i really envy the icelandic people. for having artists like sigur rós. and for staying true to their heritage. their language today is almost exactly the same as the old norse languages on which it is based. and even now they have no real trouble with actually reading old norse texts. this in stark contrast to what has happened to sweden and denmark. they can barely understand it anymore. just simple words here and there. i find this incredibly frustrating. mostly because it is the same for us norwegians. and we're geographically labelled west-scandinavia along with iceland and the faroese islands. and not only that. the icelandic people are all of norwegian descent anyway, as it was norwegian settlers who originally inhabited the island. we spoke old norse. at least until we came under danish rule. from then on. fubar.

all the elites. the educated. started speaking and writing in danish. disgusting. and this did not stop after we gained our independence either. the elites invented dano-norwegian. an actual norwegianized version of danish. and this is still what most of the norwegian people are using. it is only a small minority of the population who use what is called new-norwegian. it is basically a written language consisting of all the dialects with their roots in the old norse language. this mainly constitues the dialects of western-norway. i wish we could be separated from the rest of the country and float further north. and then converge together with iceland. where the roots are completely intact. and even though i still would prefer us still talking old norse, new-norwegian is really beautiful. much more so than dano-norwegian could ever hope to be. but for us in the west, we have to live with dano-norwegian gibberish all over the media. hardly anything written in new-norwegian or anyone speaking with a rural dialect. it's all oslo. all eastern norway. all danish. sad.

and naturally. nearly all of the norwegian artists speak and write dano-norwegian. i can think of a couple of writers who wrote in their original dialect. but they're all dead and gone now. we got no one like sigur rós. who completely immerse themselves in their homeland. their history. and shares it with the people. admirable. all of recent norwegian art attempts no such thing. it is all mimicking of american culture. especially in norwegian film. it is just sad. and sigur rós is on top of that so humble as well. holding concerts in the contryside for free. giving back to the country and the people.

"The music comes from a very special place deep inside the mountains of iceland... (laughs). There is actually nothing genius about what we do, you know, there is nothing clever about Sigur Rós. really. How we write the songs is just mucking about, it's all very er... what is the word for it? It's all very spontant. The new album is just more matured, obviously I mean we've done these two albums, one kind of naive and happy and one depressing and boring. No, just joking."

and sigur rós is not even happy conducting interviews. why should they say anything. and when they ever, reluctantly, say something, it is not some pretentious bullshit. it is completely honest. the other day i read about a norwegian filmmaker who was promoting his new film. on a talkshow. and he said that everybody makes little films, and that he wanted to create something big and demanding. and then he went on and on about the meaning of the film. legs crossed. using all the big words. all the -isms and scisms. hiding. as if all make sense. all so comfortable. what the fuck.

so. this is for iceland. for sigur rós. you guys are great.

Dette blir, som sagt, ei samansmelting av nynorsk og bokmål, men ikkje på same måten som samnorsken søkte på 1960-talet. Forskjellen er at det i dette språket er masse valfridom, og mykje som er lov. Når eg fortel om dette bryt mange inn med at valfridom ikkje er bra. Kvifor ikkje? Dei som seier jeg, kan halde fram med å skrive jeg. Dei som seier eg, kan halde fram med å skrive eg, så lenge ein er konsekvent. Dette er òg bra for somme dialektar, som ligg nær både nynorsk og bokmål. I Sauda, til dømes, seier dei eg og ikke. I Sandnes/Stavanger seier folk eg, men seier vært i staden for vore. Med dette skriftspråket vil det vere lov å skriv det, så lenge ein skriv det konsekvent.

Men kvifor kan ein ikkje berre halde på nynorsk og bokmål som to forskjellige språk? Fordi bokmål stadig nærmar seg nynorsk (fremtiden - framtiden - framtida, sprog - språk, o.l.) og motsett (fyrr - før, tyder - betyr), og fordi dei fleste talemåla passar med begge skriftspråka. No er dessutan dei to språka så nære kvarandre, at dei nesten kan karakteriserast som to variantar av det sama skriftspråket. Då er det berre å ta steget ut, med masse valfridom. Skal nynorsken halde seg konservativ for å unngå blanding med bokmålet, blir det eit elitespråk (noko det til ein viss grad er den dag i dag), og vil etter kvart dø ut.

