(takk til AICN)

Det er to typer bollywoodfilmer som tiltaler meg spesielt (selv om det egentlig holder med musikken og damene). Den ene er filmer som undergraver restriksjonene og klisjeene i sjangeren, filmer som Kabul express, Omkara og Black Sunday. Men i blant dukker det opp klisjefylte, sentimentale, breiale romantiske komedier som makter å gjøre akkurat det nesten all indisk film forsøker å gjøre, nemlig å få publikum til å gråte litt, le mye, trampe takten og glemme alt faenskapet rundt dem. Siden India har mer faenskap enn mange andre steder skal det normalt ikke så mye til for å blidgjøre det lokale publikummet, men det er bare noen veldig få slike filmer som kan kapre et kaldt, kynisk kritikerhjerte.

Om Shanti Om er en slik film. Det som skiller den fra alle de andre er bare en solid porsjon selvironi og et ganske elegant reinkarnasjons-/spøkelsesplot, ellers er dette business as usual, bare morsommere, friskere, smartere og mer funky enn vanlig.

I hovedrollen har vi Shah Rukh Khan (SRK), verdens største filmstjerne, i rollen som Om, en obskur skuespiller på søttitallet som drømmer om å fange stjernen Shantiprya (nykommer Deepika Padukone). Det går skikkelig skeis, men fordelen med reinkarnasjon er at det alltid dukker opp nye sjanser. 30 år senere er Om reinkarnert som verdens største skuespiller, men hvor er Shanti?

Humoren i Om Shanti Om forklares best ved å beskrive følgende scene: SRK (som Om, men egentlig som seg selv) møter opp på filmsettet for å spille hovedrollen tre timer for sent, med en dame på hver arm. Regissøren forklarer scenen: SRK er blind, døv og har fått begge hendene kuttet av, og erklærer sin kjærlighet uten å se (eller høre, nødvendigvis) at dama står rett bak ham. SRK vil ikke ha noe av dette. Amputasjoner og multihandikapp er fint hvis du skal vinne priser, men det er jo ikke noe penger i sånt. Hva om han uttrykker alle disse følelsene i en sang i steden? Hva med disko? Sangen heter Dard-e-Disko (tragic disco)...

Mer sans for ironi har ikke Bollywoodfansen enn at de gikk helt av skaftet fordi dette visstnok var første gang SRK tok av seg skjorta i et dansenummer. Gagen der han er nominert til en Filmfare Award (indisk oscar) for to filmer som ser skvær like ut, eller den med de vestlige statistene er nok like mye myntet på et vestlig publikum. Filmen var et godt stykke oppe på topp 10  i England.

Khan går ganske langt i parodiere stjernenykker og bortskjemthet, noe han trygt kan gjøre siden karrieren hans har vært imponerende blottet for skandaler (bortsett fra en dvelende tvil i sladderpressen om hans hetereoseksualitet). Fyren er så godt likt at han i sangnummeret Deewangi Deewangi like gjerne drar inn ALLE stjernene i Bollywood. Og da mener jeg alle. Tipper det skapte liv på mang en indisk kino.

Glitter og stas er uvesentlig, selvfølgelig. Det jeg forsøker å si er at Om Shanti Om er det man kaller masala, en film med nesten alt mulig. Jeg lot meg ikke akkurat gripe av selve kjærlighetshistorien slik jeg gjorde i f.eks Kabhi Alvina Naa Kehna, men dette er likevel noe av det mest underholdende jeg har sett i år. Og hvis det fortsatt er noen der ute som er nysgjerrig på Bollywood blir det ikke bedre enn dette.

Kan vi så vennligst for pokker få en av disse filmene på kino over hele landet snart? Gjerne med pause.

Dessuten: Iron Man

Tøft nok i massevis. Den beste rollebesetningen i noen superheltfilm. Downey Jr. er fullstendig konge. Del to har voldsomt potensiale etter dette? Eller går vi rett til en Avengers-film? Scenen etter rulleteksten (verdt å vente på) tyder på det. Typisk førstefilm, men en av de beste.

Men det finnes unntak, Exterminators for eksempel:

Henry James (han til venstre) har akkurat sluppet ut av fengsel, og får jobb hos Bug-Be-Gone, et skadedyrutryddingsfirma litt utenom det vanlige. Ikke bare er gutta på golvet seriøst føkka opp, de har et geni i kjelleren og en sjef med aner fra Grimstad. Det nye pulveret de bruker viser seg å ha enkelte leie bivirkninger, som at Kakerlakkene blir smarte og starter Irakinspirert geriljakrigføring mot menneskeheten. At en av gutta dør og blir besatt av en eldgammel kakerlakkgud gjør ikke ting lettere. Og det er bare begynnelsen, det er jo alltid det.

