Om 6 dager er min konfirmasjon:S Vi er STRESSA! Vi har fått svar på 3 av 15 invitasjoner og fikk vite på fredag at de ikke hadde kommet frem, vi sendte dem på mandag. Bunaden er nesten ferdig tror jeg, det er bare jeg som må knytte ferdig sjalet. Tror jeg har knyttet kanskje 1000 knuter allerede og fortsatt har jeg to sider igjen...Merete har konfirmasjon på lørdag! Skal dra på Sandvika Storsenter og se etter kjole til da! Det blir ihvertfall morro:P

Det var klatring på fredag. 2 timers slit rett etter gym på skolen, fikk ikke engang tid til å dusje! Tror jeg var litt syk allerede da eller så har jeg bare blitt utrolig svak iløpet av ferien, jeg greide ihvertfall nesten ikke å klatre i det hele tatt. Måtte ta pauser hele tiden og sånt. Vi hadde ny instruktør i tillegg, skikkelig sur, han sa ihvertfall nesten ingenting, bare klatret selv, og jeg tror ikke han ble særlig imponert. Må prøve å skjerpe meg til neste gang, men nå har jeg jo vært syk og gått glipp av tre joggeturer, så jeg gjør det kanskje ikke så veldig mye bedre...:S

Jeg ønsker å påpeke mangfoldet blandt mine heroinner. Sangere, politikere, idealister, forfattere, businesskvinner og tegneserieskikkelser soler seg i glansen av hverandre på denne siden. Det er på tide å løfte frem venninnen.

Hva er en kvinne uten sin venninne?

TV-serien Sex og singleliv (1998-2004) skildret fire kvinner i en uløselig allianse. Dette brøt med den tradisjonelle framstillingen av kvinner i tospann. Innenfor tospannets fire ører har vi utviklet vårt brede vokabular, vår fortrolighet med våre følelser, fått utløp for vårt endeløse intimitetsbehov, samt betrodd vår aller nærmeste venninne den kjensgjerning at vi slett ikke er feilfrie.

Våre mannlige motparter utviklet derimot store grupper av menn knyttet til hverandre av formelle reglementer og uformelle adferdskodekser. Disse reglene og kodeksene produserer forutsigbar adferd og en lojalitet som kan overprøve enhver form for humanisme (jmf. hæren). Vi kvinns ble ikke inkludert, takk og lov.

Vi holdt oss til tospannet vårt helt til denne serien, Sex in the City, skisserte kvinneallianser på en ny og forsterket måte. I sluttscenen av Sex in the Cityfilmen trekkes Carrie, Miranda, Charlotte og Samantha ut av fokus. Samtidig blir vi forespeilet quartettens overførbarhet og paradigmatiske status ved hjelp av at flere kvinnelige quartetter trakterer den samme meatpack'ed New York lokasjonen.

Disse kvartettene gir en ny mulighet for individualisering innenfor gruppens rammer, et krav til at man gjennom den styrken gruppen genererer fremstår som en sterk og selvstendig kvinne, samt en forsikring om lojal backing nesten uansett hva kvinnekvartettens medlem roter seg opp i av trøbbel.

Kvinnekvartettenes favorittbedrifter

1. Samtalen (Kvinner søker konsensus gjennom verbal saumfaring av fortløpende personlige hendelser og erfaringer.)

2. Flanør (Fransk verb flâner, betyr omtrent å sprade litt struttende. En litt selvbevisst spankulering. Flanør handler om hvordan en person tar del i byens omgivelser. Å flanere er en måte å beskrive hvordan folk erfarer byen og "gjør" byen. Se og bli sett fenomenet er tett knyttet til flanør. (les mer hos bl. a. Charles Baudelaire)

Det som ikke ser ut til å ha forandret seg i måten kvinner sosialiseres med hverandre, er språket og samtalen som den sentrale meningsdannende bedrift. Kvinnekonger søker konsensus gjennom saumfaring. Samtalen er på samme måte som flanøren en selvbekreftende bedrift. Flanør er heller ikke noe nytt fenomen. Både samtalen og flanøren konstituerer fortløpende kvinnekvartettens kultur.

When push comes to shove

Når bestevenninnene eller kvinnekvartettene driver med samtaler og flanør, da er de i sitt ess. Da flyr de høyt høyt, og tar en loop over cloud nine. De gløder og vet at de har et samhold som ikke er truet av noe. De andre timene i døgnet ruller de samme grupperingene opp ermene og er hverandres klipper i tykt og tynt. Til konfirmasjon bakes det kaker, til bryllup gjøres det reint, ved hjertesorg dukker de sågar opp med facial scrubs, en ny kjole fra H&M, to flasker Coronas, prøver på ny parfyme, luktelys, selftanning og den orginale Dirty Dancingfilmen. En venninne skyr ikke stormens øye.

