Når du gjenkjenner deg selv som indigo eller en av de andre betegnelsene, gjør ikke det deg til noe mer eller mindre enn du var før gjenkjennelsen. Derimot gir det deg en mulighet til å anerkjenne den du er, og vite at alt er helt som det skal være, og det har vært det hele tiden.

Når noe i vår opplevelse av hvem vi er føles vanskelig, er det fordi vi sammenligner oss med de generelle holdningene i samfunnet. Det er nettopp disse foreldede og fastlåste strukturene som er i ferd med å brytes ned. Derfor er det så vesentlig at hver og en anerkjenner seg selv og sin egen unike personlighet. Da sier det seg selv at man bare midlertidig vil føle gjenkjennelse i en ny samlebetegnelse, som gir en ny illusjon av gruppetilhørighet. Vi er alle på vei mot å bli unike og suverene individer, i opplevelsen av enhet. Indigo og krystallbarn er derfor ingen merkelapp, men mer en beskrivelse av et energimessig nivå i en persons utvikling. Utvikling betyr forandring. Paradokset er at i det øyeblikket du er i stand til å erkjenne ditt ståsted og gi det et navn, er du klar for å forlate det, og gå videre til det neste…

Sommerkurs 2008:

Til høyere bevissthet gjennom kontakt med naturen,  

Studio Transbevissthet og Kjekstadmarka 20. 21. og 22. juni.

Kurset ledes av Eirik Myrhaug og Bente Brunvoll.

Årets tema er åpning av sansene mot naturens bevissthet. Vi åpner oss for dypere kommunikasjon. Hva vil naturen gi oss av innsikt?

Kurset inkluderer:

Det er sommersolverv og energien er høy i naturen. Vi vil søke etter kommunikasjon med signaler og tegn i naturen. Hva kan vi hente av budskap på det personlige og det kollektive plan.

Vi henter inn noen øvelser fra kurset Intuisjon og Klarsyn. Disse bruker vi for å komme i kontakt med naturen på en dypere måte enn bare gjennom de fysiske sanser.

Vi er i "5. natten" i følge Mayakalenderen. Det vil bli gitt en innføring i Mayakalendersystemet og hvordan "5. natten" kan benyttes for bevissthetsutvikling på det personlige plan. Vi gjør seremoni og transepositur relatert til dette.

Vi deltar i verdensomspennende meditasjon. Tanken bak World Peace and Prayer Day er at jordens folk forenes i en felles seremoni for Moder Jord. Arvol Looking Horse, beskytter i 19. generasjon av Lakota-, Dakota- og Nakotaindianerne, står bak denne seremonien.

Ute"sitting" i Kjekstadmarka. (OBS! Ta med kompass.) 

Ritual ved sommersolverv. Trommereise inn i vår bevissthetsutvikling.

Sted: Studio Transbevissthet, Åmotveien 2, 1389 Heggedal          

Tid: Start fredag kl. 17.30 og avslutning søndag kl. 16.00.

Lørdag kveld felles grilling.

Pris: kr. 2500,-    

Påmelding: Senest tirsdag 17. juni.

Eirik Myrhaug tlf. 900 88 207, eirikbm@sjamanensverden.no Bente Brunvoll tlf. 915 69 812, bente@sjamanensverden.no

Ta kontakt hvis du ønsker flere opplysninger.

Hilsen Bente og Eirik. 

Spørsmålet virker skrekkelig banalt. Kun et fåtall filosofer mener det burde være greit å avlive spedbarn - blant dem Peter Singer ^[1] - samtidig som det er sikkert at synet vekker avsky hos de aller, aller fleste andre.

Peter Singers argument er at det ikke er noen egenskaper ved spedbarn som skiller spedbarn fra kuer^[2]. Da har man umiddelbart valget mellom å gjøre som abortmotstanderne og tro på potensiale (at det er moralsk betydningsfullt at et foster kan bli til en person), man kan godta eutanasi (“aktiv dødshjelp”) av friske spedbarn på foreldrenes ønske, eller man kan gjøre som Singer selv gjør personlig og opphøye kua til spedbarnets etiske nivå (dvs. bli vegetarianer). Og er du aborttilhenger må du enten bli vegetarianer, akseptere spedbarnsdrap eller leve med et selvmotsigende etisk syn. Selv var jeg på randen til å bli vegetarianer. Men jeg er fortsatt tilhenger av abort, og mener faktisk at jeg har et konsekvent etisk syn.

For de aller fleste av oss er det helt kontraintuitivt at en befruktet eggcelle (zygote) har moralsk status. Det er også for de aller fleste av oss moralsk akseptabelt å drepe dyr når vi har behov for det. For mange føles også konseptet "potensiale" veldig intuitivt riktig, samtidig som selvbestemt abort ikke føles galt. Nedenfor vises de to problemområdene: at konsekvente abortmotstandere må være mot angrepiller som dreper små celleklumper, mens konsekvente aborttilhengere må være vegetarianere.

