• 1 rødløk, finhakket
• 1 stk hvitløk, finhakket
• 1/2 stk rød chilli, sterkhetsgrad 5 av 10
• 2 ss tomatpuré
• 7 dl kraft (grønnsaksbuljong)
• 2 bokser hermetiske tomater
• 2 ss Worchestershire sauce
• En klype sukker
• Salt og pepper
• Fersk basilikum for pynt

Tilsett makaroni/pastaskruer og egg for å gjøre det til en middag.

1. Finhakk løk, chilli og hvitløk. Surr myk i olivenolje.
   Ha i tomatpuree og sukker. Surr videre for å få bort den rå puree smaken
2. Ha i hele hermetiske tomater og worchestershire sauce .
3. La dette småkoke i 20 minutter.
   Ha alt i en blender og kjør suppa jevn og fin.
4. Tilbake i kjele
5. Spe ut suppa med buljongkraft avhengig av hvor tykk suppe du vil ha. Kok i 5 min.
   Smak til suppa med salt og pepper  

Pyntes med basilikumblader.

Men det jeg egentlig skulle skrive om her var Hvitløk. Jeg kjøpte ett nett med 6 garlics på Basar. Megastore Garlics, jumbosize. Og de var importert fra Kina. Det som forundret meg var prisen. De kostet 11,90. Er ikke det veeeldig billig for noe som er dyrket fram i og fløyet fra Kina? Gikk hele klimakvota mi med på dette billige kjøpet? Og kan det være noen fortjeneste i dette? Og jeg mistenker underfundig næring og betenkelige sprøytemidler for makan til store hvitløk har jeg aldri sett!

Han er med å lage kaffe om morgenen. Helle oppi vann i en moccamaster, tømme kaffegrut fra kvelden før, legge oppi nytt kaffefilter, han får ta kaffe med skje oppi selv, og teller...en, en, en... Deretter, når alt er klart, får han trykke på knappen, Tobias gjøre selv, som han sier, med et hevet blikk og komiske øyenbryn. Ja, sier mamma, men du må ikke røre det varme på kaffetrakteren, alt er varmt der. Det gjør vondt å brenne seg. Jah, sier gutten, mens han setter nesen på kanten av kaffefilteret mens han venter på at det varme vannet skal komme sprutende ut. Stor glede. Pass deg, sier mamma, stoler på gutten, og stikker inn i tilstøtende rom for å sjekke mail.
Hun kan se ham stående på krakken oppe ved disken, han lener seg faretruende forbi ALT det varme på kaffetrakteren, med hender og armer og skuldre og ansikt, mens han strekker seg etter...en strømpe med hvitløk... Naturligvis.

Han snur seg, smiler til en mor med hjertet i halsen, slenger rundt seg med hvitløksstrømpen, mens han synger av full hals:

Jeg EEEELSKER DEEEEG!

Det kan umulig komme bedre lørdagsmorgener enn dette... ;) :lol:

(Dette kommer selvfølgelig av direkte påvirkning av en fin tøydukke fra NRK kalt Rebekka, i Jubalong. I hvert Jubalong-show, lages det alltid en musikkvideo (kalt Vrælvideoer), denne gangen skulle det handle om Tvillinger, og ting som gjerne er make til hverandre. I denne veldig tøffe sangen ljomer frasen overfor høyt og tydelig, og Poden er en påvirkelig fyr.)
Lese/se-stoff: Se videoen her! Trykk på den store tv'en ved siden av Rebekka, og trykk deretter på bilderammen som henger nederst til venstre på den nye siden du kommer inn på. Enjoy!

