På engelsk er vilje ikke bare et substantiv, det er også et verb. Roger Federer viljet seg til sett nummer tre og fire i den allerede klassiske finalen mot Nadal. Federers spill var langt under hans beste, men han nektet å gi fra seg Wimbledon-tronen til tross for en dårlig dag på kontoret. Nadal returnerte bedre, spilte bedre fra grunnlinjen og slo fantastiske passeringssslag fra alle kanter. Det var Federers vilje og serving som holdt ham inne i kampen. Seieren var fullt fortjent.

Det merkelige og, for meg som Federer-fan, triste, med kampene mellom Federer og Nadal, er hvor forutsigbare de er blitt. I dagens finale var Federer stiv som en stokk, spent som en kontrabass-streng, kall det hva du vil, men i de tre første settene var taktikken å duellere med Nadal fra grunnlinjen. Det er et spill Federer er dømt til å tape. Nadal spiller med større margin over nettet, holder bedre lengde på slagene, er bedre på både forehand og backhand for øyeblikket og har større tålmodighet enn Federer.

Så hvorfor må Federer spille tre sett med "grus"-tennis mot Nadal før han våkner? Federer havnet igjen og igjen på defensiven og slo grunnslagene sine mens han var på vei bakover i banen. Ingen vinner tenniskamper på den måten. Dette var Wimbledon, centercourten hvor Federer hadde regjert i årevis. Og likevel var det Nadal som styrte. Måten Federer tapte andre sett etter å ha ledet 4-1, minnet mye om gruskampene mot Nadal i vår, hvor han kastet vekk tilsvarende ledelser stadig vekk.

I tre sett servet Nadal til Federers backhand, og Federer klarte ikke å gjøre noe med servene. I stedet slicet han dem tilbake, eller slo svake overskrudde baller som Nadal kunne ta hånd om. Begge disse løsningene er ting som Nadal elsker, for da får han begynt å male med spillet sitt. I rettferdighetens navn må det sies at gresset på Wimbledon nå er så treigt at det ligner en treg hardcourt-bane, og det styrker Nadals massive overskru. Dersom Nadal hadde møtt Federer på gresset som var for ti år siden (vi er inne i hypotese-avdelingen), ville Federer blåst ham av banen. Mener nå jeg.

Pete Sampras har sju Wimbledon-titler, som er to mer enn Federer. Et kjennetegn ved Sampras var at han ofte ga fullstendig beng i mange av motstanderens servegame, både i Wimbledon og US Open. Han sjanset på returene. Ofte gikk de i nettet og utenfor, slik at motstanderen holdt serven ganske greit. Men fikk Sampras snusen på et break, var han helt tent. Jeg lurer på hvorfor Federer lar Nadal gjøre Wimbledon-finalen om til en "grus"kamp. Federer klarer ikke å knekke Nadal-koden ved å prøve seg på finslige returer på backhanden. Først i tie-breaket i tredje sett begynte han å gå rundt Nadals andreserve, og slo dem diagonalt tilbake.

Men så gikk han resten av kampen tilbake til å prøve å returnere Nadals enormt overskrudde server med sin egen backhand. Det var dømt til å mislykkes, men stae Roger fortsatte og fortsatte. De to eneste gode backhandene Federer spilte, var på matchballen i fjerde setts tiebreak, og en matchball i femte sett. Federer brøt Nadal én gang i dag. Hvis jeg var Federer, ville jeg da i slutten av fjerde og begynnelsen av femte tenkt at det var på tide å prøve noe nytt. Hamre løs på hver serveretur, samme hvor ballen havner. Gå på nettet etter hver retur. Hva som helst for å bryte opp Nadals rytme. Det verste som kunne skjedd, var at Federer tapte gamet, og det gjorde han jo uansett med oppskriften han fulgte.

