I en tale ved Greater Columbus Convention Center i Columbus, Ohio den 15.mai 2008 uttalte USAs senator og presidentkandidat John McCain følgende om situasjonen i enkelte muslimske land ved avslutningen av hans (mulige) første presidentperiode i 2013 :

”  …  I januar 2013 har Amerika ønsket velkommen hjem sine tjenestemenn og -kvinner, som har ofret fryktelig mye, slik at Amerika kan være sikker i sin frihet.

Krigen i Irak vil være vunnet. Irak er et fungerende demokrati, selv om landet fortsatt vil lide under følgene av ti-år med tyrrani og århundreder med sekteriske konflikter. Vold vil fremdeles forekomme, men langt mer krampaktig og redusert enn i dag. Borgerkrig er unngått, militsiaer avvæpnet. Iraqi Security Force er profesjonell og kompetent.. Al-Qaida er nedkjempet og Iraks regjering er i stand til å utøve sin autoritet i alle provinser av Irak og til å forsvare sin integritet innenfor landets grenser.

USA opprettholder et militært, men mye mindre nærvær der, og USA har ikke en kamprolle.

Trusselen fra Taliban i Afganistan er blitt vesentlig redusert men ikke eliminert. USA- og NATO-styrker blir værende for å gjøre jobben ferdig, og fortsetter operasjonene mot restene av al-Qaida. Pakistans regjering har samarbeidet med USA i å utøve den suksessfulle taktikk, som fungerte så bra i Irak og Afganistan, og drevet dem tilbake til de lovløse stammeområder der al-Qaida krigerne er basert. Øket operasjonell efterretning har resultert i Osama bin Ladens og hans nærmeste medarbeiderers død. Det finnes nå ikke lengre et eneste område i verden, som al-Qaida kan betrakte som en sikker havn. Bedre militært, diplomatisk og økonomisk samarbeid mellom USA og dets allierte, samt reformer innen USAs efterretning, har sprengt terrorist nettverk og avslørt komplotter over hele verden. Det har fortsatt ikke vært et større terrorist angrep i USA  siden 11.9.2001.

USA og våre  allierte har gjort store fremskritt i utvikling av nukleær sikkerhet.

Samordnet aksjon av verdens store demokratier har overtalt Russland og Kina til å samarbeide i å presse Iran til å oppgi sine kjernefysiske ambisjoner, og Nord-Korea til å avbryte sine. Vestens største trussel  -  muligheten for at nukleært materiale skal falle i hendene på terrorister  -  er blitt vesentlig redusert.

Størrelsen på USAs Army og Marine Corps er blitt vesentlig øket, og er nå bedre utstyrt og trent til å forsvare oss. Reformer i måten å gjennomføre våpenprogrammer på, inkludert fast-pris kontrakter, har skapt innsparinger som kan betale for større militære styrker. En omfattende økning i veteranenes utdannelsesbehov og forbedringer i deres helsetjenester har hjulpet på rekruttering og frafall. Trykket på National Guard og reservestyrker har avtatt.

Efter at forsøk på å presse Sudans regjering i Darfur-saken igjen feilet i FNs Sikkerhetsråd, har USA i aktivt samarbeid med en nydannet ”League of Democracies” anvendt pågående diplomatisk og økonomisk press. Dette har fått Sudans regjering til å akseptere en multinasjonal fredsbevarende styrke, der NATO-land sørger for logistikk og flybåren støtte, for å stoppe det folkemordet som har latterliggjort verdens gjentatte erklæringer om at vi ”aldri igjen” vil tolerere slik umenneskelighet. Oppmuntret av denne suksessen er Ligaen nå (i 2013) opptatt med å benytte sine medlemsstaters økonomiske makt og prestige for å få avsluttet andre store brudd på menneskerettighetene, slik som den foraktelige menneskehandel  …  ”

Slik taler en tøff presidentkandidat, som selv har fått merke Vietnam-krigens tortur på sin egen kropp..

Tiltredes !

Harald Hardråde

P.S.

McCain ville ellers gjenreise USAs økonomiske styrke ved hjelp av skattereformer og redusert beskatning av private selskaper, som i dag er nest høyest i verden.

Talen finnes i sin helhet her :

http://www.johnmccain.com/Informing/News/Speeches/Read.aspx?guid=e8114732-e294-4a0d-b0b6-e5fa16857f61

Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, fastholder sitt atomprogram og utvikler det videre. I en melding i det statlige radioselskapet den 8.april 2008 kunngjorde han at landet er i ferd med å installere 6000 toppmoderne uran-sentrifuger i anrikingsanlegget ved Natanz. Sentrifugene skal brukes til i industriell skala å anrike Uran235, som kan brukes i atomvåpen hvis det blir anriket i høy nok konsentrasjon.