Disse observasjonene av hva folk faktisk føler må danne utgangspunktet for den humanistiske etikken vår. Men hvorfor er så folks oppfatninger så viktige? For oss humanister som ikke har gudegitte morallover kan svaret formuleres slik:

"(E)tikkens oppgave (…) kan sees på som å først og fremst skulle gi en begrunnelse for “common sense”-oppfatninger, og korrigere disse i de få tilfellene vi kommer fram til at de er feil." - Morten, Morbus Norvegicus

Det utgangspunktet de aller fleste av oss er enige om kan vi formulere slik:

I: Både spedbarn og kuer har moralsk status. Men skade (“harm”) på spedbarn betyr mer (moralsk) enn lignene skade på kuer. (eks: et spedbarndødsfall er moralsk viktigere for oss enn et kudødsfall)

Utgangspunktet vårt - altså grunnlaget for etikken vår - kan settes opp i en slik figur:

Nedenfor har jeg stilt opp de to koherente synene, og satt ring rundt punktet jeg mener de strider med den observerte moralen:

Imidlertid finnes det en annen vei enn abortmotstanderens og Peter Singers, nemlig den skissert av den amerikanske filosofen Elizabeth Harman^[3]. Den gjør det mulig å være tilhenger av selvbestemt abort, ikke ad hoc definere mennesket som unikt utover hvordan kvalitetene vi har som gjør oss unike - og samtidig kunne spise sin biff med samvittigheten i behold.

"How I learned to stop worrying and love potentiality"
Løsningen ligger i at vi ikke trenger anta at det finnes forskjeller i moralsk status - og å godta potensiale! Grunnen til at det er verre å drepe et spedbarn enn en ku, er ikke at spedbarnet har høyere moralsk status, men at drapet skader spedbarnet mer. Et spedbarn har potensiale til å få et voksent liv med gleder, opplevelser og selvbevissthet, og mens det sikkert er fint å være ku er det nok mye bedre å være menneske. Døden er derfor verre for spedbarnet enn kua på grunn av deres ulike potensiale, ikke på grunn av ulik moralsk status. Dette kan sies slik:

II: Potensiale øker skadelighet (eks: spedbarns ptoensiale til å bli friske voksne gjør at skader på dem er mer skadelige enn de samme skadene mot kuer.)

III: Moralsk verre hvis mer skadelig: hvis skader på to individer er moralsk viktige, er den skaden med verst konsekvenser for en av individene den mest skadelig. (eks: Det er moralsk verre om jeg brekker armen enn om du skrubber kneet)

En konsekvens av II og III er at den samme skaden på et spedbarn og en ku ikke nødvendigvis går i spedbarnets favør. Om vi må velge mellom å nekte kua eller spedbarnet kraftfôr, kan dette få langt verre konsekvenser for kua enn barnet. Får vi valget mellom å drepe kua eller la spedbarnet sulte, blir bildet derimot vanskeligere og mer en skjønnsvurdering av hvor mye potensiale en ku har: akkurat slik vi ser at det ikke er svart/hvitt-svar på når det er greit å drepe dyr (og hvilke!), og når det er uakseptabelt.

IV: Moralsk status er av/på (med II og III har vi ikke lenger behov for å anta at moralsk status varierer)

Mange ting kan oppleve skade. Når du setter ut piknikstolen i hagen, skader du flere gresstrå på plenen - men dette betyr ikke at det er moralsk galt å sette seg ut i hagen, for gresstrå har ikke moralsk status. ^[4] Det samme gjelder fostre: et foster som blir abortert forvoldes stor skades ved selve aborten og at det frarøves muligheten til å bli et voksent menneske (ref II), men dette er moralsk like viktig som skaden av gresstrået (ref III og IV). Det er enten galt (i en eller annen grad) å skade noe, eller ikke galt i det hele tatt. Hvor galt det er avhenger av II og III. Men hva foreslår er så kriteriet for å få moralsk status?

V: Bevissthet: et individ har moralsk status vet tidspunktet t dersom det noen gang er bevisst. ^[5]

Dermed får vi dette^[6] bildet:

Jeg mener altså at Harmans etiske syn er overlegent de tradisjonelle etiske synene. Ved å sette moralsk status til noe binært (enten/eller) får vi et system som løser problemene med zygoter og spedbarn, samtidig som vi får et etisk system som også kan vurdere den moralske viktigheten av flere arter enn bare mennesket. I tillegg løser Harmans etikk en rekke etiske paradokser i forhold til abort, som jeg tar opp i posten "Å elske sitt foster som seg selv".

…

Foto: "Blue Eyes" av ThroughTheViewFinder, tilgjengelig under Creative Commons-lisens.

[Tilbake til 1]: Peter Singer er en australsk filosof som også arbeider ved Princeton. Han har blitt utskjelt og til dels demonisert blant abortmotstandere for å være positiv til spedbarnsdrap, selv om mitt personlige inntrykk er at han ikke vil behøve å følge disse reglene om spedbarnsdrap fordi han selv ikke synes det er greit å drepe dyr. Du kan lese en svært kritisk gjennomgang av Singers etikk på Morbus Norvegicus. Se også wikipedia om Peter Singer.

[Tilbake til 2]: det er faktisk ingenting som tyder på at spedbarn har mer bevissthet eller intelligens enn kuer. Man kan si at det er noe unikt og spesielt ved mennesket som ikke finnes ved kuer (f.eks. en "sjel"), men foreløpig har ingen klart å demonstrere eller beskrive nøyaktig hva sjelen egentlig er. En slik skreddersydd løsning for mennesker betyr også at drap av romvesenbabyer vil måtte være helt ok.