Lillesøstra mi ble konfirmert forrige helg. Og bare må legge ut dette fantastiske familiebildet. Haha. FOR en gjeng med gladlakser. (Ikke bry deg om grisene som går rundt og gresser). Min kjære bror fikk lappen i dag og greier. Gratulerer, Jim!

Nå er det bare noen få uker igjen av videregående. Er litt skummelt. JEG TRENGER EN JOBB SNAREST. Please help. Skal ta et jobbår ja. Er så skolelei at det hadde vært bortkasta å begynne å studere nå med en gang. Gleder meg ivertfall til å flytte. Skal flytte sammen med Stine. Vi skal flytte til ghettoen (les:bliksethjørnet). Det er en stor leilighet, så det blir bra. Ikke minst får vi kjøkkenbord! Lykke! Er så lei av å sitte krokbøyd over stuebordet. Tur til Ikea før innflyttning er obligatorisk. Innflyttningsfest blir det ratt også. Alle er bedt.

Børge Haahr – Andersen, Logos Forlag, 169 s., 198 kr.

Mange av medlemene i Den Norske Kyrkje kan karakteriserast som ”kyrkjeframande”. Dei har lite kontakt med kyrkjelege arrangement eller representantar frå kyrkja. Men forbausande mange av desse vél likevel kyrkja som naturleg samarbeidspartnar ved dei fire store ”overgangane” i livet, nemleg fødsel (dåp), pubertet (konfirmasjon), ekteskap (kyrkjeleg bryllaup) og død (kyrkjeleg gravferd). Evangeliet i livets overgange drøftar desse livsovergangane frå mange ulike sider: Fyrst og fremst teologisk – ved å gje ei innføring i kva Skrifta og den kyrkjelege tradisjonen seier om overgangane og dei rituala som vert knytt til dei.

Men forfattaren dreg også inn mykje antropologisk, sosiologisk og religionshistorisk materiale, noko som gjev boka ein brei appell og eit breitt perspektiv. Han drøftar m. a. kva som generelt sett er nytteverdien av ritual, kva folk i dag tenkjer om kyrkja sine ritual, kva kyrkja ynskjer å oppnå ved å bruke ritual osb. Dette er sjølvsagt nyttig, ja, mest naudsynt, å kjenne til for ein prest som skal arbeide i ei folkekyrkje. Dåp, Konfirmasjon, Bryllaup og gravferd – men også ei mengd med andre ritual, som t. d. å leggje blomar ved grava, har jo stor tyding for folk, jamvel om dette ikkje alltid vert sagt i klartekst.

Ei stor styrke ved boka til Haahr-Andersen er at ho ikkje køyrer seg fast i teori, men støtt og stadig kjem attende til kvardagen – ein kvardag som einkvar folkekyrkjeprest vil kjenne seg attende i (Haahr-Andersen har sjølv arbeidd som prest i den danske folkekyrkja, utanfor København, i 13 år.)  Forfattaren gjev mange praktiske tips til korleis vi kan gjere at ”nye” i kyrkja kjenner seg velkomne og vert inviterte til nærare fellesskap. Han gjev fyldig innføring i korleis han sjølv gjennomfører dåpssamtalar, konfirmasjonstalar, bryllaupstale i kyrkja, sørgjesamtalar osb., og dette er praktisk informasjon som prestar/kateketar/diakonar og ikkje minst teologistudentar som skal ut i kyrkjeleg praksis, vil ha stort utbyte av.

Til slutt må eg også nemne at det er forfriskande at forfattaren har oppdaga dei rike kjeldene vi har i Luthers skrifter. Luther foretok jo ei massiv, bibelfundert gjennomtenking av kyrkja sine rituale og sakrament, og dette – kombinert med den ofte sjelesørgjeriske og livsnære tonen hans – gjer at hans skrifter på mange måtar representerer ein ressurs som vi ikkje har råd til å gå forbi. Forfattaren trekkjer t. d. fram Luthers ypperlege skildring av ekteskapet ved stikkorda ”skaparordninga, bodet, krossen, velsigninga”. Forfattaren skal også ha ros for å vere tru mot Bibel og vedkjenning. Han distanserer seg t. d. frå ei ”alle døypte er frelst”-lære, og dette gjer han med stor visdom. Boka vert varmt tilrådd.