I naturen forekommer uran i 2 isotoper, uran235 og uran238, der det er en del uran235  pr. 140 deler uran238. Kun uran235 kan brukes i kjernereaktorer til produksjon av elektrisk strøm eller i atomvåpen. Dette har sammenheng med at de to isotopene har svært ulik evne til å fange inn raske nøytroner og på den måten skape kjernereaksjoner med en effektiv sprengkraft.

For å produsere atomvåpen er det nødvendig å anrike uran235 opptil vel 90%, mens det til produksjon av elektrisk strøm kun kreves en konsentrasjon på 15-25%.

Fjellandet Iran har tusenvis av elver og fjell, som kunne bygges ut med vannkraftverk og vindmøller for å produsere elektrisk strøm. Iran har derfor ikke særlig behov for kjernekraftverk, som heller ikke er en spesielt billig kilde til elektrisk strøm.

Selv om Iran i noen år har hevdet at de trenger urananrikingen til fredelige formål, som kjernekraftverk og forskning, har det i lang tid versert sterke mistanker om at de er i ferd med å skaffe seg kapasitet til å anrike uran235 opptil over 90%. Hittil har Iran nektet inspektører fra IAEA (International Atomic Energy Agency) adgang til sine atominstallasjoner.  Alt tyder derfor på at uranet skal brukes til andre formål enn rent fredelige. Når man samtidig vet at Iran er i ferd med å finpusse utviklingen av langtrekkende raketter, som kan nå mål vel 2000 km borte, så kan man legge to og to sammen. USA har da også sterkt understreket at Irans atomprogram utelukkende har det formål å produsere atomvåpen.

Hittil har Iran hatt 3000 eldre sentrifuger, men nå blir kapasiteten altså kraftig utvidet. Med de nye sentrifugene kan Iran anrike uran235  2-3 ganger så raskt som tidligere. Urananrikingen er tydeligvis noe som haster for Ahmadinejad …

Installasjonen av de 6000 nye sentrifugene med mye større kapasitet enn tidligere, anriking av uran235 til en konsentrasjon på over 90%,  og utviklingen av langt-rekkende raketter til å levere atomvåpen med, fjerner nå enhver tvil om hva Iran holder på med.

Senest i dag fant det sted et møte mellom en delegasjon fra IAEA og det iranske utenriksdepartement i Teheran.  Men den iranske talsmann, Mohammed-Ali Hosseini var rask til å understreke at en diskusjon om Irans atomstudier ikke stod på agendaen.

Når vi også vet at Ahmadinejad offentlig har uttalt at Israel må fjernes fra kartet, er det klart at noe må gjøres for å tilintetgjøre Irans atomvåpenproduksjon snarest mulig.

Harald Hardråde

I 1981 bombet Israel 2 atomreaktorer i Bagdad og stoppet dermed Saddam Husseins atombombeplaner. Og godt var det, ellers er det ikke umulig at den irakiske diktatoren ville ha brukt dem  -  eller i hvert fall ha brukt dem som pressmiddel mot andre stater.

Den 6.9.2007 gjentok Israel bedriften og bombet en hemmelig kjernereaktor ved Eufrats bredder i det østlige Syria. Slik gjorde de en foreløpig slutt på president og diktator Bashar al-Asads utvikling av atomvåpen. Reaktoren var i stand til å produsere plutonium, som kan brukes i atombomber.

Basert på informasjon fra flere kilder var USA og Israel blitt overbevist om at Nord-Korea assisterte Syria i byggingen av reaktoren, som var skjult i ørkenen, og at den ikke var konfigurert for fredelige formål. Reaktorens design lignet mye på Nord-Koreas reaktorer, men var større. Israelske spesialstyrker fant radioaktivt materiale av nordkoreansk opprinnelse på et anlegg i Syria, før det ble bombet av israelske fly. I strid med sine internasjonale forpliktelser hadde Syria ikke informert The International Atomic Energy Agency (IAEA)  om byggingen av reaktoren. Og efter at den var blitt ødelagt var al-Asads regime raske til å begrave bevisene for dens eksistens i en hemmelig dekk-operasjon, der det ble bygget en ny bygning rundt den gamle. Dette bidro til å styrke overbevisningen om at den ikke var planlagt til bruk i fredelig virksomhet.