[Tilbake til 3]: Elizabeth Harmans er filosof ved Princeton University, og posten er hovedsakelig basert på hennes ("The Potentiality Problem," Philosophical Studies, May 2003). Last ned og les originalartikkelen gratis herfra om du ønsker.

[Tilbake til 4]: Mange moralske filosofer mener “skade” forutsetter at objektet for skaden har moralsk status.

[Tilbake til 5]: dette er sannsynligvis det svakeste punktet i Harmans teori, ettersom hun ikke begrunner hva hun mener med "bevissthet". Min forståelse av tekstene hennes tilsier at det hun mener med "bevissthet" svarer til Antonio Damasios "core consciousness", som er noe ganske annet enn Daniel Dennetts "consciousness". Likevel er ikke den nøyaktige definisjonen av bevissthet i V så avgjørende som man skulle tro: du kan enkelt se for deg at “moralsk status” er det magiske trekket som gjør at vi mener det til en viss grad er galt å trampe på dyr A (en katt?), men ikke dyr B (en mygg?). Selv om det finnes de som mener at man heller ikke skal drepe mygg, vil det store flertall i vår kultur kunne enes om omtrent hvilke arter som har moralsk status.

[Tilbake til 6]: Merk at figuren er en forenkling. Moralsk status i illustrasjonen er vurdert som om spedbarnet, kua og zygoten faktisk dør ved vurderingstidspunktet. Fordi argument V sier at man har moralsk status gjennom hele livet hvis man noen gang har hatt bevissthet, vil zygotens verdi avhenge av om den noen gang får bevissthet, noe som er usikkert hvis vi vurderer en tilfeldig zygote. En mer korrekt figur vil derfor ha følgende tall på Zygoten: skadelighet: "10", moralsk status: "1 eller 0" og viktighet:"10 eller 0", men jeg har valgt å lage denne figuren enkel og beskrive det tilsynelatende problemet i mer detalj under "Å elske sitt foster som seg selv".

Det første gunnkurs i Intuisjon og klarsyn ble avholdt i Studio Transbevisshet 26. og 27. april. En gruppe fornøyde kursdeltakere hadde store opplevelser. De så, og opplevde aura, lys og farger. Mange hadde stor glede av å kunne flyte ut av kroppen og hvile i området over hodet. En spesiell meditasjon som åpner "det tredje øye" og gir kontakt med indre sanseverden - pluss en krabbeøvelse for balanse, stabilitet og fleksibilitet - er oppgaver kursdeltakerne skal gjøre hjemme.  

Kursets grunnleggende øvelser ble utprøvd og viste seg å gi de forventede resultater. Noe av hemmeligheten er at vi bruker en form for ”ikke-teknikk” under kurset. I stedet for å bruke vår vanlige dømmende og prestasjonsjagende dagsbevissthet, øver vi bl. a. opp evnen til ”å bare være”, og å ha en ren og åpen oppmerksomhet.

Vi er godt fornøyd, og vi gleder oss til neste grunnkurs som er 24. og 25. mai. Det er fremdeles ledige plasser på dette kurset.

Trinn 2 (i kursrekken på i alt tre kurs) blir 14. - 15. juni.

Hilsen Bente og Eirik.

Jeg våkner en morgen og husker i går,
som om jeg har opplevd det hele
jeg klarer knapt tvile, men faktumet står
bare nå er jeg sikkert til stede

for tenk om jeg lever kun dagen i dag
og forsvinner når dagen er omme
at mitt selv vil våkne er bare bedrag
en annen vil kroppen min romme

i går var jeg ikke, i dag er jeg ny
kun minnene overleveres
i morgen får nestemann kortvarig ly
når kroppen igjen rekvireres

“å minnes” betyr ikke at det har skjedd
det betyr bare det; at jeg minnes
men en tanke beskytter meg fra å bli redd:
her og nå er jeg noe som finnes

- Nicolas

Den Gregorianske kalenderen som vi har fulgt siden 1583, forholder seg til den fysiske jordkloden som kretser rundt den fysiske solen. Mayafolket visste også at jorden bruker 365,1/4 dager rundt solen, dette var deres Haabkalender som de brukte til å holde rede på tidspunkter for jordbruket - og for betaling av skatter. Men Mayaene, (og mange andre folkeslag i mellom-Amerika) var mer opptatt av de åndelige sykluser enn bare den fysiske virkelighet.

Mayakalenderen består av mange sykler som går i hverandre og genererer hverandre. Grunnstammen i Mayakalenderen kalles "Den hellige kalenderen". Den består av en trecena ( =13 toner / eller tall) som møter en uinal (=20 forskjellige dagtegn) (13 x 20 = 260). Man kan forestille seg dette som to tannhjul som møtes og skaper i alt 260 forkjellige dagenergier. Dette er en Tzolkinrunde, og i dag er vi i starten av denne nye Tzolkinrunde. (Kin betyr dag, og Tzolkin betyr "telling av dager")

Bente B.