Det skrives mye om rivaliseringen mellom Federer og Nadal. Nadals vinneroppskrift koker ned til dette: Slå mot Federers backhand. Nadal trenger ingen plan B, C eller D, for plan A funker alltid. Dessuten var Federer svak i de avgjørende øyeblikkene i dag, og bommet masse med forehanden. Nadal spilte en perfekt spillemessig kamp, mens Federer imponerte med å dra seg opp etter hårene på en dag hvor han var langt fra sitt beste.

Dette var Nadals femte Grand Slam-tittel. Nå har han vunnet French Open og Wimbledon, som er de to mest ekstreme dekkene. Med andre ord: Gode sjanser for å ta de to hardcourt-slamene også (Australian og US Open). Stay tuned.

Lenker: Tennis-x.com, Sports Illustrated, The Guardian, ja, du finner mer selv.

Nadal var helt middels mot Schüttler i semifinalen. Uheldigvis for Federer pleier Nadal alltid å spille godt mot sveitseren. Men husk: Det er to og et halvt år siden Nadal slo Federer på noe annet enn grus, i Dubai 2006. Siden den gang har Federer slått Nadal to ganger i Wimbledon og to ganger på hardcourt. Jeg tror Federer klarer det igjen. Jeg tror Federer er mindre stresset i år enn i fjor, da han skulle kopiere Borgs fem på rad.

Det lille jeg har fått med meg, er semifinalene til Williams-søstrene. Begge var så overlegne i sine kamper at det aldri ble spennende. At Elena Dementieva er ranket over Serena og Venus på gras, er nok bare et utslag av britisk humor. Finalen mellom søstrene skal jeg kankje se, men jeg har ingen forhåpninger til den. Kampene mellom dem er som regel fulle av feil og små sammenbrudd. Den innbyrdes statistikken viser 8-7 til Serena. Jeg har en følelse av at Venus tar årets finale.

Apropos NRK, så har jeg likt Nachspiel-sendingene deres om kvelden. Min eneste lille klage er at de aldri viser trekningen. Det burde de gjort fra åttendelsfinalene og innover, sånn at folk vet hvem som møter hvem framover. Forresten glimrende med de små analysene som Øyvind Sørvald har innimellom settene i direktesendingene.

Jeg fikk sett deler av Federers kamp mot Safin i dag. Federer virker pigg. Jeg så Schüttler yppe seg mot Nadal i den andre semifinalen, som han selvsagt var sjanseløs i. Likevel var ikke Nadal spesielt imponerende i de glimtene jeg så mot tyskeren. Federer fikk bank mot Nadal i Paris for en måned siden, men jeg tror ikke det betyr så mye nå. Nadal klarer ikke å løpe opp så mange baller her. Federer får mer betalt for serven, og Nadals overskrudde baller spretter ikke så høyt. Jeg har en følelse av at Federer tar seks på rad, selv om jeg ikke vil sette store penger på det.

Serena - Venus. Federer - Nadal. Wimbledon-arrangørene er nok storfornøyde.

Sharapova servet på 40-40 og 4-5 i andre sett, etter at hun tapte det første 2-6. Det er ikke tidspunktet for å hive inn en dobbeltfeil. Det var akkurat det hun gjorde. Så hadde Kudryavtseva matchball, hvor Sharapova igjen bommet på førsteserven. Andreserven var en fløteball som Kudryavtseva (det begynner å sitte i fingrene nå) tok kontroll på. Vekk med Maria. Sharapova sin pressekonferanse er verdt å lese. Hu er ei proff dame, og veldig sympatisk i mine øyne.

Så noen timer senere tapte Roddick i fire sett mot serbiske Janko Tipsarevic (7-6, 5-7, 4-6, 6-7) . Som du sikkert husker, var Tipsarevic mannen som nesten slo Federer ut av Australian Open tidligere i år. Han er en solid spiller som ikke har respekt for noen. For Roddick er dette bunnpunktet i en dårlig periode som har vart i noen måneder. Dersom du hadde satt en hundrings på at Sharapova og Roddick skulle tape, kunne du bestilt deg bord på byens beste restaurant i kveld.

