Roller er egentlig noe jeg syntes er et kjempe spennende felt å skrive om. Vi mennesker har den unike egenskapen om å tillegge oss selv forskjellige roller basert på hvilken sosiale arenaer man befinner seg i. I våre sosiale arenaer skaper man våre rollefigurer basert på hvem man er med, hva slags holdninger man i bunnen har tillært seg og hva slags holdninger man under utviklingen har tillært seg- vi er hele tiden under en forandring innenfor den sosiale utviklingen som skjer i samfunnet. Mye kan videre baseres på hvor lett påvirkelig man er i det miljø man er i, hvor lett mottakelig man er for en forandring. Mange forandringer man foretar seg i livet kan kanskje rettes i den sammenheng med våre sosiale relasjoner og assosiasjoner- det sosiale nettverk.

Vi er alle i samme båt, som er fylt med lyster, gleder, sorg og uvitenhet. Vi er alle i samme båt, som er fylt med holdninger, fordommer og skam. Men den største og vesentlige tingen man må huske, er at man ikke alltid viser de positive eller negative egenskaper et menneske har. Jeg tror vi alle sammen, en gang i løpet av vårt korte liv, kommer med en påstand eller en tanke som er fordommsfulle. Det ligger i vår natur, det er en spirende blomst som vokser i oss. Men vi har et valg om å ikke la dette gå over stokk og stein, vi har et valg som kan bedre samfunnsutviklingen, som kan åpne for muligheter og ikke se faren bak hver sving man møter.

Utfordringer har man sett gjennom hele historiens gang. Psykiatriske pasienter, som er mennesker lik deg og meg, ble utstøtt fra samfunnet og flyttet til hus som lignet på fengsler. Hvorfor? Kunnskapen var ikke tilstrekkelig nok. Psykiatriske pasienter har faktisk kommet langt i utviklingen i samfunnet, fra det man så på middelaldertiden, eller rennessansen. Dem er mennesker lik oss selv, med like gode verdier og normer, som fortjener respekt og annerkjennelse. Vi er alle i samme båt, for en eller annen gang i livet så vil man oppleve at tingene ikke går den vei vi ønsket. Vi faller kanskje sammen i gråt og oppgitthet. Trenger råd og veiledning for å finne tilbake til den man en gang var. Eller så mister man en nær venn, begynner å isolere oss, og mister matlysten- ingen lys i tunnelen.

Vi er alle i samme båt, selvom man er ei ung jente som desperat trenger hjelp, men som ikke får den hjelpen hun trenger, så hun begynner å hjelpe seg selv ved å kutte seg oppover armene.

Vi er alle i samme båt, selvom man føler en tilknyttning til det motsatte eller samme kjønn.

Vi er alle i samme båt, selvom man en dag ramler fra sykkelen og brekker et ben!

Vet du hvorfor vi er i samme båt? For vi er mennesker, mennesker med våre drømmer, våre ønsker og behov. Fordi vi alle sammen har et grunnleggende behov for aksept, annerkjennelse og respekt fra/rundt og i det nettverket man befinner oss i. Fordi uten håpet ville man ikke klart en hverdag som er så fordommsfullt, så krenkende og så styrt av andres tankeganger. Fordi vi er oss selv....