For å oppsummere. Dersom ein skriv nynorsk i dag, vil ein kunne halde fram med det. Dersom ein skriv bokmål i dag vil ein kunne halde fram med det. Berre det at det heiter norsk, og ein kan velge kva variant av norsk ein vil skrive. Dessutan kjem skriftspråket til å ligge mykje meir opp til talemålet hjå folk, då ein kan velge dei formene som passar dialekta si. Høyres ikkje det fantastisk ut?

.

Mens

De stad, een ruïne.
In hun kromheid
streven de zuilen
naar hogere sferen.
Zij torsen timpanen
die een eeuwigheid trotseren
van niets.
Barsten lopen doorheen
het marmer, en eren
de massa,
verpletterd onder het gewicht
van de diamant
die zich mens noemt.

(Dutch, written by Roger Pelgrims)

Uomo

La città, una rovina.
Nelle loro curvature
le colonne aspirano
a sfere più alte.
Portano con sforzo timpani
che affrontano un' eternità
di niente.
Le fenditure attraversano
il marmo, e onorano
la massa,
schiacciate sotto il peso
del diamante
che si chiama uomo.

(Italian, translated by Roger Pelgrims, corrected
by Rina Accardo)

Mensch

Die Stadt, eine Ruine.
Durch ihre Krümme
streben die Säule
nach einer höheren Sphäre.
Sie schleppen Tympana
die einer Ewigkeit trotzen
von Nichts.
Brüchig ist der Marmor,
und die Risse ehren
die Menge,
zerschmettert unter dem Gewicht
des Diamanten,
der sich als Mensch bezeichnet.

(German, translated by Roger Pelgrims)

Mensch

Die stadt, eine ruine.
durch ihre krümmung
streben die säulen
nach einer höheren sphäre.
sie schleppen tympana
die einer ewigkeit trotzen
von nichts.
brüchig ist der marmor
und die risse ehren
die menge
zerschmettert unter dem gewicht
des diamanten
der als mensch sich bezeichnet.

(German, translated by Jakob Schleicher)

Homme

La ville, une ruine.
Par leur courbure,
les colonnes cherchent
des sphères plus élevées.
Elles sont accablées
par des tympans,
qui affrontent une éternité
de rien.
Des fissures suivent
le marbre, et rendent hommage
à la foule,
écrasée sous le poid
du diamant,
qui s’appelle homme.

(French, translated by Roger Pelgrims)

Man

The city, a ruin.
By their crookedness,
the columns striving for
higher spheres.
Weighed down by tympanums
that defy an eternity
of nothing.
Fissures running through
the marble, honouring
the crowd,
shattered by the weight
of the diamond,
called man.

(English, translated by Roger Pelgrims, corrected
by Rhisiart Hincks)

Bniedem

Ilbelt,
herba.
F’taghwighom, ilkolonni
jixxennqu lejn
sferi oghla.
Bi tbatija jgorru
timpani, jisfidaw
eternità ta’ bahh.
Xquq iterrqu
flirham
b’omagg
lirrassa,
imfarrka taht ilpiz
taddjamant
li jissejjah bniedem.

(Maltese, translated by Antoine Cassar)

Dyn

Y ddinas, adfail.
Drwy fod yn gam,
y colofnau’n ceisio
sfferau uwch.
Gan ddwyn pwysau tympanau
sy’n herio tragwyddoldeb
o ddim.
Holltau’n rhedeg drwy’r marmor
gan anrhydeddu’r dyrfa,
a chwalwyd o dan
bwysau’r diemwnt
a elwir yn
ddyn.

(Welsh, translated by Rhisiart Hincks)

Mabden

Ar gêr, un dismantr.
Dre vout kamm,
ar c’holonennoù o klask
sferioù uheloc’h.
En ur zougen pouez tabourinoù
o taeañ ar beurbadelezh
a netra.
Faoutoù o redek dre ar marbr
en ur enoriñ an engroez,
freuzet dindan
pouez an diamant,
a vez graet anezhañ
mabden.

(Breton, translated by Rhisiart Hincks)

Homem

A cidade, uma ruína.
A curvatura
das colunas que aspiram
aos planos mais elevados.
Portando tímpanos
que desafiam uma eternidade
de nada.
Fissuras atravessando
o mármore, honrando
a multidão,
esmagada pelo peso
do diamante,
que se chama homem.

(Brasilian Portuguese, translated by
    André Pacheco Bartholomeu)

Omu

‘A città, ‘na ruvina.
‘Ni li sghimbèci
i culunni s’allonganu
versu lu celu.
Portanu cu fatica timpani
c’affrontanu ‘n’eternità
ri nenti.
I fissùri passanu attraversu
u marmu, e portanu rispettu
a ‘a gènti,
sopraffatti r’u pisu
ru diamanti
ca si chiama omu.