SIOE Norge minner om at, i januar 2006 avviste Syrias president Bashar Assad en forespørsel fra FN om å møte kommisjonen, som etterforsker drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri. Men Syrias tidligere visepresident Abdul Halim Khaddam  hevdet at syriske myndigheter stod bak drapet.

USA forlanger nå at Syria ”must come clean” overfor verden angående sine ulovlige kjernefysiske aktiviteter. Det syriske regimet støtter terrorisme, utfører aksjoner for å destabilisere Libanon, tillater at utenlandske soldater og terrorister passerer Syrias territorium på vei til Irak, og undertrykker sitt eget folk. Hvis Syria ønsker bedre relasjoner til det internasjonale samfunn bør det sette en stopper for denne virksomheten.

Den vestlige verden har lenge vært alvorlig bekymret for Nord-Koreas kjernefysiske program. Nord-Koreas hemmelige samarbeid med Syria på dette området bekrefter denne bekymringen. Gjennom ”The Six-Party Framework” (Kina, Russland, Syd-Korea, EU, Japan og USA) har det vært gjort forsøk på å oppnå kjernefysisk nedrustning på den koreanske halvøy. USA vil nå forsikre seg om at anriking av uran₂₃₅ og andre kjernefysiske aktiviteter opphører i Nord-Korea.

Byggingen av Syrias reaktor representerte en farlig og destabiliserende utvikling både for regionen og verden for øvrig. Dette spesielt fordi konstruksjonen ble utført i det skjulte og i strid med de inter-nasjonale prosedyrer, som skal bidra til å overbevise verden om et fredelig formål for kjernefysiske aktiviteter. Utviklingen virker som en kraftig påminnelse om at regimer, som støtter terrorisme og bidrar til ustabilitet, ofte samarbeider med hverandre om slike aktiviteter.

Dette viser igjen at det internasjonale samfunn har god grunn til å følge nøye med i Irans virksomhet innen kjernefysikk, og vurdere den risiko som denne aktiviteten medfører for stabiliteten i Midt-Østen. For å møte denne risikoen bør det internasjonale samfunn ta videre skritt for å gjennomføre de resolusjoner, som er vedtatt av FNs Sikkerhetsråd angående Irans kjernefysiske virksomhet.

Europa kan ikke sitte med hendene i fanget og risikere å bli satt under press fra muslimske diktatorer, som benekter at Holocoust fant sted, og som tror at de muslimer som dør i kamp for Allah kommer direkte til Paradiset og Allah, der de vil bli belønnet med 70 jomfruer og kan få drikke så mye alkohol de vil !

Folk, som er opptatt av spenning, fyll og sex, har neppe de nødvendige psykologiske bremser for å forhindre en kjernefysisk krig.

Utvikling av atomvåpen i muslimske stater må derfor forhindres med de nødvendige midler.

Tre iranske kvinneaktivister fikk for få dager siden betingede piske- og fengsels-straffer for å ha deltatt i en aksjon i mars 2008, der de krevde større rettigheter for kvinner.  En fjerde kvinnelig aktivist fikk en betinget fengsels-straff. Straffene vil kun bli eksekvert hvis de blir funnet skyldig i annen kriminell virksomhet innen to år. Den konservative islamske republikken Iran tilbakeviser ellers vestlige beskyldninger om at den diskriminerer kvinner.

Sussan Tahmasebi, som selv har appellert en to års fengselsstraff for å ha deltatt i en demonstrasjon i Teheran i 2006, hevder at spesielt ”Womens rights” aktivister faller inn under de deler av iransk straffelov, der piskestraff er aktuelt. Slike straffer har til hensikt å ydmyke og sette kvinneaktivister i forlegenhet, fortalte hun nylig til Reuters.

Da Tahmasebi og tre andre kvinner ble stilt for retten i mars 2008, demonstrerte Minou Mortazi, Nasrin Afzali og Nahid Jafari utenfor rettslokalet i Teheran. For dette er de nå idømt betingede straffer på 6 måneders fengsel og 10 piskeslag. Den fjerde demonstranten, Zeinab Payghambarzadeh, fikk som nevnt en to års betinget fengselsstraff.

Alle fire ble dømt for å ha deltatt i en ulovlig forsamling, for å ha hatt en hemmelig avtale med den hensikt å forstyrre nasjonal sikkerhet og offentlig orden, og for å ha nektet å følge politiets ordre.. Tahmasebi sier at de dømte vil appellere straffene, da det dreide seg om en fredelig demonstrasjon. En juridisk talsmann hadde ingen kommentar til saken.

Kvinner kan legalt inneha mange jobber i Iran, men arbeidslivet blir likevel dominert av menn.

