Mon vi var i og ved Budapest, der Magris kalte epoken 1847-1914 for Belle Époque? … more →
enkelnei, nu wrote 1 year ago: Mon vi var i og ved Budapest, der Magris kalte epoken 1847-1914 for Belle Époque? … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Ikke i Tatra bilte vi opp Tatra (Galdhøpiggens nærmeste overfjell) og ser i Gyldendal at vi er øst f … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Etter en (endelig regnfri) morgen i Slovakia’s Bratislava (med et utall av landets forfattere) … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Elvens slutt er de siste sider, der dens lede oppdeles utover deltaet og blander seg med det svarte, … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Husker jeg rett, flyttet jeg og Magris til Bucureşti der vi (og Umberto Eco, så det er nevnt) først … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Neddopet av sterk kaffe og rugbrød svimet jeg ved 07-tiden uten Magris (som jeg forlot i Banat) lang … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Jeg er i Hitlers tenkte pensjonistparadis Linz, og husker logoen jeg laget til mitt tenkte «Linz Ban … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Stinn av rugbrød og trett av Magris-pjatt om sytten forfattere fra 1800-tallets Budapest, kom opptur … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Flasketuten peker til Göd, hvorfra Magris (1) skildrer litteraturkjenneren Miklós Szabolcsi (2) som … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Tilbake i tilfeldighet tilbringes frokostkaffen utenfor Rembrandtstraβe 35 der melankoliker Joseph R … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Kurfürst meg her: I Regensburg blir litteraturkritikeren arkitekturkritiker som liker lite det gre … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Enrico streber mot ikkestreben, der intet er viktig, eller alt er like viktig (uviktig), det en kall … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Min enkle lesertaktikk overfor uforutsigbare skribenter (Magris) er: La tilfeldig leste bruddstykker … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Igjen har Magris en fra 1991 omflakkende fortelling (om den stadig livsforenklende Gorizia--filologe … more →
nei, nu wrote 1 year ago: Jeg har gumlet rugbrød, slurpet kaffe og atter rast gjennom ei bok for fort. Magris skrev 1985 om s … more →