(Sicilian, as in the hometown of Rina - 
translated by Rina Accardo)

Omu

A' città, 'na ruina.
'Ne' sô scunucchiamenti
i culonni si stirunu
versu cieli cchiù jàuti.
Sumpòttunu timpani
ca cummattunu contra n' tempu 'nfinitu
ri nenti.
I nginagghi si nficcunu no'
màmmuru, je ci portunu rispettu
â fudda,
stancata rô pisu
rô diamanti
ca si chiama omu.

  Sicilian, as in Catania, the hometown of
Pierpaolo - translated by Pierpaolo De Luca)

Menneske

Byen, ein ruin.
Gjennom krummingane
strevar søylene
mot ein høgare sfære.
Dei er nedtyngde av tympan
som trassar ei æve
av inkje.
Sprekker skjer gjennom
marmoren, og ærar
mengda,
knuste under vekta
av diamanten
som kallar seg menneske.

(Nynorsk, translated by Rolf Theil)

Menneske

Byen, ein ruin.
Gjenom krummingane
strevar søylone
mot ein høgare sfære.
Dei er nedtyngde av tympan
som trassar ei æva
av inkje.
Sprekker skjer gjenom
marmoren, og ærar
mengdi,
knuste under vekti
av diamanten
som kallar seg menneske.

(Høgnorsk, translated by Rolf Theil)

Menneske

Byen, en ruin.
Gjennom krumningene
strever søylene
mot en høyere sfære.
De er nedtynget av tympaner
som trosser en evighet
av intet.
Sprekker skjærer gjennom
marmoren, og ærer
mengden,
knust under vekten
av diamanten
som kaller seg menneske.

(BokmÅl, translated by Rolf Theil)

Mtu

Mji, mabaki.
Kwa mapindi yao
nguzo zinajitahidi
kufika maeneo ya juu zaidi.
Zinainamishwa na gebu
zinazoshindana na milele ya utupu
nyufa zinajitokeza kwenye.
Marumaru, zinazoheshimu
umati.
Zinazovunjwa na uzito
wa almasi
iitwayo mtu.

(Swahili, translated by Nino Vessella)

Homo

Urbs, fragmines.
In curvitate
columnae affectant
ad orbes superiors.
Tympana perferentes
qua sempiternitatem praetereunt
ex nihil.
Rimae ferebantur
per marmorem venerantur
vulgum,
comminuuntur gravitate
lapis
qui se homo appellat.

(Latin, translated by Omar Kemperman)

Homo

La urbo, ruino.
Por ilia malrekteco,
la kolonoj atingas
por pli alta sferoj.
Timpanoj pezigas ilin,
kiuj defias eternecon
de nenio.
Fendigoj trakuras
la marmoron,
honoranta la amason,
frakasis de la pezilo
per la diamanto,
nomigis homon.

(Esperanto, translated by Formiko, corrected
 by Narbleh) 

Mänsligheten

Staden, en ruin.
Genom dess krokighet,
strävar kolonnerna mot
högre sfärer.
Nedtyngda av tympanon
som trotsar en evighet
av intet.
Sprickor löpandes genom
marmorn, hedrandes
folksamlingen,
söndersplittrad av vikten av
diamanten kallad
människa.

(Swedish, translated by Johan (Eoghan)
Sandberg)

Inimene

Linn, varemed.
Oma kõverdatuses,
sambad püüdlemas
kõrgematesse sfääridesse.
Timpanite alla surutud
mis trotsivad ei millegi
igavikku.
Praod jooksevad läbi
marmori, austades
masse,
purustatud teemandi
raskuse poolt,
kes nimetab end inimeseks.

(Estonian, translated by Lauri Laugen)

Człowiek

Miasto, ruina.
Poprzez swoje wygiecia,
kolumny wysiegaja do
wyzszych sfer.
Obciazone bebenkami
które przeciwstawiaja sie wiecznej
nicosci.
Szczeliny biegnace przez
marmur, slawiacy
tlum,
popekany pod ciezarem
diamentu,
zwanego czlowiekiem.

(Polish, translated by Rad Cech)

Człowiek

Miasto, ruina.
Krzywizna kolumn
sięgających ku wyższym sferom
pod uciskiem tympanonów
co pustce wieczności stawiają
czoło.
Kruchego marmury rysy
cześć oddają tłumowi
co pod ciężarem diamentu
zwanego człowiekiem
rozbity.