Aktivistene, som støttes av Irans første kvinnelige dommer og vinner av Nobels Fredspris i 2003, Shirin Ebadi, hevder at institusjonell diskriminering gjør dem til ”annen klasses borgere”. 

Hvor blir det av norske kvinnesakskvinners støtte til de 8 iranske kvinnene ? Gir de blaffen i kritikk av muslimske mannssamfunn ?

Iranske offisielle talsmenn tilbakeviser alle anklager om diskriminering av kvinner. Muslimske geistlige hevder at iranske kvinner blir beskyttet mot den sex-symbol status kvinner har i Vesten og insisterer på at den islamske staten implementerer Allahs egen guddommelige lov.

Vestlige diplomater ser arrestasjonen av kvinneaktivistene som en del av en større aksjon fra myndighetenes side mot dissenter, som de mener støtter internasjonale medias press angående Irans kjernefysiske utviklingsprogram. Teheran avviser vestlige beskyldninger om at landet forsøker å bygge atomvåpen. Til tross for at det er unødvendig å anrike uran235 til mer enn 15-20% for bruk i kjernekraftverk, fortsetter Iran sin særdeles kostbare anriking av uran235 opp mot over 90%. Anriking til et slikt nivå kan utelukkende ha til hensikt å fremstille atomvåpen. Samtidig fortsetter utviklingen av langtrekkende raketter med opp til 2000 km rekkevidde. Dette betyr at Iran innen få år kan utsette de fleste storbyer i Europa for kjernefysisk angrep. Likevel var det kun meget motstrebende at den norske regjering aksepterte avtalen mellom USA, Polen og Tsjekkia om utplassering av et beskyttende rakettskjold mot slike angrep.

Nå er det på høy tid at statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre tar utviklingen i Iran på alvor !

Efter at Høyres leder, daværende kommunalminister Erna Solberg med støtte fra statsminister Bondevik i 2004 hadde vett nok til å avslå israeleren Mordechai Vanunus asylsøknad, er det nå duket for en ny runde i dette tragikomiske skuespillet. SV har invitert Vanunu til en konferanse og Universitetet i Tromsø har en stilling klar for han. Men det de fleste ikke vet er at det var Vanunus pengegriskhet og sexlyst, som førte til at han ble arrestert. Han slutter seg derfor pent inn i rekken av landsforrædere, der spionasje, penger og sex er drivkreftene i deres tilværelse.

Men hvem er nå denne Vanunu og hvorfor er han så interessant ?

Vanunu ble født i en jødisk familie i Marrakech, Marokko i 1954. Faren var rabiner. I sine første 9 leveår ble Vanunu flasket opp med marrokansk, muslimsk propaganda mot staten Israel. Dette ble nok sittende hardt i den unge guttens sinn. Men faren visste bedre.  I 1963 emigrerte familien til Israel og i 1973 meldte den unge Mordechai seg på kurs i matematikk og fysikk ved universitetet i Tel Aviv.

Kurset ble imidlertid brått avbrutt av Yom Kippur krigen 1973, da Israels 4 arabiske naboland, Egypt, Jordan, Syria og Irak, gikk til et brutalt og meget overraskende militært angrep på den jødiske staten i Israels høytid Yom Kippur, da 2/3 av den israelske hæren var på permisjon..

Krigen varte i tiden 6.-26.oktober, og i tillegg til nevnte land deltok også styrker fra Saudi-Arabia, Kuwait, Pakistan, Tunis, Algerie, Marokko, Sudan, Uganda og Cuba på den muslimske siden. Som kjent klarte Israel efter en nølende start å slå tilbake det fiendtlige overfallet.

Det ble altså ikke noe mer av Vanunus utdannelse innen matematikk og fysikk. Han ble innkalt til de israelske reservestyrker og fullførte 3 års militærtjeneste. I 1976 fikk han seg en jobb på Negev Nuclear Research Center, et israelsk senter for utvikling og produksjon av atomvåpen i Negev ørkenen syd for Dimona. Han meldte seg på deltidskurs innen geografi og filosofi ved Ben-Gurion University of Negev. Der ble han merkelig nok kritisk til den israelske regjering og deltok i en campus-gruppe bestående av 4 jødiske og 5 arabiske studenter. Han var også involvert i en gruppe som ble kalt ”Bevegelsen for avansert fred” og deltok aktivt i protest-demonstrasjoner mot den israelske ødeleggelsen av Sadam Husseins 2 atomreaktorer og dermed Iraks kjernefysiske program i 1981.