Tipsarevic i intervjuet etter kampen:

Today I could see that he was tight, and this is one of the reasons why, especially in the important moments, I made him play. I didn't try to hit great shots like impossible, down the line shots or something like that, which I'm proud of myself.

Tipsarevics seier betyr at en av disse kommer til å spille semifinale: Tipsarevic, Tursunov, Garcia-Lopez, Schüttler, Mathieu, Cilic, Melzer, Clement. Ingen av disse har spilt semifinale i Wimbledon før. Clement og Schüttler har begge fått bank i en Australian Open-finale mot Andre Agassi, men det er mange år siden.

En av disse ukjente mennene kommer sannsynligvis til å møte Nadal i semifinalen. Til tross for alle overraskelser, har Nadal en vrien trekning: I dag tapte han ett sett mot Gulbis, og i neste runde venter Kiefer før Youzhny/Stepanek. Hvis Nadal vinner i år, kan ingen gi æren til en lett trekning. Dersom Nadal slår Kiefer og Youzhny/Stepanek, får han Haas/Murray/Gasquet i kvartfinalen.

Peter Bodo: All kinds of ugly
Jon Wertheim om saken

Og en ting til: James Blake er også ute. For en torsdag.

I thought Djokovic played a lazy -- dare we even say cowardly? -- match. Bad body language, little tactical adjustments, a symbolic double-fault on match point.

Dette er aller best nyheter for Roger Federer, som er kvitt Djokovic på sin side av trekningen. Safin møter Seppi i neste kamp, og deretter Zverev eller Wawrinka. Faktisk er Safins side av trekningen så svak at han kan nå en semifinale. Disse er ikke noe å være redd for: Baghdatis, Bellucci, Stadler, Lopez, Reynolds.

Jeg spår Safin til semifinale. På NRKs utmerkede Nachspiel-sending fra Wimbledon, så jeg Djokovis si at han er mentalt sliten. Vi er knapt halvveis i sesongen, så det lukter ikke akkurat verdensener av slike uttalelser. Samtidig kan han få en god pause nå før den amerikanske hardcourt-sesongen. Djokovic taper mye rankingpoeng med dette tidlige tapet (han var semifinalist i fjor), og har mye å forsvare når ATP-touren fortsetter i USA etter Wimbledon. Stay tuned.

Wimbledon.org: Sensational Safin even surprised himself
Steve Tignor: His day in court

Ah, vidunderlige tekniske verden. Mens Vennene på Solflekken var sterkt etterspurt hos husets yngste, kunne jeg se på NRKs Wimbledon-stream på nettet. Ikke like bra som tv-bilder, men mye bedre enn ingenting. Jeg fikk sett de to første settene av Roddicks møte med Schwank.

Roddick var veldig lite framme på nettet. I stedet ble han stående og slå grunnslag med argentineren. Roddick vant de viktige poengene, og brøt Schwank i slutten av de to første settene. Settsifrene ser mer dramatiske ut enn kampen var. Schwank hadde ikke en eneste breaksjanse mot Roddicks serve. Men spillet til Roddick signaliserte ikke at han er en vinnerkandidat i år. Jeg synes han mangler råskapen på forehanden som han hadde før.

Dagens statistikk: Roddicks gjennomsnittlige førsteserve var nesten like hard som Schwank sin hardeste førsteserve.

Sendingen hoppet videre til Stakhovsky-Ferrer. Sistnevnte spilte sin vanlige kvernetennis, og Stakhovsky var for ustabil til å henge med fra grunnlinjen. Jeg duppet faktisk av noen sekunder.

Fikk ikke sett noe av Federer-Hrbaty. Sveitseren vant selvsagt (3-2-2), for Hrbaty er en skygge av den spilleren han var for 4-5 år siden, og kommer nok til å legge oppå snart. Ved siste sidebytte satte han seg ved siden av sin gode venn Roger på pausestolen. Les saken på Daily Telegraph, som hadde en treffende kommentar til hendelsen: "It was also the closest that Hrbaty got to Federer all afternoon, as the Swiss beat his former doubles partner with ease."

