Vært å hilsa på familiemedlemmer i dag. Slækka i sola med kusina mi, før søstra hennes kom hjem. Søstra har nettopp fått seg kjæreste. Eller.. De har vel vært sammen snart en måneds tid. Jeg liker ikke kjæresten hennes. Ikke sjangs! Bland Jens-August, smågrus og en 16 år gammel gutt og du får kjæresten. Kvalmende... Men meg om det. Jeg liker bare ikke å se hvordan kusina mi forandrer seg. Riktignok har hun alltid vært den følsomme, men... Å se at jenta ikke spiser lenger... Jenta som er veldig tynn fra før. Men foreldra oppfordrer jo til det også. Sinna! Jeg blir så sinna! Jeg aner ikke hvorfor ho ikke spiser.. Tror det har noe med kjæresten å gjøre. Det går iallefall ikke å snakke med henne lenger. Hmm....
Ellers var jeg innom bestemor som snakka ivrig om turen til Prekestolen, som hun nettopp hadde vært på. Satt på med tante fra bestemor og hele veien satt ho å klaga. Enten var det rushtrafikken eller så var det piercingen min. Jadda.. Alltid like herlig å hilse på familien!

Nå sitter jeg bare å venter på at Cathrine skal komme. I kveld skal vi se film og Cathrine skal ha med noe å knaske på. Jeg er totally blakk, så om du føler for å sponse meg gjør du følgende: Legg sedler i konvolutt. Legg konvolutt i den eneste hvite postkassa som henger på det røde gjerdet utenfor det gule 3-etasjes huset på Damhaugen. ;)

Dagens link: Oolong er en kanin som kan balensere ting på hode.

Dagens spørsmål: Har noen forslag til hvordan jeg kan få tak i penger før lønna kommer?

Har du noen gang sett for deg stedet du bor, slik det så ut for rundt 70 år siden? Det har jeg gjort. Etter en tur til Sverige med to venninner, ble jeg sittende i bakgården til naboen å drikke te. Jeg bor på et lite sted i Østfold, rett utenfor sentrumsgrensa. Damhaugen heter det. Damhaugen har fått en dårlig rykte, noe som i bunn og grunn er veldig synd. For det er jo i grunn litt koselig her. Dessuten er bestefar oppvoks rett borti gata. Om de hadde fått pussa litt opp, men holdt husene i den gamle stilen og ordna litt i bakgårdene, ville det blitt skikkelig koselig her. Jeg ser for meg et idyllisert bilde av hvordan det var her for 100 år siden eller 70 år.
Før var Damhaugen nesten som en egen liten by. Her var det på begynnelsen av forrige århundre kaffebrenneri, flere bakerier, meieriutsalg og brennevinsutsalg. De fleste som bodde her jobbet på Saugbrugs, som den dag i dag går under navnet "Kaken". Navnet Kaken stammer fra at kakstryking eller pisking av lovbrytere fant sted i området. Ikke langt unna ble Norges siste kvinne halshugget, for å ta et eksempel. Ved kongebesøket i 1909 var Damhauggata byens myldrende hovedgate, med skomakere, stor kolonialforretning, melkeutsalg, kaffebrenneri, brennevinsutsalg, bakerier og ikke minst en fiskeforretning, der de solgte fiskeboller for 10 øre! I tillegg hadde folk sauer, gris og høner. Folk dyrket grønnsaker og alle handlet på bok i kolonialforretningen. Og barna, spesielt gutta holdt vakt for at ikke "indianeræne" fra Tisdærn skulle komme å stjele jentene fra "byklæddane". Dessuten var det både eget korps og fotballlag her.

Jeg liker lokalhistorie og takket være eldre familiemedlemmer kan jeg en rekke ting om byen jeg bor i. Ting kanskje ikke så mange på min alder vet. Som liten ville jeg bli guide på festningen når jeg ble stor. Desverre husker jeg ikke lenger alle detaljene, men det hender jeg graver meg ned i en og annen lokal-historiebok.

Men det jeg skal frem til. Jeg satt å ventet i bakgården på at naboen skulle komme med en kopp te til meg, da nysgjerrigheten tok overhånd. Rett foran meg lå noe som lignet på en gjengrodd jordlapp. Jeg så for meg folk sette poteter. Tver ovenformeg, på andre siden av denne gjengrodde jordlappen står et rødt hus. Et slik hus som det har vært mange boder i. Når naboen kom ut, fant vi ut at vi skulle sjekke. Her fant vi tre utedoer fordelt på to rom, gamle sykler, nye malingsspann, gamle ski, to sparker og bl.a en dukkevogn som garantert har sett bedre dager. Så smøg vi oss inn i en skjult gang mellom to hus. Ingen visste hvor vi ville ende og det hele var veldig spennende. Det var nesten som en tidsreise og jeg håpet nesten litt på at jeg endelig hadde funnet den hemmelige tunnelen tilbake i tid. Jeg så for meg at når vi kom ut på andre siden ville vi være på 1930-tallet. Desverre var det ikke slikt det fungerte, men for alt jeg vet kunne jo den hemmelige tunnelen tilbake i tid være ute av drift for øyeblikket. Vi fant enda en liten bod. Gamle ovner, flere sykler og et mystiskt skap, som forøvrig minnet litt om et gammelt pengeskap i tre. I den første rommet lå den ingen gullbarrer og hva som ligger i det store rommet, med en veldig rusten lås på, det er ikke godt å si. Vi turte nemlig ikke å ødelegge låsen. Vel ferdige med å snike rundt, satte vi oss ned, drakk litt lunken te og tok en røyk.

"Kjellerlem", sier naboen å peker. Vi titter på hverandre.
"Skal vi?" Begge reiser seg. Etter å ha kommet forbi et veldig stort og ikke minst et tykt spindevev kommer jeg ned. Naboen holder vakt for å passe på at den gamle mannen i første etasje ikke kommer hjem. Han har bodd der siden han ble født og ville neppe likt hva vi gjorde. Så dette blir mellom oss og dere lesere ;) Som sagt, vel nede i kjelleren fant vi ut at vi trengte lommelykt. Opp å hente to, så ned igjen. Her fant vi vaskebrett, gamle Norgesglass, og nedstøvede flasker. Fant blandt annet tre-fire wiskhey-flasker. Alle var desverre tomme. Men den beste tinge jeg fant var innerst i et hjørne. Stefan hadde gått rett forbi, muligens mest fordi han måtte gå veldig vondt bøyd. Jeg så hønsenetting, jeg så lange pinner, jeg så at det gikk an å lukke det igjen. Jepp, nettopp som jeg trodde; en hønseinngjerding. (Heter det hønseinngjerding? Jeg vet jo at hønsenetting er sånn spesiell netting). I dag har jeg altså stått i en hønse-gård. Og jeg så for meg alle eggene og damene som vasket klær i naborommet og ungene som løp for å ta indianeræne. Egentlig mangler det bare et epletre i hagen, for fremtidige epleslanger.

Dagens spørsmål: Om du kunne reist tilbake i tid, hvor ville du reist og ville du gjort noe spesielt?