Dei er full av humor og har noko heilt eige med seg. Bøkene er ideelle for mannfolk, men kvinnfolk elsker dei like mykje. Sjølv min betre halvdel som elles berre les om jakt, las heile "Harens år" og spurte etter meir.

I dag har eg tatt ei rask empirisk undersøking på nettet. Det ser ut til at mange bibliotek i fylket enno ikkje har investert i alle bøkene til Paasilinna. Mange har nokre få, nokon ingen. Kjøp dei dersom du har nokre kroner att og lånarane vil takke deg.

Eg trur faktisk også Paasilinna kan være noko for lånarane på evig jakt etter bygdebøker. Nokon som har prøvd?

Ta kontakt med fylkesbiblioteket, 57 72 18 80, post.fylkesbiblioteket@sfj.no dersom de er interessert i å låne.

Bla. annet: Lotta Elstad - En såkalt drittjobb, Abid Raja - Talsmann, Roda Ahmed - Forberedelsen. Filmregissør, nå bokdebutant Sara Johnsen - White Man, nytt drama fra Jon Fosse - Eg er vinden og Jon Michelet med ny Thygesen-krim.

Klikk her for å se alle nyhetene.

Boka handler om tykke, venneløse og håpløst sexfikserte Rino som plutselig må dele leilighet med unge Maria. Boka er avskyelig og trist, men samtidig rørende og optimistisk.  Og Lars Ramslie er høyt, høyt der oppe blant våre beste unge forfattere.

Utdrag fra teksten:
FATSO

Fordi. Jeg er feit. Jeg er kjedelig. Jeg er bare feit og kjedelig. Jeg er en håpløst kjedelig, kjedelig mann. Det er alt jeg er. Folk kikker på meg, stikker hodene sammen, det lyser lang vei: der går det en feit, kjedelig og mistilpasset person. Jeg stikker en blek, kort, lubben og klam finger inn i bryteren til porten og en gnistrende lyd høres borte fra låsen. På vei mot porten dumper jeg en pose med søppel, cellofankartong fra gatekjøkkenet, potetgullposer, ronkekluter og gamle sammenklistrede, istykkerrevne Cats jeg knapt kunne huske at jeg hadde, men som likevel lå der, i boden, da jeg lette etter en treningsbukse i natt.

Bærum bibliotek har noko liknande som i Litteratursiden.dk: http://www.barum.folkebibl.no/voksenavd/boktips.html  Sjå i menyen til venstre på nettsida.

Ved hjelp av den interaktive atlasen kan brukaren få svar på kven ein diktar er inspirert og påverka av, og på den måten oppdage nye forfattarskap og sambandsliner. Ved eit dobbelklikk på eit forfattarnamn i atlasen kjem eit utval filmklipp fram, og linjer attende og framover i forfattaratlasen. Den er verdt å kikke på. 

Dei nye tankane er møtt med motstand og starta ein debatt i Danmark om korleis biblioteka bør vere, etter at Schaltz røpa visjonane sine i eit romjulsintervju: http://politiken.dk/boger/article451229.ece.

Bergens Tidende hadde eit intervju med Pernille Schaltz i papirutgåva onsdag 5.mars i forkant av Bibliotekmøtet i Bergen.

Utfordringa til dei tre var: Velg ein bokpakke med 15 titlar til ein ung person som skal forlate skulen og inn i dei vaksne sine rekker.

Lista til forfattar og språkvitar Helene. "Klassisk og nordisk".

1. Henrik Ibsen. Gengangere
2. Snorre. Den hellige Olav
3. Cora Sandel. Alberte og Jakob
4. Nigella Lawson. Nigellas fristelser
5. Gustave Flaubert. Madame Bovary
6. Charles Dickens. Oliver Twist
7. Leo Tolstoj. Anna Karenina
8. Helene Uri. Hva er språk? 
9. Oxford English Dictionary
10. Arne Garborg. Fred
11. Hans Scherfig. Det forsømte forår
12. Selma Lagerlöf. Gösta Berlings saga
13. Amalie Skram. Forrådt
14. Alexander Kielland. Garman & Worse
15. The Art Book

Lista til litteraturmeldar i NRK, Marta. "Litt gammelt, litt nytt".

1. Ibsen. En folkefiende
2. Hamsun. Ungdomsverka: Sult, Pan, Victoria og Mysterier
3. Vesaas. Fuglane
4. Rushdie. Sataniske vers
5. Kerouac. På kjøret
6. Wassmo. Dinas bok
7. Solstad. Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige
8. Hobæk Haff. Skammen
9. Tunström. Berømte menn som har vært i Sunne
10. Safran Foer. Alt blir klart og betydelig
11. Grimsrud. Å smyge forbi en øks
12. Satrapi. Persepolis
13. Khemeri. Et øye rødt
14. de Beauvoir. Det annet kjønn
15. Montefiore. Stalin - Den røde tsarens hoff

Lista til dagleg leiar for Litteraturhuset, Aslak. "Norsk og internasjonalt".