Exterminators er en deilig/ekkel blanding av humor og speisa figurer fra noe som Preacher (Tony Moores tegningestil ligner også litt på Steve Dillons), paranoiaen til Phillip K. Dick og dialog fra f.eks Clerks. Sleng på litt Naked Lunch også, så er du der. Det var ikke overraskende å oppdage at Simon Oliver egentlig tenkte seg dette som en TV-serie, for balansen mellom avsluttede episoder og pågående episk fortelling er perfekt. Som mange tilsvarende serier er starten litt forsiktig, men allerede rundt #5/6 (slutten av første og begynnelsen av andre boksamling) drar ting seg fryktelig til. Har foreløpig lest de ti første av totalt 30 kapitler og er med til slutten nå. Det burde du også være. Spesielt hvis du er fra Grimstad.

Moore leser Rorsachs journal fra Watchmen. Lovet meg selv at jeg ikke skulle lage slike poster, men... Via Wil Wheaton, men den har visst ligget ute en stund.

Jepp, en trailer for en tegneserie. Fjorårets borgerkrig var fin. Dette blir vel så morsomt.

Handlingen er litt old school Simpsons i sin fokus på Homer med familie. Resten av Springfields etterhvert enormt tallrike beboere reduseres stort sett til fjes i mengden. Fordelen med dette er at man ikke trenger å kjenne backstoryen til f.eks. Rektor Skinner for å henge med, men litt av spenningen forsvinner jo. Vi vet jo at familien Simpson kommer til å være uforandret ved filmens slutt, dermed står det ikke noe på spill. Men det var vel kanskje ikke meningen heller.

Humoren sitter derimot like godt som den alltid har gjort. Følger du med får du til og med en referanse til den aller første episoden, produsert på den tiden da Marchus og Haakon hverken hadde koner eller hanekam, og ikke en gang hadde rukket å kjøpe Do the Bartman på CD. Fy faen så gamle vi har blitt.

Nacho Libre

Jeg likte Napoleon Dynamite bedre enn de fleste på denne siden av atlanteren, og Nacho Libre forsterker troen min på at Jared Hess kommer til å nevnes i samme åndedrag som Cohen-brødrene, Jim Jarmusch eller Wes Anderson. Enkelte stilgrep fra NP er fortsatt til stede, men Nacho Libre er i tillegg nydelig skutt og tonesatt. Jack Black og co er riktig så mandige interessant ansiktshår og meksikansk aksenter, og det er egentlig bare et svakt klimaks og en viss likhet med NP som gjør at denne filmen ikke helt er gjennombruddet jeg venter på. Herr Hess skal passes på framover.

Snakes on a Plane

Egentlig ut av ingenting tok geeks av verden over, og sammen med Samuel L. Jackson forsøkte vi å få Snakes on a Plane til å bli noe helt spesielt. Det ble den ikke, men herlig råttent manus og skuespilleri, tvilsomme spesialeffekter og store mengder slangebasert galskap underholder da litt likevel.

Wallace & Gromit in the Curse of the Were-Rabbit

Til tross for mirakuløs animasjon der alt fra voldsomme actionsekvenser til bikkjas tusen ansiksuttrykk uten munn får meg til å glemme å blunke har jeg aldri fått helt fot for Wallace og Grommitt. Selv for anglofile som meg er de litt for småbyengelske, mange gode gags til tross. De har imidlertid aldri vært så morsomme som her, og referanser til et utall skrekkfilmer bidrar til å holde meg interessert helt til slutt. Men vi har sett det før, liksom. Men det må sies at du har ikke virkelig levd før du har sett en flokk glupske kaniner hyle mot månen.

________________________________________

Det har vært litt stille her en stund, men nå drar det seg til...

LA TERZA MADRE
I Oktober sluttfører endelig Dario Argento trilogien han startet med Suspiria og Inferno. Dette er en filmhistorisk hendelse på linje med Land of the Dead, men det er for tidlig å si om han er tilbake i klassisk form eller ikke. Litt om bakgrunnen her.

BEOWULF
Denne har jeg også snakket om før, og dette ser veldig, veldig, veldig lovende ut.

THE DARK NIGHT
Liker hvor de tar jokeren, og håper alt dette bare er for å kunne lage The Dark Knight Returns om noen åre. Denne ser litt rar ut på min monitor (HD?), men du får tak i greia.

NO COUNTRY FOR OLD MEN
Cohenbrødrene har funnet mojoen sin igjen.

THE GOLDEN COMPASS
En av Fru Uts mest etterlengtede filmer for året. Ser ut til at hun har mer flaks med denne enn med Eragon.

APPLESEED: Ex Machina
Oppfølger til den vakreste animasjonsfilmen jeg noen gang har sett. Får håpe de skrur sammen en forståelig historie denne gangen.

DYNAMITE WARRIOR
Husker ikke om jeg lenket til den Thailandske versjonen av denne traileren. Her er den i hvert fall.

KING OF KONG
Dokumentar om to menns kamp om verdensherredømme på en over tjue år gammel spilleautomat: Donkey Kong. Skikkelig opp min gate, dette.

THE DARJEELING LIMITED
Wes Anderson er tilbake. Og ikke et sekund for tidlig.