En enkel meditasjon vi gjør på Meditasjon og dans: (se KURS og www.sjamanensverden.no )

Vi bruker mantraet Sa-Ta-Na-Ma. Mantraet kan sies høyt eller stille innvendig. Mantraets betydning står for den stadig gjentagende syklus av Uendelighet-Liv-Død-Gjenfødelse, det minner oss om at alt som foregår er illusorisk, med andre ord at "også dette skal passere".

At en ny trecena innledes innebærer at en ny energi begynner å dominere. I dag, på den første dagen kommer bevissthet om denne nye energien frem, en bevissthet som skal spire, vokse, blomstre og bære frukt. Det er Ørn som innleder trecenaen, noe som i denne perioden gir oss anledning til å stige opp for å få et større perspektiv og sikte mot noe nytt.

Det blir kurs om Mayakalenderen, bevissthetens evolusjon 12. mai (2. pinsedag). 

Bente B

Eirik

“I’m writing a book on magic,” I explain, and I’m asked, “Real magic?” By real magic people mean miracles, thaumathurgical acts, and supernatural power. “No,” I answer: “Conjuring tricks, not real magic.” Real magic, in other words, refers to the magic that is not real, while the magic that is real, that can actually be done, is not real magic. (“Net of Magic”, L. Siegel)

Mange har et slikt syn på bevissthet: bevissthet er noe magisk, og bevissthet som kan forklares er ikke lenger ekte bevissthet. Kanskje skal ikke en gang bevisstheten forklares. I så fall er du jo egentlig ikke på jakt etter noe svar, ettersom du allerede mener du har det. Dersom du istedenfor er villig til å bli med på jakt etter forståelsen av bevissthet, villig til å akseptere hva vi finner uavhengig av hva du skulle ønske vi kunne finne, kan du bli med meg videre. Men du kan allerede forberede deg på at svaret neppe blir særlig intuitivt:

“If you’re going to explain consciousness the result is going to have to be uncomfortable in some way: it’s going to have to be, as philosophers like to say, counter-intuitive. Why? Because if there was an intuitive solution to the problems of consciousness, we would have found it long ago. We’ve been working on this for several thousands of years. Clearly, something that people think is just plain obvious, not worth talking about, is false. (...) If you find it counter-intuitive, good. Now, try to swallow it. That’s the hard part.” (D. Dennett, 2007)

Her vil enkelte protestere. Hvordan kan vi overse det vi vet om bevissthet fra egen erfaring? Svaret er enkelt, vi skal overhodet ikke overse dine personlige observasjoner - men her må vi skille mellom observasjonene dine og konklusjonene dine.En healer som forteller at han har helbredet femti mennesker fra fyllesyke gir oss konklusjonene sine, ikke observasjonene sine. Han “healet” kanskje femti personer som ble friske etterpå, men muligens er det slik at folk vanligvis blir friske fra fyllesyke uansett hva man gjør. I så fall stemmer jo ikke konklusjonen hans, og moralen er at vi skal stole på folks observasjoner, men ikke nødvendigvis deres konklusjoner.

(Illusjonen blir sterkere om du klikker på bildet for å se det i større versjon)

Roterer hjulene på bildet over? Nei, de står helt i ro, noe du kan bekrefte når du ser rett på dem. Når lysstrålene treffer netthinnen din, lager de et bilde av 18 hjul som står i ro. Dette bildet føres langs nervebaner, via noen stopp, til bakhodet. Også her står de 18 hjulene i ro. Herfra spres signalet fremover, og aktiverer da de små detektorene som har ansvar for å merke bevegelse. Med andre ord får de neste steg i hjernens behandlingskjede beskjed om at "på hjulene foregår det bevegelse" uten at det egentlig stemmer. Resultatet er at vi opplever en rotasjon som ikke er der.Selve poenget her er at det er umulig for oss - ut fra intuisjon og opplevelse alene - å skille mellom en hendelse I (f.eks. roterende bilhjul) som hjernen vår forteller har fenomen R (f.eks. rotasjon) og en hendelse II uten fenomen R (f.eks. hjulene i illusjonen over).

“…in other words the brain cheats. And I find that when I say this, some people have a strange reaction and say “not my brain, my brain doesn’t cheat”. But the point I want to make is: you don’t know that. You don’t know that and you’re not entitled to say that; this is precisely what you don’t know from personal first-hand experience. This is something for science to discover, the extent to whcich, and how and when, the brain actually cheats."

Resultatet av denne innsikten er altså at vi må intervjue forsøkspersonene våre og lytte til det de forteller oss om bevissthet, men vi må ikke nødvendigvis godta konklusjonene deres. På samme måte som vi ikke trenger å forklare hvordan hjulene kan rotere samtidig som de står i ro, trenger vi ikke forklare hvordan bevissthet kan være så radikalt annerledes fra alt annet i universet samtidig som det oppstår fra molekyler. Vi trenger bare forklare hvorfor det virker slik. Daniel Dennett har kalt denne arbeidsmetoden heterofenomenologi, og utdyper den i fortsettelsen av sitatet over:

"What I’m saying is that cognitive neuroscience can be seen as, in effect, reverse-engineering the magic show, going to the stage magic show and showing you how the tricks are actually done. Going back stage. What needs to be explained is what the audience thinks happened on stage. This is in fact what I’ve called heterophenomenology: phenomenology of the third person point of view. We gather lots of evidence about what the audience thinks happened and then you have to explain why they think that.” (D. Dennett, 2007)

Dersom du ikke går med på å ta inn over deg de siste århundrenes oppdagelser om hvordan hjernen fungerer, men foretrekker å stole på egen ufeilbarlig intuisjon, er det lite jeg kan gjøre for å tvinge deg. Det er ikke sikkert at å legge vekk intuisjonen vil gjøre de kjæreste konklusjonene dine gale, men det er i det minste vitenskap. Så får vi godta svarene metoden gir oss, uansett om vi liker dem eller ikke.

