Etterpå gikk jeg ut i regnet, og mista pusten av et vindkast som sleit seg ned i halsen min. Øya mine sperra seg opp på refleks og noen femi gutter som garantert var homser bak meg så på meg med forakt da jeg snurra rundt for å få puste med et desperat uttrykk i ansiktet. La meg legge til at kjolen blåste utover så jeg så feit ut i tillegg. Ikke det at jeg egentlig bryr meg at all, men herregud så flaks man har med omgivelsene iblant. Jeg røyka den siste røyken, for jeg hadde lagt den til tørk i baksetet mens jeg kjørte. Den smakte fint, og jeg tenkte på hvor heldig jeg var som fikk den og at jeg fikk lyst på ringnesøl og latterlig bra sex. Øl gadd jeg ikke kjøpe, for det er dyrt. Og mer røyk ville jeg heller ikke kjøpe, for jeg har to rullingspakker liggende hjemme og da er det svært unødvendig å bruke femogførti spenn på kort glede og kreft. Etter røyken var ferdig hutra jeg meg inn på farmand og følte meg som en skikkelig narkis siden jeg så ut som jeg gjorde. Regnet hadde gjort håret mitt om til èn stor dread i bakhodet som jeg må rive fra hverandre etterhvert før det blir sånn. Maskaraen rant utover og det så ut som jeg hadde mensa ekstremt nedover låra mine, men det var bare sølesprut fra en vanndam jeg sparka borti, en med grus og slam i bånn. Håå. Jeg kjøpte druer og solrik og en sjokolade jeg stappa i meg på under et halvt minutt. Da følte jeg meg som et undermenneske, rett og slett. Stod der i regnvær med en stakkars gjennomsiktig fruktpose fra meny, fordi det er de eneste som er gratis og alle veit det. Med sjokolade i munnvikene og maskaraelver på kinna, jeg veit ikke om jeg grein eller ikke fordi det regna så mye. Hvis jeg gjorde det, så var det helt greit. For det var crappy altså. Jeg er som Mozart, tenkte jeg. Et stakkars misforstått tørst geni som ikke blir satt pris på, med dårlig råd og langt hår. Bare at jeg kanskje ikke er et geni. Jeg har jo lagt boka på is nå også, slik at jeg består videregående. Faen heller. Jeg gikk noen meter bort til ei markise hvor det stod en mann som ville ha fyr, han fikk fyr, og på veien bort tråkka jeg i en skrekkelig stor vanndam, minst 15 cm, med begge beina, og jeg stod i vann til midt på leggen. FAEN! hylte jeg og beit meg i tunga, og nå har jeg en sånn hvit prikk der som gjør vondt og ikke kommer til å gå bort på flere dager, slik at jeg kommer til å tenke på det forferdelige øyeblikket hver gang jeg spiser eller drikker eller bare beveger på tunga. Jeg snerra og trampa vekk derfra, og så at mannen som fikk fyr sendte meg et medlidende blikk, for han hadde både jakke, hette, paraply og goretexsko som sikkert var impregnerte. Og der gikk jeg i en tynn ullkjole klistra til kroppen - og alle veit at ull ikke er digg når det er vått, det bare klør - og ei tynn strømpebukse og sko det tyter vann ut av i bretten før tærna når jeg går. Jeg var så bitter. SÅ jævla bitter. Polet. Medisin. Nå.

