Jeg har møtt en.

:)

Etter evigheter som singel, og perioder med bare kaos rundt mitt ørkenlignende kjærlighetsliv har det endelig begynt å spire noe. Bare litt, pittelitt men det er i gang.

Det var helt tilfeldig at vi møttes, gjennom min bestevenninne (en av mine mange flotte bestevenninner!) og ja jeg vet ikke, vi har vært ute et par ganger og ja jeg liker ham mer og mer.

Likevel vurderte jeg å kutte det ut en liten stund, fordi jeg ikke følte noe med en gang. Mot min egen vilje har jeg innsett at jeg forventet den klassiske kjærlighet ved første blikk tingen, jeg skjærer faktisk grimaser her jeg sitter og innrømmer det for dere og meg selv.

Jeg tenkte at jeg ikke følte noe først gangen, og jeg kanskje bare drev og lurte meg selv siden jeg har vært singel lenge og har klart å rote det noe helt fullstendig til med en annen.

Men likevel valgte jeg å satse litt, bare litt forsiktig for å se hva som skjedde videre. Og ja jeg føler litt mer og mer for hver gang jeg ser ham, han er morsom og snill og ja helt nydelig. I mine øyne i hvertfall. Jeg er ikke forelsket i ham, ikke enda. Jeg vil ikke utelukke at det vil skje, samtidig som jeg ikke vil ha for mye håp om at noe skal skje.

Selv om jeg ikke liker å innrømme det, forventet jeg den romantiske klisjeen. Jeg modner, jeg lærer at man ikke kan dømme alt, selv kjærlighet etter første møte. Så jeg er endelig kommet videre, kanskje ikke helt, men i hvertfall et lite stykke på vei.

Og jeg fortjener vel å føle meg litt spesiell og verdsatt av en gutt?

Ikke at hun ikke likte det grepet, tvert imot, noen ganger elsket hun, men andre ganger hatet hun det.

Kvelden var forbi, lykken var borte, alt som var igjen var tårer og smerte og ikke minst den kvalmen.

Hun dro hjem i sine egne tanker, prøvde å late som om alt var fint. Dagen gikk, ut på byn dro hun igjen, venninna pratet og lo, mens hun smårøykte og tenkte. Vi kan ikke være venner mere.. hadde hun sendt til ham. Likevel hadde han pratet videre med henne.

Hun kjente grepet igjen og likte det, selv om smerten var der. Hun ringte og pratet litt, sendte smser og prøvde å glemme kvelden før. Han ringte pratet og hilste på henne, blikket han gav henne, var et blikk hun hadde lengtet etter.

Venninnene dro hjem, litt kalde men lykkelige. Sorgen meldte seg først dagen etter da hun oppdaget at han fremdeles stod under det samme. Hun erkjente at hun fremdeles var i hans grep, sørget for at hun ikke kom seg videre. Så kom dagen, en venninne gav råd, for første gang kjente hun grepet slippe litt, ikke mye men litt.

Hun var lettet, kanskje hun nå hadde en sjanse, en sjanse til å komme seg videre. Fortiden var i ferd med å bli fortid og ikke noe som forfulgte henne hele tiden. Hun så seg i speilet og hvisket lavt for seg selv: Maybe if I told you the right words, at the right time youd be mine...

Hun ristet det av seg: And she´s moving on sa hun til seg selv.

Eller at vi fikk lov til å kysse en politimann.

Jeg misunner dem, jeg vil og være russ. Jeg merker jeg er eldre, om ikke mer voksen, men å tenke tilbake til da du var russ, virket alt så bekymringsløst. Ingenting å bekymre seg for, kun å ha det så kult en bare kunne i løpet av den perioden sammen med de bestevennene en har.

Når du ser dem overalt kan du ikke la være å mimre tilbake, det var jo en flott tid! Jeg fikk noen av mine bestevenner i løpet av russetiden og det vil jeg alltid være glad for.

At enkelte mener at man bør avskaffe russtiden, er bare tull mener jeg, det har vært en tradisjon siden 1905, hvorfor avskaffe en så fin feiring av å endelig avslutte ungdomsårene og de 13årene på skolebenken (den obligatoriske).

Så til åretsruss, russekullet 2008, vil jeg bare si: Nyt tiden som russ, du aner ikke hvor mye du kommer til å savne den buksen så snart den er av for "alltid". Bli venner med folk, ha det gøy, opplev nye ting, slipp deg løs, gjør russetiden til noe du kan huske tilbake med et smil og lykke og ikke skam ;) Som jeg har sagt før: Russetid! Lenge leve tradisjonen!

Hele prosessen har startet.

Tenk, omgivelsene mine har endelig klart å påvirke meg.

Det er litt skummelt, jeg er fremdeles meg.

MEN:

Jeg er i ferd med å forandre meg...

Jeg har gått fra å være en mer sporty jente, en jente som elsker jeans, t-shirts, en røffere eller rocket stil til...

til

til

æsj...

bli en mer feminin jente!

Jeg prøver kjoler for svarte...

Jepp jeg er virkelig i ferd med å bli en kjole elskende feminin jente!

Men jeg koste meg skikkelig, jeg likte å være med i teateret selv bak scenen hvor vi alle var enige i at vi var de uoppdagne stjernene. Det var morsomt å sitte bak kulissene og høre på skuespillerne og gjette oss frem til når de kom til å tabbe seg ut eller telle ned til når publikum kom med de store latterbrølene, ikke minst å se hvor engasjerte alle var i selve teateret.

Nå har jeg meldt meg opp igjen på teateret men ikke på Fana men på studentenes teater, husker ikke helt hva det heter i farten, men jeg har meldt min interesse. En liten, en pittliten del av meg har lyst til å prøve meg som skuespiller. Det virker så gøy, men jeg er helt elendig til å spille. Etter en katastrofal audition i 3 klasse ( for å være moralsk støtte for en venninne) fant jeg ut at jeg trivdes best bak scenen.

Men fremdeles så vil jeg altså prøve meg som skuespiller, hvis ikke så holder jeg meg til alt det andre, pr, scene, kostyme etc. Sjansene for at jeg trekker meg er ganske så store hehe, men jeg blir nok med likevel. Selve samfunnet rundt teateret er knallgøy og jeg krysser fingrene for at jeg kommer med.

Det er lenge siden sist jeg hadde det så gøy på en fest, men i går kveld var det fest, 80 talls fest for å være mer konkret med de nærmeste vennene jeg har. Og det var gøy, jeg storkoste meg og selv om jeg var nokså brisen til tider hadde jeg det utrolig kult. Masse bra musikk, og her må jeg nesten appluedere Kim som valgte musikken. Perfekt 80 talls musikk.

Omtrent alle hadde 80 talls klær eller mer inspirert av 80 tallet, og det var litt komisk når vi satt der i klærene våre og funderte på at foreldrene våre hadde faktisk gått i disse klærene eller i hvert fall lignende klær ute blant folk. Disse tankene vakte mange smil og litt fnising oss i mellom. Masse dansing for spesielt tre fire av oss, noe jeg merker i beina i dag og synging til bra musikk. Sånn skal en skikkelig gøy fest være, dans, musikk, gode venner og alkohol. 80 talls fester er noe for enhver anledning hele året.