…

Alle Daniel Dennetts sitater - og forsåvidt også strukturen og eksemplene i denne posten - er skamløst kopiert fra et flott foredrag Dennett har gitt, som du kan se i sin helhet på ressurssiden min Bevissthet og vilje. Der finner du også lenker til andre sider og foredrag som kan være verdt å få med seg mens jeg sakte men sikkert får skrevet mer om bevissthet og vilje.

Svaret er selvsagt at haikuen er en umulighet: du kan enkelt og greit ikke se ut som en hai og ha DNAet til en ku (en mellomting er kanskje mulig?). Den slags er - om ikke en logisk umulighet - faktisk ikke mulig i virkeligheten. Ingen har noen gang sett en haiku. Likevel er det dessverre fullt ut mulig å sammenhengende bevisrekker basert på et slikt tankeeksperiment, og filosofer kunne arbeidet med dets like gjennom hele karrierer. Vi kan se for oss haikuologer som er eksperter på haikuologi, og som ler overbærende av enhver som forsøker å demonstrere at haikuologi basert på feilaktige premisser (haikuologi kunne vært “utenfor vitenskapens rekkevidde”, eller noe i den duren). Og alt dette uten at tankeeksperimentet har noe som helst å gjøre med virkeligheten, eller kan fortelle oss noe nyttig om den.

Filosofen Daniel Dennett er mannen bak haikuparadokset og kaller denne typen tankeeksperimenter - tankeeksperimenter hvor konklusjonen er basert på intuitive svar - for intuisjonspumper. Intuisjonen pumper og pumper, men gjør ikke nødvendigvis noe nyttig arbeid, selv om det kanskje føles sånn. Omtrent som å løpe på tredemølle kan man bli veldig svett uten at man kommer av flekken. Det virker på meg helt umulig (rent intuitivt) at bordet foran meg kan bestå av 99,99% tomrom. Det virker på meg (rent intuitivt) helt umulig at jorden kan være rund. Det virker på meg (rent intuitivt) helt umulig at jeg’et mitt kan oppstå av noe annet enn en ikke-materialistisk sjel. Og det virker på mange mennesker (rent intuitivt) helt umulig at Gud ikke skulle finnes. Listen er lang. Og mennesker har en tendens til å trekke konklusjoner basert på intuisjoner (det fungerer ofte godt i dagliglivet), selv om naturvitenskapens fremgang forlengst burde ha lært oss at verdien av intuisjon faktisk er begrenset [1].

Dennett mener spesifikt at flere av tankeeksperimentene som brukes blant bevissthetsfilosofer kun er intuisjonspumper [2] (forslag om identifikasjon av flere intuisjonspumper mottas med takk). Tankeeksperimenter er utvilsomt av stor verdi [3], men kun om vi ikke legger for stor vekt på intuisjonen og husker å sjekke premissenes gyldighet i virkeligheten. Hvis ikke er faren stor for at vi bare konstruerer en intuisjonspumpe for å bekrefte synet vi hadde fra før av. Det er trolig kun med en stor dose sunn skepsis til egen intuisjon at man kan unngå å kaste vekk tid på å ubrukelig kukeluring.

…

[Tilbake til 1]: Faktum er at selv om den høyverdige kunsten filosofi kan oppfattes som “overlegen vitenskapen”, er mange (alle?) filosofiske argumenter basert på premisser om hvordan virkeligheten er. Og feiler noen av premissene, feiler også argumentet - derfor må filosofer ta inn over seg hvordan virkeligheten faktisk er før de konstruerer sine argumenter.

[Tilbake til 2]: Noen eksempler er Zombieargumentet (som jeg vil ta opp i en egen post senere), Mary The Color Scientist, The Chinese Room og Swampman. Alvin Plantingas argument mot materialisme er etter min mening et annet godt eksempel på en intuisjonspumpe.

[Tilbake til 3] Einstein sies å ha startet utviklingen av relativitetsteorien basert på et tankeeksperiment om å lyse på en lommelykt mens man beveger seg med lysets hastighet. Fordi lyshastigheten er absolutt, må lyset fra lommelykten bevege seg med lyshastigheten c sett fra han som lyser med lommelykten. Men i så fall må lyset fra lommelykten bevege seg mye raskere enn andre lysstråler i universet, og lyshastigheten er likevel ikke absolutt. Løsningen er som enkelte vet (blant annet) at tiden går saktere for den som beveger seg med ≈lyshastighet. På den måten vil det virke som om lommelyktlyset (som sett fra vår posisjon snegler seg avgårde fra lykten) egentlig beveger seg med "vanlig" lyshastighet, ettersom hastighet er lengde per tidshenhet.