Apropos aviser, så er Wimbledon en høytid. Britiske aviser er kanongode på Wimbledon, selv om de bare er passelig interessert i resten av sesongen. Les for eksempel Daily Telegraph sin kåring av de ti beste finalene for menn og kvinner. Jeg har store problemer med at Federer-Nadal fra 2007 havner bare på åttende plass.

Trekningen ble gjort i dag. Sånn ser den ut:

1. kvartal: Federer, Söderling, Monfils, Hewitt, Gonzalez, Berdych, Kohlschreiber, Llodra, Ancic. Jeg ser at en del kommentatorer skriver om Federers harde trekning, og han har noen gode navn i sin kvadrant. Men ærlig talt: Federer er kanskje ikke i sitt livs form, men går det an å tro i fullt alvor at Robin Söderling skal kunne ta TRE sett mot verdenseneren på gras (i så fall i andre runde)? Eller Nishikori/Monfils? Beklager, jeg ser det bare ikke for meg. Ja da, her er både Hewitt, Kohlschreiber og Berdych også. De er barnemat for Federer, og gir ham i beste fall litt oppvarming for større ting.

2. kvartal: Djokovic, Safin, Ferrero, Baghdatis, Lopez, Nalbandian. Hørte jeg en snorkelyd der bak? Djokovic får en billig reise til semifinalen fra denne delen av trekningen. Der møter han trolig Federer, i det som er nødt å bli en kanonkamp. Alt annet enn Djokovic-Federer i semifinalen er en sensasjon.

3. kvartal: Roddick, Mahut, Blake, Mathieu, Davydenko. Igjen: Easy piecy, denne gang for Roddick. Masse ukjente folk og latinere som ikke har en sjanse. Verdensfirer Davydenko prioriterte en grusturnering i stedet for gras som oppvarming, og det viser hvor seriøst han tar Wimbledon.

4. kvartal: Gasquet, Fish, Haas, Murray, Stepanek, Youzhny, Isner, Gulbis, Nadal. Runde to mellom Isner/Gulbis mot Nadal bør bli morsomt, for begge er store menn som slår hardt og server enda hardere. Neppe nok til å slå Nadal, men kanskje ta et sett. Stepanek og Youzhny er også i nærheten av Nadal, og jeg tror de også kan yppe seg mot Nadal.

Wimbledon.org om trekningen
Jon Werteim om trekningen

Gasquet gjorde en respektabel innsats i Australian Open og Indian Wells-turneringen. De siste månedene har vært en katastrofe: Gasquet har vunnet 13 og tapt 12 kamper i år. Han taper ikke bare mot de beste, han taper mot alle. De siste ukene har han blitt slått av folk som Gicquel, Seppi, Horna og Querrey. Ikke Hall of fame-materiale noen av dem.

Som sagt spilte han semifinale i Wimbledon i fjor. Dersom han taper tidlig i den turneringen, kommer rankingen til å gå bratt nedover.

I sin tid var Sampras ansett som en målrettet og ganske kjedelig fyr. Boka gjør ingenting for å forandre på det inntrykket, tvert imot: Det blir forsterket. Allerede fra han var ganske liten, hadde han en klar forestilling om at han skulle bli tennisproff i verdenstoppen. I ungdomsårene levde han som en munk (hans egne ord), og droppet alle ungdommelige forstyrrelser for å kunne bli best mulig. Så når han ble voksen, flyttet han fra California til Tampa, Florida, for å holde seg borte fra familien sin - en soleklar distraksjon for den som vil bli god i tennis.

Sånn fortsetter det. Sampras gjorde det han måtte for å bli best. Men jeg kan ikke huske at han mange steder i boka skriver om hvorfor han likte å spille tennis. Hva var gleden ved spillet, som gjorde at han holdt på med det i så mange år? Jeg fikk ikke helt svaret på det.