(Polish, translated by Jacek Zukowski)

Hombre 

La ciudad, una ruina.
En su curvarse,
las columnas aspiran
a más altas esferas.
Sujetan con esfuerzo
tímpanos, que afrontan
la eternidad de nada.
Las grietas atraviesan
el mármol, y rinden homenaje
a la masa,
aplastadas bajo el peso 
del diamante
que se llama hombre.

(Spanish, translated by Maria J. Santos)

An duine

An cathair, mar fothrach.
Na colúin ag déanamh a ndícheall
léibheann uachtarach a shroicheadh.
Róualaithe
le tiompáin
a thugann dúshlán shíoraíocht
neamhní.
Scriostar scoilteáin a ritheann trí mhean
an mharmair, ag tabhairt onóir
don slua,
le hualach
an diamaint
ar a dtugtar an duine.

(Irish, translated by Darrach Ó Murchú)

Hende

E siudat, un ruina.
Den su kurvanan
e kolumnanan ta aspirá
esferanan mas altu.
Nan ta shou tímpanonan
ku ta afrontá un eternidat
di nada.
Skernan ta kore dor di
e marmer i ta onra
e masa,
aplastá bou e peso
di e diamante
ku ta yama su mes
hende.

(Papiamentu, translated by Liberta Rosario)

***

Hanno collaborato alla traduzione of the poem ‘Mens’ di Roger Pelgrims:

 1. www.logos.net - Logos Quotes -

 Rina Accardo, Rhisiart Hincks, Antoine Cassar, André Pacheco Bartholomeu, Rolf Theil, Nino Vessella, Pierpaolo De Luca, Maria J. Santos, Jacek Zukowski and Liberta Rosario.

 2. www.unilang.org

 Omar Kemperman, Formiko, Johan (Eoghan) Sandberg, Jacob Schleicher, Darrach Ó Murchú, Lauri Laugen and Rad Cech.

I en bokhylla står tre böcker. De är fem cm tjocka per styck, varav fyra cm är blad och en halv cm pärm på båda sidorna. Tre stycken böcker på vardera totalt fem cm alltså. De tre böckerna är en trilogi och står i ordning med första delen längst till vänster och tredje delen längst till höger. Alltså totalt femton cm bok.

En dag kom en hungrig bokmal. Den bestämde sig för att ta sig ett skrovmål och började således äta vid första sidan i del ett och slutade vid sista sidan i del tre. Då är alltså frågan, hur långt hade malen ätit sig fram?

Am Dienstag habe ich gleich meine Norwegisch-Dozentin darauf angesprochen. Es war das richtige Buch, nur in der falschen Sprache! Super! Das ist ungefähr so, als wenn ich in Deutschland in einen Buchladen gehe, ein Buch zum Deutschlernen bestelle und eins in Urbayrisch bekomme! Oah verdibsch nochemoa!

Deshalb war ich heute das vierte Mal bei Norli im CC Gjøvik, habe mein Büchlein zurück gegeben und einen Gutschein bekommen. Damit bin ich natürlich gleich weiter in der Stadt zum nächsten Buchladen, dummerweise war das auch wieder ein Norli. Ich rinn, geguckt und das richtige Buch gefunden! Das lag da ganz unschuldig rum - kein Bestellen, kein wochenlanges Warten, einfach hier und jetzt. Natürlich habe ich meinen Gutschein sofort eingelöst - Umtauschen auf norwegisch ;) Jedenfalls kann der Norwegisch-Kurs morgen richtig beginnen!

Achso was ich nicht erwähnt habe, sind die Osterglocken, die seit Montag meinen Tisch verzieren und das Öl und die Sojasprossen, die ich zu bezahlbaren Preisen im Chinaladen bekommen habe.

Selv om jeg setter stor pris på litteratur og litterære arrangementer o.s.v., er jeg svært glad for å nå ut over den lille delen av befolkninga som vanligvis leser dikt. At jeg bruker meg selv, mine erfaringer og prøver å formulere meg mindre teoretisk for å oppnå det, ser jeg som ganske selvsagt når målet er at dikta blir lest, boka kjøpt og holdninger endra.

