Han pratet om USAs imperie og spådde dets nedfall, samt Norges rolle i verden, og generelt om fredsmegling og mulighetene for konfliktløsing i verden.

Han spår det amerikanske imperiets nedfall innen 15-20 år. Dette blir delvis begrunnet i dets mangel på demokrati (stor spredning mellom politikk og folkets mening), den økonomiske veksten til asiatiske land, spesielt Kina, og en svekket dollar i forhold til euro. Han spår så at verden blir delt opp i forskjellige regioner, der land går sammen og danner overnasjonale organisasjoner for tettere samarbeid. De er mye likt det europeiske EU, og vi finner dem overalt i verden. Fra Latin-Amerika til Asia til Afrika, gjennom MercoSur/ALBA, den Afrikanske Union, ASEAN og SCO. Felles for dem alle er at de er mer demokratiske enn FN, ved at de ikke har vetorett.

Videre pratet han om Norges tette bånd til USA, og vår manglende utenrikspolitikk, samt feilaktige meglerroller i både Midtøsten og Sri Lanka. Han sveipet også innom medias manglende dekning av viktige begivenheter i verden, som f.eks. at Hamas ville anerkjenne Israel for flere år siden, og at Iran lenge har villet forhandle med USA om dets utvikling av atomteknologi, men USA har nektet.

Jeg er enig i mye av kritikken hans, men når det kommer til analysen av hvorfor maktsentre gjør som de gjør, syns jeg han legger for mye vekt på religion. Det er helt sikkert en viktig faktor i mange land, men i denne avdelingen tror jeg Chomsky har mer å komme med. Man kan ikke se på USAs politikk i Midtøsten bare utifra en religiøs vinkling. Religion er utvilsomt viktig, men det er andre faktorer som spiller en større rolle, tror jeg. Det mest åpenbare er de gigantiske forekomstene av naturressurser i form av olje og gass. Hadde ikke Midtøsten hatt dette, hadde heller ikke USA vært så interessert i regionen. Dette ble dessverre ikke problematisert verken av Galtung selv eller av spørsmålsstillere.

Til tross for at jeg ikke er enig i alt han sier, har han mange gode poenger og problemstillinger å komme med, og ikke minst mange veldig gode forslag til løsninger på til dels svært følelsesladde og vanskelige konflikter og konfliktområder. Dette innebærer for eksempel en radikal fredsløsning på Palestina/Israel-konflikten, der Israel gir to kantoner til Palestina, og Palestina to kantoner til Israel. Dette for at begge folkegrupper har sterk tilknytning til de respektive områdene. Skal det bli varig fred, kan dette dermed være en god løsning.

Et veldig godt, givende, positivt og interessant foredrag av Galtung, foran en stappfull Storsal på Chateu Neuf. Må innrømme mannen ser svært så ungdommelig ut til å være godt over 70 år. Foredraget ble avbrutt av applaus med jevne mellomrom, og avsluttet med stående applaus. Kort og godt to vel anvendte timer.

Grameen Bank driver med såkalt mikrofinans gjennom mikrokreditt. De låner ut små beløp til fattige, ofte kvinner, slik at de kan kjøpe en liten jordflekk, noen geiter eller kyr. Dette blir gjerne gjort slik at hele landsbyen jobber sammen for å betale tilbake lånet. Klarer de det får flere i landsbyen lignende lån, og man repeterer prosessen. Dette samarbeidet gjør at tilbakebetalingen til banken er nesten 100%. Her har Verdensbanken og IMF svært mye å lære.

Slike mikrokredittlån gjør at fattige mennesker får en mulighet til å komme seg ut av fattigdom. Det har vært en utrolig viktig strategi i Bangladesh, og bankens virksomhet og idé har spredd seg over hele verden. Nå finner vi lignende banker i Latin-Amerika, Afrika, Europa og Asia.

Dette er en Fredspris, men også til de grader en Utviklingspris. Veldig spennende i sammenheng med Norges unilaterale sletting av u-landsgjeld 2. oktober i år. Dette ble også nevnt på pressekonferansen.

Må si jeg ikke har vært kjempeimponert over Fredsprisen de siste par årene, selv om den selvsagt har gått til viktige spørsmål som også handler om fredsarbeid. Dette året gikk prisen til en glimrende person, idé og organisasjonsnettverk. Med denne prisen får det viktige arbeidet til Grameen Bank mer fokus i pressen, og det bør bli lettere å spre ideen videre til enda flere land, og intensivere arbeidet der det allerede er aktivt.

Så kan man alltids håpe Verdensbanken og IMF tar dette innover seg, og utarbeider retningslinjer for en mer fornuftig utlånsstrategi med mye mindre fokus på kondisjonaliteter som fokuserer på hva Vesten vil ha, og heller fokuserer på hva fattige land og mennesker trenger. Begge institusjonene har potensiale til å spille svært viktige roller i kampen mot fattigdom. Denne pristildelingen kan kanskje være med på å forandre prioriteringene internt i institusjonene, eller i det minste øke presset på dem for å tilpasse seg de fattiges behov fremfor de rikes.

En kjempebra pristildeling. Gratulerer Muhammad Yunus og Grameen Bank!