Dette innlegget kommer til å handle om Oslo-trikken og stille noen elementære spørsmålstegn rundt dens rolle. Mer kommer om kort tid.

Et langt innlegg i dag. Så om du ikke er interresert i å lese, så kan du stoppe her og la være å trykke på "Keep reading" knappen!

Jeg advarte deg! Så here we go.

Jeg starter med de siste dagene, sånn ca fra tirsdag. Da satte jeg meg på toget, destinasjon Oslo. At toget faktisk var bare to minutter forsinket kan tilgis, siden jeg fikk titte på lekker tolldame en stund ;) Vel fremme hos Adrian ble det litt spising, før vi satte oss ned og skravla og så på tv. Han sovnet, så da titta jeg på Will & Grace. Kan ikke noe annet enn å bli glad av den tvserien der altså! I totiden våknet jeg av verste marerittet på lenge. Venner som dreper andre venner er liksom ikke så veldig morsomt. Men det var ikke bare jeg som ikke fikk sove. Rundt halv tre snek jeg meg så stille som mulig ut de to knirkete dørene i Sarsgate og tok meg tre røyk på rappen samtidig som jeg snakket med Cathrine i telefonen. Når klokken var halv seks sovnet jeg halvveis, før jeg måtte oppigjen en time etter for å låse ut Adrian. La meg og sove igjen, og tuslet ut i tolvtiden. Det er her de avdanka kjendisene kommer inn..

Jeg gikk nemlig ut for å finne et antrekk til kvelden. På H&M kommer Eva Weel Skram opp rulletrappen i det jeg er på veg ned. Og for de som ikke vet hvem ho er, var hun med i Idol det året Jorunn gikk av med seieren (ikke helt fortjent i mine øyne, men det får være). Det minner meg på at mamma skreiv noe slikt som "Nå har dyrehagen i Kristiansand fått et nytt medlem. Jeg skal ALDRI se på Idol igjen". Kan si ho ikke var helt begeistra for henne nei. Men det skal sies at mamma fulgte med på Idol de følgene årene også...

I det jeg har knapt har satt foten utenfor døra på H&M bumper jeg nesten inn i Bente Skari med en barnevogn på slep. Jadda. Hun var skiløper, så vet du det også, om du ikke skulle være helt oppdatert på den fronten.

Jeg møtte også på flere kjenfolk fra "bondelandet" Årdal, uten at det var så veldig spennende.

Men! Det var antrekket mitt.  Super Hero hører til her nemlig. Det er nemlig det jeg er i følge trykket på tskjorten jeg kjøpte meg. Til latterlige 99,- på herreavdelingen på Cubus. Må si jeg er fornøyd med det kjøpet. Siden jeg følte den alene ble litt kjedelig, titta jeg innom DinSko, og der fant jeg morsomme converceaktige sko med høgtalere og mixebord. De sa "kjøp meg", og siden prislappen var 50,- var det ikke så vanskelig. Nå manglet bare jeg den lille prikken over ien, som de sier. Det ble faktisk bukseseler. Meg likte de :)

Jeg tuslet hjem til Adrian (som var på jobb), før jeg møtte han på Løkka for å handle inn litt alkohyler. Planen var egentlig vin, men endte med en flaske rom. Som i hvit rom. Og etter mye om og men fikk vi også handlet inn ingrendiensen til de fantastiske Strawberry Daquiriene (eller hva faen det staves) vi er så gode på. De ble fortært fort, med Amy Winhouse dvden i spilleren. Litt Pink, dansing og et par timer senere var vi på veg til konsert.

Og den var helt utrolig! At vi måtte vente i over halvannen time fra dørene åpnet til hun faktisk kom på scenen, var greit.

