Ta kontakt med Mintra (www.mintra.no) for mer informasjon.

Nå er jeg kanskje litt pessimist av natur også, men jeg synes denne tiden i påvente av jobb er veldig frustrerende. Det henger gjerne også sammen med at jeg ikke har vært ute i arbeidslivet på 5-6 år. 3 år av dem har jeg gått på høgskole og tatt Kultur Bachelor, to år har jeg vært syk, ironisk nok som følge av at jeg har jobbet for mye..

I denne tiden - i påvente av ledige jobber har jeg tid nok til å reflektere. I dag har jeg tenkt mye på butikker og butikk-kjeder. Vel, det ble litt mer om andre ting også. Jeg hadde vel bare et behov for å skrive ned litt ting ;-))

Her er dagens refleksjoner:

Når jeg skriver at jeg er pessimist av natur, gjelder vel det mest akkurat når det gjelder jobbmarkedet. Jeg er skremt fordi jeg i en tid -nærmere 20 år - har jobbet i dagligvarebransjen. Dagligvarebransjen vil jeg karakterisere som mye slit og svette - for veldig lite tilbake. Er det noe yrke i verden som skaper pessimisme mer en optimisme, så må det være dagligvarebransjen. Vel, slik var det iallefall i mine år i den bransjen. Det er å håpe at det har forandret seg, men når jeg er kunde i en dagligvarebutikk virker det ikke som at det akkurat har forandret seg mye. I den bransjen er det brukt masser av ukvalifiserte folk. - Ja, men trenger man være så kvalifisert for å kunne sitte i en kasse på en matvarebutikk da? - tenker vel du nå.. Tenk over dette neste gang du kommer i butikken og møter de ansatte der. Selvfølgelig ingen regel uten unntak - men nærbutikken eller de store dagligvarekjedene er ikke akkurat stedet du går til for å søke råd om matlaging. Og hva kan man egentlig forlange av en student sittende bak et pipende kasseapparat som egentlig har drømmer om å bli lege eller psykolog? Det er ikke det å yte servie og SELGE som er motivet til vedkommende. Det er å få lønn så man overlever studietiden. Om vedkommende selger MER enn andre får han eller henne samme lønn uansett. Og lønnen er dårlig. Veldig dårlig.

Den som blir rikest ved å ansette ukvalifiserte folk, studenter og "jo-yngre.jo-billigere" er mennesker og bosser som SteinRike Hagen (Stein Erik Hagen). Mat selger uansett. Mat må vi alle ha - uansett om det er dyrt eller det er dårlig service der vi kjøper den. Og SteinRike Hagen er rik nok. Hvorfor skulle han bry seg? Og matprisene må vi stilltiende bare godta. Iallefall alt så lenge som at vi ikke gjør det til en vane å dra fra butikk til butikk, veksle mellom kjedene og handle der hvor det til enhver tid er billigst. Det norske folk trenger ikke gjøre det i dag. Vi har ikke tid til det og penger har vi nok av. Ja, noen handler sågar sine matvarer på bensinstasjonen eller kjøper middagen på mcDonalds eller får middagen kjørt hjem av Peppes. Vi har råd til det.

Stilltiende godtar vi det meste. Livet vårt er blitt en vane. Vanen gjør også at vi ikke lenger stiller krav. Bakeren, kjøttmesteren, fiskeren og kolonialhandleren på hjørnet er blitt borte. Vi kan dra fra by til by på de store kjøpesentrene og vi opplever at alle sentrene er helt like. De store kjedene har overtatt vår verden og de spiser opp alle de små nærbutikkene. Der man møtte kjentfolk. Der man kunne sette varene på krita når man manglet penger, men det var greit for eieren av butikken kjente deg jo. Nærbutikken var nærmest en institusjon - for veldig mange et møtested. Butikken var så mye mer enn bare en butikk vi ville komme fortest mulig ut fra.