Boka er en tradisjonell biografi. Først litt om familien og barndommen, og så videre med karrieren og voksenlivet. Dette er absolutt en tennisbok. Sampras skriver mye om taktikk, spillestil og sine synspunkter på motstanderne. Underveis nevner han de fem han mener er de beste herrespillerne siden 1968: Seg selv, Borg, Federer, Lendl og Laver. Det er verdt å merke seg at alle disse er spillere etter Sampras´temperament og forestillinger om hvordan en skikkelig idrettsmann skal være: Respektfull og fokusert mer på spillet enn på det å showe og styre utenfor banen. Han har enorm respekt for Lendl, som han mener er sterkt undervurdert. Han er heller ikke redd for å gi noen skikkelige spark til McEnroe og Connors, og det synes jeg er tøft gjort.

Etter å ha lest selvbiografiene til Becker, McEnroe og nå Sampras, ser jeg at disse folkene har et solid selvbilde som ikke lar seg rokke ved. Felles for dem alle, er at de store tapene i karrieren forklares med utenomsportslige ting. Sampras gjør det samme, og jeg synes det er ganske irriterende:

• Davis Cup-finalen 1991: Sampras var feil mann for laget, han taklet ikke de bråkete franskmennene i Lyon.
• US Open-finalen 1992: Sampras hadde mageproblemer.
• Australian Open, generelt: Han likte ikke ballene og banene.
• French Open 1996, semifinalen: Han hadde spist feil, og dessuten var det kjedelig å spille den første semifinalen på dagen (!).

Peter Bodo er medforfatter. Han har en tidvis bastant stil når han skriver selv, og kanskje er det Bodo som har fått Sampras til å være så skråsikker på det meste. Bodos begrep Warrior moment er også på plass i boka. Her er nesten ingenting om privatlivet, få språklige finter og ikke et spor av humor eller selvironi. Sampras nevner ingen av kjærestene han hadde før Bridgette Wilson. Måten han fant henne på, må være en av de minst romantiske gjennom historien: Han satt og så på film sammen med en kompis fra filmbransjen. Kameraten skrøt stadig av hvor gode kontakter han hadde i Hollywood. Sampras ba ham bevise det ved å skaffe en date med dama på filmen, Bridgette Wilson.

Der har du Sampras: All business, rett på sak uten broderier og dilldall. Tidenes beste tennisspiller, og en ganske kjedelig fyr. Men en helt ok bok.

En ting som forundret meg, var at han ikke skrev noe om Agassi i sluttkapittelet om sine sterkeste motstandere. Spilleren Sampras fryktet mest: Michael Stich.

En morsom ting med boken er at det på baksiden er rosende omtaler fra folk som Monica Seles og Roger Federer. Det må kalles kjapp reaksjon: Omtaler fra folk allerede i første opplag. Gjorde Hamsuns forlegger det samme for 100 år siden?

Jeg vet ikke om Roger Federer ser Rafael Nadals kamper, men jeg tror han ville blitt litt bekymret med tanke på Wimbledon-turneringen. Jeg fikk bare sett et kvarter som Nadal spilte mot Roddick på lørdag i semifinalen i Artois-turneringen. På 5-5 begynte Roddick å bli stressa. Nadal hadde kommandoen i alle duellene, og latterliggjorde Roddicks serve ved å slå fire forehandvinnere direkte på returen. Roddick ble brutt og tapte settet.

Nadal var bedre i alt, og Roddick så både treg og klønete ut. I dag vant Nadal finalen mot Djokovic i strake sett. Ja, Djokovic spilte også en fantastisk kamp, ifølge BBC. "In 30 years of the Artois Championships can you remember a better final?"

Samtidig vant Federer endelig en turnering igjen, mot Kohlschreiber i Halle, Tyskland. Federer gikk gjennom den turneringen uten å tape et sett, men motstanderne Berrer-Vackec-Baghdatis-Kiefer-Kohlschreiber oser ikke akkurat av kvalitet heller.

