Hvordan ville du f.eks reagert om du ble pisket, fengslet med føttene i en stokk og neppe hadde noen mulighet til å se dagslys igjen ? Ville du vært redd, angstfylt og fortvilet ? Ville du latt de følelsene kontrollere deg ? Eller ville du annerkjent at du var redd, angstfylt og fortvilet men valgt å heller stole på Jesus og lovsynge Han for å få bort de angsten, redselen og fortvilelsen ?

I apostlenes gjerninger, så kan vi lese om to menn som ble pisket og fengslet med føttene i en stokk. De valgte å lovsynge Herren og tilbe Han i fengslet istedenfor å grave seg ned i selvmedlidenhet. Det står ikke at de valgte å fornekte at de var redd, det står ikke at de valgte å fornekte at de var fortvilet og hadde angst. Men det står at selv om de var redd, fortivlet og hadde angst. Så var deres tillit til Herren Jesus STØRRE enn følelsene deres og omstendighetene deres. Derfor valgte de å vise den tilliten ved å tilbe Herren og lovsynge Han i forventning om hva Han ville gjøre. Hva skjedde så ? De ble ikke skuffet, Herren viste seg å være like trofast som altid og de ble fri på en overnaturlig måte.

Hva kan vi lære av dette ?, ( og dette er bare ett av bibelens mange eksempler på mennesker som kommer i desperate situasjoner, men som velger å tro på at Herren er mektig nok til å bære dem gjennom og ut på den andre siden av situasjonen.)

Det vi kan lære, er at vi må ikke være slave av våre omstendigheter og følelser, fordi Han ( Jesus ) som bor i oss som et resultat av at vi er frelst, er større og sterkere enn våre følelser og omstendigheter.

Fornekt ikke følelsene dine, men se heller på Han som er større enn følelsene dine og omstendighetene dine. Du vil aldri angre, fordi Han ( Jesus ), vil aldri svikte. MEN det er DU som må velge å se på Jesus fremfor følelsene og omstendighetene dine. Jesus tvinger deg ikke til å velge å tro på Han fremfor følelsene og omstendighetene dine.

Også til deg som er ufrelst, hvordan klarer du å gå igjennom livet uten Jesus ? Hvordan klarer du alle livets dype og helsvarte daler helt alene ? Er det kanskje derfor du spiser lykkepiller ? Er det kanskje derfor du drikker ? Er det kanskje derfor du bruker narkotika eller sex og pornografi ? Er det kanskje slik at du ikke takler livets dype, helsvarte daler alene. Er det kanskje slik at du er iferd med å gå deg helt bort i deisse dalene og omkomme ? Er det kanskje slik at du trenger en som kan lede deg gjennom livets dype daler, en som kan gi deg den samme tryggheten som vi kristne har ? Er det kanskje på tide å la være å drikke, spise enda flere lykkepiller og ha enda et one night stand. ? Er det kanskje på tide å annerkjenne at du kke klarer dette alene ? Er det kanskje på tide å annerkjenne at tiden er inne for å velge en som kan bli med deg gjennom livet ? Er det kanskje på tide å velge.... JESUS ?

Var du ikke klar over at Jesus hadde en familie ? Han var ikke et enebarn men hadde både brødre og søstre, den eneste forskjellen mellom Jesus og de var at Jesu hadde skapt sine egne brødre og søstre før Han ble født av Maria, mens Hans brødre og søstre ikke hadde skapt seg selv men de ble bare født.

I evangeliene, så leser vi at det var vanskelig for Jesu familie å takle det når Han begynte å forkynne og lære som Messias. Vi leser til og med et sted at Hans brødre ikke ville tro på Han og at Hans familie trodde Han var gal. Den eneste vi med sikkerhet kan si av og til trodde på Jesus som Guds sønn, var Maria og Josef. Men selv de hadde sine tvil iflg.evangeliene. Så om du synes det er vanskelig at din familie, dine venner er blitt kristne, så ville Jesu familie forstått deg.

Men..Jesu familie forandret synet på sin bror og sin sønn. Vi leser litt senere i evangeliene hvordan de går fra å være tvilere til å bli Hans disipler og apostler. En familie som først tror at Jesus er gal, blir litt senere Hans nærmeste etterfølgere.

Når Jesu familie klarte å se sannheten i Jesus og begynte å følge Han, hva er det da som hindrer deg fra å se sannheten i det dine nærmeste tror på ? Hva er det som hindrer deg fra å se at dine nærmeste har funnet sannheten, at de har funnet Jesus Kristus, Guds sønn, Herre og frelser ?

Kan det være din egen stolthet og egoisme som hindrer deg fra å se det samme som Jesu familie så ?..........

