Men hvert år udkommer en liste, så man kan lure lidt på, hvem der hiver hvor meget hjem. Her er en ikke særligt overraskende top 10 (de ligger, på nær Reuter, i omegnen af en halv million – der er nemlig et loft):

1. Bjarne Reuter (768.973,15)
2. Cecil Bødker (575.911,44)
3. Benny Andersen (547.026,99)
4. Dennis Jürgensen
5. Bent Haller
6. Lars–Henrik Olsen
7. Klaus Rifbjerg
8. Hanne–Vibeke Holst
9. Hjørdis Varmer
10. Thorstein Thomsen

Thøger Birkeland er 13, Lene Kaaberbøl er 15 og Josefine Ottesen ligger nummer 18.

Fra Styrelsen for Bibliotek og Medier, via PressWire – samme sted kan du downloade en PDF med alle modtagere og beløb.

♦

If I were looking for all of the English studies masters theses in our library system, I could provide the command-line instructions to retrieve these, I could do the same in our OPAC with CQL. The thing is that this kind of specialist knowledge is not the kind of thing that there is any real point to trying to teach; if people need to do this kind of thing -- and let's face it: who does? -- then ask a librarian. In the specific instance I've chosen, the search would involve restricting the search to the local database and searching for a local classification number with a wildcard. This sounds nice and easy, but getting to this solution involves a lot of presupposed knowledge, namely that you know that local classification for masters theses are delimited by subject and are serialized. It also assumes that you're smart enough to remember that searching for local classification only works when a locale is set. Does a user really need to know any of this?

The user approach would be to set the locale to the local database, search for masters theses (an option in the OPAC) with the keyword "English". This would return enough hits; actually it would return too many hits. The user approach would be to skim through the hits to find what they were after. Sure, if there are a few hundred hits, then the user might give up -- if the information is important enough they will persevere. They might find exactly what they want, or they might find something that is more interesting. Telling the user how to trick the OPAC into showing 1000 hits at a time instead of ten or a hundred is probably a good idea at this juncture.

This kind of reality is where I find myself; I trawl through masses of information every day; not because I'm too lazy to learn how to search properly, but because I find that my ability to skim and evaluate large quantities of data are more effective tools than clumsy boolean searching. I think that this is the case for many young people; search isn't relevant. The point is that users are getting more and more used to filtering, they're getting more and more used to being presented quasi rubbish with their search results.

The difference is that I don't do the searches manually, I'm fed the data and I use tools to help me get to the core of the matter before I even start filtering stuff out. The tools I use, like Bloglines, I use in association with feed searches, technorati, del.icio.us, etc., and these I simply skim every day. Users need to know about these tools and how to make their work more effective -- they have the key skills, but they don't necessarily know about the tools.

The big idea is that information management is where the game is at; I see this everywhere, I see publishers publishing catalogues, but not RSS feeds for new literature, and thus not getting customers. The publishers do provide email alerts, but this isn't exactly going to ring the bell of anyone who is under forty. If the data isn't easily transformable into a format where it can be compressed and viewed in the way the user wants it presented, it gets forgotten. I rarely visit the sites I'm interested in, I read most stuff syndicated. I appreciate the work done by recommenders and stream-of-news sites (bibliobabl in Norway), and this saves me having to set up custom searches for this kind of information. I look forward to being able to work with a proper implementation of APML.

All of this isn't to say that searching is irrelevant, but most of the hardcore stuff will remain -- as it always has been -- well within the domain of the librarian. This isn't a bad thing, and it affirms the usefulness of a much-maligned profession. Actually, one notable exception to the "search-for-nothing" paradigm springs to mind, and that is source code. Working with source code requires search skills, and these need to be honed. The fact that tools like Google's Codesearch implement (albeit rudimentary) support for regular expressions is testament to this. On the other hand, this is again special interest stuff that appeals only to the hardcore user (librarian); for the average mortal there's the information management concept.