Hallvard N. Jørgensen

I dag har jeg vært i konfirmasjon til søskenbarnet mitt Frida. Hele helga har jeg gått å gleda meg på kaker, og i dag ble det jaggu kaker også!:D Suksessterte, sjokoladekake, sjokolademousse, the whole nine yards.. Så nå sitter jeg her og føler meg stappa, mens jeg venter på at typen skal komme hjem fra butikken med mat til meg!:)

Konfirmasjoner er fint. God mat, masse slekt og bekjente, kaker (!) og en heldig utvalgt som får masse penger :D Men ikke alt er like skøy. En av tingene jeg alltid gruer meg til med konfirmasjoner, er å gå rundt i bunad en hel dag. Mer upraktisk plagg finnes rett og slett ikke. Under hele middagen må man passe på å ikke legge de svære ermene i sausen, noe som faktisk er ganske vanskelig! Samtidig er det litt stas da, man ser jo veldig pynta og fin ut, og man trenger i alle fall ikke å bekymre seg for hva man skal ha på seg. Selv har jeg Nord-Trøndelagsbunaden i blått, for den har mamma, mormor og oldemor også :)

Meg, Frida (konfirmanten), Ingrid og Thale, søskenbarn i bunader :P

Hver eneste gang jeg er i konfirmasjon, får jeg utrolig lyst til å konfirmere meg på nytt. For det er vel ingen annen dag man har timelønn på nærmere 20 000,- bare for å åpne noen konvolutter? Men men, that ship has sailed :P Kanskje like greit, vet ikke om jeg hadde tålt flere taler og sanger med meg selv som tema, alt for flaut ;)

Uansett, gratulerer til Frida med den store dagen, bruk pengene mer fornuftig enn hva jeg gjorde ;)

I dag var det konfirmasjon for Jenny. Fra familien Salen og forgreininger møtte vi fulltallig opp, og det gjorde man visst fra alle andre forgreininger også, så det ble godt besøkt og en verdig konfirmasjon. Tonje og jeg tok bussen til hotell Clarion på Mastemyr, der mor og far lå, Trude og Lars med familie også var. Der spiste vi frokost, hotellfrokost, mens mor og far var og overvar selve konfirmeringen.

Etterpå var det ut og leke seg litt i finværet,  før middagen. Sofie og Daniel hadde fått seg noen slags gjøglersett, en slik med to pinner og en tau i mellom, og en liten dings man kan snurre frem og tilbake og kaste opp i luften, sånt gjøglerne holder på med, og så Daniel, da.  Sofie hadde fått seg en slags tallerken, som det gikk an å snurre på en pinne, og hun viste godt forholdet mellom leke og selskapskjole, da leken falt i bakken og hun tørket den på kjolen. Om vi tar med prisen på leken og på kjolen, så viser det at hun vil få et godt forhold til penger også.

Konfirmasjonsmiddagen var coldtbord, den var førsteklasses, bare litt uheldig at den kom så tett på hotelfrokosten. Det var også mange taler og sanger, og uten forkleinelse for de andre, vil nok prisen gå til bror Joakim og Jørgen som hadde laget sang til søsteren på melodi "Forelsket i læreren", og fremførte helt alene med refreng og koring og pappa Anders på kontrabass. Tøft gjort. Forsamlingen viste for øvrig en usikker vilje på å være med, men på grunn av en litt uklar melding fra Joakim før han begynte, var vi ikke helt sikre på hva han ville.

Jeg må vel også si, her, at den første, større, offisielle seremonien jeg var med på, var konfirmasjonen til min tante Nina (som er mor til Jenny), da hun var 14 (selvsagt) og jeg var 7 helt på begynnelsen av 80-tallet. Da husket jeg Nina nektet å smile fordi hun hadde tannregulering (om jeg ikke husker feil), og satt der veldig voksen (for meg) og var veldig hovedperson. Mor og tante Trine hadde laget sang på melodi "Tenke sjæl" av Trond Viggo, og fortsatt assosierer jeg den sangen til den konfirmasjonen og mor og Trines versjon av den. Også denne gangen, for Jenny, var det forbausende mange som hadde valgt akkurat denne melodien, og også deler av teksten og poengene i den. Og Jenny satt litt sånn som jeg husket Nina, men Nina så jeg som 7-åring og Jenny som 34-åring. Du verden som verden forandrer seg, og som den ikke forandrer seg i grunnen. Her vil jeg også trekke frem Jennys tale, som ble lest lynraskt og med ungdommens intensitet, verken de store ord eller de store følelser ble holdt igjen. Tøft gjort av Jenny også.

