Når jeg sier at jeg ikke hater menn, så betyr det ikke at jeg elsker dem. For det gjør jeg virkelig ikke. Jeg elsker ikke menn. Det har riktignok hendt at jeg har elsket noen utvalgte eksemplarer av arten, men ville det ikke blitt veldig slitsom om jeg skulle elske dem alle sammen? Hvor troverdig ville jeg fremstått da? Ikke veldig. På den annen side, jeg er langt ifra likegyldig til menn. Det kunne for eksempel ikke falt meg inn at jeg skulle gå på do i munnen til en mann. Selv om den munnen var kunstig laget.

Misogyni kan man finne på de rareste steder, og i de merkeligste former. For eksempel i Wien. Der syntes de lokale politikerne at det var helt greit å installere urinaler laget av kunstneren Rudolf Scheffel, visstnok med en kjærlig hånd (sic). Disse toalettene ble brukt uten protester i tre hele år, inntil en gruppe feminister ble oppmerksomme på dem, og fikk dem fjernet. I tre fulle år syntes en lang rekke menn det var helt greit å urinere i munnen på kvinner:

Sokolovas siste håp om å slippe utvisning er å vinne frem i en rettssak, den rettssaken koster penger, og nå kan du hjelpe! Mange små beløp blir fort til ett stort et, så gi det du har å avse av slanter, det MÅ ikke være mye.

Bjarne Håkon Hansen har sadlet paragrafene og er ute på en ridetur, Sokolova skal ut av landet koste hva det koste vil, for det er så fryktelig viktig å statuere et eksempel på hvordan et paragrafrytteri både kan og skal gjennomføres. Jeg mener, er det noe vi kan være stolte av her i landet, så er det at byråkratiet vårt har sine helt egne fornuftslover. Man vet hva man får. Og siden proformaekteskap er sånt et gedigent samfunnsproblem her i landet, så ofrer vi gjerne uskyldige på "sakas" alter.

En utfyllende artikkel om saken finner du her og her.

De som vil hjelpe Nadejda kan donere et beløp til klientkontoen under:

Kontonummer: 4336 11 12785

Merk: “Nadejda Sokolova”

OBS: Husk å merke innbetalingen med “Nadejda Sokolova”

Hva gjør man med slikt da?

Noen har foreslått at man ikke gjør noe som helst. Sitt stille. Lat som om du ikke ser det, og vær for all del ikke kritisk. Kritikk er nedlatenhet. Nedlatenhet må man drive med andre steder, i andre blogger, men ikke i HvaHunSa-bloggen. Ikke der nei. Skrev jeg nedlatenhet? Jeg trodde jeg skrev kritikk. Kritikk, nedlatenhet, same same.

Nei, denne kritikken har ingen godt av, det er helt sikkert. Kritikk betyr jo at man ansvarliggjør, og det er dumt. Når man behandler folk som voksne mennesker med ansvar for egne valg, så kan de komme til å tro at jeg ikke vil vise dem min nedlatenhet ved å ta ifra dem ansvaret for egne liv. Jeg kunne komme til å nekte å beskytte dem mot seg selv, so to speak. Jeg skjønner jo at det er sårende å bli behandlet som en likeverdig, så det skal jeg prøve å slutte med.

Nei, et sånt personkritisk samfunn vil vi rett og slett ikke ha. Det skulle bare tatt seg ut, om enkeltindivider ble holdt ansvarlig for det de gjør! Hoho!, jeg må le bare jeg tenker på det.

Nei, det vi skal ha, er generell samfunnskritikk. Litt sånn distansert kulturell trendanalyse. For da unngår vi at noen føler seg truffet. Den stadig mer utbredte pornoestetikken er jo en trend, ikke et menneske. Det er ikke menneskene som representerer og utvikler den, det er den som utvikler seg selv og menneskene. Gjør oss til offer. Så da er det selvsagt trenden vi skal gi reisepass. Så vidt jeg har forstått gjøres dette i en 250 siders sosiologisk analyse der trenden skal bekjempes på tåkepratsk. Denne analysen har ligget klar for overlevering veldig lenge nå, det skal ikke stå på det, men hvor fanken bor pornoestetikken? Hallo!?! Skal vi få overlevert dette reisepasset av en analyse snart eller?

Jeg trodde kanskje Drusilla hadde funnet svaret her, men nei.
Eller Fjordfitte her, men nei.

Jeg kom plutselig til å tenke på hva som hadde skjedd hvis en forfatter med silikonpupper og dårlige kritikker hadde vært Frp’er attpåtil. Jøje, for en tanke.

Nei, jeg tror nesten jeg må avrunde her, jeg fant nettopp en spiker under bordet. Nå skal jeg koke suppe.
 

Russiske Nadejda Sokolova, blir om norske myndigheter får det som de vil, kastet ut av landet fordi hun i en periode mens hun var gift ukependlet mellom hennes og mannens bosted og studie og jobbsted, og fordi staten mener at hun i forbindelse med dette ikke oppga informasjon om at hun var ukependler.

Nadejda hevder på sin side at hun oppga at hun var ukependler både til en saksbehandler i UDI og til en politibetjent i Kristiansand, men at hun fikk beskjed om at dette var irrelevante opplysninger. Hun hadde for øvrig studert og bodd i Norge i flere år før hun giftet seg.

