Stap 1: Click asseblief hier. Dis 'n direkte skakel na my webspasie met ingebedde Javascript van Sitemeter. Die kode tel onder andere op wat jou skermresolusie is en stel 'n netjiese grafiek met die ingesamelde data op.

Stap 2: Verlustig jouself in die resultate, beskikbaar by: http://sitemeter.com/?a=s&s=s47gormendizer&r=73.

Watter resolusies gebruik julle? Ek eet my hoed op as 640x480 kop uitsteek.

Egentlig har jeg en mistanke om at det ikke er selve ølet som gjør at man må ofte på do, men de sosiale faktorene ved øldrikking. For øl drikkes på fest, på fest er det bråk, bråk gjør at man ikke hører hva folk sier, så for å holde en ordentlig samtale stikker man på do. Altså er det egentlig ikke ølet sin skyld!

Ingenting er ølets skyld, så drikk og vær glad, og gå på do så ofte du må :D

Skål'a folket! :)

OPPDATERING: Etter at forsøkskanin B fant følgende tekst, bestemte vi oss for å avslutte eksperimentet:

"Alkohol kan også virke vanndrivende slik at man i tillegg til å ha drukket større mengde væske enn normalt også mister ekstra væske pga den vanndrivende effekten."

Burimi: Laboratori del Gran Sasso/news

Teine leid on spritzer, põhimõtteliselt gaseeritud õunanektar. Mõte on hea, teostus kuidas kunagi, aga igatahes peaks tegemist olema tervislikuma asjaga kui limonaad. Kohalikus Comarketis oli valida kahe vahel: Aura oma ja Gerolsteineri oma. Väike võrdlus:

AURA

Mahlasisaldus: vähemalt 30%

Lisaained: õuna lõhna- ja maitseaine, kaaliumsorbaat, naatriumbensoaat.

Energia (100ml): 27 kcal

Toodetud: Eestis

GEROLSTEINER

Mahlasisaldus: 60%, suhkrut pole lisatud

Lisaained: pole kirjas, võib-olla polegi

Energia: 29kcal

Toodetud: Saksamaal

Freeze - et eksperiment som tilsyneladende bredere sig. Nu er det også afprøvet i Danmark på Århus banegården. Eksperimentet er her filmet på Grand Central i New York. 

Dette vil blive en del af mig

Jeg må desværre meddele, at jeg i dag sender bloggen på pension pga. uforudsete omstændigheder...

Jeg blev i dag ringet op af professor Trent Lukaszowski fra "The Royal Lesotho Institute" (TRLPI), som havde udvalgt mig til et helt nye banebrydende eksperiment.

For et par måneder siden meldte jeg mig som frivillig forsøgsperson til højteknologiske eksperimenter på TRLPI, da jeg mente firmaet var i stand til at forandre verden til det bedre.

Forsøget skulle helst ende med, at jeg som den første mand i menneskeheden skulle kunne være i stand til at udvikle gæller.

Dette skulle ske ved at udskifte mine lunger med tynde plader af væv fra en laks med den avancerede "C234 Tissue" maskine.

Gællerne, som består af tynde plader væv, kan på den måde udlede blod og coelomiske væsker, hvorfra små rocazon gas udslip vil bevæge sig rundt i min krop. Derefter skulle carbondioxid strømme gennem blodet og op i det Røde Hav, hvori jeg vil bo de næste 13 år, og så skulle jeg være i stand til at trække vejret under vand.

Dette er det videnskabelige gennembrud som gælleforskere overalt på kloden har ledt efter i flere årtier, og jeg er beæret over, at de har valgt netop mig.

Jeg byder farvel og ser frem til en lys fremtid i det Røde Hav.

Das Zimmer direkte fra vandet blandt sugemaller og sild. 

Les mer om eksperimentet og finn tidligere episoder her: Klass 9A.

Klasse 9A ved Johannesskolan fikk nye lærere i alle fag. Rektorer fra hele landet ble oppfordret til å anbefale lærere, som siden ble nøye vurdert av en autoritet innen den svenske skolen.

Du kan følge med på serien på svenske Kanal 1 på tirsdagskvelder, eventuelt på nett-TV rett etter at programmet er ferdig. Les mer om serien Klass 9A.

Hentet fra TruthMove.org

I flere århundrer kjempet noen av Kristendommens talsmenn og vitenskapens talsmenn om en riktig måte å se verden på, helt til tro og vitenskap endelig ble to helt atskilte begreper (dette bildet har riktignok blitt skildret svært mer svart-hvitt av flere enn det egentlig var). Nå prøver sterke religiøse krefter i USA å nok en gang å blande begrepene, ved å angripe utviklingslæren som de hevder er ubibelsk. Også her i Norge er det noen kristne som mener at Intelligent Design (ID), er den sanne vitenskap.

Men hva er det egentlig som gjør at så godt som alle fysikere,matematikere, kjemikere, biologer, geologer, medisinere og astronomer avviser ID? Er det nødvendigvis fordi de benekter at det finnes en Gud? Eller er det ikke så enkelt?