Men det er greit nok med middag og taler, mange setter nok likevel mest pris på pausene. Her var det lett i finværet på Langhus. Det var i tillegg en hel skog av unger å leke med. Like ved var det for eksempel en maurtue, og jeg ser med glede at jeg får overført min begeistring for dette vesenet til både Trude og Tones barn. Det gjelder selvfølgelig om å studere når mauren går inn og ut av gangene i tuen, og å ta noen av maurene opp på en pinne, og se på dem nærmere. De som ser en maur bære et eller annet til tuen, må rope, slik at de andre kan styrte til og følge med.

 

[caption id="attachment_705" align="alignnone" width="300" caption="Sara, Andreas og Daniel studerer en maurtue"][/caption]

Så var det tid for kaffe, og for kaker, en tid som nokså glidende ble avløst av mer tid ute. Nå gjaldt det om å løpe om kapp, og å fange hverandre. Det gjaldt også om å kaste kongler på tre. Så var det å løfte hverandre og stupe kråke, og klatre opp og ned stubber. Ungene storkoste seg, og det er jo det det gjelder om når ungene er med, da har de voksne også det kjekt. Og så vidt jeg registrerte Jenny, så hadde hun en venninne også invitert, og gikk med henne og diskuterte venninneting.

Konfirmasjonen ble avsluttet hjemme hos Nina og Anders. Hunden Whinny fikk kamp mot Nina og Anders hund, Ayla, en kamp som varte alle de timene vi var der. Ungene var også mer eller mindre med på leken, eller på andre leker, det var alltid et eller annet prosjekt å holde på med. Vi voksne fikk etter hvert nok med å sitte bedagelig og følge med, og oppmuntre og snakke med dem.

Klokken sånn cirka litt før ti var alt slutt. Mor og far kjørte Tonje og meg hjem til henne, mens alle de andre kjørte hver til sitt (forresten virket det som den alltid utholdende Bjørnsen-familien kom til å holde ut en stund til her også). Nå har mor og far tatt med seg litt flyttelass fra Tonje, og reist hjem til hotellet. Tonje og jeg skal følge opp tradisjonen fra dagene her, med å se en liten film. 

Gratulerer til Jenny som ble konfirmert, og takk til Nina og Anders som inviterte meg til festen. Det var veldig gøy, og godt arrangert. Bilder vil følge...

Har skiftet layout, råååååsa :D haha. Egentlig ikke så veldig glad i rosa, men jeg var snill å gav den en sjanse. Kommer nok til å skifte meget snart tenker jeg.

By the way, jeg har fått nytt speilreflekskamera. Og det er supert! Skulle egentlig hatt D60, men den dumme butikkmannen ville bare gi oss D40. Men det funker sikkert det også ;D

Klarte forresten å slette ALLE sangene jeg hadde på pc'n min her i forrige uke. Meget irriterende, nærmere 4000 sanger som forsvant der ja. Kjipt!

Ellers skjer det ikke mye. Har vært deilig med langhelg nå! Onsdag var jeg og noen venner og spiste på Dolly Dimpels. Kjempe koselig! Selv om vi ble bestukket til å dra... hehe. "Hvis dere får så mye gratis is dere vil, kan dere gå da?" haha! I morgen skal jeg på konfirmasjon, og jeg må ha bunad, gruer meg allerede!

Spåmannen svarer:

Din personlighet tilhører stjernetegnet Flåkjeften, Nicolas. Personer i dette stjernetegnet kjennetegnes ved en enorm vilje til å flå seg selv og alle andre. De mener blikket er vesentlig, og tror på synspunktenes evne til å lyse opp det store mørke som omgir oss. Samtidig er åndelig nakenhet et sterkt ideal hos flåkjeften. Dette idealet fører til mye smerte, både på det personlige plan og i flåkjeftens forhold til virkeligheten.

Virkeligheten er ofte ikke naken nok!

Ah, fremtida! Å se i fremtida til en flåkjeft er virkelig "gefundenes fressen" (rein åndelig fråtsing). Flåkjeften Nicolas er intet unntak. Men det ville ta for mye plass å dvele ved alle sider av denne personlighetens mangesidige fremtidsliv. La meg derfor fatte meg i korthet, og dvele kun ved de fysiske utslag av hans ville liv. For her er det sannelig nok "ghost in the machine" for en hel hær med dørbankere fra Jehovas Vitner!

Weltsmertz, her kommer vi!

.

Jeg tror ikke på sykdom som Guds straff over mennesker som ikke skikker seg, Nicolas, og jeg ser heldigvis ingen spedalskhet i di fremtid. Men jeg ser flere typer befriende hjernedød, deriblant en oppsiktsvekkende svekkelse av de seksuelle lystsentrene. Befriende!