Sitat ukjent "Er dette oppvarmingsbandet? Det er isåfall bedre enn forrige gang" - Det skal sies det ikke var noe oppvarmingsband denne gangen, så du skjønner kanskje greia? Må si jeg er enig :)

Hun sang en del nye sanger denne gangen, i motsetning til forrige gang. Det avslutta iallefall perfekt, med fineste sangen jeg vet. "Leave the light on" er faktisk blandt mine topp ti ever! Og det sier litt, for jeg er veldig glad i musikk.

Over til litt tant og fjas. For det er lenge siden jeg har skrevet noe slik. I starten skreiv jeg mye om ting som opptok meg, som egentlig ikke var viktig, men da fikk jeg frem tankene mine om de sakene.

Reklame:
Det finnes reklame over alt. På tv, på radio, i aviser, på nett, på trikken, ja over alt egentlig, om man bare ser etter. Det finnes utrolig mye teit, spesielt på radio og tv. Men noe mosomt også, det skal jeg ikke legge sjul på. Hadde dilla på en reklame for Laban Seigmenn en stund. Den handlet om en man som leka "politi" og skulle redde noen stakkar seigmenn som var "fanget" i en mikro, med en enkelt seigmann teipa på utsiden. I korte trekk. "Syke syke mann" er egentlig det som sitter igjen fra reklamen, for det var det han sa.
Den nye grandiosareklamen derimot, den er helt forferdelig. Ikke nok med at de har laget en sang. NEIDA! De har laget en Grandiosaversjon av Fame - PÅ NYNORSK! *smerte*.
En annen reklame som har gått meg på nervene, var for den der Ditt Distrikt katalogen. Forferdelig. Fikk den litt opp i halsen etter i sommer kan du si.!

Men grunnen til at jeg skreiv om det her, er enkelt og greit fordi jeg satt og ventet på bussen, og en stor reklameplakat for Peppes Pizza skreik mot meg. "Bestill NÅ!" stod det. Hva om jeg ikke vil bestille nå, men kanskje i morra? Får jeg ikke lov til det da eller?
Er det bare jeg som tenker sånn, det er spørsmålet jeg sitter med akkurat nå..

Kollektivtransport:
Jeg liker å ta tog, buss, trikk, bane og fly for den del. Det er en av grunnene til at jeg ikke har skaffet meg lappen enda. Det, i kombinasjon av litt angst for å sette seg bak et ratt og miljøspørsmålet.

Grunnen til at jeg tenker på det i dag, er ikke så vanskelig. Jeg tar buss fra jobb de gangen jeg ikke blir kjørt hjem eller sover over hos noen. Og greia er det at i dag tok jeg bussen hjem. Først tok jeg bussen hele runden over Tistedal og Næringsrød, for de som er kjent i Halden by, før jeg var nedom byen, innom Remmen og Bjørklund før jeg gikk av et par stopp før sykehuset, siden det er der jeg bor. Og jeg var alene på bussen HELE veien. INGEN, og da mener jeg ingen, satt på, ikke engang for et stopp. Det er da jeg føler det er meningsløst å ta bussen. Men for all del. Jeg gjør iallefall mitt.

Og sånn for å snakke om noe helt annet. Jeg har venner som drømmer masse rart. Og jeg blir litt misunnelig egentlig. Ikke på drømmene, men at de faktisk husker de. Det er noe jeg gjør ytterst skjelden. Det er stort sett marerittene jeg husker. Og de vil jeg gjerne ikke huske.. Cathrine for eksempel, ho drømmer om grønne kaniner, zombier og så mye mer som jeg ikke skal utdype her.