Spør du en forsker hvilke tre grunnprinsipper vitenskapen er bygd på, vil han svare følgende:

- Observasjon: Grekerne innførte observasjonen, naturvitenskapens mest grunnleggende prinsipp. Store tenkere som Arkimedes og Ptolemaios prøvde å forklare hva som lå bak fenomenene de kunne iaktta med sansene. Kirkens ledere med sin "dogmatiske viten", var sterkt imot dette prinsippet, noe som skulle føre til dype konflikter.

- Eksperiment: Galilei var en av de første vitenskapsmennene på 1600-tallet som gjorde eksperimenter for å studere naturen. Ved å kaste små og store kuler ut fra det skjeve tårnet i Pisa beviste han at legemer faller like raskt uavhengig av vekt og tok ved det livet av Aristoteles gamle teori.

- Offentlighet: På Galileis tid skrev vitenskapsmennene på latin, men Galilei begynte å skrive på italiensk og innførte dermed prinsippet om offentlighet i vitenskapen. I dag blir forskningsresultater offentligjort i tidsskrifter.

Historie

Om vi ser tilbake på historien, har alle disse aspektene dessverre blitt kritisert grundig av kirkens ledere, fordi vitenskapens verdensbilde ikke har samsvart med den daværende kirkens tolkning av Bibelen.

På 1600-tallet benektet kirken i Europa tanken om et uoppdaget kontinent. Med henvisning til de hellige skrifter avviste kirkefaderen Augustin rundt år 400 enhver mulighet for det. Det vage argumentet fra Augustins side skulle være at Noas sønner hadde bosatt seg på hvert sitt kontinent, Europa, Afrika og Asia, følgelig kunne det ikke være flere verdensdeler.

En av de mest velkjente ofrene for kirkens vitenskapsmotstand var Galileo Galilei, som ble tvunget til å benekte sin tro om at solen var i sentrum, og ikke jorden, slik kirken hadde trodd at den var. Galilei hadde også vært så frekk å beskrevet objekter i et teleskop, som Bibelen ikke nevner.

Det kan høres absurd ut for oss idag, men grunnen til at noen av kirkens talsmenn motarbeidet vitenskapen, var ikke nødvendigvis at vitenskapen tilsynelatende motsa det som stod i skriften, men at det man observerte ikke ble nevnt der.

Med opplysningstiden på 1700-tallet ble det et endelig skille mellom religion og vitenskap. Mange anerkjente to ulike aspekter å se verden på, - en åndelig og en observerbar. En som gikk på tro, og en som gikk viten, eller rettere sagt: søken etter viten.

Er anerkjent vitenskap bare tro?

Det er nettopp dette som har vært et argument ID-bevegelsen bruker mot den etablerte vitenskapen: "Den beviser ikke viten, men snarere tvert imot sin tro på det den kaller for viten".

- All moderne vitenskap er basert på å formulere hypoteser og teste dem ved forsøk, skriver Jørn Madsen i Illustrert Vitenskap. Selv har ID-bevegelsen lite å vise til på det feltet. Dermed går kritikken tilbake mot dens tilhengere. Argumentet "tro om viten", betyr i vitenskapelige øyne "hypoteser som blir testet ut, og derved godkjent eller forkastet".

Dette vil med andre ord si at vitenskapen kan ha sterk tro på en teori lenge, som senere kan vise seg å være feil. Men dette som tilsynelatende er vitenskapens svakhet, er snarere tvert imot dens styrke. En etterfølger ikke dogmer, men en virkelighetforståelse som hele tiden utgjøres av forsøk av hypoteser. I følge fysikeren Thomas Kuhn (1922-1996), jobber forskerne innenfor såkalte paradigmer, det vil si at de forstår verden og tilrettelegger sin forskning innenfor grensen for samtidens overordnede teorier. Med tiden vil det imidlertid samles opp så mange avvikende resultater, anomalier, at en ny teori vil vinne frem fordi den har størst forklaringstyngde. En ny teori har avløst en eldre, det blir et paradigmeskifte.

Et helt grunnleggende argument for ID-bevegelsens påstand om en designer bak universet, er følgende fra teologen og filosofen William Paley: På samme måte som en kan se på en klokkes hensiktmessige konstruksjon at den er lagd av en urmaker, på samme måte kan man se på naturens kloke oppbygning at det står en guddommelig designer bak. Undertegnede mener dette er et ikke-argument i vitenskapelig sammenheng, fordi det ikke er etterprøvbart. Hvordan kan man bevise Gud? Og er dette vitenskapens rolle?.. Paleys argument er, slik jeg ser det, et filosofisk argument. Og det er verdt å tenke over. Men i forhold til vitenskapens rolle blir det vagt.

Rettsoppgjør med ID-bevegelsen

I USA i en liten skole i byen Dover i delstaten Pennsylvania, ble det vedtatt at elevene skulle få lære om et alternativ til utviklingsteorien, nemlig ID. Dette fikk 11 par foreldre til å gå til søksmål mot skolen, fordi de mente det var et forsøk på å snike religion inn i undervisningen.

