- Utviklingen av politikk for informasjonssamfunnet forutsetter kunnskap om bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dagens 16-19-åringer har vokst opp med Internett. Denne generasjonens bruk av medier og teknologi kan gi oss innblikk i måten vi samhandler på i morgendagens samfunns- og arbeidsliv, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Utdrag fra undersøkelsen:

• Hele 96 prosent av 16-19 åringer bruker internettet dag.
• Nettet brukes til underholdning, til å søke informasjon og som en sosial innretning.
• 70 prosent av de eldste tenåringene deltar i ett eller flere nettsamfunn hver dag
• Den sosiale weben dominerer i dag ungdoms mediebruk.

- Nettsamfunn representerer både demokratiske muligheter og utfordringer som vi ikke kan ignorere. Skal vi kommunisere med ungdom og unge voksne må vi forstå og komme delingskulturen som preger nettsamfunn i møte, sier Grande Røys.

I den foreløpige rapporten fra Universitetet i Oslo, poengteres det at statlige virksomheter bør ta nye nettfenomener på alvor. Rapporten anbefaler at offentlige virksomheter legger bedre til rette for at informasjon på offentlige nettsider skal kunne deles av andre.

]]> http://gcicommunique.wordpress.com/?p=35 Mon, 10 Mar 2008 10:23:03 +0000 Marius Eriksen http://gcicommunique.wordpress.com/?p=35 Ulf Petter Hellstrøm i Aftenposten skriver i dag saken "Må vise ansikt på Facebook" på E24 der han refererer til medieforsker Tanja Storsuls innspill om at det offentlige Norge må være på de arenaene målgruppen er. Jeg kunne ikke være mer enig. Samtidig er forskningen upresis, av den grunn at den har startet i feil ende.

- Det offentlige må tenke gjennom hvordan man bruker de nye mulighetene, sier Storsul. Det er det ikke bare staten som må. Privatpersoner, næringsliv, offentlige myndigheter og etater, organisasjoner, politiske partier og stiftelser. Alle må de tenke gjennom sin kommunikasjon med omverden.

Facebook eller ikke Facebook, er IKKE spørsmålet
Imidlertid stusser jeg over fremgangen til medieforskningen. I oppdrag fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, skal ikke spørsmålene være om Facebook er en døgnflue eller om sosiale tjenester er i ferd med å ersattte e-post. Dette er helt irrelevante spørsmål. De interessante spørsmålene er:

• Er vi der målgruppen er?
• Tar vi forbrukermakten på alvor?
• Lytter vi til samtalen som foregår på nett?
• Har vi lært oss språket til målgruppen på nett?
• Har vi en helhetlig digitalsosial strategi for kommunikasjon i nye kanaler?

Facebook eller ikke, er derfor irrelevant i seg selv. Det er bare ett medium i jungelen av sosiale nettverk på nett. Det som er viktig er å gjøre seg opp en mening om dette er dette relevant for meg? Vet jeg hvem som snakker om meg, og hva snakker de om? Hvor møtes min målgruppe på nett?

Lytte, engasjere, påvirke
I den rekkefølgen. Det er umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet. Det er umulig å påvirke direkte en målgruppe du ikke har lyttet til og engasjert deg i. Sånn fungerer vi mennesker og sånn fungerer nettet og sosiale medier. I bunn av dette må det ligge en solid strategi som er forankret i foretningmessige, politiske eller organisatoriske målsetinger. Målet er ikke å være på Facebook, bare for å være på Facebook.

Så svaret på spørsmålet som ble stilt om staten skal justere sin informasjonsstrategi, er et rungende JA. Fremgangsmåten derimot må være gjennom grundig arbeid og lytting, og ikke ved å avlede de virkelige strategiske valgene med å stille spørsmål om Facebook.

Erfaring, erfaring, erfaring
I Norge er det ikke mange som har erfaring nok i de nye mediene til å se mulighetene på et strategisk nivå, eller ta de underliggende truslene alvorlig. I GCI Communique har vi jobbet målrettet med det vi kaller Digital Media Relations (DMR) i flere år, hjulpet norske og internasjonale bedrifter med å kommunisere med målgruppen, direkte, hele tiden gjennom nøye planlagte strategiske valg.

I går kunne vi også lese på Fornyings- og administrasjonsdepartementets nettsider at nordmenn er mer avanserte brukere av internett enn de fleste andre europeere. Samtidig viser statistikken fra Eurostat at generasjonskløften og kjønnsskillet er vesentlig mindre i Norge enn i EU.

For eksempel er norske kvinner vesentlig bedre representert på internett enn sine EU-søstre. Og jo eldre de er desto større er forskjellen. Det er bare 19 prosent av EU-kvinner over 55 år som er på nett minst en gang i uken, mens hele 54 prosent av norske kvinner i samme aldersgruppe.

Fortsatt er det de unge som bruker internett mest. 95 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år bruker internett ukentlig, mens 79 prosent av unge innbyggere i EU gjør det samme.

Når det gjelder bruken av internett er nordmenn også på topp. Dobbelt så mange nordmenn som EU-borgere har opprettet en nettside og lastet ned programvare fra nett.

- Statistikken viser at Norge har god og bred digital kompetanse i europeisk målestokk. Dette gir inspirasjon til det videre arbeidet med å sikre at alle har digital kompetanse, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Les hele rapporten her.