1. Duun. Medmenneske
2. Garborg. Fred
3. Vesaas. Fuglane
4. Bjørneboe. Politi og anarki
5. Hauge. Dikt i samling
6. Conrad. Mørkets hjerte
7. Orwell. 1984
8. de Beauvoir. Det annet kjønn
9. Woolf. Til fyret
10. Marx. Det kommunistiske manifest
11. Koestler. Mørke midt på dagen
12. Steinbeck. Vredens druer
13. Marquez. Hundre års ensomhet
14. Smith. Hvite tenner
15. Bulgakov. Mesteren og Margarita

Lista til bibliotekar Robert. "Gå ikkje utanom".

1. Mykle. Lasso rundt fru Luna
2. Ibsen. Peer Gynt
3. Hemingway. Den gamle mannen og havet
4. Hamsun. Markens grøde
5. Homer. Odysseen
6. Skagen. Purpurhjertene
7. Tolstoj. Krig og fred
8. Huxley. Vidunderlige nye verden
9. Knausgård. Ute av verden
10. Bjørneboe. Haiene
11. Shakespeare. Hamlet
12. Conrad. Lord Jim
13. Solstad. Genanse og verdighet
14. Hoem. Kom fram, fyrste!
15. Klemperer. Jeg skal vitne til siste stund

Kjelde til opplysingane: Bok og Samfunn nr.5 2008, s. 23-24. Artikkelen er ikkje digitalisert.

Dette føreset at kulturminister Trond Giske "skriver inn i bibliotekmeldingen en forpliktende, nasjonal politikk for å styrke folkebibliotekene." Tønnesson siktar til stortingsmeldinga om bibliotek som etter planen skal vere ferdig  i juni.

Utlån. Tønnesson har gjort ei gransking av utlånet ved Sandefjord bibliotek og funne at brukarane vil ha kvalitetsprosa om ei rad emne.  

Då spørst det om Giske lyttar til Tønnesson, debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten sine meiningar om bibliotek http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2293895.ece og tek innover seg satsinga frå Bibliotekreform 2014 frå ABM-Utvikling.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og Magnhild Meltveit Kleppa, statsråd for kommunale saker, har ansvaret for rammevilkåra til skulebiblioteka. I debatten etter offentleggjeringa av dei internasjonale lesegranskingane, PISA og PIRLS, som synte at den gjennomsnittlege lesedugleiken ikkje er så bra, har eg med skuffelse registrert at Solhjell ikkje nemner at skulebiblioteka kan vere med å støtte og supplere undervisinga og læringa i skulane gjennom god tilgang til det beste treningsutstyret i lesestimulering: litteratur.

Solhjell har jamvel ein artikkel om verdien av kunnskap i tidsskriftet Samtiden, http://samtiden.no/ (artikkelen ikkje digitalisert), utan å nemne biblioteka i det heile. Han skriv mykje om kor verdifull og viktig den menneskelege kapitalen er og det er vel ingen som er ueining i det. Vidare skisserer kunnskapsministeren opp behovet for eit "lærarløft i Noreg" (s. 35) for å styrkje undervisinga, spesielt i lesing, og han meiner at det er bruk for "meir og klarare politisk styring" (s.36) av skulen. 

Look to Finland. Som mange andre fagfolk og politikarar ser også Solhjell til Finland for å sjå kva som gjer at landet utdannar gode lesarar og skårar høgt på internasjonale lesegranskingar. Kva finn dei? Jau, ein finn det ein leitar etter. Dei oppdagar langsiktig, målretta og solid satsing på skulen og lærarane.

Men finnane satsar på bibliotek også, Solhjell! Dei har høgst utlån i Norden og kanskje, hhmm moglegvis, er det ein samanheng mellom gode bibliotek med open tilgang på litteratur og høg lesedugleik? Skal ikkje sjå bort i frå det. Ine Marit T. Bertelsen, litteraturformidlar ved Rogaland fylkesbibliotek, går i siste nummer av Bok og Bibliotek ut mot Solhjell (og Giske), og ber om at sektortenkinga vert sett til side til fordel for tverrfagleg koordinering, samarbeid og tilrettelegging når stortingsmeldingar om språk og bibliotek ligg i startgropa. Slik kan folke-og skulebiblioteka bli sett som samfunnsinstitusjonar og teken i bruk som ein verdifull, kunnskapsrik (på mange måtar) og aktuell medspelar i stimulering av lesedugleik, informasjonsspreiar og formidlar av litteratur, kunnskapar og saklege argument til bruk på den offentlege arena. 

