Klær har i mange år vært en kjempestor industri som vi lett glemmer fordi klær jo er nødvendig. Klær er faktisk en viktig del av vårt primærbehov. Uten klær kan vi faktisk fryse i hel. Men klær har blitt så mye mer - og klær har blitt til en bekymring. Klesindustri har gått over til moteindustri. Klær i seg selv er stort sett bare til det gode, hvis vi ser bort i fra at klær kan skape allergier, for mye eller for lite klær kan gjøre oss syke. Mote er en helt annen ting. Mote skader på helt andre måter.

Jeg er for at folk skal få kle seg slik de vil. Klær sier en del om din identitet. Klærne er gjerne førsteinntrykket vi blir møtt med. Klær bestemmer gjerne hvem du vil ha kontakt med og hvem du vil kontakte. Klær er symboler og som gjerne sier en del om den som bærer klærne. Ikke nødvendigvis - men ofte. Det er lett å bedømme folk utifra klær de går i. Klær skiller nerden fra bimboen, klær skiller kulturer, religioner, yrker og status du har, om du er fattig eller rik, gutt eller jente.

Når vi før tenkte på mote tenkte vi mest på jenter. I dag er mote blitt minst like viktig for gutter. Mote er ikke lenger for de forfengelige eller de rike. Selv de mennesker som ikke bryr seg om klær er blitt moteskapere. Mote handler heller ikke bare om klær. Det handler også om hår, sminke, sko, vesker osv osv.. Det nye som er kommet i tillegg til dette er piercing, tatoveringer og "kroppsutsmykning".

Klær har blitt et problem. Klær har medvirket til at vi har fått andre større problemer. Slankehysteri, mobbing, utestengelse, voldtekter og forhåndsdømming. Klær er ikke et luksusproblem - men et stort alvorlig problem. Et problem som vi kanskje ikke så lett legger merke til. Og et problem som vi så lett umerkelig blir en del av selv.

Jeg skriver om dette i dag fordi jeg i helgen har jobbet på et stort ungdomsarrangement og sett hva klær ER for mennesker. Klær og kleskoder er jo spesiellt viktig for de yngre. Slik har det jo alltid vært, så DET er ikke noe nytt. Jeg vet jo ikke hvor bekymret jeg skal være heller. Jeg vil bare stille spørsmål ved det - fordi jeg hadde noen "kles-opplevelser" i helgen som gjorde inntrykk på meg. Disse opplevelsene handler utelukkende om jenter. Jenter helt ned i 12 års alder.

Jeg var dørvakt på en ungdomsklubb og da er det viktig å se på alder på de man slipper inn - og i og med at det var et rusfritt arrangement så var det også viktig å se etter at folk var edru. Det ser man gjerne på oppførsel. Jeg må innrømme - og her er jeg ærlig - jeg er SJOKKERT over "mange" jenter og hvordan mange går kledd og hvordan mange oppfører seg. Jeg så jenter som jeg tenkte måtte være kanskje 25 år som faktisk viste seg å være 12-14 år.. Jeg må være ærlig i det jeg skriver nå og jeg synes mange ungjenter var kledd veldig utfordrende og hadde veldig frekk oppførsel. Jeg tok meg i at jeg tenkte på gatejenter. Det som på mange måter avslørte dem var oppførselen som jeg nesten må si var nesten barnsligere enn hva alderen skulle tilsi. Dvs jeg blir litt forvirret for jeg må innrømme at en 13 åring SKAL jo være barnslig - men når denne 13 åringen er kledd så utfordrende og "sexy" så må jeg innrømme at bildet ble veldig forvirrende og VELDIG rart. Vi måtte faktisk jage bort "rånere" og berusede menn som forsøkte å plukke opp jenter, noe som fikk meg til å tenke - vet disse guttene egentlig at de de "siklet" etter faktisk var bare 12-14 år?

Jeg VIL bry meg om dette. Jeg er bekymret - enda jeg ikke selv har barn. Og jeg må få lov å si: Hvis jeg hadde hatt et barn i denne alderen ville jeg ALDRI tillatt henne å gå så utfordrende. Hvor er foreldrene? HVEM er foreldrene til disse jentene?

