Handlingen dreier rundt hovedpersonen Alf I. Veber, en usannsynlig gløgg type som funderer på hva han skal gjøre med alt han vet. Gjennom hele romanen finner man drypp av kunnskap, referanser og ideer, noe som gjør at boken bør leses sakte, og leses flere ganger.

Alf I. Veber mimrer mye om barndommen sin og ungdomsårene. Man blir godt kjent med bestevennene hans, Johanne, Mikael og Anna, og følger firerbanden gjennom håpløst idealistiske påfunn, et utall whiskykalas i det såkalte Akbars hoff, og hvordan voksenverden til slutt strammer seg rundt dem og gjør enkelte av dem til apatiske, drømmeløse og desillusjonerte skapninger.

Alf er 47 år, og føler seg tvunget til å ta et oppgjør med livet. Han feirer overgangen til år 2000 på en nokså uortodoks måte, og befinner seg plutselig i en livssituasjon hvor det meste er snudd på hodet. Han konfronteres med kjærlighetens tveeggede sverd, skjøre familiebånd, lammende skyldfølelse, barndommens mysterier og forholdet til materielle verdier.

Det er vanskelig å formidle storheten i denne romanen uten å røpe for mye av handlingen. Men Kjærstad er en suveren forteller. Boken er et puslespill av opplysninger i ikke-kronologisk rekkefølge, og miljøskildringene, personportrettene og de stadige tankesprangene gjør Kongen av Europa til en av disse bøkene som inspirerer, og fortsetter å inspirere lenge etter at siste side er lest.

Den som blir fristet til å lese mer om ungarsk samtidslitteratur kan se på denne artikkelen om Imre Kertesz’ skrevet av nobelprisvinnerens engelske oversetter og gjort tilgjengelig på Eurozine.

Eurozine formidler også informasjon om det svenske tidsskriftet Ord & Bilds spesialnummer om russisk samtidslitteratur, som har blitt satt sammen under gjesteredaktør Kajsa Öberg Lindstens kyndige ledelse. Eurozine presenterer nummeret på følgende måte:

More than fifteen years after the fall of the Soviet empire, Russia is still looking for its identity. Traditional phenomena such as orthodox religion and proclaimed patriotism clashes with western consumerism and longing for true democracy. The resulting confusion is clearly visible in many of the short stories in Kajsa Öberg Lindsten's selection, comprising a dozen writers.

Svenskene hadde også nylig gleden av å få oversatt Vladimir Sorokins siste roman I det heliga Rysslands tjänst (Den’ opritsjnika, 2006). Boken ble lansert på svensk, tysk, fransk og fire andre europeiske språk i forrige uke og har blitt lest som en dystopi, gjennomsyret av kritikk mot Putin-regimets autoritære tendenser. Samtidig er det minst like interessant å se hvordan Sorokin renser språket for anglisismer og erstatter dem med tradisjonelle russiske ord. Sikkert en skikkelig utfordring for oversetter Ben Hellman. Boken anbefales herved.