Selv kolleger av Staff mener nå at mannen har gått for langt i sine uttalelser. Brynjar Meling mener slike uttalelser i kraft av å være advokat, drar hele advokatstanden ned på et uholdbart lavt nivå. Meling mener sågar at Staff bør henge fra seg kappen nå.

At en person med tillitsverv som forsvarer i norsk rett kan få seg til å påstå at Josef Fritzl "verner om sin familie" og at kjellerfengselet han holdt sin datter fanget som sexslave i 24 år er "et lite hjem". Videre mener Staff at det er å anse som et sympatisk trekk at Fritzl tok med tre av barna, som han fikk etter incestiøse overgrep mot sin egen fengslede datter, opp i dagslyset for å oppdra dem. At dette samtidig gjør overgrepene mot de tre han lot være i kjellerfengselet enda større, synes ikke Staff å forstå i noen grad.

Nå må da endelig advokatforeningen eller hvem det nå er som styrer dette med advokatbevillinger i dette landet frata denne åpenbart demente mannen hans mulighet til å representere noe som helst, muligens med unntak av det ukentlige vinlotteriet på pleiehjemmet han bør legges inn på.

Tor Erling Staff har vært en nyttig agitator i norsk samfunnsliv i en mannsalder, men dette er både under enhver verdighet og så langt ute på viddene at det åpenbart må ha skjedd noe med intellektet hans.

"Han er ikke noe helt spesielt, bare litt ytterliggående kanskje. Vi har alle Dr. Jekyll og Mr. Hyde i oss"

Her i huset er vi dårlige på å sortere søpla, og så hender det at jeg spretter litt rundt på kveldstid uten tanke på at naboene kanskje prøver å sove. Joda, vi er nok ikke så ulike Mr Fritz og jeg.

"Dette er ikke et fengsel, men en liten leilighet i en underetasje"

Mye man kan kjenne seg igjen i her. Jeg har jo også bodd i en liten leilighet i en underetasje, et par ganger faktisk. Nå delte jeg riktignok med en eller to personer, og vi hadde litt mer høyde under taket, men pytt pytt. Og så hadde vi en dør når jeg tenker meg om. En sånn fin ytterdør som vi kunne åpne og gå ut når vi hadde lyst til det. Når jeg tenker meg om så vi omverden hver eneste dag. Det var ingen av oss som ikke hadde vært utenfor på 24 år, og ingen av oss som aldri hadde sett andre mennesker enn moren og faren/bestefaren vår. Ikke ble vi voldtatt heller som jeg kan huske, vi kunne liksom bestemme over vår egen kropp i vår leilighet. Er det ikke morsomt hvor forskjellige leiligheter kan være i Norge og Østerrike?

"Han lager en festning, men innenfor den festningen så søkes det å være familiære forhold. Det ser ut til å være en helt grei, liten lavtaket leilighet, med atskillig omhu for hygge"

Ja hva er det vi lar oss sjokkere over egentlig? Det finnes da vel ikke noe mer familiært og hyggelig enn å bli voldtatt av sin egen pappa? Å gå gravid i en trang kjeller og føde incest barn uten medisinsk hjelp? Å få tre av barna tatt fra seg uten mulighet til å se dem vokse opp? Å slenge den epileptiske sønnen som aldri har fått medisinsk hjelp inn i det mest lydtette rommet hver gang han får anfall? Nei nå tuller jeg fælt og drar frem det mest ekstreme her. Det er jo godt mulig de spilte ludo en gang i blant, og da er det ikke så farlig vel?

"Han reddet faktisk tre av sine egne barn fra kjelleren. Det er et uttrykk for omsorg"

Ok, først og fremst: Hvordan redder man noen fra et fangenskap man har skapt selv? Om jeg for eksempel putter katten min i fryseboksen nå, og så slipper henne ut et kvarters tid etter, har jeg gjort en god gjerning da? Er jeg helten som reddet katten fra å fryse ihjel? Du har noen interessante logiske slutninger Staff.

For min del handler omsorg mer om å la være å misbruke sin egen datter. Å la barna sine vokse opp i frihet og med rettigheter. Å ha en familie hvor alle har noe å si. Å ikke være far og bestefar på samme tid. Å ha tilgang til medisinsk hjelp når man trenger det, ikke når man er så døden nær at det er for sent uansett. Å ha tilgang til omverden, mennesker, og alt samfunnet kan tilby. Det er ingenting med denne historien som handler om omsorg.

I følge Dagbladet hadde Staff takket Gud om han hadde fått oppdraget å forsvare Fritzl. Hva med å be til Gud om at slike ting ikke skal finne sted? At barn skal slippe å oppleve incest og fangenskap? Om man først tror på en allmektig Gud, finnes det ikke bedre ting å ønske seg enn å få forsvare denne mannen? Selv håper jeg bare inderlig at Joseph Fritzl dør før makstiden for drap er over. Jeg håper barna aldri må oppleve å vite at mannen som gjorde dette mot dem er på frifot igjen.

Ditt klikk registreres hos nettavisen som etterspørsel etter temaet og vil - sammen med de andre klikkene - føre til økt aktivitet rundt temaet og mer press for å få tak i bilder. Høyt antall klikk = suksess for nettavisene.

Litt synd er det riktignok at artikkelen er utstyrt med link til nettopp en artikkel med bilde av et av ofrene i Dagbladet. Vi får håpe at det er en glipp.

Uansett er selve poenget godt, og vel anvendelig. Og kan brukes også mot trykte medier. Når enkelte klager så fælt over at avisene bare trykker uvesentligheter eller spekulative forsider bør man kanskje tenke på at det er liten vits i å rette aggresjonen mot avisene selv.

De aller fleste journalister jeg kjenner ville mer enn gjerne ha skrevet lange dyptpløyende artikler om viktige saker, men når det kommer til aviseierne har jeg lite empirisk grunnlag for å uttale meg. Det kan godt hende at de også gjerne kunne tenke seg det.

Den viktigste grunnen til avisene suger er de som velger å bruke penger på dem, nemlig leserne.

Det er leserne som suger.

Drittlesere;)