Faster Pussycat...Kill! Kill

Russ Meyer rakk å lage denne før puppefikseringen hans tok helt overhånd, og godt er det. Hadde det ikke vært for denne hadde bare pervoer skrevet ettermælet hans. Ikke det at pervoer ikke har god filmsmak, John Waters holder f.eks FPKK som den beste filmen gjennom tidene. FPKK har ry som en av de stoore kultfilmene, og sånn sett var forventningene høye, men jeg har sett nok trailere til å vite at fyren først og fremst var en framtredende produsent av topptung mykporno. Men FPKK viser like mye sex som Motorsagmassakren viser gørr (dvs. ingenting selv om det føles som om det var ganske mye etterpå), til tross for bare rygger og mager og utringninger dype som marianergraven, og disse to filmene har faktisk et par andre ting til felles: Handling (en gjeng ungdommer kommer på en skikkelig vindskeiv familie i ødemarka med dødelig resultat), guffen stemning, og mangel på sympatiske karakterer. Dette er en fin film for dere som synes jula er for full av positive mennesker, babling om fred på jorden og en generell godvilje i menneskeheten.

Det som gjør dette til en knallfilm er hovedpersonene: De er amoralske amazoner som gjør akkurat det de vil og tar det de vil ha, en slags kvinnlige Kasper/Jesper/Jonatan fra dypt inne i Helvete. For noen har Tura Satana (for et navn!) og hennes medsøstre blitt feministikoner, men sannheten er vel snarere at de er klassiske filmmonstre, som for en sjelden gangs skyld har fått hovedrollen i historien sin. Det er ikke før i filmens siste akt at noen gidder å være litegrann heroiske, og da endrer den seg til å bli noe mer tradisjonelt og mindre spennende. Heldigvis kommer slutten før dette rekker å ødelegge filmen.

Teknisk sett er dette lavbudsjettfilm på sitt mest spennende. Når du ser denne vet du at på et eller annet tidspunkt har herrene Rodriguez og Tarantino lært seg denne filmen utenat. Faster Pussycat...Kill Kill sparker som faen, den er akkurat så tøff som alle får den til å høres ut. Raske biler, ville kvinner, skitne menn og dræping. Og pupper, selvfølgelig, selv om de for en sjelden gangs skyld ikke faller ut. Ingen andre enn Russ Meyer ville vel funnet på å padde bh-en til Lori Williams.

____________________________________

TORDENDOMEN VENDER TILBAKE (se opp for påkostede etterligninger!)

TordenDomen er altså Fred Ut, Sønns årlige batalje der den beste filmen jeg skrev om i 2006 skal kåres. Dette gjøres ved at de 64 beste filmene jeg så i fjor (uansett når de kom ut) settes mot hverandre i et cupsystem, og dere stemmer på den dere liker best, eller den dere vil ha videre. Dere stemmer i kommentarfeltet, og stemmen skal begrunnes. Dette er spesielt morsomt når dere ikke har sett filmene det dreier seg om.

Fjorårets vinner ble Monty Python and the Holy Grail, de tre andre filmene som fulgte den inn i Tordendomens Hall of Fame var Singing in the Rain, L.A. Confidential og The Lord of the Rings: The Return of the King. Tør vi håpe på litt mer alternative halloffamere i 2007-domen?

Jeg ser ut til å rekke å se omtrent det samme antallet forskjellige filmer i år som i fjor (ca. 130). Her er de jeg har sett hittil, det skal vel mye til at ikke minst 62 av de 64 fins her. Første runde settes i gang første nyttårsdag. La oss gjøre oss klare til å rumle!