Solhjell har dokumentasjonen klar: den grundige kartlegginga av skulebiblioteka i grunn- og vidaregåande i Noreg i 2006 synte at kvaliteten på skulebiblioteka diverre er dårleg og lite tilfredsstillande. Difor vart Utdanningsdirektoratet gjeve i oppdrag å utforme eit program for skulebiblioteksutvikling med start 1.januar i år. Ellen Sundt i Utd.dir. opplyste i Stavanger under Den nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen i januar at skulebiblioteksutviklingsprogrammet var levert til departementet, men at det var uklart når det ville setjast i gong. Altså, fristen 1.januar for start på programmet er skuvd ut i uvissa. Vonleg ikkje ut i gløymska.

Eg vonar eg tar feil. At registreringa mi av statsråd Solhjell sine meiningar og grep i styrkjinga av lesekunna til born og unge er mangelfull. Det vil seie at kunnskapsministeren trass alt har fått augo opp for at biblioteka har eit stort potensial i seg til å vere eit godt supplement i arbeidet med å trene opp lesinga. Samstundes er det lov å vone at dei nasjonale styresmaktene tar styring og ikkje er redd for å ta i bruk øyremerka midlar. All respekt for kommunane, men det er ikkje så ofte bibliotek, spesielt ikkje skulebibliotek, kjem høgt opp på prioriteringslistene. Trass i auka rammeoverføringar. Likevel er det von om at biblioteka kan bli tekne på alvor og sett når det gjeld kva dei kan bidra med i arbeidet med å utvikle gode lesarar. 

Ved kaia Steinen i Førde: Du er no komen ombord i bokbåten Epos http://www.bokbaten.no/ . Vi er klare til avgang, men vergudane er ikkje med oss i dag og gjer at første stopp må kansellerast. Ein fullasta båt med bokstavar lyt også bøye seg for naturen, sjølv om ein er aldri så trygg med ordet i si makt.

Men i morgon tidleg dreg vi avgarde med skjønnlitteratur for store og små, sakprosa for liten og stor, poesi for den kresne og lettsindige, biletbøker på fanget som opnar opp verda og mennesket, teater med  Kjell Matheussen http://www.darekisten-teater.no/vi kan spegle oss i, Hans og Jakob Sande, Jon Fosse og fossekallen - dei er der alle.

Biblioteket er den beste sosiale møtestaden me bibliotekarar veit om. Ingen tvil om det. Skodespelar og bibliotekar Kjell traff att tidlegare medstudent Olaug ombord i "Epos". Olaug har arbeidd ved fylkesbiblioteket i Sogn og Fjordane og vore med på bokbåtturar. Danningsreisa til Kjell har teke til.

No har vi plukka bøker og bore bokkasser alle kvinner og alle menn. Kaos er rydda unna og alfabetet teke i bruk.

Gunnvor (biletet til venstre) og bokbåtansvarleg Ingrid under arbeidet med å tømme bokkassene.

Avgang klokka 08.00 i morgon, opplyser kaptein Stian. Då går turen til Losnegård og Brosvik i Gulen kommune.

Tegneserien "Jimmy Corrigan - the smartest kid on earth" er en godbit for oss tegneserieentusiaster. En stillferdig, underfundig og ikke så rent lite eksperimentell serie. Stilen er utrolig presis og klar, men selve historien krever mer av leseren. Jimmy Corrigan er en ensom mann. Gjennom små flashbacks møter vi mennene i hans familie. De har det til felles at de svikter sine sønner, og historien dreier seg om hvordan sviket går i arv. Forfatteren Chris Ware hadde selv et problematisk forhold til sin far, noe man får sterke mistanker om ved å lese serien....

Denne tegneserien bør leses over tid. Sett av noen minutter hver dag, i minst ei uke. Finnes i biblioteket.

Teksten er stillferdig. Tegningene er også veldig enkle og effektive. Jødene fremstilles som mus, mens nazistene er katter.

Pulitzerprisvinneren MAUS finnes nå igjen i biblioteket på Breivang. På engelsk.

Nettstedet Fjordgaten har som mål å presentere forfattere og tekster som kan relateres til Tromsø, og etter hvert også til Troms fylke. Les om lokale forfattere, finn sporene av byen i tekstene deres, hør lydfiler og se videoopptak. De presenterte forfatterne er bl.a.: Cora Sandel, Lars Berg, Helge Stangnes, Jorun Thørring og Zappfe

En gave til lærere og litteraturinteresserte som ser nytten og gleden i det lokale i det universelle.

Nettstedet er i regi av Troms fylkeskommune.