Jeg håper blant anna at boka kan bidra til å øke forståelsen for mangfold på flere felt:

• Samfunnets inndeling i menn og kvinner, kjønnsroller og stereotypier, hva det vil si å være transkjønna o.s.v.
• Språklig i forhold til nynorsk. Jeg mener at flere burde beherske begge målformer (i alle fall så lenge vi ikke har samnorsk) og at målformen ikke har/burde ha konsekvenser for salg og popularitet.
• Litterært i forhold til poesi. Flere burde få øynene opp for at dikt kan være bra lesestoff også for dem som avskyr diktanalyse og tåkeprat.

Hva slags publikasjoner som har intervjua meg skal forbli en hemmelighet noen dager til.

Innføringen av harde konstonanter var et av i alt 6 forslag Knud Knudsen kom med for å forandre språket. Språkreformen i 1907 slo fort gjennom, fordi den inneholdt endringer som de dominerende klassene i samfunnet hadde godt av. I tillegg hang det en nasjonal stemning i luften i etterkant av unionsoppløsningen i 1905. Norge var klar for en fornorskning i språket.

-Marianne

Komedie om komedie

Et skuespill i en akt, av Mari S. N.

Etter idé av oppgave 5

Inspirert av http://www.kloken.no/litteratur/tekst.asp?ID=15

Arthur og Nina er to vidt forskjellige karakterer med mange motsetninger, men som fortsatt har en relasjon tross i gjentatte krangler. Arthur er i sine øyne feilfri og alltid rett, glad i moderne situasjonskomedier på TV og meget glad i mat, noe som vises i hans lett runde kroppsform. Nina på sin side, er en kvinne med en imponerende lav selvtillit, men som ikke stopper henne fra å pirke på folks feil og mangler, og da spesielt Arthurs. Hun er dessuten svært glad i komedier, og da helst klassiske komedier i form av skuespill. En kveld de sitter og koser seg med smågodt og brus, begynner det en ny situasjonskomedie i fjernsynet. Samtalen kommer inn på temaet komedie, og det byr på diskusjon...

NINA: Nei, nå sender de altså en ny sånn serie. Blir de aldri lei av den endeløse masseproduksjonen av serier?

ARTHUR: Jeg syns det er så morsom med alle situasjonene de måtte komme til å finne seg i. Det er krydder i hverdagen! Sender du lakrisen?

NINA: Jeg syntes det hadde vært fint om de kunne sende en mer klassisk komedie... Ludvig Holberg har mange gode, Jeppe på berget likte jeg godt, men ikke all drikkingen og den lave moralen... uff og uff, nesten verre enn din! Men Erasmus Montanus, derimot! Den likte jeg, så den på teater for en stund siden, jeg lo meg nesten skakk!

ARTHUR: Men er ikke den fryktelig lang da? Og humoren.. Den er da så aldeles tørr! Jeg liker bedre Kongen av Queens og Karl og Co. ...Sender du meg den lakrisen?

NINA: Men de to seriene har jo mange av de samme elementene som i Erasmus Montanus? Den mannlige karakteren i Kongen av Queens, han, han – hva er det han heter nå igjen...

ARTHUR: Doug.

NINA: Ja, Doug, han har jo flere feil, i likhet med Erasmus, feil som er helt avgjørende for karakteren hans, som som får han opp i flere situasjoner som vi, publikumet, vil finne hysterisk morsomme. Han minner i grunnen litt om deg. Uvillig til å innse feil og altfor glad i mat til at det er noe godt for kolesterolet. Ikke er han særlig smart heller.

ARTHUR: (ler) Ja, særlig. Og når du nevner det, er det flere i den serien som har feil, slik som kona, hun minner litt om deg -

NINA: Litt penere kanskje.

ARTHUR: Nja, hun er i alle fall like masete og prikete. Og faren hennes, han som bor i kjelleren, han er ulik alle andre jeg har sett på TV. Han er rett og slett sær, og gjør derfor livet til datteren Carrie og svigersønnen surt med det. Prima! Eller hva jeg nå enn skal kalle det...

NINA: I og med at dere er navnebrødre, må jo du nesten bare like han, må du ikke?

ARTHUR: Likhetene slutter nok der. Jeg tror det er det samme for Erasmus Montanus og, jeg tror ikke det er særlig flere likheter mellom det stykket og den serien. Det er heller flere ulikheter, da jeg så stykket –

NINA: Du mener, den gangen du så første, andre akt, ja, til og med tredje akt før du presterte det mesterstykket å sovne?

ARTHUR: Teater har aldri vært min greie. Tror det er det eneste stykket jeg har sett.