Serenity
Dumbo
Naboer
Across 110th street
Heathers
The Aviator
The Rising
Oldboy
Transporter 2
Stagefright (Hitchcock)
Born to Fight
Election
Shaun of the Dead
Toy Story 2
Son of Kong
Sympathy for Lady Vengeance
Howl's moving Castle
March of the Penguins
Friday Night Lights
Secretary
The Fog of War
Napoleon Dynamite
My Neighbour Totoro
The Hidden Blade
Sunset Boulevard
Sha Po Lang
White Zombie
Yaji & Kita, the Midnight Pilgrims
Panorama Ephemera
Jay-Z in Fade to Black
Standing in the Shadows of Motown
V for Vendetta
De-Lovely
Oppdrag Nemo
The Descent
City of Lost Souls
Welcome to Dongmakol
MirrorMask
A Dirty Shame
The Terminal
Alien vs. Predator (orket ikke mer etter 20 minutter)
Predator
Bloodlust
The Beast from Yucca Flats
The Merchant of Venice
NightWatch
Slipp Jimmy Fri
DayWatch
Day of the Dead
The Great Yokai War
The Boston Strangler
Miller's Crossing
Perhaps Love
Bad Santa
The Promise
The Witches' Mountain
Mr. Moto's Last Warning
The Hard Way
The Phantom of the Opera
X3: The Last Stand
The Black Cat
Battle of the Worlds
Frankenstein
The Bride of Frankenstein
Rang de Basanti
Million Dollar Baby
Ginger Snaps
Cobra Verde
Fight Club (Bollywoodversjonen!)
Sarah Silverman: Jesus is Magic
One Nite in Mongkok
Daimajin
Kiss Kiss, Bang Bang
Sherlock Holmes: The Sign of Four
Tombs of the Blind Dead
Return of the Evil Dead
The Ghost Galleon
Night of the Seagulls
Princess Raccoon
Stander
Dick Tracy, Detektive
Pirates of the Caribbean 2: Dead Man's Chest
Superman Returns
Fata Morgana
The Dark Crystal
My Best Fiend
Even Dwarves started Small
Grizzly Man
They Came Back
Mother Joan of the Angels
Koi...mil Gaya
Escape from New York
The Two Towers
The Corpse Bride
Hare Rama Hare Krishna
Omkara
Kahbi Alvina Na Kehna
The Lord of the Rings; The Fellowship of the Rings
Dark Star
The Name of the Rose
Nysjerrige Nils (Curious George)
The Street Fighter
Brick
Capote
The Constant Gardener
Hustle & Flow
Kiki's Delivery Service
It's Alive III – island of the alive
Akira Kurosawa's Dreams
Awesome: I fucking shot that!
Dragon Tiger Gate
Biler
Fearless
Only Yesterday
RiFiFi
His Girl Friday
Danger! Diabolik!
Attack the Gas Station
Re-Cycle
Eragon
Casino Royale
Airplane
The man with the Movie Camera
The three Musketeers (Gene Kelly-versjonen)
Mummitrollet: Kometen kommer
Drop Dead Gorgeous
Teenagers from Outer Space
Faster Pussycat...Kill! Kill!
Batman: the movie (jeg sovnet riktignok mot slutten)
___________________________________

Trailerpark

Lenge siden sist, men det har dukket opp en del interessant i det siste:

GRINDHOUSE
ÅhåhåhåhåhHÅHÅHÅHÅHÅHÅHÅÅÅ! Åj. Tror jeg må ha en øl.

TRANSFORMERS
Denne var litt for Independence Day - aktig for meg. Håper transformerne blir mer snakkesalige i neste trailer.

Tabunfire aka Kon Fai Bin aka Dynamite Warrior
Vil vi ha mer galskap fra Thailand? Ja det vil vi!

HARR Y POTTER & THE ORDER OF THE PHOENIX
Den kjipeste av bøkene står for tur, og filmen blir sikkert grei den, men er jeg den eneste som begynner å bli litt lei?

300
Mer testosteron fra Sparta.

APOCALYPSE OZ
Lavbudsjettsfilm basert på Apocalypse Now OG Trollmannen fra Oz. Man må søke om å få en DVD, og jeg har allerede fyllt ut min søknad.

DIREKTØREN FOR DET HELE
Lars Von Trier skifter gir igjen og vender hjem for å lage en skikkelig buskis. Riget viste at han kan være ordentlig morsom når han vil, men vi får se.

LIVE FREE OR DIE HARD
John Mclane er tilbake, men bryr vi oss? Synes egentlig de skulle stoppet etter den første, og Bruce Willis er definitivt too old for this shit.

PIRATES VS. SUPERMANN

Fru Ut og eg kjørte middag og fem timer på kino i går, dermed er det på sin plass med en grundig sammenligning. Begge disse filmene er svære sommerblokkebrekkere blott til lyst, begge er etterlengtede oppfølgere i høyt elskede serier, begge har likandes skurker, begge har blitt mottatt med alt fra nesegrus begeistring til kraftig skuffelse.

Begge er ordentlig morsomme filmer, se dem begge to. Men rekker du bare en kan følgende holmgang være nyttig. Kategoriene er uten noen om helst grunn løselig basert på Oscarkategoriene. De viktigste kommer nederst. Ingen spoilere.

Spesialeffekter
Begge filmene har muligheter på både Oscar og Ansgar i denne kategorien til våren; effektene er på filmhistorisk toppnivå. Det blir et spørsmål om man foretrekker Pirates' Ringenes Herre-aktige blanding av data og miniatyrer eller Supermanns mer stilrene cgi. Blekkspruten gir Pirates første stikk for meg. 1-0

Lyd
Et gjennomgangstema i denne analysen er allerede i ferd med å vise seg. Supermann har en stilren og elegant lydmix, Pirates satser på larm og vrede. Den subwooferristende scenen der Supermann lander sørger for 1-1.

Musikk
Supermann har fordelen av å bruke John Williams' temaer fra de tidligere filmene, men bortsett fra en herlig åpningssekvens i Star Wars-stil brukes ikke musikken spesielt interessant. Hans Zimmers dundrende rytmer og fengende temaer sitter i hodet mitt på en helt annen måte et døgn etterpå. 2-1.

Sminke
Mer arbeid i Pirates, så den får et billig poeng her. 3-1.

Klipp
Superman Returns. Er det noe Pirates virkelig trenger så er det en skikkelig stuss her og der. Sjarmen fra den første filmen er nesten fjernet til fordel for minst en actionsekvens for mye. Fine overganger og slikt i Supermann også. Begge filmene føltes litt lange, men hadde jeg måttet vente til DVDene kom for å se det de ville finne på å ta ut hadde sikkert det irritert meg også. 3-2.