20.desember 2005 falt dommen, da dommer John Jones IIIs dom, understøttet av en 139 siders domsavsigelse, konkluderte med at Intelligent Design ikke er vitenskap. I sin kjennelse viste dommer Jones blant annet til National Academy of Science som begge partene i saken aksepterte som den mest anerkjente vitenskapelige organisasjonen i landet. I kjennelsesdokumentet, anførte dommer Jones tre hovedargumenter for å avvise ID som vitenskapelig teori.

- ID bryter med den flere århundrer gamle regelen innen naturvitenskapen om å ikke vise til overnaturlige årsakssammenhenger.

- Begrepet Irreduktibel kompleksitet er et grunnleggende begrep for ID-bevegelsen. Biokjemikeren Michael Behe bruker begrepet i sin kritikk mot evolusjonsteoriens hevden om at organismer utvikler seg gradvis. Behe mener at noen funksjoner hos dyr alltid må ha vært slik, fordi evolusjonære mellomformer ikke har noen funksjon. Problemet med Behes påstand er at han trekker inn et argument han ikke kan bevise, Gud (med andre ord en hypotese som ikke kan forskes på). Derfor slår dommer Jones fast at dette argumentet ikke er vitenskapelig, men religiøst.

- Sist men ikke minst peker Jones på at IDs angrep på evolusjonsteorien hittil har blitt forkastet av hele det internasjonale vitenskapelige miljøet.

Forskningens rolle

Et av grunnprinsippene vi har vært inne på, er offentlighet. Det er viktig i møte med IDs offensiv at en imøtegår dens påstander i offentlighet, slik at mennesker ikke får et feil inntrykk av hva vitenskap egentlig går ut på.

Det kan i denne sammenheng være greit å konkludere med en del områder vitenskapen ikke kan gi svar på:

- Om vi har en sjel: Dette er et av de få områdene der filosofien og vitenskapen arbeider sammen. Dette må riktignok sies å være en gråsone, fordi en del filosofer mener at selve emnet er slik at det ikke kan granskes vitenskapelig, rett og slett fordi bevisstheten ikke kan undersøke seg selv.

- Politikk: Vitenskapen kan ikke avgjøre hvilken ideologisk retning vi skal følge. Den kan feks ikke avgjøre om vi skal satse på kullfyrte kratverk eller atomkraft, men den kan gi os kunnskap om ressurser og risiko.

- Hva fantes før Big Bang: Ved å observere galaksenes bevegelser og måle bakgrunnstrålingen kan vitenskapen regne seg bakover til big bang. Selv om det er naturlig å spørre hva som fantes før det, gir det egentlig ingen mening. Vi kan ikke vie noe om det som ligger utenfor tid og rom, og kan derfor heller ikke studere det rasjonelt.

- Finnes det en gud: Mange mennesker søker en mening med å være til, og noen finner svaret i troen på en skapt verden. Men gudsbeviser hører ikke hjemme i vitenskapen. Hvis man prøvde å utføre et forsøk, ville man alltid kunne tilbakevise et negativt resultat med å si at den allmektige gudommen ikke kan avsløres eller vil avsløres (eller en kombinasjon for den saks skyld).

Viktig er det å trekke frem vitenskapens rolle, i og med at det er så dagsaktuelt, og kanskje også dèt emnet der misforståelser lettest oppstår. Det kan nemlig neppe sies å være et enkelt diskusjonsområde. Men akkurat det faktum gjør det kanskje nettopp så viktig å få diskutert.

Edit: Innlegget har blitt redigert til en mer nyansert utgave i ettertid, som noen av dere gjerne har lagt merke til.

Kilde: Illustrert Vitenskap nr 18/2007

For nokon veker sia fann eg ut at eg skulle gjere eit lite eksperiment. Eg skulle endre ein artikkel og sjå kor lang tid det gjekk før "feilen" vart oppdaga. Eg seier "feilen" fordi endringa eg gjorde ikkje var noko særleg. I artikkelen om songen Uptown Girl la eg til under seksjonen "Popular culture" denne linja:

The song was used in a music project at Kristelig Gymnasium and recorded as a video called Norwegian Uptown Girl

Ukorrekt informasjon? Nei, ikkje i det heile tatt. Spørsmålet er om det er relevant for Wikipediaartikkelen at det eksisterer ein video med Kristian og vener som dansar til Uptown Girl på YouTube. Eg la det til den 16. juli 2007 og so var det berre å vente på at nokon skulle finne "feilen".

Det gjekk åtte dagar før linja forsvann. "Really not notable" var forklaringa i loggen over endringar. Eg kan ikkje seie meg anna enn fornøgd med eksperimentet. Åtte dagar på å fjerne ein harmlaus, ufarleg linje i ein ikkje spesiell aktuell artikkel er ikkje ille, det er eigentleg utruleg bra.

No er Norwegian Uptown Girl attende i artikkelen. Denne gongen er det ikkje eit eksperiment, men berre for å ha det litt morosamt. Har du ikkje sett videoen enno, gjer det!