Personaer:

Inge-Lise, 50 år. Bor i Middelfart, og arbejder som Jordemoder.

• Bruger medierne til at holde sig opdateret: avis og morgennyheder, radio om formiddagen og tv-avisen om aftenen.

• Bruger internettet som et arbejdsredskab ved e-mail. Antallet ligger dog sjældent over 10 om dagen.

• Bruger både mobilen til at tale og sms’e, men bruger dog aldrig MMS eller Mobilinternet.

• Er ikke særlig bekendt med internet communities – bruger engang i mellem msn messenger, men underholdning ved nettet sker kun i selskab med børnene.

• Holder Fyens Stiftstidende alle dage og Jyllandsposten i weekenden. Læser avisen dagligt.

Inge-lise er Practical spectator, da hun bruger en lang række medier i hverdagen, men er dog ikke dybt afhængig af dem som socialt menneske. De er en hjælp for hende på arbejdet, og hjælper hende med at holde hende oplyst, men hun bidrager ikke selv med noget til medierne.

Jesper, 24 år. Bor i København, guitarist og arbejdsløs.

• Bruger medierne til underholdning og sociale netværk. Bruger tv til at følge med i sitcoms og til underholdningsevents. Hører ikke radio.

• Bruger internettet som et arbejdsredskab og adgang til de sociale netværk. Er på nettet flere gange i løbet af en dag.

• Bruger både mobilen til at tale og sms’e de korte beskeder. Bruger mobilinternet til Krak og oplysning, men sjældent.

• Bruger hyppigt internet communities og hobbybetingede forums (musik).

• Modtager en masse fagblade men læser dem ikke.

Jesper er social seeker. Han bruger primært nettet til sociale aktiviteter og on-demand services. Internet og mobil bruges sjældent som et værktøj til information. Tv og radio er stort set kun underholdning.

Det er viktig å kjenne kundene og å vite mye om målgruppene sier du? Helt enig. Men, for det første er ikke bedriftene spesielt flinke til å bruke dataene. Hvor mange er det som systematisk bruker klagene til kundesenteret til produktutvikling, publisering på Internett eller til dialog med omverdenen?

For det andre, og det er det viktigste, anonym innhenting av data fra anonyme forbrukere, fritar bedriften fra å snakke direkte med kundene sine.  Er de redde for kundene? Begynner bedriftene å se seg litt rundt, så snakkes det allerede i dag masse om dem på nettet, for eksempel på blogger, diskusjonsfora og Facebook. Dette er en gullgruve av tilbakemeldinger til bedriften om hvordan de skal få et bedre forhold til kundene sine. De har faktisk mulighet til å snakke med dem direkte, hele tiden.

Moderne forbrukere vil bli tatt på alvor og lyttet til. Det koster selvfølgelig tid og ressurser å være tilstede i samtalen på nettet. Men jeg er sikker på at det er en god investering i det bedriften faktisk lever av, kunden! Og at det finnes penger er det vel ikke tvil om. Det er ingen grunn til å betale tiende til analysekirken uten grunn.

Dessuten tror jeg at bedre kjennskap til kunden også vil gjøre deg til en bedre og smartere innkjøper av analysetjenester. Hvorfor skal de sitte med all kunnskapen om bedriften din?

Kan vi lette samvittigheten din på en bedre måte?

- Det offentlige må tenke gjennom hvordan man bruker de nye mulighetene, sier Storsul. Det er det ikke bare staten som må. Privatpersoner, næringsliv, offentlige myndigheter og etater, organisasjoner, politiske partier og stiftelser. Alle må de tenke gjennom sin kommunikasjon med omverden.

Facebook eller ikke Facebook, er IKKE spørsmålet
Imidlertid stusser jeg over fremgangen til medieforskningen. I oppdrag fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, skal ikke spørsmålene være om Facebook er en døgnflue eller om sosiale tjenester er i ferd med å ersattte e-post. Dette er helt irrelevante spørsmål. De interessante spørsmålene er:

• Er vi der målgruppen er?
• Tar vi forbrukermakten på alvor?
• Lytter vi til samtalen som foregår på nett?
• Har vi lært oss språket til målgruppen på nett?
• Har vi en helhetlig digitalsosial strategi for kommunikasjon i nye kanaler?

Facebook eller ikke, er derfor irrelevant i seg selv. Det er bare ett medium i jungelen av sosiale nettverk på nett. Det som er viktig er å gjøre seg opp en mening om dette er dette relevant for meg? Vet jeg hvem som snakker om meg, og hva snakker de om? Hvor møtes min målgruppe på nett?

Lytte, engasjere, påvirke
I den rekkefølgen. Det er umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet. Det er umulig å påvirke direkte en målgruppe du ikke har lyttet til og engasjert deg i. Sånn fungerer vi mennesker og sånn fungerer nettet og sosiale medier. I bunn av dette må det ligge en solid strategi som er forankret i foretningmessige, politiske eller organisatoriske målsetinger. Målet er ikke å være på Facebook, bare for å være på Facebook.

Så svaret på spørsmålet som ble stilt om staten skal justere sin informasjonsstrategi, er et rungende JA. Fremgangsmåten derimot må være gjennom grundig arbeid og lytting, og ikke ved å avlede de virkelige strategiske valgene med å stille spørsmål om Facebook.

Erfaring, erfaring, erfaring
I Norge er det ikke mange som har erfaring nok i de nye mediene til å se mulighetene på et strategisk nivå, eller ta de underliggende truslene alvorlig. I GCI Communique har vi jobbet målrettet med det vi kaller Digital Media Relations (DMR) i flere år, hjulpet norske og internasjonale bedrifter med å kommunisere med målgruppen, direkte, hele tiden gjennom nøye planlagte strategiske valg.

http://www.resoner.nu/Hem/tabid/36/ArticleId/5808/Culture/Swedish/language/sv-SE/Default.aspx

http://blogg.svd.se/reklamochmedier?ID=5267