Det danner seg nærmest monopoler. I toppene sitter det eiere som eier strømmen like mye som de eier matbutikken. Så lenge penger strømmer inn bryr jo ikke de seg om de betalende er fornøyd med varen eller ikke. Går inntektskurven ned så tenker de automatisk nedskjæringer og billigere arbeidskraft. Aldri tenker de at de selger mer fordi folk vil ha kvalitet og kompetanse. De utnytter vår stilltiende vane. Vanen vår heter penger. Vi får alt for penger og penger har vi nok av. Er vi det minste misfornøyd så går vi til konkurrenten uten å tenke på at konkurrenten til syvende og sist er eid av samme person. Vanen vår er også lettvinthet. Vi har ikke tid til å stoppe opp. Vi er stadig i bevegelse. Vi vil kjøre helt til døren - aller helst vil vi ha varene kjøpt over internett, levert på døren.

Og det sprer seg. Bysentrumene blir like. Bysentrum er et kjøpesenter. Vi kan gå tørrskodde, under tak og vi får det samme tilbud enten vi handler på Lillehammer, en bydel i Oslo eller Skien. Bygdene blir nærmest nedlagde fordi kjøpesentret i den nærmeste byen stjeler bygdefolket. Veier blir lagt utenom bygdene, bygdene blir overlatt til rånerne. Snart forsvinner vel rånerne også. Bygdene dør jo.

Klart mange steder har dette gjort at man må tenke nytt. Jeg synes mange bygder er blitt flinke til å overleve og ta utfordringene. Ikke minst vil jeg skryte av min egen hjembygd Vågå.

Dette er mine refleksjoner og jeg ser at jeg virker pessimistisk. Verden går jo videre og vi med den. Men jeg synes kanskje det er sunnt å stoppe opp litt å tenke over hva vi er med på. Være litt mer kritiske til verden utenfor oss selv, datamaskinen og mobiltelefonen vår.

Når jeg reflekterer slik jeg gjør nå, så tenker jeg alltid at alt var bedre før. Det var det nødvendigvis ikke. Ikke alt. Men jeg tror vi hadde bedre tid til hverandre. Vi hadde dugnader og vi brydde oss - tror jeg, mer om hva våre medmennesker foretok seg. Trengte noen hjelp var vi flinkere til å stille opp. I dag lar vi heller være å ta telefonen hvis den jæ... naboen ringer igjen..  "-Vi har vel aldri jobbet så lite som nå" - er en vanlig oppfatning. Jeg synes det virker som at jobb tar all vår tid. Iallefall har vi mindre tid til å være sammen i familien og blant venner. Folk klager hele tiden på at de er slitne, trøtte og uopplagte.

Jeg er mitt eget forbilde i det jeg skriver om nå. Jeg merker at jeg ofte skjermer meg og trives godt i min egen lille trygge verden. Jeg går sjelden ut og besøker folk. Jeg snakker jo allikevel med dem gjennom sms og en sjelden gang over telefon. Best er det når livet bare passerer - sin vante gang. Hvorfor engasjere seg. JEG har det bra. Jeg opplever meg selv som veldig egoistisk - og det skremmer meg.

Vel, jeg kunne skrevet masse mer. Mye har jeg skrevet før også om avhengighet av mobiltelfoner og data bla. Jeg tror jeg savner noe i livet mitt. Jeg tror jeg er blitt et vanemenneske og jeg er så vant med det at jeg knapt ser det. Men jeg ser det litt for jeg skriver jo om det. Det kjennes faktisk deilig.

Dansk Clearinghouse har gått gjennom mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier og kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

Hele nyhetsbrevet fra Kunnskapsdepartementet kan leses her. 

Hele rapporten kan lastes ned herfra.

Hio, Avd est Mette Strøm 

Kilde: www.despair.com

Kartleggeingen ble gjort ved hjelp av elektronisk spørreskjema utviklet av Conexus. 4300 lærere har besvart. rektorer ble også spurt i undersøkelsen.

Rapporten kan lastes ned fra følgende lenke

Fagene Naturbruk og Design og håndverk er ikke tatt med i undersøkelsen.

NIFU STEP spør i sin rapport og sin omtale av rapporten om vi står overfor en mulig rekruteringskrise.

Dette gjør de på bakgrunn avde funn de har gjort som viser at aldersfordelingen blant lærerne i den videregående skolen er forholdsvis skjev, og med få unge lærere.

