...

Pleier du å stjele, kanskje? Er det stor sannsynlighet for at noen anklager deg for stjeling?

Hva med å si ja takk til kvitteringa isteden?

En gang en fyr kjøpte oppvaskpropp, og jeg spurte hvilken størrelse han skulle ha, sa han at det ikke spilte noen rolle, for "jeg skal bruke den til noe annet, nemlig ... nei, vent, det trenger jeg jo ikke fortelle deg!" Nei, sa jeg og smilte.

Og med 'alt' mener jeg selvfølgelig ti paller med varer. Som må pakkes ut. Eller, det vil si.. måtte bli pakket ut. Venta på å bli pakket ut. Og nå er de pakket ut. Faktisk. For dette bildet ble tatt i forrige uke. Og alle pallene er  i dette øyeblikk utpakket! O LYKKE!

hm.

Du vet du jobber for mye når ditt generelle gladhetsnivå styres av antall paller det er igjen å pakke opp.

Du vet du jobber for mye når humoren din ligger på samme nivå som 60+-åringenes.

Du vet du jobber for mye når alt du har å blogge om er jobben...

To uker til studiestart!

Gårsdagens siste kunde hadde verdens vakreste øyne. Da jeg gikk forbi han i dag der han sto og solgte =Oslo uttafor Ica, prøvde jeg å smile til han, men han så for fort ned i bakken.

Dagens siste kunde sa til meg etter at jeg ikke kunne hjelpe han og kona med en spesiell type lyspærer: "You have a beautiful smile. Keep using it!" Jeg smilte litt forsiktig, plutselig oppmerksom på hva munnen min gjorde, og stotret fram et thankyou.

Noen dager er gode, selv etter for lite søvn (prioriteringer). Noen uker er supre, etter å ha først å ha slitt, deretter rocka, for så å ha kryssa minst to personlige barrierer. Noen knekk er koselige. Solen er i det andre vinduet fra venstre nå. Noen ganger skyver man fordommene til side. Noen ganger smiler man resten av kvelden.

Knekk.

Edit: Fortell meg hva jeg kan gjøre for å ikke bli helt oslosk? Jeg skrev nettopp solEN. Hjelp.

ferie, sa du?

ferie?!?

nei, det har vi ikke hørt om.

mellom sju og ti timers arbeidsdag, derimot, i varmen, oh, den varmen, 27 + + grader inne, uten aircondition, uten luft, med paller på paller med varer, småvarer, som tar en evighet, og tiliters-spann, som gnager i henda, og griller, store som hus, og svette som en jævel, og drikke to-tre liter vann, og doen er ødelagt, men du må ikke så ofte på do selv om du drikker tre liter vann, for du svetter som en jævel, og beina klarer ikke bære deg lenger, og du svimer nesten av, og damen bruker minst en halvtime på å bestemme seg mellom 1376 frostrøyk og 1001 egghvit til vinduskarmene, og folk klager til deg fordi de synes det er dyrt, men det er jo ikke din skyld, og det er varmt, og du er sliten, og det er bare fem timer igjen, tre timer igjen, to timer igjen, en time og tre kvarter igjen, en time igjen, ti minutter igjen, og noen kommer og skal ha maling to minutter før stengetid, og på grunn av en filleting må du stå der og blande maling etter du kunne ha gått hjem, og du holder på å dø...

...og ennå har det bare gått to dager av "ferien" min...

Gode gjerninger trenger ikke alltid å være synlige.

Forøvrig solgte jeg fugeskum til en viss utrolig fantastisk forfatter med etternavn Loe i går. Jeg holdte på å dø, men jeg tror ikke han merka det.

Jeg vet ikke om det var fordi jeg er jente, fordi jeg er ung, eller kanskje det var en kombinasjon av dette. Men da jeg spurte en dame her om dagen om hun trengte hjelp, sa hun: "åh, jeg venter heller til han der (mann, 50+) blir ferdig, jeg, for jeg har noen spørsmål om maling." Javel, tenkte jeg, hun kan vel få stå der og vente om hun vil.. Kanskje det var noe veldig innvikla hun hadde tenkt å spørre om. Eller kanskje hun kjente kollegaen min. Hva vet vel jeg? Jeg skal ikke krangle, jeg!

Men kollegaen min som sto og slo på kassa ved siden av overhørte dette, og sa til kunden: "vel, jenta kan jo omtrent like mye om maling som meg, så det er vel ikke noe problem å spørre henne heller..?"

Dama rødma og unnskyldte seg. Og jeg hjalp henne med noe så simpelt som murmaling.

Hvordan skal jeg tolke det? Fordi jeg er jente, så vet jeg sikkert ikke så mye om maling? Fordi jeg bare er 21 år, så kan jeg sikkert ikke blande maling? Jeg står jo der i butikken, gjør jeg ikke? For alt du vet kan jeg vel ha vokst opp i en fargehandel? Og hvis det er et spørsmål jeg ikke kan svare på, tror dere ikke jeg forsøker å finne svaret, ved f.eks å spørre noen av de andre som vet?

Og hvorfor går de fleste kundene konsekvent bort til den ferske ekstrahjelpen (gutt ja) på 16 år, istedenfor å spørre meg?

• dosetet somregel står oppe

• det eneste du finner på doen bortsett fra såpe og plastposeesker er hårgelé

• og dataskjermen på bakrommet ser slik ut

mhm...

Jeg monterte nemlig en putekasse/benk i dag. Helt selv, med mine to hender og en skrutrekker! Uten hjelp fra noen! (bortsett fra å finne skrutrekkern som ikke var der den skulle, men det er jo en helt annen ting)

Se så fin den ble! Og det gikk ann å sitte på den også! Her snakker vi handy, her ;)

Til alle som vil kjøpe en (siden jeg får masse søketreff på dette innlegget): Jernia!

Jeg har fått like vondt i pekefingeren som jeg får når jeg plukker opp en gitar etter å ikke ha spilt på lenge lenge.

Jeg har krabba på kne i svarte bukser bortover et ikke akkurat rent gulv.

Jeg har lært meg hva en skralle er for noe.

Jeg har totalt skrevet 46 sider under varetellinga. I Oslo.

Jeg er ferdig med varetellinga for i år!
Det er bare ett problem: neste år starter varetellinga i Halden, og neste år er bare et par dager unna...