NINA: Ja, og det merkes. Hva vet du egentlig om Ludvig Holberg?

ARTHUR: Han i Flåklypa?

NINA: (i bestemt toneleie) Ludvig Holberg, dansk-norsk forfatter, født i Bergen 1684, død i København i 1754. Skrev både Jeppe på Berget og Erasmus Montanus i 1722, som for øvrig må ha vært et godt år for Ludvig, med tanke på suksessen de to stykkene har hatt i ettertiden.

ARTHUR: Suksess!

NINA: Suksess. De blir jo stadig oppført på scener rundt om i verden. Det er jo mer enn hva Karl og Co blir.

ARTHUR: (indignert) Karl og Co er en klassiker!

NINA: Klassiker?

ARTHUR: Ja, eller nei. Kanskje ikke i verdenssammenheng...

NINA: (stille) Kanskje ikke i nasjonal sammenheng heller.

ARTHUR: Jeg hørte det! Du skal vite det, at Karl og Co er et utmerket eksempel på en karakterkomedie, slik som du har påpekt at både Erasmus Montanus og Kongen av Queens er. Full av feil, han Karl. En riktig hissigpropp.

NINA: Kanskje de til og med er intrigekomedier, med alle forviklingene?

ARTHUR: Nå må ikke du forvirre meg her. Å først kalle en spade for en spade og for siden kalle den for en ostehøvel er risikabelt.

NINA: Jeg kaller den aldeles ikke for en ostehøvel. Jeg kaller den for en spade.

ARTHUR: Jeg mente det som et språklig bilde.

NINA: Gjorde du?

ARTHUR: Det gjorde jeg. Kanskje du har fått i deg litt for mye sukker i og med at du aldri sendte meg den lakrisen, men heller beholdt den på din side, for så å få mistenkelig mye av den til å forsvinne...

NINA: Kanskje du kunne strukket deg over bordet, og dermed unngått at så mye forsvant ned i mitt endeløse gap? Det kunne gjort deg godt, du trenger all den mosjonen du kan få.

ARTHUR: La oss ikke spore av. Hva var det du mente med intrigekomedier?

NINA: Med intrigekomedier mener jeg komedier som er uten karakterstudie, eller... Du kan si at den bygger videre på farsekomediene, situasjonskomediene til Molière.

ARTHUR: Molière? Hvem er Molière? Hva har han med noe å gjøre?

NINA: Molière var helten til Holberg, han skrev farsekomedier og er et viktig ledd i utviklingen i komediene.

ARTHUR: OK. Jeg er fortsatt usikker på hva du mener med intrigekomedier, jeg tenker mest på såpe serier og slikt.

NINA: Jeg er ikke helt sikker jeg heller, det var ingen artikkelside om det på Wikipedia, så da sto søkingen min i stampe da jeg var på informasjonsjakt på internettet her en dag. Jeg måtte lete andre plasser, og du kan tro det var mange motstridende forklaringer på dette.

ARTHUR: Fiffig den der Wikipedia-siden. Men jeg tror jeg skjønner tegninga, det er nokså mange farser i disse komiseriene.

NINA: Et bedre eksempel er en av de der tullete seriene på NRK... Hvilket Liv! tror jeg den ene heter. Den er av nyere dato, du har sikkert sett den. Litt av en farse.

ARTHUR: Den om den britiske tannlegen med den dysfunksjonelle familien? Ja det er en farse, om jeg har forstått ordet rett. Men akk, alt dette pratet har gjort meg så sulten!

NINA: Det er nok stikkordet. Mot kjøkkenet!

De to trekker seg tilbake til kjøkkenet. Samtalen denne kvelden har vært en god en syntes de, siden den endte i verken den sedvanlige krangelen eller noen som helst slags form for kasting av smågodt. Det passer godt med litt kveldsmat nå, sier Arthur. Og kveldens rett? Stekt kjøttfarse.

Bård Vegard Solhjell "lær om seg med eit fordummande språk av knot" skal vi tro lektor fra Førde, og tidligere leder av Norges Naturvernforbund, Erik Solheim (som ikke må forveksles med miljø- og utviklingsministeren).

SØRGELIG: Som Norges kunnskapsminister mener Solheim at statsråden må snakke et ordentlig sprog og ikke bedrive slik en fordummende sprogladskab. Han bør, i følge lektoren fra Førge, snakke en ordentlig dialekt eller en normert form, nemlig enten bokmål eller nynorsk.