Da var min 17. bursdag feiret og overstått. Også i år var det ikke noe å klage på når det gjelder gavene. Alt var midt i blinken, med gaver fra både Japan og Norge.

   Kake! Otanjoubi omedetou~

Nå er det snart tid for tentamener på skolen. Prøvene begynner fredag denne uken og fortsetter på mandag til onsdag. Det er ikke tentamen i norsk stil; det er en prøve i hvert fag på ca en time, og det er vanlig med tre prøver hver dag i denne tiden. Det vil også si at skolen slutter tidlig de dagene, og at jeg får en del fritid. Jeg skal bare ha prøve i engelsk, så når de andre har prøver i annet enn engelsk sitter jeg og gjør Kumon, leser eller sover. Ganske greit egentlig, men kjedelig i lengden.

Jeg har vært hos en optiker i dag da linsene jeg bruker nå, er blitt for svake. Jeg tok en synstest, og kjøpte passende linser etterpå. Bokstavene i synstesten var forresten slettes ikke bokstaver; det var selvfølgelig hiragana!

I det siste har jeg kastet meg over omtrent alle bøker jeg har hatt tilgang til. Jeg har mye fritid på skolen hver dag hvor jeg enten kan gjøre Kumon, sove, eller lese bøker. Jeg må gjøre Kumon med jevne mellomrom, så jeg har satt meg et mål at jeg gjør minst fem sider med Kumon hver dag, og så kan jeg lese eller gjøre annet resten av tiden. Det funker fint hittil, og jeg gjør sakte men sikkert fremgang med Kumon. Jeg får tak i bøkene jeg leser enten fra engelsklærerne mine, eller fra biblioteket i den internasjonale bygningen inne i Nagoya. Bøkene jeg har fått låne av lærerne mine, er hittil: Narnia-serien, Killing Pablo, Hobbiten, Løven Elsa, og Det Suser i Sivet xD Det er imidlertid en hel haug med engelske bøker på biblioteket i Nagoya, så jeg tror ikke jeg kommer til å gå tom for bøker med det første!

Jeg dro til biblioteket i Nagoya på søndag for å låne meg noen bøker. Det regnet veldig kraftig den dagen, og det var vel delvis derfor jeg dro dit da ;D Etter jeg hadde vært på biblioteket hadde jeg mye tid til overs, så jeg bestemte meg for å dra til Nagoyas havn. Jeg fulgte skiltingen til havnen i plaskende regn i vel over tre kvarter. Det virket ikke som jeg nærmet meg havnen i det minste, så jeg ga opp og trasket tilbake... Jeg fikk da sett litt av Nagoya, så turen var vel ikke helt bortkastet. For ikke å snakke om vannblemmene jeg fikk på begge føttene!

Jeg skal forresten dra og se på en sumo-kamp i Nagoya nå på lørdag med en venn. Vi skal prøve å få gått i yukata begge to, ettersom man får en gratis drikke om man går i yukata. Jeg og de andre utvekslingsstudentene i området fikk to billetter hver til å bruke som man vil, så noen av dem kommer til å være der også. Gleder meg ;D

Jeg har skrevet ned alt jeg har kommet på at jeg har gjort i det siste, men jeg føler stadig at det er et eller annet jeg har glemt >.< Jeg skrev egentlig dette innlegget i går og bestemte meg for å gi meg selv en dag og se om jeg kom på noe, men det ga ikke store resultater. Jeg får heller oppdatere inlegget hvis jeg kommer på det jeg har glemt.

Mata kondo!

Oversættelser fra engelsk. Oversat af Emil Larsen.

O. Lohses forlag, eftf., København

1959

Placeret i tårnet.

D.B.F.

MCMLVII = 1957

Central-Trykkeriet, Nykøbing Sjælland.

Placeret i tårnet.

1968, Baptisternes Forlag, Ålborg.

Eiler Eilertsen, København

Omslag og tegninger er raderinger af Sven Toldam.

Men jag förstår ur vilket tänkande förslaget kommer. Det kommer från en av de där personerna som säger: - Jag gillar inte bloggar. Det är ungefär som att säga att man inte gillar tidskrifter. - Jag gillar inte webbaserade texter med periodisk publicering! There it is!