Så begynte den vendingen i hans liv, som førte til en total forandring i hans tilværelse.

I Sydney traff han en britisk journalist i The Sunday Times, London. I september 1986 fløy han til London med denne journalisten og forlangte å bli innlosjert på et luksus-hotell.

Stikk i strid med den avtale om hemmelighold av opplysninger han hadde undertegnet på ved senteret i Negev, avslørte han til The Sunday Times det han visste om Israels kjernefysiske program, inkludert fotos, som han hadde tatt i det skjulte ved Dimona. Vanunu ga en detaljert beskrivelse av en litium-6 prosess, som er nødvendig for å fremstille tritium, som igjen er nødvendig i fusjons-drevne fisjons-bomber. Vanunu kunne imidlertid ikke gi noe avgjørende bevis for at Israel lagde 2-trinns termo-nukleære bomber som nøytronbomber. Han beskrev Israels plutonium prosess, som ga ca. 30 kg pr år. Han hevdet videre at Israel brukte 4 kg pr. bombe, og det var dermed mulig å beregne at Israel hadde tilstrekkelig plutonium til omkring 150 atombomber.

For disse opplysningene forlangte Vanunu en utbetaling på 100.000 britiske pund. I tillegg forlangte han å få stilt horer til disposisjon hver dag, mens avisen kontrollerte Vanunus opplysninger med britiske og amerikanske atomvåpeneksperter. Det er altså klart at Vanunu avslørte Israels atomhemmeligheter for egen vinnings skyld.

Vanunus sex-lyst førte til slutt til at han ble arrestert av israelske agenter. Da utbetalingen av penger fra The Sunday Times dro i langdrag mens avisen sjekket Vanunus opplysninger, kontaktet Vanunu tabloidavisen Sunday Mirror. Eieren her var Robert Maxwell, som tipset Israels etteretningstjeneste, Mossad, via britisk secret service. Mossad kan også ha blitt alarmert av spørsmål fra Sunday Mirrors journalister til Israels ambassade i London.

Den israelske regjeringen bestemte seg for å arrestere Vanunu, men for ikke å skape problemer for den daværende britiske statsminister Margareth Thatcher, ville de ikke foreta arrestasjonen på britisk territorium. Med kjennskap til Vanunus interesse for kvinner ble Mossad agenten Cheryl Bentow, også kalt Cindy, maskert som en amerikansk turist og satt på saken. Hun innledet bekjentskap med Vanunu og overtalte han til å bli med henne på en week-end tur til Roma

I Roma ble han tatt av Mossad, dopet ned og sendt til Israel på et frakteskip. I Israel ble han stilt for retten og i 1988 ble han dømt til 18 års fengsel fra tidspunktet for arrestasjonen (30.9.1987 ?). I over 10 år satt han på enecelle. Likevel utførte han små protestaksjoner mens han satt inne. Han nektet å snakke med vaktene, leste bare engelskspråklige aviser og så bare på BBC Televisjon. ”Han er den mest stae og tøffe person jeg noen gang har møtt”, sier hans forsvarsadvokat.

Den 21.4.2004 ble han løslatt fra fengselet. Han nektet å snakke hebraisk, uttrykte håp om å forlate Israel og dra til et europeisk land eller til USA, og uttalte :. ”Vi trenger ingen jødisk stat. Det er behov for en palestinsk stat, men jødene kan  -  og har  -  bodd hvor som helst, så en jødisk stat er ikke nødvendig !”

En værre landsforrædersk uttalelse skal man lete lenge efter ! Og dette kommer altså på toppen av hans spionasjevirksomhet mot hans eget hjemland !

I april 2004 sendte Vanunu 6-7 søknader om asyl til diverse europeiske land, deriblandt Sverige, Norge og Irland, men fikk avslag alle steder. Han søkte også om å få norsk pass av ”humanitære grunner”.

Nå har SV invitert han til en konferanse her i Norge og han er blitt tilbudt en stilling ved Universitetet i Tromsø.

Vanunu skal nylig ha uttalt at jødene har skylden for alle kriger i Midt-Østen siden tidenes morgen ! Han mener derfor tydeligvis at jødene har skylden for profeten Mohammeds 3 forsøk på å erobre Jerusalem, muslimske araberes brutale erobring av Jerusalem med omegn i 637 e.Kr., deres erobring av Egypt i 639 med nedslakting av Egypts opprinnelige, koptiske folk, tyrkernes erobring av Jerusalem i 1077 og utryddelse av de kristne i området, som ga støtet til korstogene, etc., etc.

Mannen er jo totalt ute på jordet !