Ellers er det fryktelig morsomt for tiden å lage skiver med majonesfjes. Det er de sure/sinte ansiktene som foretrekkes, snodig nok. Så, idag har vi vært barnlige! Kanskje i en mer alvorlig utgave neste gang. ;)

Oppskriften jeg lagde var som følger:

1 stk fasan
2 ss kryddersmør (hvis du ikke har kryddersmør kan du lage det selv ved å smelte vanlig smør og så krydre det litt)
3 små poteter (man kan sikkert bruke flere, men dette var så mange jeg gadd skrelle)
2 gulrøtter
1 løk
2 fedd hvitløk
1 stor sjampinjong
30 gram pepperoni (jeg ser for meg at bacon vel egentlig passer bedre her, men det var nå en gang pepperoni jeg hadde)
2 brødskiver
1 dl matfløte
2 ss madeira
salt og pepper

Dette bildet får meg til å føle meg som en deltager i Kokkekamp.

(Jeg vurderte i fullt alvor å isteden for å vaske kjøkkenet før skrev denne posten, heller fotoshoppe bildene rene. Men så slo det meg at jeg kan jo ikke fotoshop. Kanskje et tips til Thomas og På teppet-serien hans)

Smelt kryddersmøret. Pense bunnen av en ildfast form. Skrell og skjær en potet i tynne skiver (gjerne med en ostehøvel) som legges i formen. Salte og pepre.

Over legger du hakket løk, gulrøtter, sjampinjonger, gulrøtter og brødterninger. Salte og pepre litt mer.

Et tips når man skal hakke opp løk:

del den i to,

skjær parallelle kutt nesten helt inn,

men sånn at den fortsatt henger sammen,

før du snur den 90 grader og skjærer tvers over.

Små biter med løk, uten at det flyr veggimellom.

Vask fasanen. Innvendig også. Fyll fuglen opp med vann og le mens du ser vannet tyte ut av kulehullene på tegneserievis. Få litt dårlig samvittighet, da dette tross alt var en skapning i Guds frie natur som ofret livet for at du skal få middag. Gjenta. Plukk vekk evt fjær som måtte henge igjen, og utfør generell rensing.

Pensle fasanen med litt av kryddersmøret. Salte og pepre.

Hell fløten og madeiraen oppi til resten av smøret. Salte og pepre. Rør godt, og hell over grønnsakene.

På innpakningen til fasanen står det at vilt ikke skal berøre de andre matvarene, men jeg skjønner ikke hvorfor, så det gir jeg balla i. Fasanen legges oppå grønnsakene.

Så hiver du dette i ovnen og baker det på 200 grader i 30 minutter. Snu fasanen etter ca 20 minutter.

Skru så ned til 150 grader og la stå i 10 minutter til. Dekk over med folie om nødvendig.

Det står forresten en advarsel om at man skal passe tennene for hagl når man spiser vilt utenpå pakken, noe som skremte vannet av meg, men det gikk helt fint.

Ting jeg ville gjort annerledes:

Bacon i stedet for pepperoni. Helt klart
Brukt en litt større form enn den minste paiforma i hus
Fuglen hadde sikkert kunne blitt bundet sammen
Loff istedet for grovt gresskarkjernebrød

Men for all del, dette ble overraskende godt. Anbefales om du finner en billig fasan i din butikk. Mat nok til 2 1/2 personer.

Jeg lagde pizza til et selskap i går, og tenkte å lage restepizza til meg selv i dag.  Det var planen hele veien, så hvorfor jeg brukte opp all mozzarellaen i går, aner jeg ikke.  Jeg skulle altså lage pizza, og hadde ikke mozzarella.  Eller ferdigrevet norvegia, eller annen tradisjonell pizzaost.  Men jeg hadde ricotta, og jeg tenkte ost er ost, så vi får prøve.

Jeg rullet altså ut ferdigpizzadeigen (med unntak av det tidligere nevnte oreganobrødet er jeg helt håpløs på gjærbakst, så jeg gadd ikke prøve en gang), og har på restene av gårsdagens tomatsaus, bestående av en boks hermetiske tomater, 3 vanlige tomater, en gul smakspaprika, noen soltørkede tomater i olje, et par spiseskjeer ricotta, litt pesto og litt hvitløkspaste.  Her er bilde av noen av indegriensene (- det er vel en av de tingene jeg bør lære meg når jeg skal bli matblogger; hvordan skrive indigrenser riktig), da jeg lagde tomatsausen i går, har jeg ikke alle lenger så dette er bilde av det jeg hadde tilovers.  Stand-indegrenser, kan man si.