Wimbledon begynner 23.juni.

Your order #026-1592421-7225937 (received 20-May-2008)
---
Ordered  Title                          Price  Dispatched  Subtotal
---

Amazon.co.uk items (Sold by Amazon EU S.a.r.L.):

1     A Champion's Mind: Lessons...   £11.42      1   £11.42

Shipped via Royal Mail (estimated arrival date: 12-June-2008).

---
Subtotal:  £11.42
Delivery Charge:  £4.98
EB Pre-order Guarantee £0.00
Total:  £16.40

Med andre ord: Pete Sampras sin selvbiografi er på vei til et visst rekkehus i Stavanger! Fantastisk. Jeg kommer selvsagt med en altfor lang bokomtale etter at jeg har lest den. Boken bør bli bedre enn selvbiografiene til McEnroe og Becker, som jeg leste for noen år siden.

Federer har vunnet én tittel i år, en lusen turnering i Estoril. Nadal og Djokovic har en Grand Slam hver, og to Masters-turneringer hver. Med andre ord: Federer må vinne mye framover for å kunne feire nyttår på toppen av rankingen. Til tross for bare en pokal, har Federer semifinalen fra Australia og finalene i Monte Carlo, Hamburg og Paris å slå i bordet med. Han er ikke håpløst langt bak.

Det mest bekymringsfulle med Federer nå, er at han ser ut til å spille helt uten glede og gnist. Perioden mellom Wimbledon og US Open pleier å være den tiden av året han gjør et rykk i rankingpoengene. Både Nadal og Djokovic har slitt med avslutningene av sesongene sine før. Nadal har pleid å forsvinne etter Wimbledon, og Djokovic var helt sluttkjørt i ATP-sluttspillet i fjor. Det blir interessant å se hvor mye de har på tanken herfra og inn.

Wimbledon 2008 blir den viktigste turneringen Roger Federer spiller på mange år. Vinner han den, tror jeg US Open i august/september kommer til å avgjøre hvem som ender 2008 som nummer én i verden.

Jeg var så heldig at jeg ble sittende og vente på flyet fra Oslo til Stavanger i ettermiddag. Jeg kom inn i begynnelsen av kampen mellom Nadal og Djokovic. Nadal brøt til 3-1 og cruiset gjennom de neste gamene. Djokovic måtte spille fire-fem ekstremt gode slag for å vinne poengene. Det er tingen med Nadal: Han bommer ikke. Aldri. Han går ikke inn i mentale bølgedaler på grus. Aldri. Okei, han tapte 2-6, 0-6 mot Federer i de to siste settene i Hamburg i fjor, men da var han så trøtt at han knapt kunne stå på beina.

Djokovic hadde en liten sjanse på 5-4 til Nadal. Spanjolen kom under 15-30, og Djokovic fikk overtaket i duellen. Det gjorde han stadig vekk, uten å avgjøre til sin fordel. På 15-30 slo Nadal en kort ball som Djokovic hamret mot Nadals backhand. Litt dårlig plassert, men ikke verre enn at Nadals ball tilbake var ganske dårlig. Djokovic hadde løpt til nettet, og slo en halvgod stoppvolley. Nadal kom sprintende og pirket inn en diagonal vinner. Like etter var settet hans.

Nadal brøt i begynnelsen av andre sett, og Djokovic tok en mental pause. Han fikk en liten åpning igjen på 2-1 til Nadal, mens spanjolen servet. Nadal fikk en breakball mot seg, 30-40 (Djokovic fikk ingen i første sett!). Tre kanonserver, og han holdt serven sin. Så brøt han Djokovic blankt igjen, og holdt blankt selv. Andre sett, og selvsagt også kampen, var avgjort.

Djokovic er tøff i trynet og en mann for framtiden, men det lyste respekt og underdanighet i kampen mot Nadal. Allerede etter 3-4 games klappet han for Nadals slag, og hodet hang mer nedover enn vanlig for Djokovic.