Som sagt innledningsvis så synes jeg folk skal få kle seg som de vil og være den de vil. Dette gjelder jenter selvfølgelig også. Jenter skal også få kle seg sexy og det er ikke dermed sagt at mannfolk skal få ta seg "friheter". Her blir det forskjell på hva slags rettigheter mennesker har og hva som faktisk er virkelighet. Jeg er bekymret fordi kanskje ikke en jente på 12-14 år kjenner konsekvensene - virkeligheten - en slik utfordrende klesstil og oppførsel KAN føre med seg. Kanskje ikke foreldrene en gang har fortalt dem det?

 Når alt dette er sagt så må jeg bare få presisert hvor utrolig mye fantastisk ungdom som finnes. Jeg synes også mange av disse jentene er fantastiske når du kommer i snakk med dem og du lærer dem å kjenne. Som ungdomsarbeider er jo det en av oppgavene - å komme inn på ungdommene, snakke med de og bry seg om de. Dog synes jeg ikke det er ungdomsarbeiderens oppgave å være bekymret for barnet når det går hjem om kvelden etter at arrangementet er slutt.

Er det jeg som er gammeldags? Er det jeg som bekymrer meg uten grunn?

– Du får to beløp. Et lite et. Det er fra helvete. Et stort. Det er fra himmelen. Dette er Jan Hanevold i den "kristne" Tv-kanalen Visjon Norge sine ord.

Han kaller de 175 millioner kroner (!), godtroende mennesker har gitt kanalen i løpet av de 9 siste årene for "hellige gaver". Nå vil lotteri og stiftelsestilsynet undersøke ha svar på hva pengene har gått til. De har bedt om svar og dokumentasjon og fristen ble satt til 3 mars. De har fortsatt ikke hørt noe fra Visjon Norge.

Stiftelsens formål er å drive nødhjelp og evangelisering, men det fremgår ikke klart av hverken årsregnskap, års-beretning eller revisorrapport hvor mye av inntektene som har gått til dette formålet.

Nå risikerer Hanevold og resten av styret å bli "kastet".

Jeg skal ikke dømme noen før de er dømt, men jeg kjenner at jeg blir kvalm av denne saken. Jeg har dessverre hatt tilgang til denne kanalen noen uker nå og hver gang jeg svitsjer innom så snakkes det om penger, penger og penger. Og folk gir! Beløpene varierer fra 300 til 10 000 +/-, og det virker ikke som at dette er engangsaffærer. Folk som er alvorlig syke eller har problemer av ulike slag sender penger for å bli bedt for, og mange hevder at de er blitt hjulpet.. Jo mer du gir - jo mer høyner du sjansene for å bli frisk eller få det bedre, virker det som. Dette er grov utnyttelse av godtroende mennesker og burde rett og slett forbys.

I dagens Magazinet sutres det over at homobevegelsen får penger fra staten, samtidig som Nordisk nettverk for ekteskapet driver på sparebluss og ikke får støtte.

Jeg foreslår at de henvender seg til den 3 ganger skilte Hanevold og ber om støtte av han. Han taler jo så varmt om ekteskapet - og pengene har han jo.

OG HUSK HANEVOLD - små giverbeløp kommer fra helvete - store giverbeløp kommer fra himmelen...!

les også http://www.vl.no/kristenliv/article3497824.ece , http://www.vl.no/kristenliv/article3495600.ece , http://www.vl.no/kristenliv/article3492585.ece , http://www.dagenmagazinet.no/artikkel.asp?Artid=26700

Jeg har som alle andre fulgt med i debatten om lommemannen og den opphausingen og "hatet" til denne mannen som i 30 år har overgrepet seg mot barn. Jeg synes det er et alvorlig overgrep fordi det er rettet mot forsvarsløse barn som ikke har samme evne eller mulighet til å forsvare seg og "ta igjen" slik vi voksne kan. Å gradere overgrep ER egentlig ikke diskuterbart fordi "lommemenner" ikke vet på forhånd hva slags skade han eventuellt påfører barnet med de handlingene han gjør. Seksuallivet til barn er deres eget og voksne har ingenting med det å gjøre. Jeg merker når jeg skriver at det er veldig vanskelig å skrive om dette. Det er så lett å misforstå. Jeg gjør meg noen tanker bare og ønsker å dele det jeg tenker.

