Sosial kompetanse
(relasjonskompetanse): Elevaktivering, elevmotivering og evnen til å ta hensyn
til ulike elevforutsetninger bidrar til økt læringsutbytte

Ledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evnen til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler

Didaktikkompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evnen til å formidle faget

Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Danske Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Rapporten anbefaler Kunnskapsdepartementet å gi de tre overstående kompetansene en sentral rolle i den norske lærerutdanningen.

For å utarbeide kunnskapsoversikten har forskerne gjennomgått mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier. Ved hjelp av en systematisk utvelgningsmetode har man kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

Østli er tidsskriftets redaktør og har skrevet en reportasje med tittel Spesialpedagoger i østerled:

– Det er nødvendig med holdningsendringer og spesifikk kunnskap. Vi trenger læremidler og tilpasning av skolene, bl.a. for å gjøre skolene tilgjengelige for fysisk funksjonshemmede. De skolene som er involvert i prosjektet er modellskoler som kan vise hvordan vi best kan gå videre. Forhåpentligvis kan de bli en form for ressurssentra etter hvert. Når resultatene fra pilotprosjektet er klare, vil vi ha en bakgrunn for videre steg, fremholder hun og legger til at hun håper at det skal bli mulig å forlenge prosjektet, dvs. en implementering på nasjonalt nivå. Tatja Pachkoria legger også vekt på å skape oppmerksomhet om inkludering blant folk flest. Det er utarbeidet informasjonsmateriell, og det satses på å gjøre massemediene interessert i temaet.

Elin Kragset Vold er kommunikasjonsrådgiver ved Lillegården kompetasesenter. Hennes artikkel heter Største hindringen er holdningene:

– Jeg har lyst å reise verden rundt, sier 15 år gamle Salome. Hun snakker flere språk, elsker musikk og har lyst til å lære. Smilet viser hvor usannsynlig hun synes tanken er. Hun kan jo ikke engang komme ut av leiligheten i fjerde etasje, ikke har hun lyst heller. Jeg har ingen frihet, sier hun pragmatisk. Men, det gjelder jo ikke bare meg. Alle jeg kjenner som sitter i rullestol har det sånn.

Les artiklene:
Spesialpedagogikk nr 1 - 2008 (pdf)

• FiN STIL baserer seg på  en skoleomfattende  implementering,
• FiN STIL gir en strategi for å bedre læringsmiljøet og for å styrke læreres profesjonalitet i møte med elevene og i møte med hverandre.
• En raus holdning kjennetegner skoler som arbeider med  FiN STIL

Dette nummeret er laget i samarbeid med faggruppen på Sørlandet kompetansesenter som arbeider med tidlig innsats, her forstått som spesialpedagogisk innsats i alderen 0-5 år. En av flere artikler som gir mye nyttig informasjon om temaet er Monica Ingemarssons  oversikt over internasjonalt arbeid innen "Early Intervention" side 34 - 36. Den anbefales! Sammen med lenkene til forskjellige organisasjoner og institusjoner som arbeider med dette temaet, og tips om publikasjoner. Se lenker under. I tillegg vil jeg anbefale artikkelen om "Tidlig identifisering av risikobarn" av Marit Bergum Hansen og Heidi Jakobsen. Den artikkelen bygger på resultatene av nyere spedbarnforskning som begrunner hvorfor og hvordan de første leveårene påvirker barnets videre utvikling.

Nettsteder om "Early intervention":

International society on Early intervention (ISEI)

Earlyaid

Karlstadmodellen

OECD har gitt ut bok om Early Childhood education and care som finnes i nettutgave

EU har gjennon et Leonardo da Vinci-prosjekt utviklet et undervisningsprogram EBIFF

Sure start-programmet

Her er mitt "paper" til konferansen: The liberated child (pdf)

Nettopp Læringsutbytte er sett på i følgende rapporter fra skoleforskningen
• Stiftelsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforsknig (NIFU STEP) har utarbeidet rapport om struktur, gjennomføring og læringsutbytte.
Berit Lødding, Eifred Markussen, Nils Vibe "...utnytte sine evner og realisere sitt talent? Læringsutbytte ved innføringen av Kunnskapsløftet”
• Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO) har utarbeidet en rapport om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen – kartlegging av kunnskapsstatus.
Anna Hagen. "Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen – kartlegging av kunnskapsstatus."
• Høgskulen i Volda avdeling for lærerutdanning, har utarbeidet en rapport om tilpasset opplæring.
Kari Bachmann og Peder Haug. ”Forskning om tilpasset opplæring"

Hva sier internasjonal og nasjonal forskning om hva som gir LÆRINGSUTBYTTE?
Minister i Norges faste delegasjon i UNESCO, Ole Briseid, mener det er noen faktorer som all skoleforskning er enige om er helt avgjørende når det gjelder hva som gir god effekt for læring :

1. Læreren er den viktigste aktøren i skolen for å oppnå læringsutbytte – en tydelig lærer som ser den enkelte.
2. Elevenes læring av hverandre – systematisk utnytting av denne relasjonen
3. Skoleledelsens betydning – pedagogisk lederskap
4. Det å tørre å stille krav til elevene – for at de skal strekke seg lengst mulig

Selve overtakelsen foregikk som en høytidelig sermoni i det slovakiske utdanningsdepartementet.

Ida Drage fra Kunnskapsdepartementet og den slovakiske utdanningsministeren. Slovakia overtar som internasjonal koordinator for OECD-nettverket School Bullying and Violence. Foto: Torunn Helene Fredriksen

Lillegården kompetansesenter har vært redaktør for nettstedet til SBV siden juni 2006, og det vil vi fortsette med en stund til, i hvertfall fram til sommeren 2007.

Nyttige lenker i det internasjonale arbeidet er:
EU/EØS: http://europa.eu
EØS-midlene: www.eeagrants.org
OECD: http://odin.dep.no/kd/norsk/samarbeid/internasjonalt/OECD/bn.html
OECD - School Bullying and Violence: www.oecd-sbv.net
Øst-Europa-samarbeid: http://odin.dep.no/kd/norsk/samarbeid/europeisk/ost_europa/bn.html