommer til å skrive litt om hva som skjer under tjenesten også. Der kom Dragon Finne inn døra. Han har nettopp vært å sett "Reign over me" på tv stua sammen med Simonsen og Karlsrud. 

Film blir det mye av her, det er ikke så mye annet å gjøre. Fredag kveld så vi "Den brysomme mannen". For en syk film. Anbefales! Ser man ikke film så tar man seg en tur på stripa (vi kommer tilbake med mer info om stripa senere), sover eller trener.

Men det er andre spennende ting som skjer her disse dager, rom 119 har nettopp gått til innkjøp av en kaffetrakter og eggkoker (Noe som kanskje kan komme til å straffe seg, les Egg kan være farlig for menn). Til den utrolige prisen: 308 nok. Finne bruker kaffetrakteren nå, han ser jævlig fornøyd ut. 

Noen av rommene har denne uken skaffet seg tv på rommet. Jeg (Ankre) synes det er litt useriøst, da blir det mindre tid til drilling og pugging til ukas prøve. 

Snakker om prøver, det er utrolig hvor mye vi lærer her under tjenesten (Men det kommer vi tilbake til senere)

Til neste gang kan du glede deg til å høre om hvem vi er, hva vi gjør og hvorfor vi er her. 

Takk for nå!

- Kva kan vi gjere for studenten dersom han vil ta master og er innkalt i militæret? Dette er spørsmålet som informasjonsarbeideren i skranka på det samfunnsvitenskaplege fakultet stiller til ein kollega over telefonen. Svaret er skulen ikkje kan hjelpe meg med utsetjing av militæret så lenge masteropptaket ikkje er avklart. Det skapar eit problem for meg.

 For eg er nemleg innkalt til militæret. Eigentleg skulle eg i heimevernet, men eg fekk overføring til forsvarets mediesenter som vernepliktig journalist i staden. Godt er det. I følgje planen skal eg då ha innrykk dei siste dagane i juli. Det går fint så lenge eg ikkje skal ta ein mastergrad i staden. Men det vil eg! Det var ein kamerat av meg som fikk meg på ideen om å skrive masteroppgåve saman. Vi har allereie byrja å skissere opp moglege oppgåver og løysingar.

Tilbake på sv-fakultetet. Eg går bort til informasjonsskranka med same grunnar eg hadde for eitt år sidan. Då søkte eg om utsetjing av militæret fordi eg var under høgare utdanning. Men denne gongen er eg ferdig med utdanninga mi. Ein mastergrad er noko ein må søkje om etter ein bachelor og ein kan risikere å ikkje bli teken opp. Difor kan ikkje fakultetet garantere mi vidare framtid på universitetet.

Utan ein garanti om at eg skal gå på skule til hausten vil ikkje vernepliktsverket gje meg utsetjing. Svaret på opptaket kjem og rundt slutten av juli. Scenarioet kan sjå slik ut. Eg får endelig innkalling og må førebu meg på å reise ned. Med eit rykande ferskt opptaksbrev vil eg anten via telefon eller direkte oppmøte måtte få ein individuell sakshandsaming og kan anten få fritak eller risikere å måtte utsetje master. Om eg må utsetje master er slaget tapt. Får eg fritak så blir eg meir som ein sprettball enn ein kasteball i systemet. Pakke, reise på rekrutt, få sakshandsaming og reise heim att den same veka, ja kanskje same dagen.

Er dette nødvendig? Eg meiner at ein mastergrad burde vere eit godt nok grunnlag for utsetjing, og at vernepliktsverket burde sjå på alle mastergrader som ei naturleg fortsetjing på ei universitetsutdanning. Eg meiner difor at vernepliktsverket burde gje utsetjing til alle som planlegg å søke mastergrad. Så kan dei samstundes få stille krav om ettersending av dokumentasjon så snart den er klar, og om ikkje dokumentasjon vert innlevert innan ein rimeleg frist, så står vernepliktsverket fritt til å kalle meg inn seinare på hausten eller til januaropptaket.

Dette er jo i grunn eit politisk spørsmål. Korleis burde staten prioritere ressursane som ligg i ungdomar? Er vi mest tent med mastergradstudentar eller vernepliktige? Dette burde forsvarsministaren og utdanningsministaren ta ein prat om.