Halvparten av alle lærerne i videregående skole må erstattes i løpet av 10 – 15 år. Dette bildet forsterkes av at det er forholdsvis få lærere som er 60 år eller eldre, noe som indikerer at mange slutter før de når ordinær pensjonsalder på 67 år. I tillegg til dette er det en stor andel av lærerne under 40 år som ikke ser for seg å jobbe i yrket helt fram til pensjonsalderen. Mer om dette på NIFU STEPS sine sider og i rapporten.
I rapporten er det ikke gitt noen tall i forhold til SSP formgivingsfag.

Hio Avd est Liv K Dahlin

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal interesseorganisasjon for institusjoner som tilbyr fjernundervisning. Dette er en organisasjon som arbeider aktivt innen fjernundervisning i Norge. Medlemmer i organisasjonen er frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, offentlige universiteter og høgskoler, private institusjoner og bransjeopplæringssentre. NFF er et samarbeids- og kontaktorgan i fjernundervisningssaker for Kunnskapsdepartementet.

Lenke til bloggen

Det ligger allerede uten noen innspill knyttet til digital kompetanse.

Hio Avd est Liv K Dahlin

Prisen ble delt ut av National Society for Education in Art & Design i Storbritannia. Prisen bestod i en flaske champagne og en diplom.

I artikkelen presenterer Lars Lindström en innovativ studie av barns og ungdoms skapande arbeid i bilde. Denne artikkelen har blitt lastet ned fra nettsiden til magasinet flere ganger enn noen andre artikkler de siste fem årene.

For mer informasjon og nedlesting av artikkelen se her

Denne artikkelen bruker Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag aktivt i sitt arbeid med å utvikle kjennetegn for måloppnåelse. Mer informasjon om det arbeidet kommer senere.

Hio, Avd Est Liv K Dahlin

1 Kor 3:7 er utgangspunktet for all evangelistisk frukt i Kirken: "Bare Gud er noe, han som gir vekst". Selv om det er Gud som gir vekst, så er det fortsatt mange ting vi kan gjøre, ja faktisk ikke bare kan, men som vi er kalt til å gjøre. Gud har utvalgt oss og vunnet oss " for at [vi] skal forkynne hans storverk" (1 Pet 2:9)

Vi snakker ofte om Misjonen, men hva er det egentlig Misjonen? En misjon er en oppgave. Misjonen er den oppgaven å "forkynne hans storverk", evangelisere, dvs spre evangeliet, dele sin tro, vitne osv…

Mange påstår at å evangelisere i USA er mye enklere enn i Norge. På en måte er dette riktig, jeg har selv bodd i California en periode og har følt det på kroppen, fordi alle er åpne for å snakke og også snakke om Gud. Men når det gjelder å skille seg ut, det å stå ut i mengden som lys, er min påstand at det er mye enklere her til lands. I Norge kan du skille deg ut enkelt ved å snakke med alle, være positiv og uoppfordret gjøre gode gjerninger. Spørsmålet er heller om vi virkelig ønsker å skille oss ut på den måten…

Når vi skal dele vår tro er det tre spørsmål vi stiller oss:

1. Hvordan skal vi komme i en setting hvor vi får en mulighet til å dele vår tro?
2. Hva skal vi forkynne når vi først får muligheten?
3. Hvordan, på hvilken måte, skal vi presentere det vi forkynner?

Den første kirken hadde stor enighet om hva som ble forkynt, men det var tilsvarende stor variasjon i måten det ble presentert. Evangelisering er aldri, og har aldri vært, forkynnelse i et vakuum. Evangelisering er alltid til folk. Budskapet må bli gitt i termer og måter som er fornuftige for dem.

Evangelisering handler om å bygge tillit. Å ha en evangelistisk livsstil handler da om å ha en livsstil som er tillitsvekkende. Tre faktorer som kreves for å skape tillit er:

1. Karakter
2. Kompetanse
3. Kommunikasjon

Faktorene bygges i en viss grad på hverandre og svarer samtidig på de tre spørsmålene over. Men først må vi forstå at Gud har utvalgt oss og vunnet oss for at vi skal forkynne hans storverk, ikke bare snakke om å gjøre det...