Hur man kan ha en sådan ståndpunkt undrar jag i mitt stilla sinne, men det är ju inte ovanligt. Det hela bottnar förstås i kunskapsbrister. Och en bristande logik. Jag menar, det är ju inte så att man behöver älska Alex Schulmans (förra) blogg därför att man själv är bloggare.

Idag tror jag det är mycket svårt att skaffa sig den omvärldskunskap man behöver som bibliotekarie utan att läsa bloggar. En stor del av debatten förs där, många av diskussionerna när det gäller bibliotekens framtid och bibliotekariernas kunskaper. Den som inte läser bloggar vet nog t ex inte vad konceptet 23 saker är. Bloggarna är helt enkelt ett av de 2.0-verktyg som är mest etablerade.

Jag struntar väl i hur många modebloggar det finns. Huvudsaken är att vi alla kan få använda oss av den yttrande- och tryckfrihet som finns, om vi vill.

En frågeställare undrar: Vi har några anställda som dragit igång en Facebook-grupp för alla som jobbar på vårt företag i Sverige. Hur ska vi förhålla oss till det? Kan vi göra något bra av det istället för att se det som ett hot?

Expertpanelen svarar bland annat såhär: [...] En annan aspekt är om man kan hindra medarbetarna från att starta nätverk? Vad skulle hända om man försökte? Vad är riskerna med att göra det? Jag tror att vi går mot en verklighet där varumärket kommer att förvaltas av många fler av företagets/organisationens medarbetare. Om det är sant gäller det snarare att se till att medarbetarna har förmågan, viljan och lusten att göra det på ett sätt så att det egna varumärket gynnas av utvecklingen.

Det finns flera intressanta delar i svaret tycker jag. Dels att det faktiskt är så att varumärket i hög grad bärs av de anställda i allt de gör i mötet med kunder/användare/etc. Och vad är det i så fall som de anställda förmedlar om varumärket? Kan man komma överens om det i företaget (biblioteket)?

Hela frågan implicerar också att det är orimligt att sätta staket runt medarbetarna så som samhälls- och mediautvecklingen ser ut. På vilka sätt ska man inskränka deras möjlighet att kommunicera om företaget sinsemellan och till andra? Går det ens att göra? I Bromöllafallet har försöken att inskränka medarbetares försök till kontakt med användare och kollegor i sociala fora slagit tillbaka mot kommunledningen. Intentionen i kommunen var säkert att hantera kommunens kommunikation på bästa sätt, men på grund av okunskap blev det tvärtom. Man sammanblandade kanske begreppen information och kommunikation.

Läs mer hos en okuvlig bibliotekarie >>

I'm deeply skeptical towards the concept "information literacy" as it is commonly used.

This doesn't mean that [I think] that librarians are surplus to requirement; both schoolchildren, university students, knowledge workers and people generally should be able to get help finding information when they need it, as well as help using the information where necessary. In these cases, both courses and supervision have their obvious place.

[...]

But, what we're talking about is information used for a concrete purpose: a biology test, a poetry analysis, a population prognosis, an inheritance claim. I have been teaching information searching for thirty years, but never general information literacy.

A belief in "information literacy" as a general skill hinders our ability to understand what librarians need to learn. The profession firstly needs to cope with the change from an industrial to a digital universe of knowledge. And then we need to look at what is happening with our users.

• Then: people were prepared to build their workflows around library services.
• Now: the library must be prepared to build its services around people’s workflows.
• Kilde: Lorcan Dempsey. Workflow is an intermediate consumer

Information literacy - citing ABM-utvikling (The Norwegian Archive, Library and Museum Authority) -

is a collection of skills that make a person able to identify when information is necessary, and make the individual capable of localizing, evaluating and using this information effectively.