Siste nytt er et utenriksminister Jonas Gahr Støre sent i i går kveld uttalte at Norge må respektere den demokratiske staten Israels lover og domstoler. Han avslo å påvirke Israel til å la Vanunu slippe ut av landet. Og godt er det. Denne landsforræderen har vi ikke bruk for i Norge. Mordechai Vanunu bør bli hjemme ! Han har seg selv å takke for sine problemer.

I 1986 avslørte Mordechai Vanunu at Israel hadde et atomvåpenprogram. Han blei seinere kidnappa i Roma av den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad og dømt til 18 års fengsel for å ha røpa statshemmeligheter. Vanunu blei løslatt i 2004, men har siden vært underlagt strenge restriksjoner. Blant annet har han forbud mot å snakke med utlendinger og mot å forlate Israel.

Høsten 2004 søkte Vanunu asyl i Norge. UDI gjennomførte ei grundig vurdering av asylsøknaden, og konklusjonen blei at Vanunu oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilga asyl. Ifølge Bergens Tidende, aksepterte ikke daværende kommunalminister Erna Solberg (H) UDIs vedtak. Av ukjente grunner var Jern-Erna så oppsatt på å holde Vanunu ute av landet at hun instruerte UDI til å fatte et negativt vedtak.

Utenrikspolitiske hensyn

I ei pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet datert 15. april 2005 heter det at statsråden kan instruere UDI i enkeltsaker som innebærer utenrikspolitiske hensyn. Ifølge BT heter det videre at "Saken innbefatter slike hensyn, men ved avgjørelsen av søknaden har ikke hensynet til vårt forhold til Israel vært av avgjørende betydning.". Spørsmålet er da hvilke utenrikspolitiske hensyn Jern-Erna kan påberope seg i denne saken. Fredrik Heffermehl, som i flere år har leda den internasjonale støtte-komiteen for Vanunu, sier til BT at det må være forholdet til USA som har vært avgjørende.

Spesielle grunner

Et annet alternativ er selvfølgelig at det er helt andre grunner til Solbergs motvilje mot å gi Vanunu opphold. I pressemeldinga kunngjorde Solberg at det er fast praksis at det ikke blir innvilga asyl for personer som oppholder seg i hjemlandet når de søker. Det påstås også i pressemeldinga at dette prinsippet er nedfelt i FNs flyktningekonvensjon. Dette er imidlertid ikke god nok grunn til å avvise Vanunus søknad, mener Terje Einarsen, lagdommer og postdoktor ved Universitetet i Bergen.

- Det er en lang tradisjon for at stater gjennom utenriksstasjoner kan innvilge asyl til søkere fra hjemlandet, sier Einarsen, som også viser til en dom fra den internasjonale domstolen i Haag som omhandler dette temaet.

Hovedprinsippet i den norske loven er ganske riktig at asylsøkeren skal være på norsk jord når UDI skal behandle en asylsøknad. Dersom det foreligger spesielle grunner til det, er det imidlertid ingenting i veien for at UDI skal kunne behandle en søknad fra en asylsøker som oppholder seg i hjemlandet. UDI har tydeligvis funnet gode grunner til å behandle Vanunus søknad¹, og det gjør Einarsen også. Han peker blant annet på at norske tungtvannleveranser la grunnlaget for Israels atomvåpenprogram, og at Norge dermed har et ansvar for de forholdene som førte til Vanunus fengsling. Dessuten er Vanunu underlagt utreieseforbund, noe som gjør det fullstendig umulig for ham å reise til Norge for å søke asyl.

Urimelig og inkonsekvent

SV-nestleder Audun Lysbakken mener opplysningene om Solbergs inngripen er sjokkerende og vitner om det han kaller «grensesprengende dobbeltmoral» fra Solberg. Lysbakken har unektelig et poeng, ettersom Solberg ellers har stått beinhardt på at politikere ikke skal blande seg inn i asylsaker. Solberg skal også ifølge Dagladet ha sagt at Vanunu ikke skulle få noen særbehandling som asylsøker i Norge. Det hun mente var tydeligvis at Vanunu ikke skulle få noen positiv særbehandling, og at hun personlig ville gjøre alt som sto i hennes makt for å stenge ham ute fra Norge. Et klarere eksempel på særbehandling er det vanskelig å tenke seg.

Søker på nytt

Flere politikere fra regjeringspartiene mener asylsaken nå må vurderes på nytt. Vanunu setter sin lit til de rødgrønne, og er ikke fremmed for å søke på nytt dersom det blir nødvendig.