Dette er vel en sånn rett som hadde gjort seg med noen ferske basilikumblader.  Men det har jeg ikke.

Altså man varmer litt olje i en gryte og steker litt løk i til den er gyllen, eller brun, eller til du er ferdig med å blande sammen de øvrige inidegrensene som skal i tomatsausen.  Det er de jeg nevnte i forrige avsnitt.  Plukk bort de delene av paprikaen og tomaten som ikke kan spises, del så opp de spiselige delene, og kjør dem i en eller annen form for mixer, sånn at alt blir most sammen.  Hell smørja oppi gryta med løken og la småkoke.  I minst en halv time, gjerne lenger, men ikke så lenge at det blir seende ut som et rødt ørkenvulkanlandskap nedi der.  Det beste er å sette seg til å leke med dataen, og sjekke gryta og røre litt rundt i den hvert tiende minutt.  Du skjønner når det er ferdig (oi, jeg har visst skjært over i vanlig matblogging her, og antar at du vil lage denne tomatsausen.  Det er en veldig bra tomatsaus, så det er kanskje ingen dårlig idè.).  Så smøres det hele utover pizzabunnen, og så kommer den delen som du ikke nødvendigvis trenger gjenta: klatter med ricotta utover det hele.

Jeg hadde sett for meg at ricottaen skulle smelte utover, og gi en gyllen pizzaaktig overflate.  Det skjedde ikke:

Nei, det er ikke samme bilde som i stad, det er "pizzaen" som ser akkurat likedan ut som den gjorde før den ble stekt (i 15 minutter på 200 grader).  Ricottaen er fortsatt i klumper.  Det smakte helt greit, altså, men det føltes ikke som pizza.

Jeg håper ikke at noen er skuffet over at det ikke kom en sånn skikkelig katastrofeending på denne posten. Jeg ser at jeg muligens har lagt opp til det.  Men det er altså ikke sånn at ricottapizza er død og fordervelse.  Det er bare ikke like godt som vanlig pizza, og siden ricotta er både dyrt og vanskelig å få tak i, så er ikke dette egentlig noe som anbefales til gjentagelse (men noen spiseskjeer ricotta i pizzasausen er så absolutt å anbefale, det gir en kul smak)

Min første innskytelse var; hvorfor ikke slå to fluer i en smekk? Så vidt jeg har skjønt har vi sånn noenlunde kontroll på hvor ulven befinner seg, og bøndene vet jaffal hvor de slipper ut sauene sine fra, så da er det bare å sende ut de pensjonerte hønene i et område midt i mellom der, opprette et hønsebelte, så og si, og la naturen gå sin gang. Ulvene er neppe like kresne som vi som spiser med kniv og gaffel - ulvene har alltid vært litt udannete sånn, og når Per Ulv, Vidar Ulv og Jostein Ulv er ute og skal ha seg et saftig lammelår, og de kommer over en høne eller fem på veien, så er jeg rimelig sikker på at de vil tenke "Greit nok, jeg kan ha høne til middag i dag" og kaster seg over overskuddshønene. Ulver har vanskelig for å konsentrere seg over lenger tid, har jeg lest.

Alle vinner. Bortsett fra kanskje høna. Men i det minste blir den ikke kastet, og det må jo være det kjipeste, så den vinner litt den også. Det er bare ikke sikkert den ser det selv. Dessuten har jo aldri høner vært særlig smarte, så det er ikke sikkert at den ville skjønt det om den hadde vunnet heller.

Nå må bare ulven se opp for reven. For vi vet jo at reven er en hønsetyv. Men det er et problem jeg skal løse en annen dag. Sliten nå.