Jeg tuslet hjemover, med en øreplugg i øret, fylt av Ida Marias gladmusikk. Jeg gikk å sang for meg selv, da jeg plutselig begynte å tenke på en setning. Nå husker jeg selvfølgelig ikke hva den setningen var, for ofte går tankerekkene mine så fort at jeg knapt husker hvor det begynte. Jeg ble iallefall gående å tenke på et nytt blogginnlegg og jeg tenkte over alt jeg har opplevd i helga. Denne helgen var sær.
- Pfff! Det sier du alltid, kan du si og peke stygt på meg. Jeg gir blaffen, tar meg en slurk av teen min og forteller videre. Ja, jeg har alltid sære helger, føler jeg selv. Nå kan jo veldig mye defineres som sært, men den diskusjonen kan vi ta en annen dag. Om du ikke synes mine helger er interresante kan du slutte å lese. Da vil jeg i grunn lure på hvorfor du i det hele tatt orker denne bloggen. Mine helger er sære, samtidig har den vært helt alminelig. Jobbing, fyll og venner. En helt ordinær helg, med andre ord. Nå skal ikke jeg bruke andre ord. Jeg skal kun bruke mine. Da fikk jeg en start på blogginnlegget også. Det var det jeg trodde ville bli vanskelig.

Etter en helt alminnelig fredag i pizzabudbransjen var jeg klar for å slukke tørsten. Ble hentet i en liten smartbil og kjørt de femhundre meterene det er å gå. Latskapen lenge leve! Jeg hadde aldri planer om å bli henta. Nå er jeg jo relativt spontan av meg. Iallefall. Vel inne på puben fikk jeg beskjed om at "mammas" kort alt lå i baren, så det var bare å forsyne seg. Sånn er det når man blir adoptert på pub ja! Iallefall, øl ble konsumert, det ble sunget, slengt sleskheter, latteranfall. Jeg hadde en lang prat med en tidligere klassekamerat som virkelig overrasker. Jeg hadde latteranfall sammen med broren til sjefen min og jeg fikk ufrivillig sett en som dro av seg buksene på utsiden. Likevel opplevde jeg verre ting i løpet av kvelden. Når en relativt fjern Olsen kommer inn døra, slenger rundt seg med sleskheter, stjeler luer, for så å stille seg i døren å runke, fikk bartenderen nok. Jeg har aldri sett Monica så sint noen gang. Vi fortsatte å skåle i øl, lettøl eller bailys. Jeg visste Sjarm ville komme i kveld. Jeg visste at ridderen ville komme til å måtte slåss mot Dragen, men det var ikke mitt problem. Han kom og jeg kjente på en måte at følelsene mine nesten var helt vekk. Nå så han bare sleskere ut, uten at jeg vet helt hva det var som gjorde det, mulig det var sveisen. Han hilste på som vanlig og vi tulla som om alt var ved det samme gamle. Men det var jo ikke det. Noe jeg overhode ikke får satt fingeren på, var feil. Jeg vet ikke om det var noe som manglet eller om det var noe det var for mye av. Jeg vet bare at jeg fortalte deg det. Og for å ikke fryse ihjel ute etter stengetid søkte vi varmen i Herr. Olsens leilighet. Jeg og de tre M-ene. Vi to ble sittende å snakke lenge inne på biblioteket. Og du sa så mye bra, og jeg fikk letta hjertet og jeg følte at jeg klatret lengre og lengre opp fjellet. Herr. Olsen er en sjalu mann og der de to siste M-ene satt i sofaen endte det med skrik. Herr. Olsen var ikke hjemme, men vi fløy rundt i den digre leiligheten å drakk grusom rødvin og det ble hyl og grin. Til slutt var vi to M-er og en GissGiss igjen. Det var vel egentlig da grinet startet. Herr. Olsen visste om oss og han trodde han visse masse annet. Sånn sett er jeg overlykkelig over å være singel. Jeg slipper disse sjalusi-sakene. Det hele endte med at jeg fulgte en heller søvnig Sjarm hjem, løy for Dragen om at vi tilfeldigvis hadde møttes i gågata for fem minutter siden og fikk han inn porten. Falsk? Har vi aldri sett!

Fyllesyk satt jeg neste dag sammens med kvinnen jeg er støttekontakt for. Jeg drakk mengder med vann og tittet konstant på klokka. Jeg var invitert på middag hos M før jeg og Tittin hadde planer om å se film. Det endte med film med både M og Tittin, før jeg dro videre. Det var på tide å ta utelivsbilder. På veien stakk jeg innom Oktoberfesten på torget. Jeg nevner bare et par stikkord om den happeningen: Tyrollerhatter, allsang, ØL, ØL og mere ØL!!!!!, gjennomsnitsalderen var 45+, dansing på krakker og Alpedrakter, ompa-ompamusikk fra liveband, ølbriller. Endte tilbake på puben der den beste bartenderen var på jobb.