Kostymer
Pirates igjen, selv om Lex Luthors garderobe trekker opp. Hun assistenten hans så ut som om hun ikke hadde skiftet siden de forrige filmene kom ut. 4-2.

Foto
Lite å si på noen av disse, men Supermann føles en aning mer gjennomført, et knepent poeng. 4-3.

Kunstnerisk Regi
Pirates flyter på forrige film, Supermann er igjen mer helhetlig, og å baser Superns utseende på Alex Ross' tolkning var et glimrende valg. 4-4.

Manus
Supermann med en mil. Historien i pirates er unødig komplisert, med rare løsninger her og der, og en totalt unødig resirkulering av replikker og situasjoner fra den første filmen. Og den som kom opp med tingen på møllehjulet må ha røyket sokker. Steinkastingen til Keira Knightley var kul, riktignok. 4-5.

Regi
Singer, igjen med en mil. Verbinski forsøkte å lage Empire Strikes Back og endte opp med Return of the Jedi. Ikke dårlig, bare ikke like bra. 4-6.

Skuespillere
Vanskelig dette. Rollene i Pirates egner seg bedre for å lage underholdende rolleprestasjoner, og det er lett å merke seg Depp, Nighy, McNally og Davenport. Bloom gjør kanskje sin beste prestasjon noensinne(nå sier ikke det så voldsomt mye) i rollen han var født til å spille og Knightley gjør sitt beste med det hun har å jobbe med. På den andre siden har du en glitrende Spacey (som er minst like morsom som Depp er denne gangen), og flotte prestasjoner fra Routh og Bosworth (som har fått en del pepper, noe jeg ikke kan begripe. Må ha vært noen som glemte å kjefte på Katie Holmes i Batman Begins i fjor eller noe). Supermann får denne også, skuespillerne makter å selge rollefigurer jeg trodde var slitt ut. 4-7.

Fru Uts bonuspoeng
Det hadde sikkert litt med forventninger å gjøre, men Fru Ut ble litt skuffet over Pirates og veldig positivt overrasket over Supermann, som hun egentlig ikke hadde lyst til å se. 4-8

Superman Returns på teknisk knockout, altså. En film jeg hadde visse forventinger til, men som overrasket positivt. Mye bedre enn fjorårets Batman Begins, for eksempel. Mannen med de lange underbuksene var slett ikke død, og når Fru Ut kan kose seg med en Supermannfilm kan alle det. Hvis du må velge sparer du Pirates til DVD.

X-Men: The Last Stand

Deilig med popcornaction på kino i widescreen etter noen filmuker med antikvarisk preg! X3 har en god del ting jeg savnet i de to første: en følelse av at det som skjer er SVÆRT, en følelse av at heltene (og skurkene) våre virkelig er i fare (det er jo tid for å reforhandle kontrakter, tross alt - og det er vel få som blir overrasket over at det er utskiftninger av mannskapet på gang), et skikkelig monumentalt soundtrack, samt et helt kobbel av mine personlige favorittmutanter: Beast (konge), Colossus (underbrukt), Gambit (ditto), Sprite (hvor er barnevernet?), Juggernaut (teit og morsom) og Angel (NYDELIG!).

Historien er en blanding av et plot fra Joss Whedons Astonishing X-men (som jeg ikke har lest) og Chris Claremont (som skimtes sammen med Stan Lee i åpningssekvensen) og John Byrnes fortelling om den mørke Føniks fra åttitallet (som jeg digget da den kom). Uten å si noe som ikke er i trailerne: En kur mot x-genet er funnet og lager kaos blant mutantene (og jaggu er det mange av dem!), Magneto samler en hær og lager Hælvætt og Jean Grey er ikke fullt så død som X-gutta trodde.

Det er stor forskjell på Brett Ratner og Bryan Singers anseelse blant filmfans, men jeg tror det har mindre å si hvem som sitter i X-regissørstolen; dette er produsentdrevne filmer. Singer var nok likevel med på å gi disse filmene integritet og intelligens (se Fantastic 4 eller Batman & Robin for eksempler på det motsatte), og det flyter Ratner på; han slipper unna med en del ting her fordi universet allerede er etablert. Ellers kan fængutta ta det rolig, en liten klisje eller to og et helteskudd for mye er det eneste som føles merkbart annerledes, i negativ retning i hvert fall.

Mer alvorlig er det at ryktene om liten tid til finpuss nok er riktige. Der er mange småting på effektsida (bakgrunner, sånne ting) som så litt rufsete ut for meg i forbifarten. De døveste skuespillerne fra de to første, Halle Berry og James Marsters, virker imidlertid mindre bedøvet denne gangen, og her og der røskes det litt forsiktig i hjerterøttene også, noe det var lite av i de to første. I den siste lille scenen før rulleteksten, for eksempel. Vakkert.