Terroristene blir aldri tatt bilde av, eller publisert bilde eller video i Kina. For meg virker det hele litt hollywood ut.
Men, det som sies av Kina, er vel ikke sensurert propaganda i det hele tatt.............

Natten til torsdag blev en 21-årig mand fra den såkaldt Sjælør-bande dræbt på Nørrebro. I fremtiden kan vi komme til at se meget mere til den slags, for tilstrømningen til kriminelle indvandrerbander er eksplosiv (bogstavelig talt) i øjeblikket, vurdere flere integrationsulenter. Det skriver Jyllands-Posten.

Og hæderlige borgere kan blive straffet for at gå med et Leatherman-toolset. Det er jo pragtfuldt. De kriminelle går åbenbart heller ikke med knive mere - nu er det kal 0.38 og automatvåben. Et lands forhold til frihed kan blandt andet måles ved den grad af selvforsvar, man tillader borgerne. Og den danske befolkning er afvæbnet. I den politiske korrektheds navn. Politiet skal efterhånden have politibeskyttelse for at gå på arbejde i de danske ghettoer (hallo - det var der ikke noget der hed for få år siden). Måske var det på tide at bruge militæret herhjemme *), i stedet for at sende dem til Iraq og Afghanistan. Politiet er tydeligvis ikke opgaven voksen.

(* tilføjelse: - til at bevogte Politiet når de er på Ghetto-tjans 

- Det er jo sånn at i alle de operasjonene vi har vært med på i Libanon, Irak, Afghanistan, Somalia og Kosovo, så har det vært tøffe episoder. Det skjer omtrent alltid, sier oberst Arild Brandvik til NRK.

Forsvaret har imidlertid ikke sett noen grunn til å informere det norske samfunnet om hendelsene.

- Det er mye ikke almenheten vet. Forsvaret føler ikke at de er pliktige til å informere om alt som skjer, sier Brandvik.

Seks skutt, én rapportert

Noen av episodene der sivile har blitt drept har vært uungåelige, eller i hvert fall forståelige. En offiser NRK har snakka med kan fortelle om en episode i Caglavica i Kosovo der norske soldater skøyt og drepte to albanere og skada fire andre. I følge offiseren handla de norske soldatene nærmest i selvforsvar etter at de kom under angrep. Dersom dette stemmer har de involverte soldatene sitt på det reine. Problemet er bare at da forsvaret rapporterte om hendelsen, fortalte de bare om én drept albaner, mens den andre drepte og de fire som blei skadd, var utelatt fra rapporten.

Tragisk og grisete

I andre tilfeller har norske soldater deltatt i svært omstridte militære operasjoner der sivile har blitt drept, uten at det norske samfunnet til nå har fått vite noe som helst om dødsfallene. Ove Naustdal, en av offiserene som leda den norske FN-styrken i Somalia, forteller til NRK at norske soldater deltok i trefninger der sivile somaliere ble drept. Internt i forsvaret skal disse operasjonene bli betegna som tragiske og grisete. Likevel så ikke forsvaret noen grunn til å underrette den norske offentligheten om at våre soldater hadde drept sivile somaliere.

En soldat NRK har snakka med forteller også om groteske maktovergrep utført av norske soldater. Mens noen blei skutt, skal andre ha blitt overkjørt av pansrede kjøretøy. Flere av disse hendelsene skal ikke engang ha blitt innrapportert.

Frykter det verste

Det norske folk veit altså svært lite om hva soldatene våre egentlig foretar seg i utlandet. Både politikere og velgere må i stor grad basere sin oppfatning av hva norske styrker driver med på reine gjetninger. Når det nå kommer fram at både våpenbruk i selvforsvarssituasjoner og groteske maktovergrep holdes hemmelig, er det ikke rart at mange frykter det verste. Det er heller ikke rart at både SV-ere og andre er svært skeptiske til norsk deltagelse i militære operasjoner i Afghanistan. Dersom forsvaret virkelig ønsker å unngå at det norske folk skal oppfatte operasjonene deres som "drapsoppdrag" er det på høy tid at de legger korta på bordet og gir oss en god grunn til å tru at de er noe annet.

Foto: Morguefile.com