- Jeg håper de nå vil omgjøre avslaget på asylsøknaden min. Det norske folk kjenner og respekterer saken min, så jeg har håp om at regjeringen deres vil gjøre det riktige, sier Vanunu til VG Nett, før han avslutter med følgende optimistiske hilsen:

- See you in Oslo very soon!

La oss i anstendighetens navn håpe han får rett.

Foto: United States Department of Energy / WIkimedia Commons

¹ I og med at de faktisk behandla søknaden.

Bildtext: Soldater på Tiananmen torget marscherar mot nordväst vilket är det väderstreck som Nordkorea är beläget...

DN rapporterar om att Kina är beredda att sända trupper till Nordkorea (DPRK) om den politiska situationen plötsligt skulle ändras. En av de viktigare uppgifterna skulle vara att säkra atomvapnen i området.

Informationen kommer från en rapport (se sidan 19) som sammanställts av amerikanska experter verksamma inom Center for Strategic and International Studies (CSIS), US Institute of Peace och Asia Foundation.

Denna blogg ligger nu på www.atlarsson.com/blog. Gå dit för att läsa nya poster.

Legacy of Man (2,1 mb. 128kbps)

Nylig kunne hele seksten amerikanske spion- og etterretningsorganisasjoner rapportere at Iran overhodet ikke er i ferd med å utvikle atomvåpen. Tvert imot avviklet landet sitt atomvåpenprogram for fire år siden.

KRITISK: Avsløringen er dårlig nytt for Bush og hans lakeier i Det hvite hus, men administrasjonen har ingen planer om å endre sin strategi eller holdning ovenfor Iran. Senest i oktober var den amerikanske presidenten ute og truet Iran med militære sanksjoner. Den amerikanske etterretningstjenestens konlusjoner harmonerer helt og holdent med de rapportene som har kommet fra Det internasjonale atomenergibyrået og dets direktør Mohamed ElBaradei.

Demokratenes presidentkandidater Barack Obama og John Edwards har vært svært kritiske til at presidenten til stadighet rasler med sablene. Det skader USAs omdømme og svekker troverdigheten til amerikansk politikk, samt øker faren for at det blusser opp konflikter rundt om i verden, mener de.

FABRIKERT: Bush-administrasjonens forfalskning av virkeligheten for å rettferdiggjøre sin krigshissende politikk følger samme mønster som det vi så før invasjonen av Irak. Colin Powells "bevis", som han la frem for FNs sikkerhetsråd, måtte han senere langt på vei inrømme var fabrikert for å rettferdigjøre den militære offensiven mot Saddam Hussein.

At feilgrepet i Irak fremdeles ikke har seget inn hos presidenten er bekymringsverdig. Det hvite hus fører blind ideologisk retorikk atter en gang, allerede før de har kommet seg ut av hengemyren som de har forvillet seg inn i. At samsvaret mellom USAs egne etterretningskilder og den politikken som Det hvite hus fører er så dårlig, er inten annet enn bekymrigsverdig.

Men å holde liv i visjonen om "Ondskapens akse" er Bush sin viktigste prioritet. Om det så krever at han må føre folket og verden bak lyset, får så være.

Amerikanerne gikk til angrep på Irak nettopp på det grunnlag at Saddam Hussein angivelig hadde utviklet atomvåpen. Det var en preventiv krig for å redde verden mot ondskapen. Dessverre for Bush viste det seg at det slett ikke var noen atomvåpen der.

Når nå USA ruster til krig mot Iran på samme grunnlag er det tydelig at utenriksminister Condoleezza Rice sin håpefulle diplomatiske linje har feilet i kampen mot krigshundene i Det hvite hus.

WORST CASE SCENARIO: Administrasjonen prater om et såkalt "worst case scenario", hvilket i praksis betyr at USA utarbeider klare strategier for hvordan de skal gå inn i Iran med militære styrker. I første omgang dreier det seg riktignok om å bombe viktige militære installasjoner og installasjoner hvor Iran mistenkes for å utvikle atomvåpen, men dette var tilfelle i de innledende rundene av Irak-krigen også.

Og så skulle de frigjøres fra tyranniet, og så fikk alle olje og ble lykkelige. Billig tilgang på det sorte gullet er så viktig for å opprettholde den vestlige verdens enorme og hensynsløse forbruksmønster at krig ikke er noe uaktuelt virkemiddel.

ADVARES: FNs sjef for atominspeksjon Mohamed El-Baradei advarer på det sterkeste amerikanerne mot å gå inn i Iran. Han mener USA burde ha lært etter fadesen i Irak. Bruk av militærmakt for å løse konflikter bør gå gjennom FN-organisasjonen og bør være absolutt siste utvei. USA har imidlertid ingen tradisjon for å bøye seg for andres ønsker enn sine egne.