X3 er, som de to første, intelligent popkornunderholdning av ypperste klasse. Den er for X2 hva X2 var for X1, formelene blir altså X1 < X2< X3 der X= bra. Den eneste innsigelsen jeg har til disse filmene er egentlig at man la ambisjonsnivået for lavt fra starten av; X1 burde kostet det X3 koster. Jeg er helt sikker på at det kommer flere med tiden (mulighetene er bortimot endeløse), men disse tre vil stå for ettertiden som filmene som gjorde det tøft å filme superhelter igjen. Heh, for meg har det til og med blitt tøft å lese dem igjen. Jeg er klar for Borgerkrigen! Som film for uinnvidde er dette enkel moro, som kulminasjonen av en trilogi er dette bedre enn det meste. Anbefales superheltfans med popkornføling.

P.S.
En liten fisk (takk for tipset) hvisket meg i øret at det er lurt å bli igjen til rulleteksten er heelt ferdig for en liten plottvending som er helt logisk men litt teit likevel. Fint at de sparte den til oss som gidder å bli stående.

MIRRORMASK

Det føles som om jeg har ventet i årevis på å få sett denne, og den infridde. For de som har bodd under en stein: MirrorMask er skrevet av Neil Gaiman, gudebenådet tegneserieskaper (Sandman, Death, Black Orchid, Violent Cases, 1602) og som oftest spennende forfatter. Likevel er dette først og fremst Dave McKeans prosjekt; Mckean er en ekstremt original illustratør som har tegnet (og klippet. og limt. og bygd. og fotografert. og teipet sammen) forsidene til de fleste av Gaimans tegneserier, og han har laget mye annet fint også (diverse platecovere, kortfilmer og andre prosjekter innenfor de fleste kunstarter).

MirrorMask handler om Helena, som jobber sammen med moren og faren sin på sirkus, men som drømmer om et mer vanlig liv. Hun får ønsket sitt oppfylt, men en slem AntiHelena fra underbevisstheten hennes har også brukt for livet hennes, og snart kjemper de inne i en omskiftelig verden bestående av flyvende fisk, snakkende katter, sultne sfinxer, furtne tårn og bøker som flakser tilbake til hovedbiblioteket når de blir fornærmet.

Jeg leste manuset da det kom i bokform i fjor sommer, og selv om jeg gledet meg veldiog til filmen var jeg litt usikker på om historien helt holdt mål; dette var enda en variant av en fortelling Gaiman har fortalt bedre før (Coraline, f.eks). McKean var i tillegg en uerfaren regissør (selv om han tilsynelatende er geni innenfor alle andre kunstarter), budsjettet var ikke spesielt stort og mange anmeldelser var overraskende lunkne (Gaiman får så og si aldri lunkne anmeldelser).

Det som overrasket meg mest var ikke hvor fullendt, svimlende kreativ og nydelig teknisk utført Helenas drømmeverden var. Det forventet jeg. Men McKeans direksjon av de scenene som foregikk ute i vår verden, hvor overraskende godt skuespillerne fungerte (spesielt Stephanie Leonidas i hovedrollen som Helenaene og Jason Barry, som får vist mange følelser til tross for at vi bare ser han bak Valentins maske), hvor morsomt Gaimans Manus var i levende live... alle disse tingene fungerte mye bedre enn jeg var redd for og en god del bedre enn jeg hadde håpet på. Nydelig, nydelig film. Om tjue år kommer denne til å ha solid kultstatus. Anbefales alle som ikke er redd for katter.

_________________________________________________________

AKKURAT LEST FERDIG:
Gerard Jones - Men Of Tomorrow: Geek, Gangsters, and the Birth of the Comic Book

Gerard Jones forteller den fengslende historien om en generasjon jødiske unggutter som skapte drøpmmen om supermannen, og store deler av den moderne underholdningsindustrien i samme slengen. Hovedvekten ligger på Siegel og Shuster (som skapte Supermann), og forlagsmennene Harry Donenfeld (mytoman gangsterkompis og playboy) og Jack Liebowitz (beinhard tallsjonglør som brukte store deler av livet sitt på å rydde opp etter Donenfeld), men Bob Kane (som brukte mesteparten av karrieren sin på å ta æren for andres arbeid), Will Eisner (skaperen av Spirit), og Stan Lee (Marvel Comics' far) med flere gis også behørig plass. En glemt kulturhistorie, gnistrende skrevet.

Brian M. Bendis/Diverse tegnere - House of M

Men of tomorrow ga meg skikkelig lyst til å lese om gutta (og ikke minst jentene) i tights igjen, og jeg prøvde meg på denne, den ene av to svære happenings innenfor superheltserier i fjor (den andre var DCs Infinite Crisis). Scarlett Witch (Wanda Maximoff) har blitt gal, og det viser seg at hun er mye sterkere enn noen trodde. Etter å ha drept et par-tre av kollegaene sine i Avengers tryller hun simpelthen om hele verden til en verden der mutantene hersker (og undertrykker menneskene). Den eneste som husker at alt dette skjedde er Wolverine (alle superheltene har fått det livet de ønsket seg i denne nye verdenen, og det Wolverine ønsket seg mest var å huske) og en ung mutantjente som har hukommelse som evne. Sammen må de sette verden på plass, men hvorfor? Er det ikke bedre slik det har blitt?

