Arvid Skaugen, fortreffelig bloggskribent og gammel kjenning, har nylig lagt ut en tekst om noe han kaller et "dobbeltmem". Ordet mem er laget av biologen og religionskritikeren Richard Dawkins, og er kulturens "genetiske informasjon" — det vil si kulturelle fenomener som replikerer seg, muterer og sprer seg. Dawkins valgte ordet "meme" (/mi:m/), som uttalt på engelsk ligner på "gene" (/dʒi:n/). "Memer" er ifølge Dawkins all tillært adferd. Eksempler er alle tradisjoner, kutymer og mange aspekter ved etikken, og kulturelle fenomener som smilefjeset ( :-) ), peace-tegnet, utallige reklamejingler, setninger som "det finnes bare én Idun ketchup!" og "I have a dream", klesmoter, melodier; kort sagt det vi med litt unøyaktige ord kaller kultur i motsetning til natur. Dawkins, og også filosofen Daniel C. Dennett, mener memer kan være både logos og doxa. Noen memer er logos, som betyr at de blir satt under debatt. Dette er blant annet språk (i den grad språk er memer) og religion. Andre memer er doxa, som betyr at de blir ikke diskutert, fordi vi ikke er klar over at de er konsepter som i det hele tatt kan diskuteres. ("Det bare er sånn," sier man jo iblant.) Nicolas' blogg Ars Ethica, som også inneholder velfunderte tanker om mye og mangt, skriver utfyllende om memer i en relativt fersk post her.

Mem I: En litterær utfordring

Arvid referer til Anathema, som er den som har utfordret ham til mem-kamp i sommervarmen. Utfordringen er å ta tak i nærmeste bok, åpne den på side 123, og kommentere setning nummer 5, 6 og 7. Nærmeste bok i skrivende stund er "Hvor kommer virkeligheten fra? 18 samtaler med Arne Næss", utgitt på Kagge forlag. Setning 5, 6 og 7 på side 123 handler faktisk om noe veldig spennende:

Kerwin: Når Næss snakker om forskning og en søken etter sannhet, ser jeg forbindelsen til nysgjerrigheten, til ønsket om å lære mer. Sånn sett blir selve læringen målet. Dette skulle også gjelde de formale systemer.

Samtalen heter "Uvitenhet og vitenskap", og er mellom Ann Kerwin og Arne Næss. Kerwin underviser i uvitenhetens betydning for medisinstudenter ved University of Arizona. Undring og utdanning er fellesnevneren hos disse to.

Kommentar

Næss kaller seg possibilist. Dette forklarer han som en holdning eller innstilling der man aksepterer at alt egentlig er mulig, og at alt, teoretisk sett, kan skje. Han peker på Humes empirisetning, som sier at empiri kan fortelle oss om virkeligheten, men kun om det som har skjedd. Næss sier at gravitasjonen på kjøkkenet ikke nødvendigvis er tilstede i morra, selv om den var det i dag (men at det nok er like greit å regne med at den ikke kommer til å forandre seg sånn uten videre). Uten undring, ingen Arne Næss slik vi kjenner ham. Det Kerwin mener med "formale systemer" er strukturert utdanning generelt. Hennes utgangspunkt er at uvitenhet er en viktigere del av læringen (les: "livet") enn det vi som regel aksepterer. Sokrates' "alt jeg vet er at jeg ingenting vet" er imponerende vanskelig å ta inn over seg, og det er det noe vi alle sliter med.

Kognitiv dissonans

I "A Mind of its Own" skriver Cordelia Fine om hvordan hjernen hele tiden passer på å få rett om den ikke har rett, ved å hele tiden sortere ut og lagre argumenter som støtter det den allerede har lagret som korrekt, mens den forkaster motargumenter. Hjernen gjør dette av flere grunner; en av dem er at det er økonomisk. I løpet av livet setter hjernen inn store krefter på å lage et nevrologisk og semantisk (innholdsmessig) skjema, hvor informasjon er lagret i nevrologiske "kamre" med mer eller mindre logisk og stødig struktur. Et eksempel er det lille barnet som har vokst opp i den tro at ting som slippes, faller nedover. Når det på 17. mai for første gang får en gassballong i neven, og slipper den, "faller" den oppover. Barnet har lagret "slipp" og "fall (nedover)" som logiske og kausale, og opplever en såkalt kognitiv dissonans når skjemaet må brytes opp og utvides — akkomoderes — for å kunne strukturere den nye kunnskapen. Et annet eksempel er religiøse fundamentalister som klarer å rasjonalisere bort evolusjonsteorien og jordens høye alder på grunnlag av pseudovitenskap og synsing, og et tredje eksempel er hvordan lovlydige mennesker klarer å rasjonalisere piratkopiering av musikk og film. En slik rasjonalisering kan være som det følgende:

1. Gode mennesker er ikke kriminelle
2. Kriminelle bryter loven
3. Jeg laster ned ulovlig

Dermed sitter man igjen med et veldig ubehag, idet man både ser på seg selv som et godt, lovlydig menneske og som lovbryter. Man ønsker selvfølgelig å kunne fortsette å klassifisere seg selv som et godt menneske, og oftest skjer det ved å forandre eller rasjonalisere bort koblingen mellom 2 og 3, da helst ved å omdefinere "lovlig" eller "kriminell". Denne måten å resonnere på foregår helt automatisk, og vi gjør det, alle sammen. Tenk gjennom: Hvor mange ganger har du ikke, først lenge etterpå, kommet på tusen gode grunner for å ta akkurat det valget du gjorde, eller mange gode grunner for at akkurat den eksamenen gikk så dårlig? Cordelia Fines lakoniske kommentar setter det hele i perspektiv:

But don't feel angry with your vain brain for shielding you from the truth. There is in fact a category of people who get unusually close to the truth about themselves and the world. Their self-perceptions are more balanced, they assign responsibility for success and failure more evenhandedly, and their predictions for the future are more realistic. These people are living testimony to the dangers of self-knowledge. They are the clinically depressed.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Vår overdrevne tiltro til egen kunnskap er adaptiv, noe som vil si at det er en genetisk programmert egenskap som setter oss i stand til å overleve, gitt oss via evolusjonen. Når det å være utstyrt med et realistisk verdensbilde diagnostiseres som klinisk depresjon, sier det seg selv at det å ha urealistisk god selvtillit er et fortrinn i kampen om å overleve og å formere seg. Alt er likevel ikke tapt: Kognitive dissonanser er ubehagelige, men det er én ting hjernen elsker høyt nok til å godta litt ubehagelig akkomodering: Skryt og ellers høy selvtillit. Har man god selvtillit å støtte seg til, er hjernen mer villig til å akkomodere sine skjemaer. Jeg ønsker å tro at den genetiske programmeringen ikke er så ufravikelig at adferd og miljø ikke kan påvirke eller til og med endre den. Kanskje kan vi omgå kognitive dissonanser ved å lære oss hvordan de fungerer, eller i det minste kjenne igjen følelsen når den oppstår, og minske effekten den har på oss. Da kan vi forsøke å opptre mer analytisk i forhold til vår egen argumentasjonsrekke. Kanskje kan vi også ta i bruk vår innebygde irrasjonalitet på en rasjonell måte: Logikk tilsier at den beste måten å overtale noen til noe på, er å overøse dem med komplimenter. Den beste debatteknikk er dermed kanskje å være søt og snill.

Mem II: Musikklisten

Anathema og Arvids andre mem er et liste-/musikkmem. Man skal lage en liste over fem sanger man liker for øyeblikket, og gjerne linke til video.

• Som første låt velger jeg meg en låt av Branford Marsalis som jeg hører på hver eneste dag, av den enkle grunn at jeg har satt den som ringetone på telefonen min. Låta heter "Mo' Better Blues", og kan lyttes til her. Marsalis skrev den til filmen av samme navn, som kom ut i 1990, med Denzel Washington, Spike Lee og Wesley Snipes i rollene. Lee hadde også regi på filmen.

• Andre låt er også av en saksofonist, denne gangen en med det villedende navnet Bill Evans. Han spilte med Miles Davis allerede som 22-åring, og er, så vidt jeg kan bedømme, en av de fremste nålevende saksofonister. Stilen hans er uramerikansk — for tiden turnerer han med et "soulgrass"-konsept, en blanding av soul og bluegrass — og det er kanskje derfor han ikke er en så anerkjent jazzmusiker som han burde vært. For å lytte til musikken han lager, er det enklest å klikke seg litt rundt på hjemmesiden hans.

