I studieløpet er det organisert slik at om lag halvparten av studiepoengene de første to årene er knyttet til kunnskapsorganisasjon (katalogisering, klassifikasjon, informasjonssøking, databasehåndtering, webpublisering mm) mens de to andre faggruppene er tildelt 1/4 hver. I det tredje studieåret er administrasjonsfaget obligatorisk (1/4 årsverk) mens studentene velger 15 studiepoeng av enten litteratur eller kunskapsorganisasjonsfag det første semesteret. I andre semester velges et valgfag i tillegg til bacheloroppgaven.

I denne organiseringen av studiet ligger det en forståelse av bibliotek- og informasjonsvitenskap som et flerfaglig mer enn et tverrfaglig område. Tverrfaglighet er tilstede i enkeltfag og er mulig å forfølge i bacheloroppgaven, men i stor grad tror jeg man oppfatter fagene som relativt uavhengige av hverandre. Antakelig er det historiske årsaker til at faget har utviklet seg på denne måten hos oss og en revolusjon er neppe nært forestående, eller ønskelig... Små skritt med endring er antakelig også her veien å gå ;-)

Det slår meg at det fortsatt er mye teknologi framfor ontologifokus på disse konferansene, som sikkert er resultat av mitt bibliotekfaglige fokus. "Alle" hevder at det er så vanskelig å få lagt inn metadataene (som vel er den ene av to særinteresser vi bibliotekarer har), så min oppfordring til meg selv og andre bibliotekarer må være å sørge for at denne dimensjonen blir bedre representert neste gang. La oss arbeide for et ontologitrack!

Med dette som utgangspunkt tenkte jeg å reflektere over hva slags forskning jeg skal skrive om, nærmere bestemt hva som er min tolkning av "bibliotekforskning". Jeg pleier å kalle fagmrådet jeg jobber med bibliotek- og informasjonsvitenskap. Hvilke føringer setter dette? Å si at det er bibliotek- og informasjonsvitenskap jeg skriver om henspeiler på noe som ikke nødvendigvis bare dreier seg om biblioteksvirksomhet. På den annen side dreier det seg ikke bare om "informasjon" heller, hva nå det er (men la nå det vente til en annen gang...). "Vitenskap" er også et ganske stort ord å ta i munnen, det hender derfor jeg har valgt det mindre høytidelige "fag" når jeg har blitt spurt om hva jeg driver med.

Egentlig handler navnevalget i stor grad om politikk, noen syntes "bibliotek" alene ikke var dekkende nok (motstanderne hevder at dette er jåleri og bare en tildekning av at man ikke synes bibliotekfag eller bibliotekvitenskap er "fint" nok) - jeg tilhører utvilsomt første leir.

I USA kalles gjerne det vi holder på med library and information science (LIS), selv om det er en rekke utdanninger som har fjernet l-ordet (og da kan vi begynne å mistenke jåleri!), mange av disse kaller seg i dag I-schools (legg forøvrig merke til hvor old-school denne siden er;-). Uansett, det er antakelig her vitenskapsordet er arvet fra. I Universitetet i Tampere opprettet de et fakultet for informasjonsvitenskap, men der vår søsterutdanning heter (hvis vi forholder oss til det engelske navnet) Department of information studies (som det forøvrig også het den gangen det lå ved det samfunnsvitenskaplige fakultetet). Mine danske kolleger arbeider ved Danmarks Biblioteksskole (som forøvrig har universitetsstatus), men på engelsk har de tatt den ikke smålige betegnelsen "The Royal School of Library and Information Science, Denmark". Svenskene i Borås arbeider ved Institutionen Biblioteks- och informationsvetenskap/Bibliotekshögskolan" - det er et navn som smaker av internpolitikk!

I Norge er det flere institusjoner som driver med en eller annen form for bibliotekforskning, den største er Høgskolen i Oslo med sin Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Jeg jobber selv der, men ble litt usikker på hva de offisielle navnene på utdanningene er når jeg tenkte etter... I følge studieplanen heter det "Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap". Universitetet i Tromsø har et institutt for dokumentasjonsvitenskap, der dokumentasjonsvitenskap (ifølge en utlysningstekst) "omfatter teoretiske og praktiske studier av medier som lyd, skrift eller bilder, analoge og digitale medier, dokumenter som taler, konserter, bøker, film, hjemmesider, malerier og institusjoner som bibliotek, arkiv, museer, kulturhus, skoler, massemedier, Internett etc." Ved NTNU finnes Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap som har en egen gruppe for informasjonsforvaltning.

Alt i alt et mylder av betegnelser, altså... I del 2 skal jeg se nærmere på hva som er forskningstema ved de norske utdanningene.