Bildet over sier noe om hvilken skala dette foregår på, og jeg ødelegger ikke for noen hvis jeg sier at verden ikke kommer til å bli helt den samme etterpå.

House of M har fått mye pepper, men hvis dette er dårlig skulle jeg like å se hva som er bra. Dette sparker skikkelig. Ultimates og sånt er tøft, det også, men så mye moro har jeg ikke hatt med Marveluniverset siden Frank Millers Elektra-Assassin. Litt forkunnskap anbefales, men resultater blir at du får lyst til å lese superheltserier igjen. Tøft!
_________________________________________________________

10 Filmprosjekter med Neil Gaimans du bør se (hvis de blir laget) før du dauer

01) MirrorMask
Denne kan du kose deg med allerede, og den er minst like bra hvis Gaiman og McKean er nye bekjentskaper.

02) Beowulf
Gaiman har skrevet manus sammen med Roger Avary. Legenden om Beowulf fortalt med samme teknikk som i regissør Robert (Back to the Future 1-3, Roger Rabbit, Forrest Gump...) Zemeckis' Polarekspressen, med folk som Angelina Jolie, John Malkovic, Brendan Gleeson, Anthony Hopkins, Crispin Glover og Robin Wright Penn med på laget. Postproduksjon pågår, kommer i 2007.

03) Coraline
Gaimans roman om en jente som kommer inn i et annet hus og møter en annen mamma skal filmes av stopmotionmaestro Henry Selick, regissøren av Tim Burton's the Nightmare Before Christmas. IMDB hevder skriver at status for prosjektet er "Pre-Production" . Dakota Fanning er aktuell som Coraline.

04) Stardust
Mattew Vaughn, regissøren av L4yer C4ke, har hoppet fra det ene gyldne prosjektet til det andre etterpå. Det ble mumlet om Bond og han hoppet av/ ble sparket fra X-Men 3. Nå skal han definitivt i gang med å filme Stardust, Neil Gaimans lille roman (Illustrert av P. Craig Russel). som er et slags nyskrevet folkeeventyr i tradisjonell stil (Litt en Midtsommernattsdrøm, litt Askeladden, litt Baba Yaga). Preproduksjon her også, det hviskes om skuespillere som Pfeiffer, DeNiro, Claire Danes. Litt fersk info finnes et eller annet sted på Aint it Cool News (som er nede akkurat nå, så jeg har ikke noen link).

05) Death: The High Cost of Living
Et manus eksisterer, Gaiman ville regissere selv, men denne er i limbo foreløpig. Hvem passer til spille Death, da?

06) The Sandman
Selvfølgelig ikke gjennomførbart som spillefilm, men Roger Avary skrev et brukbart manus som du kan lese her (og noen andre har også prøvd). Når det er mulig å lage så heftig sjangerTV som Battlestar Galactica hadde vel det tøffeste vært å rett og slett lage en påkostet TV-serie av hele greia...

07) The Books of Magic
Gaimans ur-Harry Potter (hovedperson Tim Hunter har så mange fellestrekk at han sikkert kunne saksøkt hvis han ikke var en så hyggelig fyr) har vært aktuell som filmhelt gjentatte ganger, men fins kun i videreutviklingsskjærsilden foreløpig.

08) Good Omens
Gaiman skrev denne humoristiske apokalypsoen sammen med Terry (Discworld) Pratchett, og Terry Gilliam skulle regissere denne en lang stund. Da sier det seg selv at det aldri blir noe av...

09) NeverWhere
Gaimans TV-serie fra 1996 om London under London har nok et enda sterkere konsept enn MirrorMask, og er absolutt verdt å sjekke ut selv om det hele neppe kostet mange kronene.

10) A Short Film About John Bolton
Vår mann regisserte denne humoristiske og forsøksvis småskumle kortfilmen selv, ikke essensiell selv om den i og for seg er underholdende nok.

LAND OF THE DEAD
Med et overraskende kjedelig kommentarspor

BULLET IN A BIBLE - GREEN DAY LIVE
Verdens tøffeste lissompønkere i fri dressur. Litt overredigert, men tøft som bare rakkern.

__________________

Fred Uts skiveanbefalinger 2005 #11-12

KATE BUSH - Aerial
Akkurat så nydelig som en kunne håpe på. En mer stillferdig skive enn de siste par, mer Never for Ever enn Sensual World. Uansett: ingen over, ingen ved siden.

GREEN DAY - Bullet in a Bible
CD og DVD av samme konsert i samme pakke. Det eneste jeg har å utsette på denne er at jeg heller ville hatt en DVD-pakke med bonus-CD i steden for CD-innpakning med bonus-DVD. Men det er bare meg.

