Det blir lenge til neste gang, så jeg får ligge ensom i sengen min å fantasere i mens.

Ingen visste noe som helst. Hysj!

- La oss ta en siste øl! La oss skåle og la oss minnes de få men gode minnene! Nei, jeg skal kose meg med enøl helt uten deg. Du skulle jo ikke like det. Gudene vet hvorfor. Stemmer! Det luktet vondt. Du skulle være ordentlig du. Så ta å pul henne da vel?! For han var jo også en slik. Ta deg en røyk og hold kjeft før jeg spyr opp innvollene mine.  Jenta stakk fingeren i halsen og spydde alt hun maktet for å få bort spyttet hans fra munnen, før hun fortsatte.
- I gravølet ditt skal jeg være den første som ler!, skrek hun oppspilt. Det hadde klikket for henne nå, der hun sto med ølen i hånden og holdt tale i begravelsen hans. Hun prøvde å ta seg sammen, men klarte ikke å holde fliret unna.
- Som sagt, jeg skal være der første til å ler når du faller. Jeg skal være den første til å rulle rundt på bakken og holde meg på magen på grunn av krampene som latteren frembringer.

Først to timer senere tørker hun tårene, stemmen er hes etter usanselig latterkrampe. Hun tar de to siste slurkene av ølen sin, titter på minnetavlen, før hun legger en råtten kaktus på graven hans. I det hun snur seg for å gå avgårde skinner solen. Hun er fri! Og hun hopper lykkelig avgårde gjennom en eng fylt med markblomster.

Har du noen gang sett for deg stedet du bor, slik det så ut for rundt 70 år siden? Det har jeg gjort. Etter en tur til Sverige med to venninner, ble jeg sittende i bakgården til naboen å drikke te. Jeg bor på et lite sted i Østfold, rett utenfor sentrumsgrensa. Damhaugen heter det. Damhaugen har fått en dårlig rykte, noe som i bunn og grunn er veldig synd. For det er jo i grunn litt koselig her. Dessuten er bestefar oppvoks rett borti gata. Om de hadde fått pussa litt opp, men holdt husene i den gamle stilen og ordna litt i bakgårdene, ville det blitt skikkelig koselig her. Jeg ser for meg et idyllisert bilde av hvordan det var her for 100 år siden eller 70 år.
Før var Damhaugen nesten som en egen liten by. Her var det på begynnelsen av forrige århundre kaffebrenneri, flere bakerier, meieriutsalg og brennevinsutsalg. De fleste som bodde her jobbet på Saugbrugs, som den dag i dag går under navnet "Kaken". Navnet Kaken stammer fra at kakstryking eller pisking av lovbrytere fant sted i området. Ikke langt unna ble Norges siste kvinne halshugget, for å ta et eksempel. Ved kongebesøket i 1909 var Damhauggata byens myldrende hovedgate, med skomakere, stor kolonialforretning, melkeutsalg, kaffebrenneri, brennevinsutsalg, bakerier og ikke minst en fiskeforretning, der de solgte fiskeboller for 10 øre! I tillegg hadde folk sauer, gris og høner. Folk dyrket grønnsaker og alle handlet på bok i kolonialforretningen. Og barna, spesielt gutta holdt vakt for at ikke "indianeræne" fra Tisdærn skulle komme å stjele jentene fra "byklæddane". Dessuten var det både eget korps og fotballlag her.

Jeg liker lokalhistorie og takket være eldre familiemedlemmer kan jeg en rekke ting om byen jeg bor i. Ting kanskje ikke så mange på min alder vet. Som liten ville jeg bli guide på festningen når jeg ble stor. Desverre husker jeg ikke lenger alle detaljene, men det hender jeg graver meg ned i en og annen lokal-historiebok.

Men det jeg skal frem til. Jeg satt å ventet i bakgården på at naboen skulle komme med en kopp te til meg, da nysgjerrigheten tok overhånd. Rett foran meg lå noe som lignet på en gjengrodd jordlapp. Jeg så for meg folk sette poteter. Tver ovenformeg, på andre siden av denne gjengrodde jordlappen står et rødt hus. Et slik hus som det har vært mange boder i. Når naboen kom ut, fant vi ut at vi skulle sjekke. Her fant vi tre utedoer fordelt på to rom, gamle sykler, nye malingsspann, gamle ski, to sparker og bl.a en dukkevogn som garantert har sett bedre dager. Så smøg vi oss inn i en skjult gang mellom to hus. Ingen visste hvor vi ville ende og det hele var veldig spennende. Det var nesten som en tidsreise og jeg håpet nesten litt på at jeg endelig hadde funnet den hemmelige tunnelen tilbake i tid. Jeg så for meg at når vi kom ut på andre siden ville vi være på 1930-tallet. Desverre var det ikke slikt det fungerte, men for alt jeg vet kunne jo den hemmelige tunnelen tilbake i tid være ute av drift for øyeblikket. Vi fant enda en liten bod. Gamle ovner, flere sykler og et mystiskt skap, som forøvrig minnet litt om et gammelt pengeskap i tre. I den første rommet lå den ingen gullbarrer og hva som ligger i det store rommet, med en veldig rusten lås på, det er ikke godt å si. Vi turte nemlig ikke å ødelegge låsen. Vel ferdige med å snike rundt, satte vi oss ned, drakk litt lunken te og tok en røyk.