Til slutt vil jeg bare legge inn en sang, med mine egne tullekomentarer, fordi det var slik jeg satt og tenkte når jeg hørte på en på bussen ;)

"Ges - En Jävel På Kärlek"

Är inte särskilt bra på fotboll (nei, det kan jeg si jeg er)
har aldrig hoppat över häck och vattengrav (jeg har hoppa over sølepytter, men det er også det eneste)
har inte den fysiken i praktiken är jag ganska svag (det er også ganske snart!)
är inge vidare på kortspel (er egentlig ganske god på kortspill når jeg tenker etter)
jag tycker inte om när hästar springer (det har ikke plaget meg...)
det kostar allt för mycket i mitt tycke (det spørs hvor mye penger du bruker på det)
vem bryr sig vem som vinner (liker å vite hvem som vinner når jeg selv har spilt)

Men det finns saker jag gör ingen annan man skulle ha kraft att orka med(ikke at jeg er en mann, men jeg gjør sikkert noe andre ikke orker)
finter och trix ingen annan kan (tja, har mine tvil der)
kom hem till mig så får du se (*glise sleskt*)

Jag är en jävel på kärlek (ikke i positiv forstand, siden jeg er fri og frank mener jeg)
jag är en jävel på att kyssa flickorna (er ikke noen som har klaga egentlig :P )
jag är en jävel på kärlek (fremdeles ikke god der)
och det finns ingen som kan slå mig på fingrarna där (vil gjerne ikke du skal slå, så..)

Jag äger inte några verktyg (joda, jeg har både det ene og det andre)
tar alltid bussen när min bil lagt av (Må kanskje skaffe lappen og bil før jeg kan la bilen stå)
och jag blir jämt besviken på tekniken jag inte klarar av(er faktisk ikke SÅ dårlig på tekniske duppeditter)
och när jag bjuder hem på middag då får jag aldrig några glada miner (har ikke fått noe spesielle klager på matlagingen min...)
och alla kvinnor som, jag har tyckt om dom sitter där och lider(har mine tvil. Det må være traumer de har, ikke at de lider egentlig :P)
men sen när bordet har dukats av och vi har gått och satt oss annanstans då kan hon inte låta bli att lägga armarna om min hals (hadde det bare vært så vel så.)Jag är en jävel på kärlek (Nei, jeg er ikke det har jeg jo sagt allerede et par ganger)
jag är en jävel på att kyssa flickorna (har hørt jeg ikke er så verst på det feltet, uten at jeg vil si det stemmer..)
jag är en jävel på kärlek (Nå er det nok mas om det der)
och det finns ingen som kan slå mig på fingrarna där (fremdeles vondt å bli slått, så vi får satse på at ingen gjør det)Ahhh ahhh ahhh ahhh (Fysj for noen griselyder!!!)Du kommer hitta mig som död (En dag skal jeg dø også, så vi får håpe noen finner meg før eller senere..)
jävel på kärlek (Nok er nok her altså!)
kärlek (Det er fint med kjærlighet)
jävel på kärlek (Jeg er ikke en av de..)Siden refrenget kommer to ganger til, lar jeg det stoppe her. Noe må jeg da gjøre for å få tiden til å gå.

Jeg er litt usikker på om jeg skal starte blogg eller ikke, men legger i hvert fall ut dette innlegget for å se hvordan opplegget funker.

Vi trenger en kollektivsatsing i Trondheim. Ikke noen meter skinner her og en ekstra bussavgang der, men en skikkelig satsing som gjør at kollektivtransport blir den billigeste, kjappeste og mest behagelige måten å komme seg fra A til B i byen vår. RV slutter seg til Byavisas oppfordring: Det er på tide å klinke til!

I 18 år bodde jeg på Munkvoll, Ugla og Kyvannet, med trikkelinja nesten utafor stuedøra. For ett år siden flyttet jeg til Fagerheim borettslag på Lade, bare noen meter unna trikkens gamle endestasjon. Hver dag blir jeg minnet på dette samferdselspolitiske feilgrepet, som reduserte et godt utbygd trikkesystem til én enkelt linje som Gråkallbanen heldigvis har tatt godt vare på.

Hvis vi skal forlenge trikkesporet, må vi gjøre det fult og helt, ikke stykkevis og delt. Trikken må gå til Lade igjen! En Midtbysløyfe eller forlengelse til Piren ville kanskje ha hjulpet noe, men det er først når trikken går helt til Lade vi åpner for store nye brukergrupper.

