Det er lett å havne i det velsmurte turistmaskinhelvetet når reisen går til Kreta. Det er minst like lett å unnslippe. Om du vil holde deg unna de verste fellene, unngår du travle Hersonissos som ligger øst på øya. Istedenfor bør du bevege deg ca. 800 meter lengre opp i lia, der ligger landsbyen Koutouloufari og venter, med himmelsk fred.

Ungdommer forestiller seg mye rart som ikke henger på greip. En av de mer utbredte gjengangerne innen populære myter, er at når man blir voksen, tar moroa slutt. Game over.
Slutt på fart, slutt på fyll, slutt på krampaktig sosialisering, hvileløs jakt på det annet (eller det samme?) kjønn, og uro-initierte vågestunt. Men moroa tar ikke slutt, man blir bare lei av den. Man vil ha noe annet. For min del handler det om gode gamle fred og ro. Den sterkt forlengede pubertale uroen har forlatt kroppen, og ligger avvist og forsmådd der ute og vaker et sted, klar til å trenge seg inn gjennom kroppens porer igjen om anledningen skulle by seg. Det er personlig noe jeg for enhver pris forøker å unngå. Derfor sier jeg nei takk til Hersonissos, og ja takk til søvnige Koutouloufari. Av og til er 800 meter nok.

Jeg fant konsentrasjonen

Det primære målet med turen min var å kjenne solen på kroppen, samtidig som jeg har tre eksamener i mai jeg skal forberede meg til. Bøker skal leses, tanker skal tenkes, intrikate teorier skal settes opp mot hverandre, og da er det godt å være langt unna tv, pc og morsomme venner som distraherer. Dette fungerte veldig bra, siden oppholdet mitt ble unnagjort rett før sesongen starter i månedsskiftet april-mai. Området var med andre ord alt annet enn overbefolket. Til og med rundt bassengkanten var det ro nok til å kunne konsentrere seg fullt og helt om bøkene, hele tiden mens solen stille sørget for en gradvis opptining av en vinterbelastet kropp. Jeg hadde øyeblikk av fullendt perfeksjon.

Alltid noe vakkert å se på

Jeg ble overrasket over hvor grønt og vakkert det var. Det vil være en frekk overdrivelse å hevde at jeg er veldig interessert i botanikk, men du verden så fascinert jeg ble av alle de vakre og rare og ukjente plantene de hadde der nede. For dem som liker å utforske livet til fots, er Koutouloufari perfekt i så måte. Man kan vandre ganske uanstrengt fra landsby til landsby, og virkelig ta inn et landskap som er helt annerledes enn det man er vant til hjemmefra. Går man åssiden på langs, ender man til slutt opp i gamle Hersonissos, den største av de tre landsbyene som ligger som perler på en snor bortetter. Uansett hvor man snur seg, så er det noe å feste blikket på. Du kan ta inn den vakre panoramautsikten til Hersonissos-bukten, eller du kan la deg sjarmere av den lett turistsminkede men fremdeles pittoreske arkitekturen, enten den var av nyere eller gammel dato. Får man akutt behov for andre og sterkere impulser, er veien ned til en sjokkartet overgang kort. Handlegatene i Hersosissos ligger ca. 15 minutters gange unna, og for de som virkelig er shoppingfrelste, så er dette mekka. Gubben kan du ganske enkelt plassere på ett av de utallige serveringsstedene som ligger nede ved havnen.

Lei en bil

Det er relativt rimelig å leie en bil på Kreta, og normalt ville jeg benyttet meg av denne muligheten til å komme meg rundt til de forskjellige strendene og severdighetene. Nå er ikke Kotouloufari på langt nær den eneste muligheten for litt greskinspirert kontemplasjon, men det er et veldig greit utgangspunkt for å utforske øya med bil. Selv valgte jeg Kotouloufari fordi det var så nærme flyplassen, og fordi jeg kunne bevege meg fra den ene ytterligheten til den andre, kun ved bruk av føttene. Og fordi det ligger litt høyt, med panoramautsikt mot havet. Horisonter gjør godt for sjelen.

Foto: HvaHunSa