Federers kamp var en annen skål. Han var ustabil fra grunnlinjen, servet ganske dårlig og klarte ikke å holde nervene i sjakk.

Hvordan kan Federer vinne på søndag? Han kan ikke det. Så enkelt er det. Med mindre Nadal har en skade, sykdom eller plutselig bestemmer seg for å spille med høyre hånd, ser jeg ingen sjanse for Federer. Han må håper at Nadal en gang i livet spiller en dårlig kamp mot ham på grus, og at denne gangen er på søndag. Husk: Nadal har ikke tapt ett sett i denne turneringen. Han tapte ett i fjor, mot Federer i finalen. Han har aldri blitt tatt til fem sett i Paris. Mannen er på god vei til å bli tidenes grusspiller, og finalen på søndag blir hans fjerde Grand Slam-tittel. Jeg gir Federer en 20 prosents sjanse til å vinne.

Kveldsnytt: "Nadal må heve seg hvis han skal ha en sjanse mot Federer på søndag". Eh, nei. Det er så definitivt omvendt.

BBC: Djokovic - Nadal as it happened
BBC: Federer - Monfils as it happened
Peter Bodo: The (Un)Conventional Wisdom

Ingen (bortsett fra Nadal) kan spille grunnlinjetennis mot Federer på grus og forvente å vinne, selv ikke Gonzalez. I alle fall ikke når Federer spiller så bra som i dag. Gonzalez slår med lite overskru og lite taktikk, bortsett fra at han vil slå så mange forehands som mulig. Gonzalez sin backhand er et stort problem, særlig slicen hans er treg og biter seg på ingen måte fast i grusen.

Men over til Bodo igjen, her er noe av det hans skreiv om kampen (TMF er The Mighty Federer):

Anyway, Gonzo was on fire in the first set, with TMF happily throwing gasoline onto the blaze. It didn't seem to bother him that playing right into the wheelhouse of the only man in the Roland Garros draw who hasn't lost a match on clay (Gonzo was 16-0) may not have been his best strategy. It should be abundantly clear by now that on any surface, against any man (but one), Roger don't need no stinkin' strategy. He can let an opponent set the table, serve the meal, pour the wine, choose the desert - and guess who ends up getting stuck with the check?

Ah, formuleringsevner av en annen verden. Jeg har bestilt Sampras´ selvbiografi som kommer i sommer, med Bodo som medforfatter. Gleder jeg meg? Ja, ganske mye.

Federer møter Gael Monfils i semifinalen, og det bør være easy piecey. Jeg er skuffet over at David Ferrer taper i tre sett mot en ung hjemmespiller, og de to siste settene så klart som 3-6 og 1-6. Kan han i det minste ikke late som han er nummer fem i verden, og Monfils langt nede på rankingen? Vise litt sjeftakter?

Endelig har teknogudene (og Lyses helpdesk) kommet meg i møte, og det resulterte i den første timen med levende tennis fra French Open for i år. Jeg har fått Eurosport 2 også! Halleluja!

Jeg kom inn på slutten av kampen Ferrer-Stepanek. Ferrer spilte stort i slutten av det fjerde settet, og brøt til 4-0 i det siste. Stepanek hadde krefter til en siste innsats, og kom tilbake til 3-4, samtidig som han pumpet seg kraftig opp. Da kunne han servet seg til 4-4, men i stedet brøt Ferrer, før han ristet av seg nervene fra midten av settet og tok siste sett hjem 6-3.

Kampen varte i underkant av tre timer, og det er ikke så lenge for en gruskamp som varer i tre timer. Både Ferrer og Stepanek spilte positiv tennis, hvor de prøvde å avgjøre poengene selv i stedet for å vente på feil. Med andre ord ikke den typiske "vent på en feil"-tennisen som blant andre (sorry, Tor Morten) Alex Corretja perfeksjonerte. Selv om han er spanjol, spiller Ferrer med relativt lite overskru. Det samme gjør Stepanek, som spiller på ganske små marginer.