Jeg marsjerte bestemt til polet. Skoa knirka og alle så hvor sur jeg var, og en stygg jente med bleika hår, piercing på sida mellom nesa og leppa, perleøredobbber og masse brunkrem sa til kjærsten sin med joggebukse og gangsterkæps at jeg var stygg på håret. Jeg trampa enda fortere og enda surere og kjøpte ei flaske billig boheme som jeg skulle drikke fort-fort-fort, for så å skrive ned et halvt kapittel selv om jeg egentlig har nekta meg sjøl å sette bok foran skole, og sovne med klær på. Jeg er fortsatt våken og gulper rødvin. Jeg vil ha kjærsten min her NÅ, og jeg vil ha fine armer rundt meg i senga mi med blekklakenet, jeg vil ha nye dikt på meg, skjegg mot skuldra, og jeg skulle ønske konserten i første etasje er ferdig snart, for det er trommesoloer i hver låt og jeg prøver faktisk å høre på Easy Riders og suge til meg bitterheten. For jeg er bitter. Og selv om jeg er bitter, er jeg egentlig ganske lykkelig. Jeg tar meg selv i å halvveis håpe at Adrian får sparken slik at våkne ved siden av ham hver dag, men det er litt slemt. Nå er jeg litt full, da. Jeg blir, er, ufordragelig og slem i fylla. Pytt. Pytt sann. Jeg mener det jo ikke.

Dette bildet muntrer meg opp. Jeg tror det ble tatt på fredag. Jeg gjesper og smiler på èn gang og hadde det veldig fint, for jeg var der de kule er. Hjemme hos meg selv, med gjester og dinosauruskjeks. Radka Toneff ruler.

Jeg har vanligvis ikke noe imot talefeil, men jeg har noe imot stereotyper. Jeg har et little lucky moment, oppdaga ei fæl jente. Enkelte stereotyper er så stereotypiske at en bare må la seg rive med og fascinere, dog ikke denne. Hun sitter på bordet ovenfor. Lilla hår og gusten hud, håret var sikkert gråblondt eller kommunebrunt før hu farga det. Men hvorfor må alle slike farge lilla? Lite kledelig. Utstående, fugleliknende brystkasse, men likevel såpass kraftig/feit at armene disser når hun ler. Påfallende kraftig kroppsbehåring, briller - de heller ikke kledelige -, stor potetnese med grekertendenser, drikker cider når alle andre drikker øl, nesevingene er forresten ganske røde, nærmere lilla , i forhold til resten av ansiktshuden, kanskje det er derfor hun ikke kler den lilla hårfargen, fordi den fremhever de morsomme fargene på nesa. Også har hun på seg et gothaktig smykke som ser helt malplassert ut, men hun er sikkert fan av Nemi og drager (hvor originalt). Liten munn med tynne lepper, lærertenner, lang hake, underbitt. Hun har nok hatt regulering, men man ser fortsatt underbittet. Jeg ser det iallefall her jeg sitter og analyserer, kritiserer og hater henne på to meters avstand, kikker opp iblant for å finne flere feil (øynene hennes er forresten unormalt utstående og plassert langt fra hverandre).

Så til talefeilen. Hun kan absolutt ikke si "s". THHHH, sier hun, og sier det mye. Det er kanskje vanskelig å si "s" med underbitt, jeg veit ikke. men hun snakker såpass høyt at jeg lar det irritere meg. Det var slik jeg la merke til henne in the first place. Hun peller seg konstant på kragebeinet og lytter til venninna (når hun ikke prater som en foss selv). Venninna hennes er helt ok, en firer. Litt for lav, litt for feit, litt for femteklasse i klesveien, altfor store pupper, for mye flesk som henger over bhkanten midt på ryggen (jeg ser henne kun bakfra, unntatt når hun henter mer øl), og for lite sexy, rett og slett. Dessuten røyker hu prince mild, og det er ekkelt ass. EKKELT.  De snakker om gutter og hvor teite de er, jeg begriper ikke hvordan de kan ha noen erfaring med gutter så stygge som de er, men de har visst det. Det frister å dra fram mobilen og ta bilde av henne, men det blir litt pinlig om hu leser bloggen min. Littegrann. Jeg skriver faktisk denne posten på papir, for jeg sitter på kaféen under der jeg bor, Maskinisten, og hadde tilfeldigvis blokk i veska. Ok, tilfeldigvis og tilfeldigvis, jeg har alltid blokk i veska, men uansett - da jeg så henne måtte jeg bare få ut det brennende, intense, akutte hatet på en eller annen måte, så det gikk utover blokka. Bevis?