Jeg kallte det innledningsvis for [...] "den opphausingen og "hatet" til denne mannen [...] Jeg forsvarer ikke det denne mannen har gjort. Men det ER ting ved denne saken som jeg synes det er grunn til å tenke over. I dag hørte jeg på tv dette ordet ANSTENDIGHET brukt igjen. Vi må beholde og ha anstendighet og ikke uten forbehold dømme en sak eller en person som ikke er dømt eller som vi kjenner historien til. Vet at mange vil svare: det er han (lommemannen) som burde ha anstendighet å ikke tukle med forsvarsløse barn. Jeg er enig - men da må ikke vi synke ned på hans nivå.

- kanskje bør vi tenke på hva denne mannen selv har opplevd i sitt liv. Hva er grunnen til at han er blitt en "overgriper"? Kan det hende at han selv har vært utsatt for lignende i sin barndom? En sexolog (husker ikke navnet), sa på tv at mange overgripere selv har vært utsatt for overgrep i barndommen.

- hvor mange andre lommemenn finnes det der ute? Nå sitter mennesker og hater denne personen og ønsker han MINST 21 år straff - samtidig er det sikkert 1000vis av andre lommemenner, incestovergripere, voldsovergripere, mobbere, rusede foreldre, religiøse overgrep, foreldre med psykiske probemer osv osv, som også overgriper seg på barn.

Jeg mener hvor er fokuset vårt ellers i året når vi ikke har konkrete saker/personer å henge hatet vårt på?

Jeg vil bare stille spørsmål også ved hvor går grensen for hva som er overgrep? Hva er et overgrep og er overgrep-begrepet bare knyttet til det seksuelle?

Jeg vil si at overgrep er når noen utsetter deg for ting mot din vilje. Den som blir overgrepet opplever dette som en slags tvang, uforskyldt, urettferdig og det k a n skade oss mentalt. Fra overgriperens side tenker jeg at det er først og fremst en veldig egoistisk handling, en selvtilfredsstillelse (ikke nødvendigvis seksuellt), enten det nå behager seksuellt eller det fører til en forfremmelse for deg selv i jobben.

Det finnes mange typer overgrep mener jeg. Det finnes mange "lommemenn" der ute. Ikke alle overgrep kan knyttes til det seksuelle. Drap er også overgrep. Forskjellsbehandlinger kan være overgrep. Mobbing er overgrep. Makt er overgrep. Vold er overgrep. Sjalusi kan være overgrep.

- På skolen finnes det lærere og medelever som mobber

- På jobben finnes det kollegaer og sjefer som mobber eller forskjellsbehandler eller "tråkker over andre" for å komme opp og frem.

Hvordan overgrep oppleves og skader mennesker varierer sikkert individuellt. Det kan være skader som ikke vises med det samme men som kan komme i senere perioder i livet. ALLE overgrep er alvorlige - eller må taes alvorlig. Når noen føler seg misbrukt eller "overgrepet" så må vi lytte til vedkommende, være der for dem, lytte og foreta oss noe. I verste fall hjelpe å anmelde i minste fall tilby oss å hjelpe.

Jeg har selv en barndom/ungdom hvor jeg har vært utsatt for en rekke overgrep - dog ikke seksuelle. Men voldelig mobbing, sjikane, løgner og sladder. Ikke minst utestengelse. Jeg kaller det at jeg ble "kjeppjaget" ut av hjembygda fordi jeg var homofil. Jeg kunne ikke bo der lenger pga mobbing og sjikane. Veldig mange homofile opplever overgrep til og med fra egen familie. Jeg mener at når en far, mor, søsken eller nær familie eller venner støter vekk et menneske fordi det har en annen legning er et overgrep. Noen skades for livet - noen orker ikke å leve og tar sitt eget liv.

