Jeg hadde planer om å skrive noe i dag, i paken, men så hadde jeg ikke penn... Og jeg burde sove, siden jeg skal på Kruseter med fine mennesker i morgen tidlig. Bade og spise frokost i sola. For vi satser jo på like fint vær i dag. Også skal jeg på Sverige i morgen å kjøpe røyk. For røyk må man ha.

Jeg skjønner meg ikke på deg. Verdens største slask, men fy så sjarmerende du kan være likevel. Ikke gi meg en klem og si hvor mye jeg betyr for deg når du sier du ikke husker en dritt dagen etterpå. Om det virkelig er slik da... Ikke gi meg en klem og ta på meg og kyss meg på halsen, når det er alt. Og jeg vil ha noen å kose på! Jeg er kosete for tiden. Skal vi kose? :D

Tilbake til bøkene... (og om det finnes en Gud der ute: La meg være så snill å komme opp i andre verdenskrig! Amen.)

Over og ut!

Det var først da det gikk opp for meg at jeg ikke hadde tenkt på deg et par dager at jeg begynte å tenke igjen. Det plager meg noe inn i helsike i grunn. Sånn for å være helt ærlig. Hadde jeg ikke kommet til å tenke på det, ville jeg kanskje latt være å tenke på deg. Egentlig vil jeg bare snakke om det. Snakke meg tom, sånn at jeg ikke har noe mer å si. For nå går jeg bare rundt å tenker og legger skylda på deg om at du dukka opp som intet. Jeg tenker at du må holde deg borte, slik at jeg ikke skal tenke på deg. Men du holder deg jo borte, så det er jo ikke det som er problemet heller. Problemet er bare at det er deg. At det er nettopp deg. Du er hele problemet. Eller problemet er vel heller som sagt at det er nettopp deg. Vi har vært igjennom så enormt mye og lite på en og samme tid.

Jeg har den følelsen av at du lever to liv. Et med meg og et uten meg. Du er veldig glad i å fortelle om deg selv. Og det virker som det livet uten meg er enormt mye bedre. Så hvorfor orker jeg å bruke så enorme mengder energi på å tenke på deg? Tja, jeg aner ikke. Har i bunn og grunn ikke peiling. Jeg vet bare at det ikke kan fortsette sånn. Jeg er på vei til et stadie jeg ikke vil være. Jeg tok en u-sving på en vei der jeg skulle fortsatt rett frem. Jeg har begynt å finne ut en del ting. Ting jeg har visst ganske lenge, men som jeg nå har begynt å sette ord på. Iallefall i tankene mine. Og det er jo bra! (Dæven! Kan du lukte den svake luften av positivitet som nettopp fløy igjennom bloggen?)

Jeg er ganske lei, men hey! Tanken på at jeg om et halvt år forhåpentligvis befinner meg på et totalt annet kontinent er ganske så behagelig. I heart Afrika. Det finnes andre fine tanker i hodet mitt også. Som at jeg gleder meg til den første utepilsen, varme sommerkvelden med grilling og gode venner.  Eller at jeg skal på Norwegian Wood og treffe Camilla igjen og at jeg har sommerferie fra og med 21. mai. Eller at jeg gleder meg til å se folka fra folkehøyskolen på reunion neste helg.

Jeg hadde tatt deg på dansegulvet om du bare hadde komme å danset. Uavhengig av hvor vakre øyne du har. La skjegget ditt gni seg inntil meg. Kyss meg som bare du kan. Gi meg de mørke, herlige blikkene dine, slik du ofte gjør. De blikka… Mmmmh! De gjør meg mør i kroppen og alt kroppen gjør er å skrike etter deg. Kan du ikke høre den, kjære? Om ikke, så ta tilbake den jævla klemmen jeg fikk. Ikke be meg om å smile, slik du gjorde idet jeg gikk ned trappen. Ikke se så sjokkert på meg når jeg danser sammen med venninna mi. Om jeg danser halv-dirty med ho er vel et fett for deg. Eller? Ikke det? Det var det jeg regnet med.

Aha.. Du trodde ikke jeg kan danse? Jeg kan bedre enn som så, bare kom du… Gi meg mer enn et blikk og jeg er din. Bare ikke angr i et halvt år etterpå! Så kan vi starte med et kyss, hmmm’e litt begge to og finne ut at det er dette vi vil, før vi kaster oss over hverandre. Like før folk tror vi skal spise hverandre opp, kan du dra meg med bak hjørnet, så ingen lenger ser noe. Slik at det ikke blir noe rykter, med mindre en av oss ikke kan holde kjeft (og det er det jo sjeldent en av oss som ikke klarer). Så betaler du for en taxi, selv om vi bare kunne gått hjem til deg. Men vi må ikke miste noe tid, for tiden er alt vi har. Natten er alt vi har. Og innen du har rukket å låse opp døren, har du alt rukket å dra av meg toppen og jeg har kneppa opp skjorta di og er på vei nedover. Jeg ser du liker det. Jeg vet du liker det. Vi har vært gjennom dette før, har vi ikke. Vi kan hverandres kropper nå. Og du smiler det lure smilet ditt og alt jeg vil er å låse fast tiden, slik at det er oss to som er hele verden. Fuck alle de andre! Fuck verden! Og d vet hva smilet ditt gjør med meg. Du vet det sorte blikket som betyr så mye. Jeg kjenner deg, jeg føler deg og du føler meg. Vi kjenner hverandre nå. Kroppene våre kjenner hverandre. Vi vet hvor vi skal berøre hverandre. Vi vet begge hva som skal til. Kyss meg, bit meg! Mmmmh!

Det er oss to, dempa belysning, en dobbeltseng og vi skal ha oss, nesten så den knekker! Gi meg en natt. Det er alt jeg trenger…

…iallefall for øyeblikket!

En dag lå en ny avis rundt i fellesområdene på skolen. Dette var den såkaldte NFU. Det sto at de ville være anonyme og bla-bla-bla, de henviste til lover om opphavsrett osv. Dette gjorde at 108 klarte å somle seg tilå endelig få ut avisen på nett. Nesten ingen gidder å være med i 108 lenger. Jeg ble satt på saken, for å spore opp de anonyme skribentene. Og til slutt klarte jeg det. Fant ut gjennom en pålitelig kilde at det var internatet mitt og internatet under. Med andre ord nettopp det jeg hadde hatt mistanke om hele tiden.

12.11.06
Christian sa:
Pressemelding: NFU har som følge av de seneste avsløringer gjort av Skoleavisa 108 besluttet å legge ned, virkning umiddelbar. Avisa har oppnådd sitt mål, nemlig å fremprovosere Skoleavisa 108s utgivelse.
Cathrine - www.gissgiss87.piczo.com sa:
var det ikke dere som skrev i avisa at det på denne skolen burde være flere konkurrerende aviser som slåss om det beste stoffet, bildene osv?
Christian sa:
vi løy
Cathrine - www.gissgiss87.piczo.com sa:
psss
13.11.06
Christian sier:
pressemelding: NFU beklager foregående pressemelding - «Det skyldtes kommunikasjonssvikt innad i redaksjonen» sier en av redaksjonsmedlemmene

Greit, 108 suger, den andre er mye bedre.. Jeg innrømmer det. Alle synes det. Jeg skal iallefall ikke bli jounalist. Men det som sårer meg mest er at hele internatet mitt, som jeg så på som venner, har startet en avis uten å spørre meg.

Linken til Skoleavis 108: www.eziztence.net/sa