Valget står ikke mellom buss eller trikk, for buss og trikk utfyller hverandre. Oslo blir trukket fram som en foregangsby når det gjelder kollektivtransport, og Oslo er et godt eksempel på hvordan ulike måter å reise kollektivt sammen gir et godt tilbud til innbyggerne der: Buss, trikk og T-bane.

Avganger, reisetid og pris er de tre områdene som må sto i fokus.

Vi trenger avganger minst hvert kvarter, også på kvelden, og ikke bare på store ruter som nr 5, 8 og 9. Vi skal ikke være nødt til å huske kompliserte ruter med forbehold a) b) og c), men vite at det går en buss og trikk, og at det ikke er lenge å vente. Det skal være enkelt å velge kollektivtransport!

Bussen og trikken skal være det raskeste og sikreste alternativet, og derfor det opplagte valget enten det gjelder å rekke et møte eller å komme tidsnok på skolen. Kommunen har begynt å lage egne traséer for kollektivtransporten, og det må de fortsette med. Hvis alle passasjerene i en full buss eller trikk skulle kjørt bil, ville køen ha blitt over en kilometer lang. Ved å reise kollektivt bidrar de til å redusere køene betraktelig, og bør som belønning få kortere reisetid.

Det er for dyrt å reise kollektivt i dag. Enkeltbillettene ble billigere for noen år siden, og nå er det månedskortene det må satses på. Jo flere som kjøper månedskort, jo flere faste kollektivreisende blir det. RV vil ha fleksible månedskort med perioder som ikke trenger å begynne den 1. i hver måned. Men først og fremst så krever vi halvering av månedskortprisene: En måned med kollektivreiser skal koste 350 kr for voksne, 200 kr for ungdom og studenter og 100 kr for barn og honnører.

Dette er realistiske og fullt ut gjennomførbare krav. RV vil i bystyret arbeide for en konkret og omfattende plan for kollektivsatsing i Trondheim, som vil utløse store statlige midler. Både på kort og lang sikt vil en slik satsing være lønnsom: Mindre støv og støy vil med en gang gi oss en renere og triveligere by. Og lokale tiltak som dette er kanskje de mest virkningsfulle for å unngå klimakrise en gang i framtida.

Gråkallbanen er i dag eid av det multinasjonale selskapet Connex. Selskapet driver kollektivtrafikk i svært mange byer i Europa, og har etter hvert fått mange anmerkninger i boka: Rovdrift på ansatte og fagforeninger, alt for stramme ruter med dårlig service som følge og utbygging av kollektivtransport til israelske bosettinger på okkupert palestinsk jord. Selv om dette er fjernt fra de gode erfaringene jeg og sikkert mange andre har med Gråkallbanen og dyktige ansatte der, så er jeg redd for hva som vil skje hvis Connex får kontroll over mer av kollektivtrafikken i Trondheim.

Det er ikke gjennom konkurranseutsetting og privatisering vi skal gjennomføre denne satsingen. Flere selskaper som alle vil tjene mest mulig er fasiten for kaos, forvirring og et dårligere tilbud til oss innbyggere. Nei; Kollektivsatsingen krever langsiktige eiere, og den mest langsiktige eieren vi har her i byen, er Trondheim Kommune. RV krever kommunalt gjenkjøp av Team Trafikk og Gråkallbanen.

Kollektivtrafikken vil nok stå høyt på dagsorden i høstens valgkampen. Et sterkt RV i bystyret er en garanti for at arbeidet med en kollektivsatsing i Trondheim fortsetter, også når valgkampen er over og valgkampbuene ikke lenger står på rekke og rad i Kongens gate. Kanskje stopper trikken snart på Lade igjen?

Åsmund Sunde Valseth
RVs tredjekandidat i Trondheim