Jeg vil ogå si at mye av den kristne fordømmingen av homofili, er rene overgrep. I det hele tatt er kristendommen godt kjent for sine overgrep i Gudsnavnet. Ikke bare overfor homofile men mange "svake" har oppsøkt kirken og følt overgrep med trusler om helvete hvis de ikke omvender seg osv. Det alvorlige når det gjelder slike overgrep er at vi vet det skjer veldig mange - hele tiden - men det vi gjør da er å riste på hodet og tenker " disse forferdelige kristne". Ingen snakker om 21 års straffer da - selv om skadene og antallet ofre kan være hundre ganger flere enn skadene lommemannen har påført andre. Jeg har mange ganger spurt meg selv hva kristne fundamentalister har opplevd i livet sitt som kan gå rundt å kalle andres liv for kreftsvulster, djevelens verk osv osv. De "tukler" med livet mitt med slike uttalelser - det har skadet meg og det skader sikkert tusenvis av andre.

Jeg vet jeg setter meg selv til "hugg" nå. Jeg kjenner at jeg er livredd for å bli misforstått. Jeg håper dere forstår meg riktig. Jeg er imot ALLE overgrep. Jeg støtter overhode ikke lommemannen. Jeg tror jeg kan si at jeg forstår Staff litt i det han sier. Jeg er bare ikke enig i at overgrep - og uansett ikke mot barn - er en filleting. Om det er straff eller hjelp denne "lommemannen" trenger skal ikke jeg uttale meg om. Jeg prøver bare å si at vi kanskje skal være forsiktige med å dømme - iallefall før han har fått en mulighet til å forsvare seg og har blitt dømt den riktige veien.

Da Spania innførte felles ekteskapslov i 2005, begrunnet statsminister José Luis Zapatero sitt syn på følgende måte: «Et anstendig samfunn ydmyker ikke sine borgere. (…) I dag gir Spania [homofile] den respekt de fortjener, anerkjenner deres rettigheter, gjenreiser deres verdighet og bekrefter deres identitet og gir dem frihet. Vi er ikke det første landet [som legaliserer ekteskap av personer av samme kjønn] og jeg er sikker på at vi ikke blir det siste» sa den spanske statsministeren. Belgia, Nederland, Canada og Sør-Afrika har innført felles ekteskapslover.

Anstendighet er ordet. I et moderne samfunn som Norge så burde man unngå å ydmyke grupper av mennesker, i dette tilfelle homofile, ved å ikke la dem få gode trygge rammer rundt sitt kjærlighetsliv og familieliv. Og som Haugli ganske riktig påpeker i kronikken skjer det også en urett overfor de mange enslige og deres barn, ved at man fastholder at det eneste riktige er å leve opp med mor og far sammen. I dag finnes mange samlivsformer med dine, mine og våre barn og dette er det nesten ikke fokusert på i felles ekteskapslovdebatten. Det skjer kun angrep på de homofile relasjonene. Mange av de kritiske røstene til felles ekteskapslov er selv skilt og gått inn i nye forhold. Hvor er da anstendigheten når de vil nekte homofile å få faste rammer rundt sine forhold?

Jeg gjentar den spanske statsministerens ord - dette er hva anstendighet handler om mener jeg også:

....den respekt de fortjener, anerkjenner deres rettigheter, gjenreiser deres verdighet og bekrefter deres identitet og gir dem frihet.

Det gjelde seg homofile som heterofile par og enslige og deres barn.

Kronikken er et svar på Nina Karin Monsens advarsler mot regjeringens forslag til felles ekteskapslov.

Blant annet har hun uttalt: "Er enkjønnede par diskriminert fordi de ikke kan gifte seg? Å diskriminere er å forskjellsbehandle, utelukke og undertrykke. Men bare de kan bli forskjellsbehandlet, utelukket og undertrykket som i utgangspunktet står likt. Enkjønnede og tokjønnede par står ikke likt, de tokjønnede kan få og får barn sammen. De binder sammen familier og skaper slekter. De enkjønnede parenes situasjon endres i så måte ikke om de fremstår som heterofile look-alike."