[Though] these are doubtless practical skills, they have very little to do with librarianship. Every experienced skilled worker from lumberjacks to dental technicians manages to decide when they need information. Skilled workers that can't manage to localize, evaluate and use this information are either totally green in their trade, or numbskulls that should leave their trade or profession as soon as possible.

[...]

Previously, libraries provided skills related to their specialization: practical use of large catalogue and retrieval systems. Our acute problem was disintermediation in two different forms:

1. When the library first became digital and then searchable online, users became far more independent of the help provided by librarians.
2. In addition, much in-demand information is now available outside the traditional systems through academic webpages, open access sources, Wikipedia, etc.

Librarians' traditional knowledge, which was based on a short period of study and a lot of experience, thus becomes less sought after.

This does not mean that the profession stands before the abyss; in key development environments, there's a remediation going on: developing new systems for search and retrieval, evaluation and use of digital texts.

In the old days, we provided user training. We had a monopoly on search and retrieval and users had to politely learn to user our systems, Today, the monopoly is broken; if we want to provide something that is meaningful, then we have to both understand, master and go beyond users normal practice in a digital information environment.

The profession's most important task in the next ten year -- I think -- is to develop new services, to acquire new skills and to actively participate in the new ways of doing library work. We're not starting from nothing. Skilled people are already at work building the profession's new foundations in countries like the USA, the UK, Denmark...and Norway.

But, what is being created by the innovators has to betaken up by the practicians. This will require a lot of learning, development and collaboration with other professions and institutions. Before we begin teaching, we need to learn.

[...]

Information literacy in its widest sense is basically a necessary and integrated part of any area of expertise. The skills we're talking about belong to the field itself.

I dare to venture that the public library's old role within reference -- answering a broad spectrum of everyday questions from common people -- is growing less and less important. The Net is mainly taking over this role; thereby, the industrial or "Gutenbergian" information literacy from the previous century is devalued.

The digital Net invites new ways of working. What librarians -- and all other skilled workers -- need to master is that transition to digital working methodologies. This learning process has only just begun, and we need to pace ourselves and not promise more than we can deliver.

[...]

Library education cannot, of course, provide a general background in every subject, but the conceptualization of information literacy as a general, overarching, generic subject leads nowhere either. The attempts at defining information literacy -- often inspired by thinking from the USA -- rapidly becomes so all-inclusive that it begins to encroach on the subjects themselves.

[...]

Librarianship is practical. Librarians in the field need to gather their own digital working skills before they teach the many possibilities of the Net...

Ja, for det var faktisk spennede. Vet ikke om dagens barn synes det er like spennede og om alle på min alder syntes det var stas med bibliotek når de var små.

Jeg husker jeg var forventningsfull og spent når jeg var der. Jeg likte stillheten og alle ordene som var samlet i så mane permer. Tanker og historier som var skrevet av andre, som var der tilgjengelig for meg.

Det å kunne gå inn i iett bibliotek og låne bøker gratis det var stort. Det kostet ikke penger, dermed  så var  det ingen begrensinger på hvor mange ganger du kunne gå dit.

Jeg fikk mitt første lånekort da jeg var 9-10 år tenker jeg. Det va stort. Sitt eget kort! Bare for meg med mitt navn på. Følte meg stor da :-)

En av de første bøkene jeg leste på egenhånd var "Tom i Villmarken" og jeg har skrevet en bloggpost om mitt første møte med bøker her.

Det er herlig å kunne forsvinne inn i en bok. Oppleve verden i andres sko og med andre øyne. Det blir en liten indre reise med egne bilder satt til en historie fortalt av andre.

Nå som Disney Channel og andre barneprogrammer gå rpå TV hver dag til alle døgnets tider, så blir nok det meste av leselysten til dagens barn borte der. Tror jeg.

Det er letter å la historiene med ferdige bilder bli servert på TV skjermen. Det er tyngre å sette seg ned med en bok å komme inn i den nye historien av seg selv med egen fantasi som billedforteller.

Men tilbake til biblioteket. Jeg blir ydmyk når jeg er der og elsker å kjenne lukta av innbunnede bøker som bare venter på å bli lest.