• Tredje låt er også av en saksofonist. Stan Getz er en av dem som har definert moderne jazz, og låta jeg vil nevne er standarden "It Never Entered my Mind," som han fremfører sammen med trombonehelten J. J. Johnson på plata "Stan Getz and J. J. Johnson at the Opera House," spilt inn i 1957. Ingen spiller ballader som Getz; plata anbefales på det varmeste.

• Fjerde låt blir faktisk ei hel plate: "I Took up the Runes," av Jan Garbarek. Denne plata gjør noe med hele meg; den setter meg i transe. Å lytte til Garbarek er for meg en lutrende opplevelse. Se videoen under, og bli frelst, du også.

• Femte låt er den siste for denne gang, og hva passer vel bedre enn å la Jacques Brel, tårevåt og svett, be oss inderlig: "Ne me quitte pas", mens sommer og meme-tid går mot slutten?

Du bruker mer penger i uka enn i helgene.
?. Dette har jeg null oversikt over. Jeg er ofte sosial i ukedagene, siden jeg er student med seine forelesninger, så pengene kan like gjerne forsvinne på en mandag, som på en lørdag. Lørdagsfylla er harry og oppskrytt . (Jada, jada, det er jeg som er gammel og utdatert)

Du har duk og blomsterpotte på TV-en.
NEI. Jeg har flatskjerm. Men jeg kjenner en som har to store stearinlys på hver ende av tv'en. Og siden tv'en er sentralt plassert i stua, hva får du da? Jepp, et alter. Tenk litt på den.
 

Du rydder jevnlig i dypfryseren

NEI. Nope.

Du synes det kunne vært gøy å prøve “en sånn hurtigvin”.
NEI. Jeg drikker ikke vin. Ikke øl heller.

Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag.
NEI. Jeg har en kompis som er kokk, med egen restaurant. Ikke engang han vet hva han skal ha til middag på søndagene.

Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær
NEI. Jeg baker aldri, fordi jeg ikke kan spise gjærbakst. 

Du synes middag kl 19.00 er sent.
NEI. Klokken 19.oo er perfekt.

Du har fem kasser med julepynt.
NEI. Absolutt ikke.

Du kjøper julepynt på salg i januar.
NEI. Aldri. Jeg liker ikke juggel og fjas. Ja, julepynt er juggel og fjas, stort sett.

Du snakker helst med kvinner på fest
NEI. På fest snakker jeg enten med:
1) En kjekk mann
2) En morsom person
3) En smart person
4) En kjekk, morsom og smart mannsperson. (sjelden)

Du blir lykkelig over en ny kjele.
NEI. Gode kjeler med tykke bunner er essensielle for matlagingen, men jeg blir ikke lykkelig av dem.

Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.
NEI. Jeg spiser bare mat der jeg kjenner igjen ingrediensene.

Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.
NEI. Jeg er en av de som ikke liker å ha noe i munnen hele tiden, smaksløkene må gjerne få hvile mellom måltidene.

Du spiser alltid rekecocktail til forrett.
NEI. Jøss, får man det fremdeles?

Du synes det er festlig med fiskekabaret.
NEI. Dette spørsmålet er faktisk provoserende.

Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor.
NEI. Her om dagen var jeg innom en bruktbutikk. Der hadde de et heklet sengeteppe til salgs for 1.000 kroner. Brått angret jeg på at jeg har ”surret bort” det jeg arvet etter bestemoren min for snart ti år siden. Ellers har jeg ingen svigermor, så spørsmålet er feil formulert.

Du har ferdiglagede middager med på påskeferie.
NEI. Nei, ærlig talt! Forrige påskeferie så hadde vi posene fulle av mat fra delikatessebutikken på Lillehammer. Der var hjemmelavede laksekaker, Piggvar, urteplanter, fersk ingefær, hvitvin til sausen (ingefær i hvitvinssausen er himmelsk!) osv. osv. Altså, jeg er en skap-feinschmecker, jeg elsker å lage mat.

Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.
NEI. Jeg har kongehusfilter, jeg aner ikke hva slags hatter damen går med.

Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt.
NEI. Skjørt er best uten strømper, men må jeg ha noen så er de nøysomt valgt.

Du har tellekant på trusene.
NEI. Haha!

Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.
NEI. Jeg fikk en skikkelig fin handlepose i stoff sist jeg kjøpte bok på Akademia, jeg har planer om å programmere meg selv til å bruke den , for å spare miljøet.

Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger.
NEI. Hører du dårlig eller? Drikker ikke vin, sa jeg jo!

Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben.
NEI. Jeg har enkelte talenter, men vanning av planter er ikke en av dem.

Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino.
NEI. Klart ikke! Jeg må opp tidlig kun en dag i uken, så her er det bare å kjøre på med sene kinoer.

Du får såpe i julegave.
NEI. Alt dette maset om jula. Jula, jula, jula, skal vi ikke snart ha påske?

Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker.
JA. Guilty. Men bare hvis jeg liker deg.

Du bruker samme tepose to ganger.
NEI. Drikker ikke te. Er det veldig dyrt?.

Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.
NEI. Skal jeg langt kjører jeg dessuten ikke bil, men tog eller fly.

Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.
NEI. Bøker kjøper jeg i bokhandleren, kaffeservise ville jeg ikke hatt om du kastet det etter meg.

Du har våtservietter i bilen.
NEI. No car, no sweat.

Du soler deg i vanlig BH.
NEI. Morra di!

Du danser swing til all slags musikk.
JEPP. Faren min skolerte meg tidlig der gitt.

Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.
NEI. Bare når jeg har en perfekt hairday.

Du kjøper “gode” sko.
NJA. Begge deler. Kan aldri få nok av dem. Har til gode å finne det perfekte paret.

Du har paraply i håndvesken.
NEI. Som regel i hånden, fordi det regner.

Du tar selv initiativ til slektsstevne.
NEI. Hehe, morsomt. Slekt?

Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass.
NEI. Ærlig talt! For noen kjerringspørsmål.

Du bruker sukkerbit til kaffen.
NEI. Svart kaffe. GOD svart kaffe, espresso helst. Nam.

Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.
NEI. Jeg baker en slem gulrotkake. Folk har drømt om den etter at de har vært og fått seg et støkke.

Det ble 2,5 JA på meg. Hvilket muligens gjør meg til et elendig koneemne for de over 60. Buhu, lissom.

Da innviterer jeg tre potensielle kjerringer med på leken: Abre - Hjorthen - Og Thomas. Dette gleder jeg meg til!

Svar med bare ett ord.
Kan.
Bare.
Skrive.
ETT.
Ord.

1. Hvor er mobilen din? Veska
2. Skildre kjæresten din? ?
3. Håret ditt? Krøller
4. Moren din? Savnet
5. Faren din? Savnet
6. Hva er favorittingen din?  Laptopen
7. Hva drømte du om i natt? Kaos
8. Hva drikker du helst? Vann
9. Drømmebilen? SAABcabriolet
10. Hvilket rom er du i nå? Soverommet
11. Eksen din? Intelligent
12. Din største skrekk? Sykdom
13. Hva vil du være om ti år? Elsket
14. Hvem var du sammen med i går kveld? Venner
15. Hva er du ikke? Rådløs
19. Det siste du gjorde? Kaffekjøp
20. Hva har du på deg? Hettegenser
22. Favorittboka di?  Garps
23. Det siste du spiste? Lefse
24. Livet ditt? Nomade
25. Humøret ditt? Swinging
26. Dine beste venner? Hjertemennesker
27. Hva tenker du på akkurat nå? Gårsdagen
28. Bilen din? HardRocx
29. Hva gjør du akkurat nå? Fyllesyk
30. Sommeren din? Våt!
31. Sivilstatus? Gah
32. Hva er på tv-en din akkurat nå? Tv?
33. Når lo du sist? Igår
34. Når gråt du sist? 1.juledag
35. Skole? Ferie!

Jeg gnir mine nysgjerrige hender sammen, og tagger Undreverset, Shoaib og Ørn