Ærlig talt visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine da jeg leste saken i Aftenposten. Mest fordi jeg synes litt synd på Erik Solheim som tydelig har svært lite viktig å bruke energien sin på. Når en statsråds muntlige språkbruk blir så viktig for ham at han føler det for godt å gå til frontalangrep i avisen, vitner det om lite annet enn en umåtelig sørgelig tilværelse.

ELITISME: Det finnes mange i Norge som har flyttet litt hit og dit, og dermed har blitt påvirket av dialekter på forskjellige steder. Det fører til en blandigsdialekt og det er helt normalt. Også Bård Vegard Solhjell sier han gjerne skulle holdt på en ren dialekt, men det er ikke vanskelig å forstå at dette er vanskelig når alle rundt deg snakker helt annerledes.

Erik Solheims utspill vitner om en språklig elitisme og purisme som jeg finner helt forkastelig. At Bård Vegard Solhjell ikke snakker ren Naustdal-dialekt kan jeg ikke fatte at kan være et problem.

UVESENTLIG: Hvis det er språklig "forsøpling" som kan påvirke elever i skolen Erik Solheim er redd for, lurer jeg på hvilken stein Førde-lekoren har bodd under de siste tjue årene. Hvis han tror at Bård Vegard Solhjells språkbruk er en viktig, eller i det hele tatt eksisterende, påvirkningsfaktor for barn og unge, sier det egentlig mer om Erik Solheim enn om Bård Vegard Solhjell.

Jeg foreslår at Erik Solheim tar seg en tur på diverse diskusjonsfora for ungdom på Internett, og leter litt etter statsråden som spøker i kulissene til de unges språkbruk. Men da kan han lete lenge, veldig lenge.

Wollert Konow var statsminister for partiet «Frisindede Venstre», i koalisjon med Høgre. Høgre meinte derimot at Konow braut med språknøytraliteten som regjeringssjef, og den 16. februar 1912 søkte Konow avskil som statsminister.

Det var altså ikkje usemje om politikken som felte regjeringa, men synet på kva som skulle vere maktspråket i Noreg. Sjeldan har vel Noreg vore fjernare frå den politiske verdsscena enn denne vinteren.

- I opphavet var ordet, og ordet var Latin
I tidleg mellomalder var skriftspråket i Europa hovudsakleg Latin. Det fanns så klart andre skriftspråk, men i kyrkje og akademia var det latinen som rådde grunnen. På tolvhundretalet formulerte Dante tanken om at eit moderne samfunn òg burde ha eit skriftleg folkespråk som var felles for alle dialektane i landet (De Vulgari Eloquentia) , ein tanke som er mistenkjeleg lik den Aasen kom med seks hundreår seinare. Latin heldt likevel på hegemoniet, og det måtte radikale endringar til før noko skjedde.

Renessansen
Med Kopernikus fekk Europa eit heilt nytt verdsbilete. Idealet flytta frå det einskaplege med Gud og jorda i midten, over på det relative og personlege. Det særeigne og unike med kvart språksamfunn vart idyllisert. Språkakademi spratt opp over heile Europa, og med boktrykkarkunsten og reformasjonen vart fleire og fleire lokale skriftspråk standardisert og tatt inn i den akademiske varmen.

Måten standardiseringa gjekk føre seg varierte, men alle variantar vart diskutert: Både ei elististisk språknorm (som Italia, Frankrike og seinare Sverige valde), eit språk basert på ein dominerande dialekt (som Tyskland og seinare Danmark valde) og ei meir Dante-inspirert tilnærming (som den Aasen etter kvart stod for).

Napoleonskrigane gav på ny ei bølgje av nye skriftspråk over heile Europa, og talet dobla seg i løpet av attenhundretalet. Dei nye ideane om at nasjonalstatane òg fordra eit nasjonalt språk, gjorde sitt til at mange av dei nye statane trakta etter eigne nasjonale skriftspråk. Både Noreg, Sverige og Danmark fekk sine vedtatte språkstandardar dette hundråret, Sverige først (1801), Noreg og Danmark sist (rundt 1900).

Den neste språkbølgja kom etter første verdskrigen og samanbrotet av store rike, som til dømes det Ottomanske riket. Nok ein gong var det understrekinga av det regionale kontra det panregionale som var argumentasjonen. Skriftspråk som tyrkisk og hebraisk fekk sine moderne former rundt 1920.