Ferrer måtte spille fem sett i dag. Hans neste motstander er Mofils, som slo en sliten Ljubicic i fire. Vinneren av Ferrer-Monfils møter vinneren av Gonzalez-Federer. Kampen mellom Federer og Gonzalez blir en god pekepinn på hvor god Federer er akkurat nå. Gonzalez har vunnet to små grusturneringer i år. Jeg har likevel vanskelig for å se at han skal ta tre sett mot Federer i Paris.

Dessuten er det enklere å se på tennis når man har de rette kanalene. Det eneste som står mellom meg og Eurosport er en murvegg fra 1946. Det er full av murstein, så jeg lånte et bor av naboen. Det virker som det er jern midt i veggen, for tre centimeter før gjennombruddet er det full stopp, og når jeg driller, høres det ut som huset skal rase sammen. Jeg får høre om det finnes noe rimelig dynamitt i Stavanger, så blir det fart på kablingen.

Federer/Nadal/Djokovic er alle videre til åttendelsfinalene, og virker sterke. Federer møter Julien Benneteau i åttendelsfinalen, og det er en enkel oppgave. Deretter følger Ginepri (hei, en amerikaner!) eller Gonzalez, som også er løvemat for Federer. Slik jeg ser det, får han ingen store tester før sannsynligvis Ferrer eller Stepanek i semifinalen. Stepanek slo Robredo 3,2 og 1 i dag. Det er sterkt, selv om jeg aldri har hatt særlig respekt for Robredo. En spanjol på grus er tross alt en spanjol på grus.

Nicolas Almagro er den eneste mulige fartshumpen for Nadal før semifinalen. Djokovic har det litt tøffere, med uberegnelige Mathieu i neste kamp og så kanskje nykommeren Gulbis fra Latvia. (Latvia! Hvis de klarer å få fram en toppspiller, må vel Norge også klare det?)

De russiske damene dominerer dameklassen, men de skal spille mot hverandre i åttendelsfinalene: Sharapova-Safina (reprise på en fantastisk kamp fra 2006 som jeg så live), og Dementieva-Zvonareva. En av disse fire kommer sannsynligvis til å møte Kuznetsova (også russisk) i semifinalen. Med andre ord: Mye rart skal skje om russerne ikke skal få en finalist. På motsatt side har Ivanovic og Jankovic klar bane til en helserbisk semifinale.

Litt kjedeligere, men også informativ:

Jeg hadde håpet å installere Eurosport før turneringen, men møtte på en lei bærevegg av mur på min vei med den magiske kabelen gjennom veggen. Satser på at naboens rike arsenal av murdrillutstyr kan hjelpe meg over kneika i morgen.

Hva har skjedd så langt, bortsett fra regnet?
- Ashley Harkleroad fikk karrierens oppmerksomhetsmessige høydepunkt da det ble kjent at hun har posert for Playboy.
- Gustavo Kuerten tapte karrierens siste kamp.
- Guillermo Coria (finalist 2004) tok første sett mot Robredo, og tapte de tre neste. Uansett bra å ha ham tilbake.
- Federer og Djokovic er greit videre til andre runde.
- 1998-vinner Carlos Moya tapte første runde mot argentineren Eduardo Schwank. På tide å gi seg, Carlos?
- I samme gate: 1999-semifinalist Dominik Hrbaty (nå ranket 281 i verden) tapte i strake sett mot Acasuso, og det er ingen skam. Men jeg spør likevel; På tide å gi seg, Dominik?
- Og en til som sliter: Nicola Vaidisova var bare noen dårlige vurderinger unna finalen i 2006. Nå tapte hun i første runde mot Iveta Benesova.

Jon Wertheim om damenes trekning, og om herrenes.
Steve Tignor sine spådommer.
Tennis-x.com om trekningen.