- Du er så overlegen!, sa du og tittet på meg.
- Overlegen?, svarte jeg sjokkert og tittet opp fra avisa og rett inn i to mørke øyne.
- Ja, du er skikkelig overlegen!
- Jeg sitter her, i ro og fred, nyter en øl og småprater med min venn, leser avisa og er overlegen? Du har jo sittet i masse samtaler i hele kveld... Det er du som er overlegen, om det er noen her som er det. Det var ikke jeg som ikke hilste.
- Pff, jeg er ikke overlegen, svarte du. Kanskje var du bare overraska over at jeg ikke ga deg all oppmerksomheten lenger?

Plutselig falt pubens eldste alkoholiker om. Blodet spruta og jeg trodde Grolle hadde drukket sin siste pils for godt. Men man kan sammenligne han med et slikt lite skadedyr, til tross for at han ikke lager noe bråk av seg. Ambulansen kom relativt treigt til stedet og Grolle ville ikke være med.

Min gode nabo og jeg (jeg vil fortsette å kalle han naboen, til tross for at han flytta for flere måneder siden). Og nå ble jammen i meg denne ekstra-setningen så lang at jeg tar det fra starten. Når klokken viste stengetid gikk vi ut av puben med en flaske rødvin gjemt under jakka. Ikke fordi vi hadde sneket oss bak baren å rappa den, men fordi vi hadde kjøpt den av min venn Bartenderen. Som to fnisende sekstenåringer tuslet vi oppover gågata. Jeg gløttet opp på leiligheten din, som jeg alltid gjør, når jeg går forbi. Nå som Dragen var borte danset sjarmen på bordet. Du holdt sannsyneligvis sengeplassen hennes varm ved hjelp av en annen kvinnes kropp. Oppe ved parken lusket vi oss inn blant trærne. Ingen ville kune se oss med mindre de gikk rett igjennom parken, mot oss. Vi åpnet vinen med en nøkkel og følte oss som fjortiser på grøftefylla. Vi flirte av oss selv igjen, mens vi hørte fulle mennesker rave hjemover etter kveldens utskeielser og diskuterte livet og kjærligheten. Og det var stjerneklart. Det hele var en gedigen klisjé i grunn, men også utroig koselig.

Søndag. Jeg er på vei innom for å lese dagens aviser, mens jeg nipper til en kopp te. Tåka prøver å spandere øl, men det dryppende øye hans blir for ekkelt og takket være Naboen, som tilfeldigvis kom inn døren, slapp jeg unna. Etter diskusjoner om musikk, Erlend Loe og annet smått og stort merker jeg at jeg blir våt på ryggen og jeg snur meg for å se hva det er. Det er da mannen som eide innholdet som nå hadde truffet ryggen min, faller over ende, treffer bordkanten, for så å treffe gulvet med et brak. Blodet flyter, pisset renner. Vi prøver å stoppe blodet ute særlig hell. Halvfull ringer en til ambulansen og den kommer, kjører forbi, skjønner at den har kjrt feil og kjører dermed tilbake igjen. Mannen har begynt å komme til bevisthet, vi klarte å stoppe blodet. Iallefall til en vss grad. Jeg og Stefan må slutte å møtes over en blodpøl.

Jeg lar blogginnlegget bli avsluttet med Steinars kommentar etter at ambulansepersonellet var ute av døren:
"Hver så god, neste!"

Noen ganger er jeg kanskje over gjennomsnittet åpen på bloggen min, men på en måte føles det godt å ikke å drive å skjule så mye, så får heller folk ta meg for den jeg er. Eller blir du skremt?

Dagens spørsmål: Hva er din favorittkjeks?

To timer seinere. Filmen er ferdig og jeg lo mer enn på lenge. Denne filmen burde min venn se. Han ville likt den. Siste skvett av teen står kald i koppen, pleddet som har varmet meg er sparket bort i et hjørne av sofaen. Jeg stumper røyken. Tiden er inne for å sove nå. Iallefall snart. Jeg er midt i slutten av Sofies Verden.