I dag har et regnet og vi har vært en tur på biblioteket med barna. Denne sommeren pågår det en lesekonkurranse, der det gjelder å lese 5 bøker før september. De som er med kan vinne "noe". Vet ikke hva :-)

FInt at de lager slike små gulerøtter for ivrige mammaer som vil at barna skla lære seg kunsten å bli glad i å lese.

Now, any good library will provide services in a variety of ways because not all customers are created in the same mould; hence, you need a variety of search options, information sources and a good way of deploying these. And this is where the problems start. The rhetorical questions are: to what extent are IT people interested in library IT, and to what extent do they "know" enough about library IT? The answers to these questions in all cases except those where the IT people in question are dedicated library IT people will be...null. That's right, not nil, but null -- no value for "level of interest and knowledge" will even be registered. That's a big problem when you only have outsourced IT services.

Libraries are IT heavy, they use specialized protocols and software and the staff that use these systems are experts within their fields -- they will invariably know a lot more about what they're doing and why than the IT people who support them. Again, it takes a library IT person to get this fact. The experience gained from outsourcing everything is that IT becomes inflexible, exhausting and ultimately works against progress.

My advice? Keep your IT department, hell increase its size by employing people who know about AJAX, FRBR, SRU, SNS, whatever, just don't outsource library IT.

It seems to me that it now makes more sense to associate the library with emerging support for e-learning and e-research, creating a set of capacities aligned around academic systems and services, and the management of research and learning data.

While I won't be commenting on Lorcan's ideas directly because I can't really apply them to my library's specific instance, I'd like to mention one thing: unless I'm much mistaken -- and having been actively involved in several e-learning projects, I hope that I'm not -- in the real world, "support" for e-learning comprises what I'd term administrative tasks associated with problems specific to distance and digital learning. In fact, aside from teaching -- physically or using digital media -- most of the tasks performed by "learning/teaching" departments are in fact administrative in nature. That Lorcan is aware of this comes very across in the quoted paragraph, but I'd question is whether or not this kind of focus is the one academic libraries should have. (Note by the way that I'm not talking about e-research here, because I reckon that most research based on resources from an academic library will be characterized by a certain e-ness.)

Back to the plot: I work in a library that has been positioned in the university organization under the Prorector of learning and learning quality. This is fine from the perspective of an academic/research/subject librarian, because we do teach (but this isn't all they do), and it is fine for the customer services people because our library has a bit of a "learning centre" thing going on, but for all other library staff it is a bit weird. A lot of the staff perform typical library and resource management and infrastructure stuff, some interact directly with the academic communities we serve, while others work with IT and e-service provision. The tasks performed by each individual can cover one or all of these areas and include yet others.

What draws all of these tasks together is the purpose of the academic library; each task from answering questions at the help desk to managing the federated search platform revolves around one core task: providing a service to the academic community. The library exists because of a supply and demand chain initiated by the customers; this service-based approach puts the library in a concrete relation to the rest of the organization, it delimits what we do and why we do it.

Departments associated with learning can also be viewed as service-based, if you accept that administration of learning tasks is a service to students and teachers. Taking a quick look at the position of NTNU Library in the organization reveals that the library is placed alongside departments that provide the following services:

• User support for IT systems associated with learning and studies
• Student administration
• Studies administration
• Development and tools for practical provision of distance and e-learning courses
• International students department
• Student recruitment

The difference is that the library provides services for the whole organization, whereas the different departments under learning and learning quality will typically provide services to students or staff (though again, a broad definition of "service" might state that student recruitment is a service for the organization as a whole, this definition requires that "service" moves from being a "non-material" provided to individual to one provided to an institution, which isn't exactly what I'm talking about).

It's probably trendier for a library -- given the information literacy/learning centre focus of the past few years -- to be a part of a "learning" department, but it ignores the fact that a lot of the stuff we do is unfortunately plain old library work, and has little to do with tangible "learning" or "research". This kind of conceptual dislocation can have dire organizational consequences, reducing staff morale and providing ever less efficient and lower quality service to library customers. A direct connection with a general "service" concept however provides the all necessary a tangible task that drives people who work in libraries on -- the gods know we're not in it for the money.