___________________

Akkurat lest ferdig -(mest)Tegneserieutgave:

ELFQUEST - ARCHIVE EDITION VOLUME 2 (Wendy & Richard Pini)
Har nevnt før at jeg digger Alvefolket, og dette er en av de flotteste presentasjonene jeg har sett av en tegneserie: Hardcover, Skikkelig papir, nyrestaurerte farger, bonusmateriale. Disse utgavene koster skjorta, derfor selger jeg unna litt norsk Alvefolket her hvis noen skulle være interessert.

MITT LIV SOM ZOMBIE (Jason)
Det er lett å glemme hvor geniale tegneserier kan være uten å bruke ord i særlig grad, og Jason er virkelig mesteren i dette. Dette er en antologi som inneholder karrieren hans fram til der han er i dag, og er sånn sett ikke så bra hele veien som Jason på sitt beste, men er likevel tidvis dypere enn Marianergraven og mye morsommere. Flott forord av Knut Nærum også.

PUBLIC ENEMY #2 - The Boondocks (Aaron McGruder)
Kanskje tidenes mest politiske tegneserie, og en av de morsomste. Selv om guttene i Boondocks brukte flere år etter ellevte september på å sitte i sofaen foran TVen og le av CNN, har Aaron McGruder alltid vært svært dyktig på å sette humoren først. Uansett hva en mener om damen er det morsomt når gutta forsøker å redde verden ved å skaffe henne en type, for eksempel.

_______________

AKKURAT LAGT FRA MEG:

BAUDOLINO (Umberto Eco)
Sorry, Umberto. Rosens Navn skaffet deg en potensiell fan for livet, men siden den gang har du glemt å plante en interessant intrige blant de historiske og filosofiske funderingene. Snakkes. Neil Gailmans Anansi Boys ser uendelig mer forlokkende ut.

_______________

Som dere skjønner har ikke film hatt førsteprioritet her i bunkersen i det siste. Når jeg har lite penger til å kjøpe DVDer og få muligheter til å gå på kino blir det lett litt sånn. Men her er i hvert falle et par skikkelig fine plakater fra filmer jeg har mast fælt om før (takk til AICN og Twitch):

V FOR VENDETTA

IGN har en annen en som er skikkelig svær men minst like fin!

Day Watch

________________________

Dette med filmplakater er i grunnen et neglisjert område i norsk filmdiskusjon. Bruk gjerne Kommentarfeltet til å skryte av dine personlige favoritter. Dette er nok min:

Batman Begins
Joda, sommeren er definitivt fin i år. Først Sin City og nå denne, som nok ikke er like sterk i mine øyne, men det er en vanskelig sammenligning. Det jeg er helt sikker på er at denn danker ut Spiderman 2 som det beste forsøket på å filmatisere en streit tegneserie. Bakgrunnshistorien til Batman i denne kommer sikkert til å bli stående som definitiv, på samme måte som at Marlon Brando ER pappaen til Supermann selv om han var en liten drittunge da Super'n dukket opp for første gang.

Alt fram til Christian Bale trekker i trikoten (egentlig mer rustning)første gang er så bra håndtert at det ikke gjør noe som helst at en drøy time av filmen allerede er ferdig. Og stort dårligere blir det ikke etterhvert, selv om en lang og kjip biljakt føles som en outtake fra den første batmanfilmen. Bilen kunne de i det hele tatt droppet, den ser tøff ut (tydelig inspirert av kjerra i The Dark Knight Returns), men den hører hjemme i en annen, dårligere film. Det er ikke lett å få en filmbatman til å se like tøff ut som tegneseriebatman uten jukse med tyngdekraften og slikt (slik de gjør i Sin City), men noe bedre forsøk enn dette kunne jeg vel ikke forvente.

Skuespillerlaget betår som kjent ikke akkurat av småtasser; Christian Bale er den Beste Batman noensinne, en nesten ugjenkjennelig Cillian Murphy (fra 28 days later) spiller Scarecrow som en nær slektning av Herbert West frs Reanimator-filmene, og Michael Caine stikker like godt av med hele filmen som Alfred. Gary Oldman er ikke verst han heller, i en utypisk rolle, ei heller Liam Neeson, i en veldig typisk en. Katie Holmes er grei nok, men de burde snart lære at Batmanfilmene ikke trenger den typen roller. Og det var så morsomt å se Rutger Hauer i en så stor film igjen at jeg hadde mest lyst til å reise meg opp og vinke til ham når han dukket opp.

Som Spiderman er dette en film jeg ikke kommer til å se mange ganger, men som funker storveis på kino. Det er sånn vi vil ha de svære hollywoodfilmene: Smart, svart, morsomt og periodevis bråkete. Hadde de bar kjørt et klisjefilter på de siste ti minuttene hadde alt vært bare fint.

Men nok om det.

____________

Mye viktigere er det at LAND OF THE DEAD HAR FØRPREMIERE I OSLO I KVELD! Dette skjer på Saga, kl. 23.15. Jeg kastet meg nesten på bussen da jeg så det, men det er vel egentlig god politikk i å støtte opp om denne hvis den kommer hit. Billetter kan bestilles ved å klikke på overkriften i denne artikkelen.