Nadejda er i dag sivilingeniør med mastergrad i romfartsteknologi (kilde: Nettavisen.no). Hun kom til Norge som utvekslingsstudent i 1997 og i 2005 fikk hun et doktorgradstipendiat ved NTNU i Trondheim, hvor hun i dag er en viktig del av et forskningsprosjekt på innendørs satellittnavigering. Ikke bare er denne saken av prinsipiell art overfor paragrafrytteri, men den handler også om hvorvidt Norge egentlig vil være, eller greier å være, et land som tiltrekker seg utlendinger med utdanning og kompetanse. Nadejda blir beskrevet som en nøkkelperson i prosjektet hun jobber med og om hun må forlate prosjektet vil ikke prosjektet kunne fortsette fordi det er vanskelig å erstatte hennes kompetanse og fordi det vil bli vanskelig å få ny økonomisk støtte til prosjektet.

Ragnar Hergum og Börje Forssell ved NTNU har satt igang kronerulling for å hjelpe Nadejda føre saken for en domstol. Nadejda har nemlig som følge av tilbaketrekkingen av arbeidstillatelsen ikke kunnet motta lønn siden oktober 2006, og hun har derfor ikke selv mulighet til å ta den kostnaden det er å få tatt saken opp i en domstol. Det er derfor nå opprettet en klientkonto hos advokat Leif Strøm og pengene som blir samlet inn skal bidra til at Nadejda får prøvd saken sin for domstolen.

I følge e-post-aksjonen Ragnar Hergum og Börje Forssel har satt i gang i forbindelse med kronerullinga er saksomkostningene anslått til å bli mellom 50 000 og 100 000 kroner, og “de innsamlede midler skal benyttes til å dekke omkostninger og utgifter i forbindelse med en rettslig prøving av vedtaket om å utvise Nadejda Sokolova fra Norge og Schengen-området”. Og “Dersom det er midler til overs etter at Nadejda-saken er avsluttet vil det resterende beløp settes av til støtte for personer som kommer opp i liknende situasjoner i Norge”.

De som vil hjelpe Nadejda kan donere et beløp til klientkontoen under:

Kontonummer: 4336 11 12785

Merk: “Nadejda Sokolova”

OBS: Husk å merke innbetalingen med “Nadejda Sokolova”

Ps. Denne posten er ren klipp og lim fra Undreverset, og mer om saken finner du der.

(Link til video ligger nederst i teksten)

Dere vet at Tom Cruise er en Thetan, ikke sant? Et udødelig, åndelig vesen? Altså en Scientolog?

Vel, Cruisegutten har nå latt seg filme mens han misjonerer for kirken sin. Merkelig nok har scientologikirken gjort alle mulige krumpspring for å hindre publisering av videoen, blant annet truer de med søksmål i tillegg til at de er kjent for å trakassere sine kritikere.

Hvis dette intervjuet er autentisk, så er jeg tilbøyelig til å påstå at han er hjernevasket. Hvis dette er et bestillingsverk fra Scientologikirken, så må noe ha gått riktig galt, for Cruiser’n fremstår som temmelig forskrudd.

Blant annet sier han at en scientolog som kjører forbi en bilulykke, umiddelbart vet at han må stoppe og hjelpe. Fordi scientologer er de eneste som faktisk kan hjelpe.

Og så babler han i vei om at han vil hjelpe, og at folk der ute trenger hjelp, og at scientologer er de som kan hjelpe, og at de er autoriteter på å hjelpe de kriminelle, at folk vil ha hjelp, og enten så er man med, eller så er man ikke, og scientologer er her for å hjelpe, og det er de som vet hvordan ting skal gjøres, og scientologer ser ting for det de er, og scientologi er veien til lykke, og og. I det hele tatt gir denne bablingen lite mening.

Du må nesten se denne videoen selv. Jeg fikk ikke lagt den inn her dessverre, men klikk på linken, og den dukker raskt opp på skjermen din.

Enjoy.

Det er ikke godt å vite hvor Staff henter sin kunnskap om følgene av seksuelle overgrep, men at det ikke er fra fagpersoner eller faglitteratur er sikkert. Da er det mer sannsynlig at han gjør sine vurderinger ut ifra personlige opplevelser. Staff hadde sex med en voksen mann allerede som tolvåring, og insisterer på at han ikke har tatt skade av det. Så får vi bare tro ham på det. Men at det ikke er nok til å generalisere på vegne av alle andre ofre, det tror jeg alle forstår. Alle, unntatt Staff.

I Dagbladet får staff følgende spørsmål:

- Mener du at oralsex mellom mindreårige gutter og eldre ukjente menn generelt ikke kan medføre traumer eller skader?

Han svarer slik:

- Det er ikke slikt gutter reagerer på, men det blir det når politiet gjør det til verdens verste forbrytelser.

Staff benekter ikke at handlingene har funnet sted, det han benekter er at barna har tatt skade av dem. Da lurer jeg på hva Staff tenker om det at seksuelle overgrep rammes av straffelovgivningen? Er det bare noe noen har funnet på en gang i tiden, at seksuelle overgrep skader offeret? Det er egentlig en tullelov som burde vært fjernet?

Videre beskriver Staff politiets metoder i bevisinnhentingen som ” et horribelt moralsk overfall mot et menneske”, det er altså veldig synd på Lommemannen. Etterforskerne har benyttet seg av helt regulære og lovlige metoder, men dette er altså i Staffs øyne et overgrep. Snakk om å snu saken fullstendig på hodet.

Er dette god advokatskikk? Kan en advokat med god tro tråkke på overgrepsutsatte barn på denne måten?