"Kjellerlem", sier naboen å peker. Vi titter på hverandre.
"Skal vi?" Begge reiser seg. Etter å ha kommet forbi et veldig stort og ikke minst et tykt spindevev kommer jeg ned. Naboen holder vakt for å passe på at den gamle mannen i første etasje ikke kommer hjem. Han har bodd der siden han ble født og ville neppe likt hva vi gjorde. Så dette blir mellom oss og dere lesere ;) Som sagt, vel nede i kjelleren fant vi ut at vi trengte lommelykt. Opp å hente to, så ned igjen. Her fant vi vaskebrett, gamle Norgesglass, og nedstøvede flasker. Fant blandt annet tre-fire wiskhey-flasker. Alle var desverre tomme. Men den beste tinge jeg fant var innerst i et hjørne. Stefan hadde gått rett forbi, muligens mest fordi han måtte gå veldig vondt bøyd. Jeg så hønsenetting, jeg så lange pinner, jeg så at det gikk an å lukke det igjen. Jepp, nettopp som jeg trodde; en hønseinngjerding. (Heter det hønseinngjerding? Jeg vet jo at hønsenetting er sånn spesiell netting). I dag har jeg altså stått i en hønse-gård. Og jeg så for meg alle eggene og damene som vasket klær i naborommet og ungene som løp for å ta indianeræne. Egentlig mangler det bare et epletre i hagen, for fremtidige epleslanger.

Dagens spørsmål: Om du kunne reist tilbake i tid, hvor ville du reist og ville du gjort noe spesielt?

Elskende lidenskap
der to sultne lepper møter hverandre
i et fantastisk vått kyss for første gang
og varm pust fra den andre kjennes mot huden
to lekne tunger leker sisten
men kjenner ikke hverandre

Elskende lidenskap
med hender fra den andre overalt mot kroppen
to varme kropper presses mot hverandre
myke kjærtegn fra den andre
vil ha hverandre, skal ha hverandre, må ha hverandre
men kjenner ikke hverandre

Elskende lidenskap
en rødglødende varme
som om solen har stått opp for første gang på hundre år
dundrende pust
heiarop og lekne smil
men kjenner ikke hverandre

Et dikt jeg skrev en gang, så dette er copyright! Vil gjerne ha tilbakemeldinger! :)

Så kan vi bare ligge på stranden til vi går lei, dukke blandt en milion spennende og fargerike fisker, gå en tur på fjellet når været er passe varmt eller en tur på sjøen en sval ettermiddag. Vi kan grille marshmallows til solen gå ned og det gjør ikke noe om vi blir klissete på henda, for vi kan gå rett opp i et digert boblebad. Der skal vi dele en flaske champagne og knise over den fantastiske verden vi lever i. Og sengen, som vi deler er akkurat så stor at vi kan velte oss rundt eller ligge så nær hverandre vi bare vil, og akkurt så passe hard og myk at vi sover godt uten vond rygg. Dynene skal aldri bli for varme og vi slipper å re opp og skifte sengetøy. Det bare skjer av seg selv.

Og om det en dag er kaldt ute, noe det sjeldent blir, kan vi sitte med hver vår kopp med te foran peisen og snakke om alle minnene og kanskje filosofere litt om hvordan livet ville vært hvis vi hadde blitt i den forrige verdenen. Så kunne vi bare ledd og sagt at Nei, ingenting ville vært likt, men hey! Vi har det bra, har vi ikke? For så å skåle med krusene og knaska sjokolade til vi ble grønne (bare fordi vi ikke ble feite av det). Mens vi lo og snakket om alt og ingenting, mens lysene brant ned og det ble natt. Tilslutt skulle vi drukne i hverandres øyne og vekke hverandre tilbake til livet med myke kyss og for så å elske hele natten.

Kan noen bare ta meg med storm? På forhånd takk :)

Men for all del, det er så meget mye positivt i den forrige verden også. Inspirert av en annen blogg kan jeg til og med lage en liten liste.

- Et skikkelig latteranfall
- Å lese en morsom bok
- Å synke ned i sofaen, nydusja etter trening
- Gode samtaler med te og dempa belysning
- Drømmer
- Sjokolade
- Dele en god opplevelse
- Å endelig ha råd til noe man har spart til lenge
- Få komplimanger (selv om jeg ikke er god på å ta de i mot)
- Grille med venner en varm sommerkveld

Jeg og venninna mi har funnet ut at vi skal ha hvert vårt hus i Helvete, og være naboer. Hun skal ha et rosa og jeg skal ha et kongeblått! Så skal vi ha hver vår mørke, mystiske og ikke minst deiligste mann! Hun vil ha en som biter masse, men jeg vil ha en som bare biter litt. Hun skal ha en med brun-grønne øyne. Jeg skal ha en med bare grønne. Så skal vi sitte å drikke vin, puse (eventuelt ha fantastisk sex) og bare snakke om alt og ingenting hele dagen, foran "peisen". Jeg blir så glad av Camilla! Hun er definitivt en av de kuleste jeg veit om!

Tro ikke alt du hører, si ikke alt du vet...

Hvor vi befinner oss er ikke så viktig. Om det er foran en peis, med hvert vårt glass rødvin eller om det er på en øde øy der ingen kan finne oss. For du er med, er du ikke?