På Dagbladets nettsider refereres deres påstander om at fokus på terapeutisk læring i britisk skole "resulterer i en generasjon av «kan ikke»-elever som snakker om følelsene sine heller enn å utforske ideer og tilegne seg kunnskap."

Denne problemstillingen minner om norsk skoledebatt der en også tidvis ender opp med å konstruerer faglig og sosial læring som tilnærmet diametrale motsatser. Denne konstruksjonen øver vold mot virkeligheten og kan hemme dynamisk tenkning i det øyeblikk vi aksepterer den.

Ecclestone har et poeng når hun stiller seg kritisk til hvilke resultater vi får ved å fokusere på et vokabuar som i stor grad speiler følelser og problemorientering. Her ligger en betydelig utfordring til lærere om å ivareta integriteten, også til de elever som ikke står i fremste rekke for å verbalisere og eksponere sine følelser og opplevelser. Vi kan bidra til å svekke disse elevenes status ved å gi uttalt preferanse til idèen om at åpne emosjonelle sluser er en kvalitet alle bør etterstrebe.

"Det finnes imidlertid ikke robuste, uavhengige funn som viser at det å få barn og unge til å uttrykke følelsene sine i formelle ritualer på skolen vil gi dem livslang læreevne og trivsel," er Ecclestone sin påstand.

Å uttrykke følelser skaper ofte nærende kommunikasjon.
Samtidig er følelser verneverdige.

We have a schoolbased approach: We want to move from focusing on faults and shortcomings within the pupils, towards an understanding which emphasize possible maintaining factors in the learning environment.

Our main focus:

• school development
• learning environment
• problem behaviour

We work closely with:

• local educational psychological services
• school administration (grade 1 to 13)
• school leaders
• teachers

We are an organization of 15 people. The Resource Centre is situated in Porsgrunn, Norway.

• Tidlig innsats , økte ressurser til opplæring i lesing og regning
• Bedre kartlegging og måling av resultater
• Skolelederutdanning, alle nytilsatte rektorer skal gjennomgå lederutdanning
• Kompetanseløft for alle lærere
• Mer tid til undervisning, man skal kartlegge tidsbruken og organiseringen av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene

Prosjektbeskrivelse

Men hva skjedde etter at alt var tilbake til det normale? Greide elevene å holde på de gode vanene? Kom de inn på de linjene de ønsket å gå på?

Se et intervju med tre av elevene fra serien. Hele serien ligger dessuten tilgjengelig på nettstedet til SVT.

En smal forståelse av bortvalgsbegrepet kan i for stor grad legge ansvaret over på eleven uten at en parallellt retter et kritisk lys mot de mekanismer i skolen som kan bidra til at elever velger bort den utdannelse de i utgangspunktet var motiverte for.

I den forbindelse kan vi også tenke et konstruktivt samarbeid med elevens foresatte som en mulig bærebjelke i engasjementet for å sikre at unge mennesker gjennomfører videregående skole. Slik viser vi unge mennesker at ansvar ikke bare er noe vi tar for oss selv, men kanskje primært for andre.

Backmann og Haug (2006) og Nordahl og Sunnevåg (2008, pdf) argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig å se på organiseringen av opplæringen i skolen hvis man ønsker å si noe om kvaliteten på opplæringen. Man må undersøke tiltaket i relasjon til den konteksten det befinner seg i. De argumenterer med at tilsynelatende nokså like tiltak kan fungere svært ulikt avhengig av om de er relasjonelt eller kategorisk begrunnet. Forenklet kan vi si at en kategorisk begrunnelse har et individpatologisk utgangspunkt med vekt på kompensatoriske tiltak, mens en relasjonell forståelse legger til grunn at opplæringen må tilpasses elevene slik at samspillet fungerer bedre og gir gode vekstbetingelser. Dette er et viktig perspektiv blant annet i spørsmål om implementering av innhold og metodikk fra smågruppetiltak til ordinær opplæring.Tidligere forskning om slike tiltak viser at kvaliteten på opplæringen som tilbys elevene varierer fra svært godt til svært dårlig.

På bakgrunn av tidligere forskning og funnene i rapporten "I randsonen" [pdf], hvor det ble dokumentert en vesentlig økning i antallet deltidstiltak ønsker Lillegården kompetansesenter i denne studien å sette lys på nettopp deltidstiltakene. Både interne, eksterne og selvstendige tiltak vil være representert.

Undersøkelsen vil søke å få fram ulike forståelser, oppfatninger, meninger og oppleveser hos sentrale aktører i smågruppetiltakene og i skolemiljøene elevene rekrutteres fra. Fokuset rettes mot begrunnelser for opprettelsen av tiltakene og begrunnelser for elevenes deltakelse i tiltakene. Er det sammenheng mellom begrunnelser for - og kvalitet på opplæringen?

Les mer om eksperimentet og finn tidligere episoder her: Klass 9A.

Begrepet "evidensbasert" er et kraftuttrykk og kan gi inntrykk av at det er mulig å predikere garantier for hvilket utfall vi får bare den forskningsmessige forankingen er tilstrekkelig solid.

Få lærere vil, i sin dagligtale, være komfortable med å si "Jeg jobber evidensbasert." Setningen kan erstattes med: "Når jeg utøver mitt yrke så vet jeg hva jeg gjør." Skolen trenger lærere som kan formulere denne påstanden.

Det er et avgjørende faglig og etisk skritt i riktig retning å bevege seg fra synsing til dokumentasjon. Kvaliteten på undervisningen i skolen legger sentrale føringer for hvordan barn får det i sin oppvekst og i voksen alder. Det er derfor nødvendig å sikre seg troverdige beskrivelser av sammenhengen mellom læreres faktiske yrkesutøvelse og elevers faglige og sosiale læring. Vi vet mye om hva som skaper læring. Denne kunnskapen må til enhver tid aktiveres.

Instrumentell er den som ukritisk repeterer sin praksis.
Kreativ, er den som lytter til ny kunnskap og skaper ny kunnskap.

Kanskje for enkelt og kanskje for dramatisk – eller kanskje ikke. I hvert fall oppsummerer innringeren kjernen i de studier som entydig peker på at lærerens kvaliteter er avgjørende for barns faglige og sosiale læring. En faglig dyktig lærer som evner å kommunisere ryddig med elever samtidig som hun/han utøver strukturert klasseledelse er det elever trenger.

I Norge har vi flere lærere med disse kvalitetene. Samtidig dyrker skoler i varierende grad faglig dyktighet, relasjonskompetanse og god klasseledelse på en måte som fører til at disse kvaliteter får utgjøre hovedaksen i den skoleomfattende kulturen.

Jens Bjørneboe hevder i ”Dongery” (1976) at behov foreligger ikke. De skapes. Det kan man også si om både faglig flinke og atferdsvanskelige elever. Man kan også si det om gode lærere.

Her plasseres hovedansvaret i den voksenverden hvor det hører hjemme. Voksne trenger å lære noe nytt for å skape noe nytt.

Noen ganger kommer ny kunnskap fra forskning. Andre ganger fra en innringerspalte i Telemarksavisa.