…

Plantingas argument
I et nøtteskall kan man formulere argumentet slik:

• (0: vi har rasjonelle evner som gjør det mulig å vite noe om verden [2])
• I: dersom naturalisme er riktig, er det ingen designer som “guider” evolusjonen eller sørger for at mennesker er noe mer enn gigantiske molekylmaskiner
• II: dersom evolusjonen stemmer er de gigantiske molekylmaskinene (mennesker, inklusive våre sinn) utelukkende formet ut fra genenes reproduksjonsuksess
• III: dersom kriteriet for menneskesinnets utvikling er reproduksjonssuksess og ikke å gi oss “sann kunnskap”, kan vi ikke stole på våre egne rasjonelle evners mulighet til å fortelle oss noe om hvordan verden er.

Fordi konklusjon III bryter med premiss 0, kan man ikke akseptere N&E. Plantingas løsning er å tro

• IV: en designer har sørget for at vi - skapt i hans bilde - har sann kunnskap om verden (gjerne gjennom en slags evolusjon).

Et av Plantingas eksempel er mannen som møter en tiger. Evolusjonen bryr seg bare om at mannen kommer seg unna, ikke om å gi en sann representasjon av situasjonen i menneskesinnet. Mannen kan derfor løpe fra tigeren fordi han ønsker å kose med tigeren og tror løping er den beste måten å gjøre det på. Han kan løpe fra den fordi han tror det er bra for tigeren å få mat, men ønsker å finne bedre føde til den enn ham selv. Eller han kan løpe fra den fordi han ikke ønsker å bli spist. I utgangspunktet bryr jo evolusjonen seg bare om konsekvensene?

Hvorfor Plantinga tar feil
Først og fremst strander Plantingas argument delvis på en gal antagelse, nemlig at N&E tilsier at alle mentale hendelser (bilder, tanker, følelser etc.) kun er epifenomener, på en måte som skygger på en hulevegg uten noen mulighet til å påvirke det som forårsaker fenomenet. Det morsomme er at Plantinga gir seg ut til å (feil)sitere Daniel C. Dennett i minst ett av sine foredrag, men hendig nok lar være[3] å sitere ham når Dennett langer ut mot de som er tilhenger av filosofisk epifenomenalisme:

““X is epiphenomenal” means “x is an effect but itself has no effects in the physical world whatever.” (...) Since x has no physical effects (according to this definition), no instrument can detect the presence of x directly or indirectly; the way the world goes is not modulated in the slightest by the presence or absence of x. How then, could there ever be any empirical reason to assert the presence of x? [inklusive å si at man tenker på epifenomenalisme]” (Daniel C. Dennett, "Consciousness Explained" s 402-403)

Dennett bruker dette som et argument mot de som egentlig ikke tror på noen sjel, men likevel ikke tar skrittet fullt ut og blir “ekte” naturalister på grunn av at de definerer bevissthet som et epifenomen - nettopp fordi epifenomener er inkompatibelt med naturalisme! Gud vite hvordan Plantinga kan ha gått glipp av dette (selv tror han jo heller ikke på epifenomenalisme), men uten å begrunne det videre vil jeg nøye meg med å si at jeg er enig med Plantinga i at menneskelige tanker og følelser ikke vil være til å stole på dersom epifenomenalismen stemmer.

Nå tar nok Plantinga feil i at vi kan regne med at sansene våre ikke har noe med virkeligheten å gjøre: selv om mutasjoner er tilfeldige, er den naturlige seleksjonen alt annet enn tilfeldig. Grunnen til at vi kan stole på at vi til en viss grad oppfatter virkeligheten er at dyr som sanser virkeligheten er langt bedre utstyrt for å møte problemer i denne virkeligheten. Heller enn å ha spesifikke regler for hva man skal gjøre om man møter en tiger, en bjørn, en løve eller en ulv, har man regler for hva man gjør når man er i fare og hva som utgjør fare. Å programmere adferd i genomet blir nesten sammenlignbart med å programmere på en datamaskin: man vet aldri hva slags bruk koden står overfor imorgen, og da vil fleksibel kode stå langt bedre rustet overfor endringer i utfordringene.

Hvorfor Plantinga har rett og dermed tar feil
Grunnen til at Plantingas argument likevel er interessant, er at han har delvis rett i III, og dermed nødvendigvis må svekke konklusjon IV. For ser vi mennesker egentlig verden slik den er? Eller ser vi den slik evolusjonen har behov for at vi ser den? Det siste er selvsagt riktig.Noe av det mest opplagte er kanskje at vi ikke en gang ser verden slik den er. Atomer er 99,99% tomrom, molekyler likeså, men likevel ser bordet foran deg solid ut. Luften rundt deg er stappfull av atomer, likevel kan du se gjennom den. Hvorfor tror du optiske illusjoner som den til nedenfor virker? Vi ser overhodet ikke verden slik den er, men bare slik det er nyttig for oss å se den.

På denne figuren har ruten rundt A og B samme gråtone. Hvis du ikke tror meg (og det gjør du ikke første gangen du ser den) kan du printe ut bildet og klippe det fra hverandre.