Og dermed slår hjulet atter en runde og historien gjentar seg selv. Er det ikke fascinerende hvordan den har en tendens til å gjøre det? Kanskje jeg skal studere østlig religion litt grundigere, de har ofte flere poeng enn man tror.

Det er Danica pensjon som forvalter pensjonsforsikringene for Fokus Bank. Danica har investert i ei rekke selskaper med så uetisk produksjon at de er svartelistet av Oljefondet (Det norske pensjonsfond - Utland). Mens oljefondet har svartelista 19 selskaper på grunn av våpenproduksjon, anti-fagforeningsholdninger og miljøødeleggelser, har Danica ingen planer om å selge seg ut av verken klasevåpeprodusenten Lockheed Martin eller landmineprodusenten Singapore Technologies Engineering.

- Dette må kunden selv ta avgjørelsen om, ved eventuelt å flytte pengene over til andre fond, sier Bjørn Langli i Fokus Bank.

Jeg oppfordrer herved alle som har pensjonsforsikring i Fokus Bank til å ta Langli på ordet. Flytt pengene! Langt vekk. Vekk fra våpenprodusenter og miljøverstinger. Er du i en situasjon der du kan ta avgjørelsen om pensjonsforsikringsselskap sjøl? Flytt pengene vekk fra hele Danica og Fokus Bank! La oss vise Langli at det ikke bare er dårlig stil og dårlig moral å investere i død og fordervelse; det er dårlig butikk også.

Foto: US Department of Energy.

Det er på ingen måter noe varmt småprat som utspiller seg mot de to fiendestatene. Den amerikanske presidenten kommer med stadige trusler mot den nye atommakten Iran, og vifter med både økonomiske sanksjoner og millitærmakt. Mahmoud Ahmadinejad fnyser av presidenten og mener han tar seg vann over hodet.

VAKUUM: Den lite populære krigen i Irak gir Ahmadinejad skytts i nabolandenes øyne. USA har få andre alternativer enn å akseptere det irakiske folks rettigheter. I følge den iranske presidenten befinner USA seg i dag i sin egen hengemyr, noe som nok ikke er så langt fra sannheten.

Etter den amerikanske invasjonen av Irak, og fjerningen av Saddam Husseins regime, har det dannet seg et politisk vakuum i regionen. Iran vil mer enn gjerne fylle dette vakuumet, som den desidert mest dominerende sjiamuslimske makten i området. Dette får den amerikanske presidenten til å se rødt. Det var definitivt ikke denne retningen han hadde tenkt at Irak skulle bevege seg i.

ATOMPROGRAM: USA har gjentatte gange beskyldt Iran for å utvikle kjernefysiske våpen med sitt omstridte atomprogram. Og like mange ganger har Iran forsikret om at de kun har fredelige hensikter for øyet. USAs stadige krigshissing er imidlertid kanskje ikke den beste veien å gå.

Samtidig er ikke USAs bekymring uberettiget på noen måte. Hvis Iran virkelig har kjernefysiske våpen finnes det ingen garanti for at de ikke vil være villige til å bruke disse. En nasjon basert mer på religiøse prinsipper enn rasjonalitet er farlig med slike midler mellom hendene. Mahmoud Ahmadinejad har tross alt uttalt at han ønsker å se Israel slettet fra verdenskartet.

DIPLOMATI: USA skal likevel være forsiktige med å provosere Iran for mye med millitære inngrep. Supremakten har en tradisjon for å ty til bomber og granater som middel veldig tidlig i konflikter. En mer ydmyk linje overfor andre stater hadde uten tvil gagnet USA diplomatisk.

Amerikanerne vil gjerne være verdenspoliti, men har vanskelig for å innse at resten av verden ikke aksepterer dem i denne rollen. Å provosere Ahmadinejad vil være som å kaste bensin på en allerede ulmende stemning. En ulv trengt opp i et hjørne kan finne på hva som helst.

Og for å snakke om noe helt annet, vet du hva favorittfilmene til Kim Jong Il er? Hvis du gjettet Lillefot og vennene hans gjettet du feil. Og merkelig nok er det heller ikke Team America. James Bond og Rambo derimot, synes Kim'ern er topp.

Be afraid. Be very afraid.

Og mens vi snakker om Korea, så minner jeg om at konkurransen "Spot the capitalist country" fremdeles er åpen.

(via Marginal Revolution)