Og jeg ser en arm som slett ikke vil løfte skjea til munnen når det skal spises grøt. Det er faktisk snakk om en ømhetens revolusjon fra armens side, Nicolas. Å ha armer som føler ømhet for vertsorganismen er egentlig ganske flott, når du tenker over det. Tenk over armens ømhet for deg selv, Nicolas, og gjør noe fint for den.

Jeg ser også at det venstre øret vil få en sentral posisjon i ditt fremtidige tankeliv, kanskje fordi det begynner å vokse ukontrollert straks du passerer midtpunktet i livet, Nicolas. Det vil vokse til blomkålaktige proporsjoner, og skape et voksbelagt vakuum som suger til seg mesteparten av hjernen din. Men med hjernen i øret vil du faktisk bli langt lykkeligere enn du er nå, Nicolas, ikke minst fordi det vil føre til større bevissthet om lydens rolle for ditt fysiske velvære. Av den grunn vil du også insistere på å bare snakke russisk, fordi det rett og slett er umulig for deg å oppnå full lykke på et annet språk. Dette vil selvsagt føre til en del konflikter i familien, men du vil overleve det også, Nicolas, fordi din lykke til slutt vil bety mer for dem enn at de forstår hva du sier (de har i grunnen aldri vært særlig opptatt av å forstå deg). Du vil holde en rørende tale på russisk ved din eldste sønns konfirmasjon (simultantolket for din sønns skyld), og vil utgi ei lite kjøpt, men kritikerrost, plate sammen med visesangeren Jørn Simen Øverli (som også er lykkelig på russisk).

Hemoroider er omgitt av mye latter og glede, Nicolas, men du vil feile i å se humoren i perlene som detter ut av rumpa di og gjør vanlige sittestillinger vanskelige. Det vil gi deg et aktivt liv. Du vil være på beina både seint og tidlig, og vil løpe mye mer enn før.

Men jeg ser også en urovekkende rykning i din høyre ringfinger. Det kan hende dette er et rent nevrologisk problem, men jeg kan ikke fri meg for å tenke at det kan være en liten åndebesettelse, en aldri så liten "ghost in the machine". Men du vil være gammel når det skjer, Nicolas, så det er langt frem. Du har god tid til å forberede deg på ringfingerens skavank.

Du vil dø av fysiske årsaker, Nicolas. En voldsom øreverk vil ta kverken på deg, en verk som får hjernen til å renne ut som grønt puss fra øret. Det vil være en langsom og pinefull død, men du vil finne stor trøst i smerten, Nicolas, for den vil klare tankene etterhvert som de renner ut. Jada, det er stor trøst i å være klartenkt!

Men i en annen dimensjon ...

- vil du møte Gud.

Og du vil føle deg utvalgt når Gud forteller at han vil gjenføde deg som elefant! Du blir litt overraska over at Gud tror på reinkarnasjonen, men forstår umiddelbart at når Gud gjør det, ja da er det selvsagt slik. Og da blir du overrasket på ny, over hvor lett du tror på Gud og hvor enkelt livet er når du gjør det. Du går derfor til ditt nye liv som elefant med stor entusiasme!

Men i den dimensjonen er du slett ikke overrasket over at Gud faktisk eksisterer! Neida! Akkurat det er helt greit, i akkurat den dimensjonen.

Det skal vise seg å bli et vendepunkt for deg å bli født på ny, Nicolas. Du vil forstå mye som var skjult for deg i ditt liv som menneske. Blant annet vil du forstå hvor dumme dyr egentlig er. Ja, de er dumme, og de trenger fast ledelse. Du vil bli lederen deres, Nicolas! Snabelkongen over alle!

Når istida kommer (forurensning og alt det der, vet du) vil du lede elefantene og alle andre dyr i jungelen til Paradis. Der vil du få sitte med snufsende snabel og viftende ører ved Guds føtter. Gud vil klappe deg på hodet innimellom, og gi deg en maiskolbe å gnage på. Og engler vil stå klar med enorme piperensere om snabelen din blir litt tett.

Du vil være en lykkelig elefant, Nicolas!

PS: Du vil med tida innse at den amerikanske presidenten velges av det amerikanske folket, og at du ikke trenger holde med noen av dem. Denne innsikten vil løfte ei tung bør fra dine skuldre. Du vil rett og slett oppleve at livet blir langt lettere uten angst for amerikanske presidenter.

Ord for dagen:

Elefanter tråkker på alt, også på døden.