Takk til "mamma" som gjorde kvelden i går bra, takk til koselige samtale med Lars og Steinar etter at vi fikk sitte til regnet ga seg. Takk for at det går bedre med deg og takk til meg selv for at jeg aldri sendte den meldinga. Jeg må la deg gå. Takk til verdens lugneste sjef og takk til Martine som er så uskyldig og så full av faen samtidig ;) Takk for at du er borte og takk til alle Kim-vitsene jeg og Maria ler av. Takk for den gale fantasien min som kommer med så mye bra og takk for at jeg fant ut navnet på han kjekke jeg leverer pizza til innimellom. Takk for at du ringte meg når du gjorde og at du holder deg borte. Takk for at det går bedre med deg og takk for at du ikke fikk meldiga før det var for seint. Takk for at du ikke holdt den avtalen og takk for at du aldri holdt det du lovet. Takk for at ingen legger merke til det og takk for at ingen iallefall sier noe. Takk for at jeg fant den bloggen nå nettopp og takk for at jeg tror at jeg vet hvem det er. For ingen kan ha et sååå likt liv som en annen. Har du en blogg på VG? Takk for at du er teit og takk for en morsom samtale!

Men jeg vil ikke takke for at det regner ute. Ikke faen! Jeg liker regn, når jeg slipper å bevege meg utendørs. Grrr... Jeg kommer til å være klissbløt når jeg kommer på jobb.

Dagens spørsmål: Hva vil du takke for?

1. Jeg kan få folk til å smile når de har en dårlig dag, ved å gjøre rare ting.
2. Jeg kan være en god venn, om du lar meg være det (rappa denne fra Kristin, men vi er det jo begge to).
3. Jeg kan skrive og til tross for at alt i denne bloggen ikke er like bra, så har du ikke lest alt.
4. Så lenge jeg har penger til det, liker jeg å spandere på vennene mine.
5. Jeg har hørt fra mange voksne mennesker at jeg er veldig høflig.
6. Jeg lar ofte folk få låne senga mi om de ikke kommer seg hjem.
7. Jeg tar vare på mennesker som er så fulle at de ikke aner hvor de er.
8. Jeg er en god lytter, og har en tendens til å få folk til å åpne seg veldig for meg. (har jeg fått høre)
9. Hotell Cæsar er jeg i ferd med å si opp jobben hos. Ingen lønn, ingen jobb! :P

Dagen i dag har blitt brukt til å le så man grina med ei venninne og to pils på Dickens. Utrolig koselig og må absolutt gjøres igjen. Dessuten er det digg å endelig ha noen å diskutere Erlend Loe med. Derretter bar det på kino for å se Mamma Mia med en annen venn. Aldri vært en veldig stor fan av musikaler, men denne likte jeg. Og å se en aldrende Pierces Brosnan synge ABBA-sanger. Dessuten ante jeg ikke at Meryl Streep var så flink til å synge. Synes hun passet utrolig godt i rollen som mor til bruden. Etter filmen dro jeg på O'Brian å tok en kopp te, leste dagens aviser og lo godt av Steinar, før jeg tok en siste tur til en kamerat. Ble sittende å snakke om helgas eskapader før vi så slutten på Thelma & Louise. Og Brad Pitt var heit og til tross for at mannen nå er over førti år, så er han fortsatt heit. Det kan du virkelig ikke nekte for?!

Dagens spørsmål: I en såpeserie, hvem rolle ville du hatt? (den rike, den sleipe, idioten, tullingen, hora osv)

Jobben som pizzabud passer meg utmerket. Utkjøringene begynner ikke før halv fire på ettermiddagen, noe som betyr at jeg slipper å stå opp tidlig og kan nyte dagen akkurat som jeg vil. Dessuten var en av sjefene, han som lærte meg opp, veldig fornøyd med meg og sa at jeg gjorde en topp jobb til å være første dagen. Selv om jeg surra litt med noen stedsnavn og ikke fikk til å brekke osten sånn som han gjorde. Det er ganke vanskelig å brekke en halvmeter ost i to.

Etter jeg var ferdig på Pizza Xpressen, dro jeg innom Robert, slang fra meg bagen, drakk et stort glass med vann, slappa av litt og dro avgårde for å ta utelivsbilder for avisa. Møtte mange kjente og hadde egentlig bare lyst til å kaste meg selv uti havnebassenget. Tilbake på O'Brian møtte jeg på Steinar som alltid har noen morsomme kommentarer og begge fikk trukket på smilebåndet opptil flere ganger. Akkurat da trengte jeg det.

Alle har problemer for tiden, noen forteller, andre skjuler det bak maska si. Og alt i alt går dette altfor mye inn på meg. Dramaet er over, men psyken til folk er på vei til å gå til helvete. For tiden er hobbypsykolog GissGiss opptatt. Det er fellesferie nå og hun har ferie frem til iallefall den 1. august. Ikke ring for å bestill time, for du får faen ikke en! Kun nødanrop!

Apropo; RIP Harald Heide Sten!