Det at vi ikke ser verden slik den er kommer til syne i mer enn rent perseptuelle deomener. Det følgende er et grunnleggende problem for alle som er tilhengere av argument IV: Alle verdensreligioner sier at vi skal behandle vår neste som oss selv. Likevel vil vi alle kunne forstå den som velger å redde sitt eget barn fremfor 100 fremmede mennesker. Hvorfor er alle mennesker over hele jorden utstyrt med den samme illusjonen av at de vi deler mest gener med tilfeldigvis er “mer verdt” enn de andre? [4]

Evolusjonen har formet oss slik at vi har lignende opplevelser følelser fordi det får oss til å handle riktig, i evolusjonens øyne. Evolusjonen bedrar oss og gir oss opplevelsen av at kjærlighet er noe mer enn biokjemi, og den gjør det så grundig at Plantinga selv ikke en gang vil gå med på hva illusjonene faktisk er.

…

[tilbake til 1] Utgangspunktet for denne bloggposten er Plantingas egne foredrag (som du kan laste ned her som mp3 eller film, eller lytte til nedenfor), samt bloggartikler hos de kristne kvalitetsbloggene Morbus Norvegicus og Katolikken.

[audio http://veritas.org/download/media/A04CPSLO03.mp3]

[tilbake til 2] Vi kan ikke vite om logikk egentlig er et “sant” verktøy, ettersom logikk er metoden man ville måtte bruke for å bevise en slik konklusjon. Alle mennesker må dermed alle ha som utgangspunkt at logikk er gyldig. Verdien av Plantingas konklusjon er kanskje begrenset siden den egentlig er sirkulær, men argumentet er likevel interessant.

[tilbake til 3] Plantinga siterer heller Huxley og Darwin på deres mer enn 100 år gamle forståelse av evolusjonsteorien - som om Darwin var en eller annen yppersteprest med autoritet på hvordan dagens evolusjonsteori ser ut. Selv om Plantinga later til å tro på en slags kristen bastard av evolusjonsteorien, minner taktikken ubehagelig mye om de skitne triksene som brukes av kreasjonister som Paul Nelson og hans likemenn. Pføy!

[tilbake til 4] De ideologiene som har forsøkt å omprogrammere disse tankene har alle mislyktes (f.eks. ulike sosialistiske prosjekter som de israelske kibbutzene).

1. Fysikkholdningen ("The Physical Stance"): Om vi forsøker å slippe en hummer ned i en gryte med kokende vann, antar vi at den vil bevege seg rett nedover. Den samme typen tankegang ligger bak når vi antar at varmen fra kokeplata overføres til vannet via gryta. Vitenskapene fysikk, matematikk og kjemi hører hjemme på dette nivået.
2. Designholdningen ("The Design Stance"): På dette nivået er vi opptatt av hensikten med gjenstander. Når man spør seg hva som er hensikten med hummerens klør eller de ulike delene av kokeplatens termostat, inntar man en designholdning. Vitenskapene biologi og teknologi hører hjemme på dette nivået.
3. Intensjonsholdningen ("The Intentional Stance"): Dette er nivået hvor vi sier at hummeren ønsker å komme seg ut av gryta de sekundene den kaver i det kokende vannet. Om termostaten i kokeplata kan man si at den "ønsker" å holde kokeplata på en gitt temperatur, og skrur strømmen opp eller ned for å nå målet sitt. Man bruker også intensjonsholdningen når man gjør seg tanker om andres intensjoner ("Hvorfor ringer han meg ikke? Elsker han meg ikke lenger?"). (se Wikipedia eller plato.stanford.edu for en grundigere forklaring)

Men hvordan avgjør man hvilken holdning som skal benyttes? Her bruker man kort sagt det som over tid gir deg mest brukbare svar på spørsmålene dine. Dennett krever riktignok noen betingelser for å kunne betraktes med intensjonsholdningen: man må være en virkende årsak (eng.: "agent") med antagelser om verden, spesifikke ønsker og nok fornuft til å gjøre det rasjonelle, gitt de antagelsene og ønskene. Det kreves med andre ord ikke noen bevissthet eller subjektiv tilgang til ønskene og antagelsene: vurderingene om kravene til intensjonsholdningen oppfylles gjøres av en tredjeperson, ikke hummeren selv. Hva angår hummerens indre mentale liv er vi dermed i utgangspunktet agnostiske, så lenge intensjonsholdningen er mer fruktbar enn fysikkholdningen.

Man kan si at det er likegyldig for oss om hummeren egentlig har noe bevisst ønske om å komme ut av gryta, så lenge intensjonsholdningen får oss til å legge lokket i tide, mens å regne ut summen av nevrotransmitterer lover eller lese oss opp på hummerens evolusjonshistore vil ta alt for lang tid, hvis vi i det hele tatt hadde fått det til. Og det er nettopp fordi intensjonsholdningen er så enkel, at den har blitt flittig brukt av evolusjonen.

I sin siste bok "Breaking the Spell" (s. 109) skriver Dennett litt om nytten av å ha en slik intensjonsholdning, og forklarer hvorfor det ikke bare er mennesker som kan innta intensjonsholdningen:

"More animals have evolved more discriminating methods; in particular, they tend to have the ability to divide detected motion into the banal (the rustling of the leaves, the swaying of the seaweed) and the potentially vital: the "animate motion" (or "biological motion") of another agent, another animal with a mind, who might be a predator, or a prey, or a mate, or a rival conspecific. This makes economic sense, of course. If you startle at every motion you detect, you'll never find supper, and if you don't startle at the dangerous motions, you'll soon be somebody else's supper."