Jeg tok bilde, skal ta bilde, har tatt bildet, når dere leser dette har jeg alt tatt det og posta det, og dere vil få den den fantastisk skjønne håndskrifta mi, som jeg håper jeg tyder riktig her jeg sitter, så jeg ikke skriver noe helt annet enn det jeg egentlig skulle. YEAH.

Hun har overplukka øyebryna sine også, forresten. Slik at de begynner midt på øyet, om dere skjønner. Det ser rart ut. Jeg tror ho er gravid. De diskuterer navn og bleier, og hvor stress det er å være våken hele natta. Marie er visst begges yndlingsnavn, jeg liker dem plutselig litt bedre. Marie og Sofia. Jeg liker også Sofia, men yndlingsnavnet mitt er Lubov. Guttenavn er Andrej eller Pjotr. Jævlig tøffe navn, men Lubov er definitivt finest, kjærlighet på russisk. Alle tiders altså. Jeg fikk god sjøltillit av å skrive såpass mye dritt om ei jeg ikke kjenner i det hele tatt. Så perfekt jeg er. Jeg hadde behov for å opphøye meg selv litt etter jeg blei voldtatt uten vold, men i søvne, i går. Jeg våkna og var helt ???. "KVA FANDEN?!" Nok om det. Det er ei drittfin jente her. Gjennomført søt, pen, strøken. Jeg bør ha sex, da blir sjøltilliten min bra igjen. Alltid pinlig å være naken første gangen, men jeg ser slankere ut når jeg har sex enn når jeg bare er naken. Pluss at etter sex gjør det ingenting om all sminke er gnidd utover fjeset, eller slitt helt vekk, for man liker hverandre uansett. Sex meg, jente!

...Nei vent, jeg ekke ferdig. Jeg løp bare opp for å hente en varm grå genser det ikke lukter kjønn av. Om noen minutter skal jeg sykle ned på 7eleven og kjøpe røyk. Enten 20 Luckies eller rullings. Lurer på om jeg skal gå over til Gul3 siden jeg har fått slik en fæl hoste nå. Eller, ok, ikke fæl. Men vond. Det kan naturligvis bare være kols eller kyssesjuka (testa meg på legevakta i dag for litt av hvert sann).
Argh, hu stygge irriterer meg igjen. Noe så til de grader. Jeg bør gå for å kjøpe røyk nå, men...tja. Hu fine jenta holder meg igjen. Nå. Jeg går. En budweiser til, og IM SO OUTTA HERE. Jeg savner bikkja mi, Schtix. Jeg vil ha henne på besøk. Jeg skal kanskje få pus, det blir finfint!

Shit. Rare oppgaver? Min eksamen slår dem alle. Jeg skreiv ei og ei halv side, og det føles utrolig lite, tatt i betrakting at det er eksamen og jeg allerede står i fare for å ikke bli vurdert i spansk. Hva er verre enn å ikke få vurdert? Stryk. Jeg blei nesten på gråten da jeg så oppgavene - bare spansk, spansk og atter spansk. Slå opp hver eneste ord, unntatt "yo soy" og "tengo". Det tok sin tid, kan du si. Og blikk rundt i den svette og etterhvert så innestengte gymsalen, beroliga meg. Jeg var på langt nær den eneste som måtte gjøre det på den måten. Det eneste jeg kan på spansk, etter nærmere to år med faget, er å introdusere meg selv, spørre om hasj og si at Emma es mas rubio que Stein, y Stein es el màs alto. Det er liksom eksemplene lærern alltid gjentar. Unntatt det med hasjen, det har jeg lært meg selv. Og ja, jeg kan si at me gusta vino tinto, cervezas y café, yo soy una puta! Imponerende, hva? Jeg håper sensor tror det er kødd og belønner meg for originalitet.
Hvor var jeg? Jo, de rare oppgavene.