Seeing the meaning in what we do is very important, making sure that people know that they do something of value -- helping people, providing that service -- is key to job satisfaction. Placing libraries organizationally in a department where an understanding of "service for the organization as a whole" is key can never be a bad idea, because this is exactly what we do. Whether or not we have anything else in common with the other members of the department is less important, as long as the service focus is in place.

It's interesting to note that IT services aren't necessarily perceived as models of service-mindedness, and perhaps close co-operation with the library can rectify this. Ha ha.

• Changes in DOM support
• Changes in Javascript 1.8

In view of the fact that the NTNU Library Toolbar was originally implemented for Firefox 1.5, there are also some deprecation issues.

On the background of these issues and the fact that Firefox 3 supports a whole host of new methods that will make the toolbar even more streamlined, version the next version of the toolbar will be available for Firefox 3-only.

This shouldn't negatively affect most users, but it will mean that they will have to upgrade to the newest version of Firefox (which is a good idea anyway). The existing version of the toolbar 0.2.1b will continue to be available, though with no upgrade path.

Spolen, moderskapet och i viss mån även språket - det strängt religiösa - känns igen från Reglerna, kan det verkligen vara en slump att jag läser dem så tätt inpå varandra? Minns att jag upprördes över att det inre ursinnet (vansinnet?) tilläts ett så stort utrymme, kommer på mig själv med att om inte förkasta så åtminstone förringa böcker där självdestruktiviteten fokuseras och många gånger förhärligas ---

för att i stället hänge mig åt de eländesskildringar där hotet kommer utifrån: klassiska hey yo we must go klassköngenusetnicitet. Hotenmönstren you name it intersektionalitet jamenvisst sörru och så då detta med hur det behandlas skriftligen. Uppbyggelselitteratur eller kanske, oh återigen, identifikation. Hoppsan, här har vi ett trött och till begripliga formuleringar oförmöget ka som kladdar igen.

Nå: i Dykungens dotter möter vi stor, vild och vacker poesi, lika mörk och synnerligen kraftfull som huvudgestalten-flickan, Trotzig kombinerar alltigenom fantastisk språkbehandling med såväl inblick i enskilda människors psyken som översikt över genomgripande samhälleliga skeenden och kopplingarna mellan desamma. Underbart.

Älskar Dykungens dotter och texten om densamma, har mångamånga citat, bjuder eder härmed ett av de finare, plockat ur den tidigare delen av boken för att inget av handlingen skall avslöjas:

Men den svaga punkten i försvaret var alltså flickan - fklickan som bara glittrade och dansade och sjöng och bar sig illa åt.

Och flickan var alltså född glad. Glad och vild, rund som ett klot rullade och klättrade och sjöng hon. Man tyckte ju i gården att med sådan härstamning borde hon ändå ha visat ett annat sätt att vara. Även om man inte kunde begära att hon själv skulle kunnat förstå sitt läge, det var hon ju ändå för liten till, borde situationen själv ändå ha avsöndrat något slags ödmjukhet, eller i varje fall stillsamhet, undfallenhet. Men ingenting sådant syntes hos flickan, hon var bara glad och rund och sällsynt kelen, syntes alltid bära på katter så fort hon kom åt. - Men felet med henne var också att hon redan från början hade liksom alldeles för mycket kropp: den störde: den var för mycket.

Nu kan jag äntligen tillåta mg att fullt ut läsa denna text av Kerstin Ekman.

Seså - gack nu till biblioteket och låna boken pronto!

Själv tänker jag glo på ful-tv och äta popcorn.