I kveld blir det litt drikking med Maria, Stavanger-menneskene Christina og Espen. Er jo ikke mat & trebåtfestivalen for ingenting! Satser bare på bedre vær utover kvelden

Og nå sitter jeg å hører på The Ramones sitt greatest hits album, som jeg kjøpte i går, til den nette sum av 50 kroner. Jeg har egentlig ikke hørt så mye på de før, men siden det var "ta to cder for 100 kr" på senteret i går (og jeg endelig har en viss sum på kortet) så kjøpte jeg med den cden og Dire Straits med Communiqué. Også har jeg kjøpt meg knall røde bukser og en hvit, luftig sommerbluse og en svart kjole. Og noen rutete svart/hvite sko, med hel hæl. Kanskje jeg skal begynne å moteblogge jeg også? :P

Men nå, over til dere, kjære lesere. Er det noe dere lurer på? Er det noe dere kunne tenke dere å lese om eller se i bloggen min? Burde jeg ha mer bilder for eksempel? Kom med forslag!

Dessuten så har jeg så fantastiske venner. Venner som hører på alt sprøytet jeg kommer med til tider. Folk som ler med meg, støtter meg opp og venner som ber meg kjøre på ;) Venner som sier at andre er idioter fordi de er teite mot deg og selv om jeg ikke alltid hører på dem, så sier de ikke: "Hva var det jeg sa?" Jeg elsker disse vennene som får meg til å føle meg så fantastisk bra!

Jeg tror ting kan bli så og si normalt igjen, og det er jeg glad for. For ting har ikke vært bra. Og jeg er ikke redd for å innrømme det. Nå handler det bare om å ta seg selv i nakken. Og jeg er sånn nesten på utsiden av drama! Fantastisk! Så kan hund være hund og folk være teite så mye de vil. Bæ på deg!

Dagens spørsmål: Om du skulle blitt et dyr i ditt neste liv, hva ville du vært? (Og hvorfor?)

Også har jeg nesten fått fiksa den teite boksen til tv. Nå får jeg iallefall inn NRK. Eller faktisk ikke bare NRK, men NRK Østafjells, NRK 2, vanlig NRK og NRK Super. Men idag, plutselig mens jeg og Joakim satt i fred og ro å spiste litt sjokolade begynte Ole Brumm på NRK Super. Animert! Og istedenfor Christopher Robin var det ei jente. Jeg fikk aldri tak på navnet hennes, men hun hadde en liten hund. ÆSJ! jeg hater når de fikser på barnetv. Kan ikke ting være som de alltid har vært. Og mens vi er inne på barne-tv. Noen som husker en barne-tv, der det var ei dame (menneske) som snakket også fikk hun besøk av to små figurer (som egentlig var to menneskehender)? Disse små figurene var levende og den ene hadde gult hår og den andre rødt. Jeg husker virkelig ikke hva det het. Men det ble sendt på NRK Super i går. (På grunn av den teite boksen har jeg ikke fått inn alle de andre spennende kanalene, så da går det fort i barnekanalen til NRK)

Dagens spørsmål: Hva var din favoritt på barne-tv?

Personlig var nok min Alfa på Sesam Stasjon og tøydukke Anna. Eller hva med Ole, Dole og Doffen på eventyr? Og Redningspatruljen med Snipp, Snapp og vennene deres? Jeg husker til og med litt av teksten til introen! Redd for å ha glemt noen? Ta en liten vandring i barndommens minnebok.

Så ble det bestemt at jeg skulle passe Vecter et par dager. Lille, søte dachsen Vecter. Nå ligger han sammenkrøpet ved beina mine i sofaen og sover. Vi gikk lang tur nå i kveld, før jeg bar han opp trappa. Han ville nemlig ikke gå. Ikke at det er så lett for en liten hund å gå den bratte trappa heller.

I morra blir det parken igjen, is med Kristin og muligens litt fotografering, før jeg leverer Vecter hos mamma, mens jeg jobber. Så det blir bra! Onsdag blir det mest sannsyneligvis en kopp med Thomas, om han gidder å dra et annet sted enn å sitte å råtne i leiligheten min, noe jeg jammen ikke er sikker på om han gidder.  Kan bli spennende... Torsdag blir det Danmark med Linn, Kristin og Cathrine! Det gleder jeg meg veldig til! :D Skikkelig jentetur, som du definitivt vil få et referat av. Gavekort er fine saker ;) Så vi har lugar begge veier og saker.

Men nuh er det nattan! Skal bare pusse tenna og ta av linsene først.

Dagens spørsmål: Hva ville du valgt om du måtte ha en av disse tingene? Peniser som hår eller vagina-ører? :P (Sorry, fant ikke på noe bra :P Dette spørsmålet er tatt rett fra dillemma-leken til Eli på AFR)