•  Enern var å svare på hva som skjer når spanjoler stryker til våreksamen, og hvorfor María mener det er teit. Oversette MYE tekst for LITE.
• Toern var å finne riktig overskrift til fire korte avsnitt. Der feila jeg hardt, siden halvparten av orda ikke stod i ordboka.
• Etter ei kort røykepause, tre'ern. Det var å lese en tabell med forskjellige interesser, og hvor mange % jenter og gutter som likte det og det. Blabla, jeg skreiv at vi nordmenn elsker å gå på langrennskia våre uansett kjønn og alder. Og at vi i påska leser masse bøker, kanskje jentene litt flere enn guttene.
• Firern: FAIL. Her kommer de selvlærte setningene inn. Å skrive et dagbokinnlegg (jeg HATER å skrive dagbokinnlegg for en sensor, hvem fanden skriver dagbok korrekt?) om én eller flere dager i Spania. Jeg er naturligvis student og betaler studiene med horing, og resten av pengene bruker jeg på vino tinto y cervezas. Nå skulle jeg virkelig ønske jeg lærte meg mer enn fniseglosene.

 På vei ut igjen møtte jeg Gro Dahle, hu satt i bilen sin og sa "Hei Marie, gikk det bra?" og jeg blei glad fordi hu huska navnet mitt. Jeg prata litt med henne og smilte en hel del, og da jeg gikk kom jeg på at jeg skulle sagt hvor godt jeg likte den nye diktsamlinga hennes.

Si at det går bra. RO MEG NED. Gi meg boller og brus, etellerannet. Mamma og pappa kommer til å ta drepen på meg om jeg ikke består!

...Men det slutter ikke der! Neida. I går våkna jeg av ei antenne i øyet og blei glad, siden den tross alt ikke hadde spidda hodet mitt. Jeg leste nemlig ei sånn "vær positiv!:):):)"-bok i går, skrevet av sjefen sjøl, og jeg skulle liksom lære meg et par triks ved å lese den. Men makan til rør. Jeg la den fra meg fort. Likevel, det gikk jo bra. Helt til i dag, øyet mitt var ekstremt rødt og stort, type Quasimodo, og pressa ut og inni hodet. Skikkelig søtt, altså. Prøvde å lage litt emosveis så håret dekka det, men tror ikke det funka. Forsov meg og kom en halvtime for seint til skole - igjen - og mens jeg kjørte fikk jeg et utall insekter og steinpartikler i det andre øyet, selv om jeg hadde på solbriller som gjorde meg thug bøg 4 life, og nå ser jeg ut som jeg har fyrt 5g i morningsen før jeg satte meg på mopeden. Og det gjorde jeg ikke. Jeg er all clean. 65 minutter til storefri, jeg hoster, er hes, har omtrent 2 liter snørr i nesa som vil ut NÅ, jeg er tørst, men hvis jeg beveger meg ned trappa til vanngreia får jeg vondt i leggen siden jeg fikk skatebårdet mæka inn der i går på en mislykka ollie. Ja, du leste riktig, ollie. Det går altså an å feile på dem, jeg klarte å skade meg ved å olle - det var ikke vanskelig engang. Så jeg skal bare sitte her og være tørst og ha lyst på røyk (jeg kan ikke røyke så mye heller, for da gjør det vondt i den såre halsen min). 1 time til storefri. Skal jeg sove i klasserommet og håpe øynene blir bedre av det, eller stikke på butikken og unne meg et herremåltid av dimensjoner for så å trøstespise det sakte, for å feire lønningsdagen? Time will tell.
 

Edit: Jeg lider. Jeg gikk ned på meny i storefri og kjøpte alkohol til lønsj, det gjorde meg en smule lystigere til sinns. Snørra renner ikke fullt så hissig, og leggen blei bedre av å få bevege litt på skrotten. Men da jeg skulle betale på meny, viste dingsen lesefeil i kortet, og jeg var en kjempefin køfanger, gjorde en finfin jobb. Måtte løpe ned på banken side jeg var redd en minibank skulle spise kortet mitt, og da gikk det helt fint. Jeg sa jeg bare skulle ha ut 400, men dama valgte 600 og trykte bestemt på "klar". Så da har jeg masse penger, gitt. Jeg kommer til å bruke dem opp så fort jeg ser noe fint jeg ikke trenger.