Etter den kalde krigen har det kome nok ei bølgje av skriftspråk, spesielt i den slaviske landa (gamle Joguslavia) og i Russland. Tendensen er klar. Det blir berre fleire og fleire skriftspråk, i mindre og mindre regionar. Å ha fleire skriftspråk innan ein og same nasjonalstat er heller ikkje uvanleg. Td. har Spania fire ulike skriftvariantar. Det er vel meir unormalt med berre eitt skriftspråk, sidan berre to land i heile Europa svergar til den varianten.

Så kven er det eigentleg som padlar motstraums når det blir argumentert for å fjerne nynorsken frå skolen? Nynorsken er jo heller ikkje ein smågut i språkklassa. Med ein halv million aktive brukarar, forfattarar, institusjonar, aviser og offisiell status er det eit høgst levande og oppegåande språk i verdsmålestokk.

For de som ikke er kjent med WordPress.com:

• WordPress.com på bokmål finner du her: http://no.wordpress.com/
• WordPress.com på nynorsk finner du her: http://nn.wordpress.com/

Oversettinga av WordPress.com til bokmål (eller annet foretrukket språk) er et dugnadsprosjekt blant brukere av WordPress.com og foregår her:

http://translate.wordpress.com/

At oversettinga er et dugnadsprosjekt og ikke styrt fra offisielt WordPress.com-hold er ikke helt uproblematisk fordi det betyr at oversettinga av WordPress.com blir ganske tilfeldig, at vi må være vår egen kvalitetskontroll og at det kan oppstå feil.

Det jeg ikke er helt fornøyd med nå er at ting enn så lenge er en eneste stor røre av engelsk og norsk i dashboardet og i tillegg synes jeg en del av oversettelsene er utilstrekkelige. Jeg har derfor i løpet av den siste uka vært innom translate-prosjektet og lagt til noen oversettelser og endret på andre. Siden dette er ei side der man må logge inn (man bruker en WordPress.com-identitet. [Kanskje også WordPress.org? Noen?]) blir det liggende igjen informasjon om hvem som har foretatt oversettelsen, så dere vil derfor se hvor jeg har vært og oversatt.

Det er flott at folk oversetter, men man skal være oppmerksom på hva man gjør, og derfor lager jeg en liten liste her med noen råd og vink (Takk til Fru W/Kristin for hjelp :)).

Råd om oversetting:

1) Ikke kødd med koder:

• PHP-koder: "Y-m-d" er eksempler på php-kode, og er koder for dato og tid og som derfor ikke kan oversettes direkte. Se for øvrig denne linken: PHP: date - Manual
• Ikke fjern koder som inneholder &raquo;, %s eller generelt alt som som befinner seg innen for <>.

2) Æ/æ, Ø/ø og Å/å kan ikke brukes. Bruk koder:

• Æ = &AElig;
• æ = &aelig;
• Ø = &Oslash;
• ø = &oslash;
• Å = &Aring;
• å = &aring;

3) Ikke bruk store bokstaver i begynnelsen av hvert ord i en setning/frase. Det er ikke god norsk og det er ganske støyende å se på.

• Eksempel: "Write Post" --> "Skriv post" (ikke "Skriv Post").

4) Tenk alternativt. Direkte oversettelser er ikke alltid det beste. Et av poengene med å oversette er å sørge for å gjøre dashboardet mest mulig forståelig og selvforklarende.

• Eksempel: "Write Page" --> "Lag side"

5) Husk samskriving av ord. Mens engelsk særskriver sammensatte ord, skriver vi dem sammen (eventuelt med en bindestrek) på norsk.

Ord og uttrykk som mangler norske oversettelser:

Oversetting er ikke hele tida så beint fram fordi vi ikke kan oversette alt direkte til norsk eller kanskje vi til og med mangler et norsk uttrykk for det engelske. Jeg vil derfor høre om noen har noen forslag til oversettelser for følgende:

1. Dashboard - jeg stemmer egentlig for å beholde det engelske uttrykket
2. Blog Stats
3. Blog Surfer
4. Tag Surfer
5. Awaiting Moderation
6. Blogroll
7. Manage
8. Custom Image Header
9. ... og jeg kommer nok til å legge til flere fraser her ...

Om noen har noe å tilføye eller ikke er enige så er det selvsagt bare å si ifra! Bruk kommentarfeltet eller kontakt meg her.

For flere opplysninger se Krasjkurs i WordPress 1.0 - Informasjon og kursoversikt.