Likevel er det slik at selv om alle holdninger kan være "sanne" i en situasjon, er de ikke nødvendigvis like brukbare i alle sammenhenger. Ta for eksempel spørsmålet "Hvorfor drepte mannen sin kone?"

• Fysikkholdning: fordi nevrotransmittere påvirket celler i amygdala, som videre påvirket resten av hjernen og førte til at en nerveimpuls ble sendt til håndmusklene slik at pistolen ble avfyrt.
• Designholdning: fordi sinne og drap er en nyttig egenskap som har ført til økt frekvens av genene for sinne blant menn. Dette på grunn av at menn kan øke antallet avkom ved ervervelse av midler, og at sinne er en hendig måte å skaffe seg flere midler.
• Intensjonsholdning: fordi han var sint (fordi hun hadde vært utro fordi han ikke elsket henne lenger).

Her er fysikkholdningen veldig interessant om man ønsker å forstå hjernen fra bunnen av og designe medikamenter som hjelper mot sinne, designholdningen er interessant om man ønsker å forstå årsaken til at menn er mer agressive enn kvinner, mens intensjonsholdningen er en vi benytter til daglig, for eksempel i etikken*. I mangel på en perfekt forståelse av hvordan hjernen fungerer på et fysisk plan, kan likevel en naturalist behandle mennesker og dyr som om de har ønsker og intensjoner, ved å innta intensjonsholdningen.

Det er også slik at de tre holdningene kan brukes feil dersom man benytter dem på objekter eller gjenstander som ikke oppfyller Dennetts krav til intensjonsholdningen. Et enkelt eksempel er når mor spør lille Ole hvorfor jakken hans ligger på gulvet, og Ole - som selvsagt kan Dennetts kriterier - svarer "tyngdekraften"**.

Dennett bruker intensjonsholdningen som del av grunnmuren for sine teorier omkring fri vilje ("Freedom Evolves") og bevissthet ("Consciousness Explained") i en naturalistisk, og dermed deterministisk, verden. I tillegg spiller den en rolle i hans forklaring på hvorfor religioner har grepet om seg ("Breaking the Spell"). Dagene frem mot medio januar er ganske travle for meg, så om du ikke skulle orke vente på flere små porsjoner fra min kant, kan jeg anbefale bøkene som julelektyre for den interesserte.

…

* "My amygdala made me do it" holder ikke som forsvar i retten, selv om reduksjonistiske advokater kanskje mener det. Her ser vi kanskje også den vanligste misforståelsen av evolusjonspsykologi, nemlig at man tror evolusjonspsykologien omtaler menneskepsyken i en intensjonssammenheng, mens den egentlig snakker om psyken i en designsammenheng.

** Med fare for å forklare ihjel en allerede tørr vits, men for å oppklare eventuelle misforståelser: Mor har intensjonsholdning overfor Ole, mens Ole fysikkholdning, overfor jakken.

Den afrikanske grå papegøyen går for å være den mest intelligente fuglen av alle, og ifølge plansjen på papegøyens bur var den mentalt på nivå med et tre år gammelt menneske. Enkelte hevder sågar at de har et nivå av selvbevissthet, selv om dette selvsagt er vanskelig å vurdere. Buret som dette skiltet hang på var 2 x 2 x 1 meter stort.

Jeg er ikke vegetarianer og har generelt ikke så mye empati for dyr i seg selv. Men å plassere en sosial og intelligent skapning som - i forhold til andre fugler - krever mye pleie og oppvartning i et lite bur på den måten, det reagerte jeg på. Denne saken blir på mange måter bare en annen vinkling på problemet skissert i Menneskeverd for aper? - tatt i betraktning at vi vet mye om hvordan enkelte dyr oppfatter verden og seg selv, hvilke konsekvenser tar vi av den samme kunnskapen?

Jeg synes det er flott at mattilsynet tar initiativ til en såkalt positivliste for hvilke dyr man kan ha og hva slags krav som stilles til dyreholdet. Vi har ingen test på bevissthet, men konkluderer med at andre mennesker har det på grunn av atferden og sentralnervesystemet deres. På samme måte mener jeg vi i utgangspunktet konkludere med at dyrehold er ulovlig, for deretter å på bakgrunn av dyrets egenskaper konkluderer under hvilke forhold et dyr eventuelt kan leve.

* Fjorårets sommerferie kunne i ettertid kalles "The Consciousness Tour 2006". Halve grunnen til at jeg dro til Øst-Afrika var nemlig for å få sett fjellgorillaer på nært hold i sitt naturlige habitat (den andre halvparten var for å få sett litt av slumlivet og arbeidet på et legekontor i slummen, og den tredje halvparten var å besøke Afrika). I tillegg til at jeg fikk sett en prosentandel av verdens gjenværende fjellgorillaer og to afrikanske grå papegøyer, fikk også (nesten) sett sjimpanser, men sjimpansene var dessverre litt for sky til at jeg fikk øye på dem.