FRA-lagen: diskuterades i riksdagen och försvarades envist och enfaldigt av de borgerliga. Endast Karl Siegfridh var hjälte fram till han kvittade ut sig. Stor dramatik och spänning - hur skulle Fredrik Federley och Annie Johansson agera i debatten. Ett tårfyllt anförande av Fredrik där resultatet blev återremiss, annars nej. Annie var betydligt mer samlad, såg sig själv som en Ayn Rand-hjälte och citerande Benjamin Franklin, inte illa. Jag gillar Annie, men tyvärr har hon inte tillräckligt med civilkurage.

Återremiss, javisst -men det betyder inget. Det blir samma massavlyssning av svenska folket, en upphävd brevhemlighet, ett avskaffat meddelarskydd, en vandring i USA:s ledband. Det spelar ingen roll hur många oberoende nämnder man tillsätter så långa grunden i förslaget ligger kvar. Vad som behövs är en diskussion hur man skall bedriva en signalspaning som inte innebär en massavlyssning av Sverige.

Bloggen: jag hörde att bibliotekschefen på mitt lärosäte var sur på ett blogginlägg jag hade skrivit. Kul att hon hittade till min blogg, men jag kanske får ta enliten diskussion med henne.

Firefox 3.0: jag laddade ned Firefox 3.0 igår. Jag fick först version 2.0 men efter ett tag fick jag ned trean. Jag har använt trean i betaversion i ett part månader så helt nytt var det inte för mig. Dock utseendet fixat och nu fungerar dessutom delicioustilläget. Detta kommer bli standardwebbläsaren för lång tid framåt. Skall bara se om den klarar java och javascript så att jag kan använda Blackbord fullt ut och slipper växla över till Safari.

Hur kan det komma sig? Kan tystnaden och passiviteten möjligen ha att göra med att det här inte handlar om hotade heliga pappersböcker utan om något som inte sällan av bibliotekarier tvärtom i sig uppfattas som ett hot (mot biblioteken): Internet. Skamligt nog är det ju snarare regel än undantag att (folk)biblioteken osynliggör, försvårar och misstänkliggör digital kommunikation.

I en bibliotekskultur som nästan ständigt sätter pappersboken före alla andra informations- och åsiktsbärare kan man sorgligt nog inte räkna med att bibliotekarier ska ställa sig på barrikaderna och försvara den digitala integriteten...

Demokratin? Ja den försvann medan vi sysslade med annat...

www.stoppafralagen.nu

Det er tydelig at han ikke forstår bibliotekarens innstilling til formidling, og vårt realistiske syn på bibliotekbrukerne. Han harselerer over ønsket om luft i hyllene. Det er tydelig at han aldri har forsøkt å presse enda et eks av en nesten utslitt bok inn i hyllene, eller sett hvordan bøkene blir seende ut når de står altfor trangt. Og hva med alle bøkene som ikke har vært utlånt på en evighet?

Jeg lurer på hvilken bransje som ikke ville få gjennomgå hvis en journalist hadde tilgang på fagdiskusjonen. Det er ikke ofte jeg gjør meg til talsmann for mindre informasjon, men noen ganger kan man jo undre seg på om det ikke ville være en fordel å holde interne diskusjoner internt.
...
20. juni fikk Jannicke Røgler anledning til å svare på anklagene.

Fisksätra bibliotek
Gislaveds bibliotek
Minabibliotek.se

Fäster mig särskilt vid kandidat nr tre, minabibliotek.se, en webbplats bland de fysiska biblioteken:-)

Har besökt Fisksätra, som gjorde ett outplånligt intryck på mig genom sin engagerade chef Barbro Bolonassos. Där verkade precis allt kunna hända! Gislaved har jag inte koll på, men nu finns det ju all anledning att stifta närmare bekantskap med det.

Vinnaren presenteras som vanligt under Bok & Bibliotek...

Men som sagt, snart är terminen slut, och högstadieeleverna ska traditionsenligt fira tillsammans med andra elever i Furuvik, Gävle. Där bjuds det på aktiviteter och nöjesfält och det har alltid varit mycket populärt. Jag hoppas att högstadianerna får det RIKTIGT, RIKTIGT ROLIGT! Det unnar jag dem verkligen, de har kämpat bra.