For tiden er dette noe av det som opptar meg, in no order bortsett fra helt i begynnelsen:

- Folkene jeg er aller mest glad i og livene deres.

- Det faktum at mitt parforhold, på grunn av det komparative fortrinn på flere områder, herunder byggteknisk kompetanse og amming, har fått et umiskjennelig preg av tradisjonell kjønnsrolledeling (med unntak av matlaging, som er min samboers ubestridte domene) det siste året.

- Pendlertilværelsen vi skal begynne på, kollektivtrafikkens tidvise upålitelighet og prisen på drivstoff (oh bother).

- Privatøkonomi generelt. Au pair. Vaskehjelp. Arbeidsgiveravgift. 80% stilling. Hjemmeværende mann.

- Jobben min som har blitt mer faglig utfordrende og jeg har fortsatt ikke felterfaring og bye bye non-family postings. Kanskje coach ikke er så teit likevel.

- Kan jeg klare å skrive en av romanene jeg har i hodet, og skriver jeg godt nok til at jeg kan selge det til et forlag?

- Når passer det å få mitt neste barn? Hvor mange flere skal jeg ha? Hvor stor spredning i alder?

- André Bjerkes parafrase over Wildenvey: Og min ungdom var nok enda mere kort enn den var skjønn. Tredveårskrise på forskudd. Hvor lenge er vi unge og lovende? Nevnte jeg at begge mine gamle flammer gifter seg og at barndomsvenner sitter i lederstillinger? Jeg er i riktig forhold, det er ikke det, og jeg vil heller ha en spennende fagstilling enn personalansvar, i alle fall her og nå. Det er det at livene våre går, videre, og før var de fulle av krumspring og plutseligheter og nå er vi på voksensporet alle sammen. Das gibt nur einmal, das kommt nicht wieder, das ist so schön ein Traümerei. Beklager mangelen på scharfes s og mulig feilskrivning av drøm, jeg nedprioriterer det i kveld, det er leggetid for lenge siden.

- Hund. Urealistisk. Kanin?

- Den politiske situasjonen på Balkan, som jeg ikke får fulgt opp godt nok til å blogge om den, men les B92, kjære lesere, og følg med på hvilke utslag Kosovos uavhengighetserklæring gir for russisk politikk i Georgia og omegn.

- Barack Obama, som er den første amerikanske politikeren jeg har vært begeistret for noensinne, se hjemmesiden hans, jeg sier ikke at han er en mann jeg ville stemt på om han stilte til Stortingsvalg her hjemme, men likevel.

- Trafikkregler. Nå som jeg endelig er litt ovenpå hva gjelder forståelse for hovedstadstrafikken blir jeg frustrert over alle som later til å tro de er alene på veien. Og frustert over at jeg lar en ting som dette frustrere meg. Pryssiluskan i meg.

- Tregheten i boligmarkedet.

- Beplantning. Realistisk, lettstelt (som er det nye stikkordet mitt hos frisøren. Før var det "noe du tror kler meg") beplantning. Visste dere at lupiner skal utryddes fra den norske floraen? Fordi de tar over. Som kongekrabber, eller kaniner i Australia.

- Innredning (det er diskutabelt og mer enn det å bruke penger på slikt, ikke har jeg så mye penger til overs heller. Og likevel ble jeg så pladask glad i det. Og plutselig er jeg en av de prøysenske fjåsejentene som har flyttet til byen, jenter fra en liten plass som de Lillos synger om. Lærer seg å vokse opp og blir ordentlige damer. Rotløs vise)

Så. Her har dere statusen. Mye av dette er enten for privat eller for trivielt til å blogge om, og som jeg sier, får ikke fulgt med godt nok på Balkan til å skrive om det. Det er derfor det ikke skjer så mye her. Jeg venter på væromslag/prioriterer romanforsøket.