Alle mennesker er forskjellig, noen av oss vil ha veldig lett for å bare be slik vi har sett på før og beskrevet i avsnittet ovenfor her, mens noen av oss trenger å være helt sikker på at vi ber rett. Selv om vi skal se på enda et element som kan hjelpe deg å oppnå denne tryggheten i dine bønner, så er det viktig å understreke nok en gang at Gud hører bønn, selv om vi ikke ber akkurat på denne måten. Noen av oss vil også ha god nytte av å formulere våre bønner på en måte som gjør oss oppmerksomme på at vi ber til den treenige Gud, og ikke til tre guder. For selv om vi vet alle sammen at det er en Gud som åpenbarer seg i en treenighet, så er det veldig lett å miste fokuset av dette om vi bare ber til Jesus, bare ber til Far, bare ber til Herren, bare ber til Gud, bare ber til Den Hellige Ånd. Så for å hjelpe både dere som trenger en større trygghet i deres bønner, og for å hjelpe dere som trenger en bevisthet om at dere ber til en Gud, så skal vi se nærmere på tre "samle betegnelser " på den treenige ene Gud.

Men jeg understreker nok en gang, Gud hører bønn selv om vi ikke ber på akkurat denne måten.

Hva tenker du på når du tenker på Gud ? I gamle testamentet møter vi Gud, i evangeliene møter vi Sønnen Jesus Kristus, fra og med apostlenes gjerninger og utover møter vi Den Hellige Ånd. Den Gud vi møter i gamle testamentet blir i evangeliene identifisert som Jesu Far ( Joh.ev 14:10 ). Jesu Far er ett med Jesus ( Joh.ev.14:10 ) og Den Hellige Ånd er ett med Jesu Far ( Joh.ev.15:26 ) og ett med Jesus ( Joh.ev.17:21 ).

Bibelens Gud er altså Far, Sønn og Hellige Ånd. Så for å hjelpe deg til å få en større trygghet i dine bønner, og for å få en større bevisthet om at du ber til den treenige ene Gud, så kan det kanskje være en hjelp for deg å be direkte til "Far, Sønn og Hellige Ånd".

Et annet hjelpemiddel kan være å be til Jesus, det vil ikke akkurat øke din bevisthet om at du ber til den treenige ene Gud. Men det vil kanskje være enklere for deg å be om du kan føle du tiltaler Gud med et eget navn. Hvorfor akkurat Jesus ? Som vi så i går, så er Den Hellige Ånd som du har i deg både Fars og Jesu Ånd i tillegg til å være Den Hellige Ånd. I Johannes ev.17:26 og 14:26 forteller oss at Jesus har komt i sin Fars navn, og Den Hellige Ånd er komt i Jesu navn. Derfor kan vi i trygghet bruke Jesus for å be til hele den treenige ene Gud. Men det vil kanskje ikke være til hjelp for en økende bevisthet om Guds treenighet.

Et annet alternativ er å tiltale den treenige ene Gud som Herre. Vi ser i Joh.ev.20:2 hvordan også dette er en betegnelse på den treenige ene Gud.

Jeg håper dette har vært til hjelp i dine bønner, men la meg understreke nok en gang, Gud hører bønn selv om du ikke ber akkurat på disse måtene, fordi du er et Guds barn.

Det gamle mennesket hadde ingenting i seg selv som gjorde det istand til å leve moralsk riktig, det gamle mennesket var og er moralsk fordervet og har kun mulighet til å velge å gjøre umoral. Ja mange ufrelste kan gjøre mange gode ting, men hva er motivet bak det ? Er det fordi man ønsker å vise at man er et godt menneske ? Eller er det fordi man blir oppriktig grepet av medfølelse for sine medmennesker ? Desverre så er  gode handlinger begått av ufrelste mennesker handlinger som har et egoistisk motiv, enten et bevisst egoistisk motiv, eller et ubevisst egoistisk motiv.  Gode handlinger begått med et egoistisk motiv, er i seg selv umoral.

Når det gamle umoralske mennesket blir erstattet med den nye skapningen, så er den nye skapningen det motsatte av det gamle umoralske mennesket. Dermed er den nye skapningen i Jesus Kristus et menneske som er moralsk ansvarligjort av Gud, og utstyrt med alle evner det trenger for å leve et moralsk riktig liv etter Guds vilje. 2.Kor 5:17  Det nye livet blir dermed et liv i tillit til at pg.a Herrens nåde i frelsen, så har du som en del av den nåden, også fått alt du trenger for å leve moralsk riktig. Dermed er Herrens nåde nok for deg til at du kan leve et moralsk riktig liv, men det utløses gjennom din tillit til at Herren har i sin nåde gitt deg alt du trenger for å leve et moralsk riktig liv.

Men det nye mennesket er ingen gud. Livet til det nye mennesket er full av problemer og utfordringer hver eneste dag. Og akkurat som den moralske siden av det nye livet må leves i tillit til at du har fått alt du trenger for å leve moralsk riktig, så må resten av livet leves i tillit til at Herren har kontroll i ditt liv også når du ikke kan se Herrens kontroll over ditt liv.  

Når vi da ser at alt i livet til det nye mennesket er avhengig av tillit til Herren, både den moralske delen og resten av livet, så ser vi hvordan 2.Kor 12:9 kan forenes med tanken om være ansvarligjort av Herren. Fordi alt er som et resultat av nåde, og Herrens nåde er nok for oss.