Noen dager har gått siden jeg ankom denne nydelige øya i havgapet på mørekysten. Dessverre har vi ikke vært så heldige med været som vi pleier her ute. I fire dager har det blåst og regna om hverandre. På enkelte tidspunkt har vindstyrken vært oppe i 32 m/s! Det er orkanstyrke, juhuu! Det er værhardt på øya mi som dere kan skjønne, men man kan da ha det gøy og se mye fint allikevel:

Hustrig vær på havet!

Kaizer er fornøyd til tross for vind og regn han. Akkurat som jeg!

Vinden kan være morsom også. Særlig når du nesten ikke klarer å holde deg på beina!

Gårsdagen kom med finværet, som vi innerst inne hadde savnet sterkt. Vinden ga seg og sola kom fram :) Endelig kunne jeg løpe barbeint i graset!

Slik er varselet for Bjønsund til uka. Ikke knall, men fint. Noe må jeg jo glede meg over, og nå i formiddag er det at været blir finere på Bjørnsund enn i Lillehammer. Yae!

Hver sommer, kan jeg sitte her på muren. Jeg kan se utover havneområdet og det liker jeg godt. Av og til kommer det kanskje en liten båt inn. Noen ganger har de fått fisk og andre ganger er det kanskje en bestefar og barnebarna hans som bare har kjørt litt. På kvelden er det ofte folk på brygga som reparerer fiskegarnene sine. De ler og roper til naboene sine om hvordan dagen har vært. Hvis jeg snur meg og sitter andre vegen, ser jeg bare havet. Så langt jeg kan se er det bare blått, bortsett fra når vannet treffer land og det blir hvitt. Klokka sju kommer Hurtigruta fra sør. Når jeg var mindre, pleida Hurtigruta fra sør og den fra nord, å møtes rett utenfor stedet mitt... Da tutet de til hverandre. Det gjør de ikke lenger, men det er fint å se utover havet uansett. Jeg føler at jeg nesten kan se til verdens ende!

Bjørnsund er nok et av de fineste stedene på jord. Her forsvinner alle bekymringer og stress og mas, og jeg, jeg kan bare dingle med beina og smile til alle som går forbi...